Jeg er i ferd med å miste troen

[AnonymBruker]

Jeg er oppdratt kristent, har utelukkende troende venner, og er fra en relativt liten bygd hvor de absolutt fleste er også troende. Jeg har aldri stilt noen særlige spørsmål til bibelen før jeg hadde en relativt opphetet diskusjon med en ikke-troende for rundt en uke siden. Diskusjonen handlet i stor grad om moral, da jeg mener at uten gud og retningslinjer i livet kan man heller ikke ha noen moral. Men i ettertid av diskusjonen har jeg begynt å tenke, og nå er jeg livredd for å miste tilliten til gud. Jeg har vel i grunn innsett at moralen har endret seg med tiden; vi lever i et totalt annet samfunn i dag enn da Jesus levde, og mye av det vi i dag anser som etisk og moralsk riktig og uriktig, er overhodet ikke det samme som i jesu tid. Så for å oppsummere så kommer ikke min moral fra bibelen, men mer moralene til samfunnet, og det skremmer meg så uendelig mye bare å innrømme at jeg i teorien ikke lever etter bibelen. Bibelen er ikke mitt moralske kompass?? Jeg tør ikke å snakke med noen om dette, ettersom alle kjenner alle i bygda jeg er fra. Men jeg har virkelig vansker med min tro, alt faller fra hverandre nå. Hva gjør jeg? Jeg kan ikke se for meg et liv uten jesus, men samtidig kan jeg ikke gå tilbake til livet jeg hadde for bare noen uker siden. Noen tanker? 

Anonymkode: d03a2...746

[AnonymBruker]

Alt du trenger å vite er at hverken Jesus eller Gud skrev Bibelen. De moralske retningslinjene i Bibelen er farget av tiden den ble skrevet i og de ville vært annerledes om den ble skrevet idag. Moralen i Bibelen kom også fra samfunnet.

Dessuten står det ikke noe sted i Bibelen at mennesker er eller skal være perfekte. Og man har også en indre moral om man kjenner etter/hører etter i meditasjon eller bønn. Har du hørt om Anthony DeMello? Han var Jesuitt-prest, han er død nå. 

 

Anonymkode: 505f5...175

[linsejesus]

Dette med moral er interessant å diskutere og vanskelig å finne ut av. Jeg liker å se på formelle debatter mellom troende og ateistiske filosofer, som f.eks denne:

Uansett hvor moral kommer fra er det noe vi alle har enten vi tror eller ikke, og det kan kanskje være en god nyhet for deg midt i redselen for å miste troen: at moralen ikke forsvinner, og ikke er avhengig av hva du tror om Gud.

Jeg tenker at at hvis Gud er der og vil ha et forhold med oss, bør vi kunne forvente at han responderer på en oppriktig søken etter ham. Alt jeg kan gjøre er å prøve å være så åpen som mulig og tørre å stille spørsmål ved det jeg tror. Jeg tror det var Elvira Nikolaisen som sa at å miste troen er som å bytte ut hele nervesystemet sitt. Det synes jeg er en god beskrivelse. Det snur opp ned på ALT. Men samtidig oppdager man kanskje etter en stund at det egentlig ikke snudde opp ned på noe som helst. Folk er de samme, verden er den samme, DU er egentlig fortsatt den samme. Du må kanskje finne andre forklaringer på det som skjer, du må kanskje finne ut at det du trodde var Gud, egentlig var deg selv og dine forventninger og følelser. Og kanskje slå deg til ro med at noen ting vil du aldri få svar på.

Jeg kan uansett si at det er et liv etter troen. Litt avhengig av hva slags relasjon du har til Gud, kan det livet være bedre eller verre. Noen kommer tilbake til tro etter en stund, noen blir ateister. Det kan være fryktelig ensomt, det er ikke mange som forstår, det er ikke alle som tør å tvile, men man kommer gjennom det. Og uansett hva du ender opp med, vil du ha blitt en ærligere versjon av deg selv.

 

[debatant]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er oppdratt kristent, har utelukkende troende venner, og er fra en relativt liten bygd hvor de absolutt fleste er også troende. Jeg har aldri stilt noen særlige spørsmål til bibelen før jeg hadde en relativt opphetet diskusjon med en ikke-troende for rundt en uke siden. Diskusjonen handlet i stor grad om moral, da jeg mener at uten gud og retningslinjer i livet kan man heller ikke ha noen moral. Men i ettertid av diskusjonen har jeg begynt å tenke, og nå er jeg livredd for å miste tilliten til gud. Jeg har vel i grunn innsett at moralen har endret seg med tiden; vi lever i et totalt annet samfunn i dag enn da Jesus levde, og mye av det vi i dag anser som etisk og moralsk riktig og uriktig, er overhodet ikke det samme som i jesu tid. Så for å oppsummere så kommer ikke min moral fra bibelen, men mer moralene til samfunnet, og det skremmer meg så uendelig mye bare å innrømme at jeg i teorien ikke lever etter bibelen. Bibelen er ikke mitt moralske kompass?? Jeg tør ikke å snakke med noen om dette, ettersom alle kjenner alle i bygda jeg er fra. Men jeg har virkelig vansker med min tro, alt faller fra hverandre nå. Hva gjør jeg? Jeg kan ikke se for meg et liv uten jesus, men samtidig kan jeg ikke gå tilbake til livet jeg hadde for bare noen uker siden. Noen tanker? 

Anonymkode: d03a2...746

Vil anbefale deg med å fylle deg med Guds Ord. Å la Han oppmuntre deg. Joh 3.36 Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede er og blir over ham.»

Endret 2. mai 2017 av debatant

[AnonymBruker]

55 minutter siden, linsejesus skrev:

Jeg tenker at at hvis Gud er der og vil ha et forhold med oss, bør vi kunne forvente at han responderer på en oppriktig søken etter ham. Alt jeg kan gjøre er å prøve å være så åpen som mulig og tørre å stille spørsmål ved det jeg tror. Jeg tror det var Elvira Nikolaisen som sa at å miste troen er som å bytte ut hele nervesystemet sitt. Det synes jeg er en god beskrivelse. Det snur opp ned på ALT. Men samtidig oppdager man kanskje etter en stund at det egentlig ikke snudde opp ned på noe som helst. Folk er de samme, verden er den samme, DU er egentlig fortsatt den samme. Du må kanskje finne andre forklaringer på det som skjer, du må kanskje finne ut at det du trodde var Gud, egentlig var deg selv og dine forventninger og følelser. Og kanskje slå deg til ro med at noen ting vil du aldri få svar på.

Jeg kan uansett si at det er et liv etter troen. Litt avhengig av hva slags relasjon du har til Gud, kan det livet være bedre eller verre. Noen kommer tilbake til tro etter en stund, noen blir ateister. Det kan være fryktelig ensomt, det er ikke mange som forstår, det er ikke alle som tør å tvile, men man kommer gjennom det. Og uansett hva du ender opp med, vil du ha blitt en ærligere versjon av deg selv.

 

Nervesystemet har ingenting å gjøre med religion. Alt er oppe i hue ditt, noe kjemiske feilkortslutninger og så ser man jesus på høylyst dag igjen.

Anonymkode: 762f5...6d2

[debatant]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nervesystemet har ingenting å gjøre med religion. Alt er oppe i hue ditt, noe kjemiske feilkortslutninger og så ser man jesus på høylyst dag igjen.

Anonymkode: 762f5...6d2

Apropos din motdebattant sier  Peter i Pet 2.19  Frihet lover de, men de er selv slaver av forfallet. Det en ligger under for, er en også slave av.

Endret 3. mai 2017 av debatant

[skogsvandreren]

Enten er man kristen å kjeder seg gjennom livet ellers er man religionsfri og har det moro her på jorden. Bør være et jævla enkelt valg

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Naturgutten 95 skrev:

Enten er man kristen å kjeder seg gjennom livet ellers er man religionsfri og har det moro her på jorden. Bør være et jævla enkelt valg

du skal ikke banne du som er kristen

Anonymkode: b366c...1f9

[skogsvandreren]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

du skal ikke banne du som er kristen

Anonymkode: b366c...1f9

Jeg er for faen ikke kristen

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Naturgutten 95 skrev:

Jeg er for faen ikke kristen

hva gjør du her da?

Anonymkode: b366c...1f9

[skogsvandreren]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hva gjør du her da?

Anonymkode: b366c...1f9

Be natta bønnen din du

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Naturgutten 95 skrev:

Be natta bønnen din du

kveldsbønn heter det!

Anonymkode: b366c...1f9

[AnonymBruker]

Du kan endre synspunkt uten å gi opp troen din. Du kan fortsatt tro på godheten i gud og jesus. Bibelen er gammel. Man kan ikke forvente at samfunnet skal være statisk i så mange år, og det visste kanskje jesus og så det er han som guider hele samfunnet til dagens moral eller noe sånt?

Anonymkode: e8944...c5c

[prt90]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

er fra en relativt liten bygd hvor de absolutt fleste er også troende. 

Anonymkode: d03a2...746

Er dette i Norge?!

[linsejesus]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nervesystemet har ingenting å gjøre med religion. Alt er oppe i hue ditt, noe kjemiske feilkortslutninger og så ser man jesus på høylyst dag igjen.

Anonymkode: 762f5...6d2

Da forsto du tydeligvis ikke hva jeg ville fram til. Å miste troen, altså at selveste Gud forsvinner fra livet ditt, er noe av det mest dramatiske og skjellsettende man kan oppleve. At Gud "bare var i hodet ditt" er jo selve poenget, det er det som gjør det så voldsomt, uavhengig av hvilken Gud man trodde på. Det er selvsagt grader av dette, en som går fra å tro at "det er mer mellom himmel og jord" til å bli ateist, har ikke den samme opplevelsen som en som daglig har søkt Gud og ment å ha erfart Gud gjennom bønn osv.

Det er nettopp slike holdninger som du viser her som gjør det hele mye vanskeligere enn det trenger å være.

[linsejesus]

55 minutter siden, Naturgutten 95 skrev:

Enten er man kristen å kjeder seg gjennom livet ellers er man religionsfri og har det moro her på jorden. Bør være et jævla enkelt valg

Har du virkelig et så eksepsjonelt snevert syn på hva det kan bety å være troende?

[skogsvandreren]

9 minutter siden, linsejesus skrev:

Har du virkelig et så eksepsjonelt snevert syn på hva det kan bety å være troende?

Mulig

[Skram]

Åh, jeg kjenner meg selv igjen i deg. Jeg var aktiv kristen og hadde mer eller mindre utelukkende kristne venner, men begynte å tvile. Hele prosessen rystet sjela mi. Det er som å miste en del av deg selv. MEN, det er også som å til slutt finne en del av selv som man ikke helt viste var der.

Dette med moral og Bibelen er et interessant tema. Jeg er nå ateist, men jeg må fortsatt si at med unntak av noen få detaljer er Jesus en person/karakter som fremstår for meg som et godt moralsk forbilde, spesielt med tanke på moralen på den tiden. Men samtidig så vil jeg si at det står mye umoralsk i Biblene også, spesielt i den gamle testamentet. Det er en grunn til at Jesus oppløste lovene fra det gamle testamentet, moral er en evolusjonsprosess. Som du sier har samfunnet utviklet seg veldig i forhold til etikk og moral. En person trenger ikke å være troende for å ha god moral.

Du trenger ikke nødvendigvis å gi opp troen på Jesus og han som forbilde, men du må nok gi opp oppfatningen din om at Biblen har monopol på moral og at det må være ditt moralske kompass. Hvis du tror på Gud, så tror du helt sikkert også at han har skapt deg (og alle oss andre, også ateister) med et iboende moralsk kompass. Så kanskje det ikke er så galt at du følger din egen moral og/eller samfunnets, fordi denne moralen kommer i utganspunktet fra Gud?

Du skal vite at uansett av hva du finner ut av til slutt, så er det et sunnhetstegn å tvile, det betyr at du er en ærlig person og du ønsker å tro på det som er sant. Du trenger å lese Biblene grundig, du trenger å lese andre kritiske kilder grundig og du trenger noen å snakke med som ikke har som mål å "omvende" hverken den ene eller den andre retningen.

[AnonymBruker]

Hei alle, ts her. 

Jeg må takke så mye for dere som har svart. Dette gjorde vondt for meg å skrive, og jeg var særdeles redd for å bli dømt for at jeg tviler slikt på min egen tro. Det kjennes skamfullt og syndig å tvile slik jeg gjør nå.

Jeg tør ikke tenke på hva som skjer dersom jeg tenker for mye over dette. Noen av dere skriver at man ikke behøver å være troende for å ha en god moral. Men hvorfor tro i det hele tatt da? Hva godt er gud der for, hvis det ikke er å lede vei? 

Jeg er særdeles mikset nå på hva jeg skal gjøre videre; hele mitt liv har kranset rundt kirken og jesus, og nå er jeg bare redd for å dømmes til en evighet i helvete. Det høres sikkert sykt ut for dere som ikke er troende, men sånn føler nå jeg det. Hva gjør jeg nå? Forsøker jeg å filosofere mer over dette, eller bør jeg forsøke å gå tilbake til mitt gamle liv? Jeg er så fortvilet og vet ikke hva neste steg blir for meg. Jeg føler meg så alene om dette. 

Tusen takk, dere som tar dere tid til å lese og respondere. 

Ts

Anonymkode: d03a2...746

[Mr. Kilmister]

Hvorfor er det vaskelig å godta at vitenskapen og dens bevis er det korrekte?