OK... Han er Bipolar!

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

"Løp!"
"Bipolare har ikke empati"
"Kom deg vekk"
"Styr unna!"
"Det kommer til å ødelegge deg"

Fryktelig hyggelig lesning for en som er bipolar
Og forsåvidt har samboer (som visste at jeg var bipolar før vi ble sammen - tenk det!), hus, går på medisiner, og lever helt normalt. Jammen har jeg ikke empati også. Så lenge jeg går jevnlig til behandler, og jeg tar de medisinene jeg trenger; ja så fungerer jeg faktisk godt. Og kjæresten min, som har vært sammen med meg i 3 år, har nettopp fridd til meg så det ser jammen ikke ut til at han er "ødelagt" heller.

Konklusjon: Folk er forskjellige.

Anonymkode: 848d9...628

Nettopp. Folk er forskjellige. Disse tingene får jo vi som ikke er bipolare også høre. Har du sider ved deg som er utfordrende så vil noen skygge banen. Du er jo heldig nok som har funnet en mann som virkelig elsker deg! Skulle ønske jeg også hadde det

Bestevenninnen min er sammen med en jeg mistenker sterkt er bipolar. Han varierer sånn i humør. Glad, så plutselig veldig kontrollerende og sint. Prøvd å tatt selvmord, vært innlagt og var nettopp tvangsinnlagt. Går på medisiner, så slutter han igjen og det går til helvete. Tør ikke å skrive mer detaljert for jeg vet hun leser her inne, men etter å være støtte for min venninen hadde jeg holdt meg langt unna en mann som sliter. Jeg ser hva hun går igjennom og jeg orker virkelig ikke å gå igjennom det selv. Tar ikke sjansen. Håper dog jeg møter på noen andre som sliter som kan motbevise meg, for jeg merker denne mannen har virkelig gitt meg et oppgitt syn på dette.

Anonymkode: 278ba...559

[AnonymBruker]

Eksen er bipolar 2. Var sammen i fire år. Ikke noe problem. Ble slutt fordi vi kranglet mye på slutten, men det har jeg gjort med alle eksene mine før det ble slutt, så det er ikke akkurat noe nytt.

Anonymkode: dc23b...cd2

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også bipolar type 2 og det er ikke noe folk merker noe særlig til  Folk er forskjellige angående det der.

Anonymkode: bf14b...3bd

Hvordan takler du kriser f. Eks? Er du kvinne eller mann? 

Anonymkode: ace74...006

[AnonymBruker]

På ‎28‎.‎02‎.‎2017 den 17.06, AnonymBruker skrev:

Hoff... Dette her altså!!! Kanskje jeg gjør best ved å trekke meg ut av hele greia. 

Føler veldig veldig på at jeg blir å ende opp som en omsorgsperson i langt større grad enn en likeverdig partner. Det handler veldig mye om at han skal være fornøyd. 

Jeg hadde sett for meg et litt annet voksenliv enn dette altså! 

Anonymkode: ace74...006

Han har prøvd flere ganger å være i seriøse forhold, men han takler ikke damer som er oppegående og dermed får "makt" over ham, for oppegående damer krever mer balanse i forholdet enn andre damer og er flinkere til å kommunisere og kreve (ergo han kan ikke bare melde seg ut), han har også prøvd ei "omsorgsdame - uten makt over ham" men han respekterte henne ikke og bare distanserte seg og jobbet så det raknet også. Når barnet hans ble voksent og flyttet hjemmefra så har han ikke lenger behov for at noen hjelper til med barn (han var alenepappa på fulltid), men han trenger fortsatt selv omsorg pga psyken sin, og datteren merker han sliter, men hun vet ikke hvorfor, så det er litt tragisk synes jeg, for jeg vet jo hvorfor han sliter, men han vil ikke slippe meg innpå for jeg har "makt" over ham, som han er så livredd for ;-) Han har fullstendig panikk for at noen skal kunne styre livet hans nå, og veldig paranoid.

Han kommer nok aldri til å innrømme at han er "syk", eller søke hjelp, for han er verdensmester i å late som sosialt og på jobb.

Problemet er også at han har så mye ansvar på jobb at han ikke tør å vrenge sjelen sin for noen, for da er han redd han ikke vil klare jobben mer.(at det ødelegger mer enn det gagner).

Men privat funker det ikke helt, verken i seksuelle relasjoner eller forhold.

Jeg tror at man kan fungere i forhold med bipolare, men da må de innse selv at de er syke og søke hjelp for det, og tillate at man blander seg inn og man må også takle at de distanserer seg i perioder (noe som kan være veldig tøft).

Takler man ikke dette blir det fort mye drama og det vil ikke fungere.

Anonymkode: cef2e...768

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han har prøvd flere ganger å være i seriøse forhold, men han takler ikke damer som er oppegående og dermed får "makt" over ham, for oppegående damer krever mer balanse i forholdet enn andre damer og er flinkere til å kommunisere og kreve (ergo han kan ikke bare melde seg ut), han har også prøvd ei "omsorgsdame - uten makt over ham" men han respekterte henne ikke og bare distanserte seg og jobbet så det raknet også. Når barnet hans ble voksent og flyttet hjemmefra så har han ikke lenger behov for at noen hjelper til med barn (han var alenepappa på fulltid), men han trenger fortsatt selv omsorg pga psyken sin, og datteren merker han sliter, men hun vet ikke hvorfor, så det er litt tragisk synes jeg, for jeg vet jo hvorfor han sliter, men han vil ikke slippe meg innpå for jeg har "makt" over ham, som han er så livredd for ;-) Han har fullstendig panikk for at noen skal kunne styre livet hans nå, og veldig paranoid.

Han kommer nok aldri til å innrømme at han er "syk", eller søke hjelp, for han er verdensmester i å late som sosialt og på jobb.

Problemet er også at han har så mye ansvar på jobb at han ikke tør å vrenge sjelen sin for noen, for da er han redd han ikke vil klare jobben mer.(at det ødelegger mer enn det gagner).

Men privat funker det ikke helt, verken i seksuelle relasjoner eller forhold.

Jeg tror at man kan fungere i forhold med bipolare, men da må de innse selv at de er syke og søke hjelp for det, og tillate at man blander seg inn og man må også takle at de distanserer seg i perioder (noe som kan være veldig tøft).

Takler man ikke dette blir det fort mye drama og det vil ikke fungere.

Anonymkode: cef2e...768

Tusen takk for gangbare svar. Han går til psykolog, men forteller ikke så mye utover det. 

Eksen hans, som han gjorde det slutt med like før han traff meg, virker for å være svært oppegående (jeg har sjekket litt på sosiale medier). 

Nei, det er best å sette helt strek mens man kan. Takk igjen for innspill. 

Anonymkode: ace74...006

[AnonymBruker]

På 28.2.2017 den 21.39, AnonymBruker skrev:

Så han har mye tid utenom. Hva tenker du om din situasjon? Den er veldig lik min... Jeg er helt rådvill! 😧

Anonymkode: ace74...006

Han er veldig unnvikende når jeg stiller spørsmål og veldig dårlig på svar. Jeg er veldig tiltrukket av han og sliter veldig med å bestemme meg for å trekke unna eller fortsette. Ingen veninner som har vært i samme situasjon så jeg er nok like rådvill som det du er. Jeg har den siste tiden merket mer til at han mest sannsynlig er bipolar og sliter mye. Men han er kjekk, jeg liker han og han forstår meg. Så du hadde kommentert at du følte deg som en omsorgsgiver og den kjente jeg meg igjen i, han leter ofte etter situasjoner der han kan være ofret og jeg må vise omsorg/trøste etc( og ofte sjalu). 

Anonymkode: 35773...a76

[AnonymBruker]

Glemte og skrive at han går også til psykolog, det hadde ikke han tenkt og fortelle meg men jeg "ferska" han på snapchat for jeg er litt for observant. Han forteller ikke annet om sin psykiske helse, av og til kommer det en liten stikker om at han er/har vær deprimert. 

Anonymkode: 35773...a76

[AnonymBruker]

På 01/03/2017 den 13.19, AnonymBruker skrev:

Hvordan takler du kriser f. Eks? Er du kvinne eller mann? 

Anonymkode: ace74...006

Hvilken type kriser tenker du må? Jeg reagerer generelt helt normalt i krisesituasjon. Er kanskje noe mer rolig og løsningsorientert enn gjennomnsnittet. Men det har ingenting med diagnosen jeg har. Det er bare slik jeg er som person.

Anonymkode: bf14b...3bd

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han er veldig unnvikende når jeg stiller spørsmål og veldig dårlig på svar. Jeg er veldig tiltrukket av han og sliter veldig med å bestemme meg for å trekke unna eller fortsette. Ingen veninner som har vært i samme situasjon så jeg er nok like rådvill som det du er. Jeg har den siste tiden merket mer til at han mest sannsynlig er bipolar og sliter mye. Men han er kjekk, jeg liker han og han forstår meg. Så du hadde kommentert at du følte deg som en omsorgsgiver og den kjente jeg meg igjen i, han leter ofte etter situasjoner der han kan være ofret og jeg må vise omsorg/trøste etc( og ofte sjalu). 

Anonymkode: 35773...a76

Høres nesten ut som samme mann ... Men jeg opplever at dersom jeg krever litt, trekker han seg unna - blir usikker og spiller på min utrygghet for å stabilisere situasjonen. Det er tungt. Og kanskje litt empatiløst... 

Dessuten føler jeg at denne offerrollen som du beskriver (han klarer ikke ta lett på ting - spesielt det som omhandler mennesker han har hatt nært seg) er veldig avtennende.

Denne går også hos psykolog. 

Men venninne av meg sa noe viktig: Dersom det er sånn nå, tenk deg hvordan det blir når dere har vært sammen ett år, og han er helt trygg på deg. 

Jeg føler også på dette at han er kjekk og han forstår meg, men samtidig vil jeg jo kanskje ha en partner som ikke krever at hele verden handler om han? En som kan gi meg litt også... 

Hvor lenge har dere holdt på, og hvor gamle er dere? 

Vi har møttes i ca 4 mnd og er 40+ begge to! 

Anonymkode: ace74...006

[AnonymBruker]

På 28.2.2017 den 23.27, AnonymBruker skrev:

Ekte menn er ikke Bipolare.

Anonymkode: 3a047...6f4

Ekte mennesker kan ha mentale sykdommer.

Anonymkode: d47ca...5fa

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres nesten ut som samme mann ... Men jeg opplever at dersom jeg krever litt, trekker han seg unna - blir usikker og spiller på min utrygghet for å stabilisere situasjonen. Det er tungt. Og kanskje litt empatiløst... 

Dessuten føler jeg at denne offerrollen som du beskriver (han klarer ikke ta lett på ting - spesielt det som omhandler mennesker han har hatt nært seg) er veldig avtennende.

Denne går også hos psykolog. 

Men venninne av meg sa noe viktig: Dersom det er sånn nå, tenk deg hvordan det blir når dere har vært sammen ett år, og han er helt trygg på deg. 

Jeg føler også på dette at han er kjekk og han forstår meg, men samtidig vil jeg jo kanskje ha en partner som ikke krever at hele verden handler om han? En som kan gi meg litt også... 

Hvor lenge har dere holdt på, og hvor gamle er dere? 

Vi har møttes i ca 4 mnd og er 40+ begge to! 

Anonymkode: ace74...006

Høres helt lik ut han av min (eks). Han trakk seg unna og sa han var usikker hver gang jeg krevde noe.

Og han blir et offer hver gang det stormer rundt ham. Om han behandler mennesker dårlig, så har han det fryktelig vondt og sliter utrolig med seg selv, så det er han som blir offeret. Han klarer ikke å se at det er hans behandling som fremkaller utryggheten hos andre. Han er også i 40 årene......Jeg er fortsatt veldig glad i ham, men han har trukket seg helt inn i skallet sitt nå, men jeg klarer ikke å la være å være glad i ham, fordi jeg har sett den fantastiske personen som bor inne i ham egentlig. Han bare takler ikke å vise den personen, siden han ikke vil la noen ha makt over ham. Huff.

Anonymkode: cef2e...768

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres nesten ut som samme mann ... Men jeg opplever at dersom jeg krever litt, trekker han seg unna - blir usikker og spiller på min utrygghet for å stabilisere situasjonen. Det er tungt. Og kanskje litt empatiløst... 

Dessuten føler jeg at denne offerrollen som du beskriver (han klarer ikke ta lett på ting - spesielt det som omhandler mennesker han har hatt nært seg) er veldig avtennende.

Denne går også hos psykolog. 

Men venninne av meg sa noe viktig: Dersom det er sånn nå, tenk deg hvordan det blir når dere har vært sammen ett år, og han er helt trygg på deg. 

Jeg føler også på dette at han er kjekk og han forstår meg, men samtidig vil jeg jo kanskje ha en partner som ikke krever at hele verden handler om han? En som kan gi meg litt også... 

Hvor lenge har dere holdt på, og hvor gamle er dere? 

Vi har møttes i ca 4 mnd og er 40+ begge to! 

Anonymkode: ace74...006

Satser på at det ikke er samme mann da   Jeg kan ikke kreve noe virker det som, da får jeg tilbake i samvittighetsspill og hvem som er den svakeste personen. 
Jeg er svak for denne mannen og der merker jeg så alt for godt selv. 
Vi har holdt på i 6 mnd men ingenting mellom oss er fastslått hva det er. Jeg er helt i slutten av 20årene og han er i starten av 40årene. 
Jeg sliter veldig om jeg skal fortsette og legge energi i forholdet eller om jeg skal prøve mitt beste på å legge det bak meg.
Akkurat nå er vi inni en skikkelig rotten periode begge to. 

Er du kommet til noe konklusjon om hva du skal gjøre?

Anonymkode: 35773...a76

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Satser på at det ikke er samme mann da   Jeg kan ikke kreve noe virker det som, da får jeg tilbake i samvittighetsspill og hvem som er den svakeste personen. 
Jeg er svak for denne mannen og der merker jeg så alt for godt selv. 
Vi har holdt på i 6 mnd men ingenting mellom oss er fastslått hva det er. Jeg er helt i slutten av 20årene og han er i starten av 40årene. 
Jeg sliter veldig om jeg skal fortsette og legge energi i forholdet eller om jeg skal prøve mitt beste på å legge det bak meg.
Akkurat nå er vi inni en skikkelig rotten periode begge to. 

Er du kommet til noe konklusjon om hva du skal gjøre?

Anonymkode: 35773...a76

Jeg er der som hun over deg kommenterer... Veldig glad i den fantastiske personen han kan være, hvis han vil... Men føler ikke jeg vil bruke voksenlivet mitt på mer tull rett og slett. 

Jeg ønsker meg en mann som kan være der for meg, når det stormer i mitt liv også, og jeg klarer ikke dette at jeg må ta hensyn til en voksen mann hele tiden. Jeg ønsker meg en likeverdig partner! Så jeg gjør det nok slutt etterhvert nå... 

Du som er så ung, har du tenkt over barn osv...? 

Anonymkode: ace74...006

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er der som hun over deg kommenterer... Veldig glad i den fantastiske personen han kan være, hvis han vil... Men føler ikke jeg vil bruke voksenlivet mitt på mer tull rett og slett. 

Jeg ønsker meg en mann som kan være der for meg, når det stormer i mitt liv også, og jeg klarer ikke dette at jeg må ta hensyn til en voksen mann hele tiden. Jeg ønsker meg en likeverdig partner! Så jeg gjør det nok slutt etterhvert nå... 

Du som er så ung, har du tenkt over barn osv...? 

Anonymkode: ace74...006

Jeg kjenner meg igjen i så masse av dette. Jaa, jeg er også veldig glad i han. Han sa til meg for noen dager siden at jeg var den mest omsorgsfulle han kjente, og det komme fra han er stort. Det stormer ofte i livet mitt pga arbeidssituasjon, familie etc å det merker jeg at han ikke klarer å forholde seg til på den måten som andre har. 

Tenker ikke så mye på det, hvis det skjer så skjer det - hvis ikke blir det ikke barn. Jeg dras ofte i forhold til menn som er eldre så da er jo det en av konsekvensene og ta. På en merkelig måte virker det som jeg har kommet lengere med han i forhold til andre før meg, men jeg merker jo hvor mye tid og energi jeg bruker på være der for han.. for mye.. 

Anonymkode: 35773...a76

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det på din ende? 

På min ende er det samme som tidligere vil jeg si, han har prøvd og åpnet seg litt mer for meg. Greier ikke helt å avslutte greia for jeg synes synd i han(vet det er en dårlig ide). Har den siste mnd ofte tenkt på denne tråden og at det hjalp meg litt at jeg ikke er den eneste som har vært i denne situasjonen(selv om det sikkert er mange der ute).

Anonymkode: 35773...a76

[AnonymBruker]

at han ikke liker forpliktelser har da ikke så mye med hans bipolare side å gjøre

Anonymkode: 543f4...e0b

[AnonymBruker]

På ‎28‎.‎02‎.‎2017 den 8.49, AnonymBruker skrev:

Kjenner bare ei som er bipolar, og hun har prøvd å ta livet sitt 2-3 ganger, og er desperat oppmerksomhetssøkende. Men som ved de fleste psykiske lidelser så er det sikkert veldig forskjellig hvordan sykdommen viser seg. Men jeg må jo si at om du noen gang ønsker deg barn så ville jeg tenkt meg grundig om... De er definitivt ikke stabile mennesker.

Anonymkode: 871c0...a44

du vet ikke mye om bipolare skjønner jeg om du mener at alle er ustabile mennesker.

Anonymkode: 543f4...e0b

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

du vet ikke mye om bipolare skjønner jeg om du mener at alle er ustabile mennesker.

Anonymkode: 543f4...e0b

Men nå vet jeg en hel del! Holde seg unna, er det lureste en kan gjøre. INGEN psykiatrisk diagnose rettferdiggjør denna dustens handlingsmønster... Hadde jeg bare klart å bryte ut... Eller den dagen jeg klarer å bryte ut, DEN dagen skal jeg feire! 

Anonymkode: ace74...006

[brownbrown]

På 2/27/2017 den 12.54, AnonymBruker skrev:

Jeg har lurt på hva som skurrer... Han er Bipolar, han liker ikke forpliktelser... Men elsker meg!!? 

Noen som har gode råd? 

Anonymkode: ace74...006

bipolar er sinnsykt slitsomt å leve med. hadde ikke orket det der. styggt sagt , men utrolig slitsomt å være smmen med noen med den lidelsen over lengre tid

[AnonymSjiraff]

På 2/28/2017 den 23.38, AnonymBruker skrev:

"Løp!"
"Bipolare har ikke empati"
"Kom deg vekk"
"Styr unna!"
"Det kommer til å ødelegge deg"

Fryktelig hyggelig lesning for en som er bipolar
Og forsåvidt har samboer (som visste at jeg var bipolar før vi ble sammen - tenk det!), hus, går på medisiner, og lever helt normalt. Jammen har jeg ikke empati også. Så lenge jeg går jevnlig til behandler, og jeg tar de medisinene jeg trenger; ja så fungerer jeg faktisk godt. Og kjæresten min, som har vært sammen med meg i 3 år, har nettopp fridd til meg så det ser jammen ikke ut til at han er "ødelagt" heller.

Konklusjon: Folk er forskjellige.

Anonymkode: 848d9...628

Forstår det ikke er noe hyggelig lesning og at folk er forskjellige. Men litt av problemet er jo at mange av de som har bipolar og ikke egner seg for forhold likevel jobber for å få kjæreste  Og ja jeg vil si man har begrenset evne til empati om man vet man kommer til å lage et helvete for partneren, men likevel velger å date eller holde på partneren. 

Det er selvsagt ikke bare bipolare som er slik. 

 

Endret 2. april 2017 av AnonymSjiraff