kjæreste eller familie?

[Anonym-bruker]

1 minutt siden, brownbrown skrev:

joda,jeg koser og susser med damen min alltid jeg.. men nattaskyss hver kveld ?

Trenger ikke nattakyss hver kveld. Men noe form for oppmerksomhet en gang i blant hadde vært hyggelig 

[brownbrown]

1 minutt siden, Anonym-bruker skrev:

Trenger ikke nattakyss hver kveld. Men noe form for oppmerksomhet en gang i blant hadde vært hyggelig 

ja men som sagt, vist han har mistet sexlysten og ikke har hatt sex med deg på lenge så er dette ting som dabber av. det er helt vanelig hos menn. har du ikke hatt sex med de på en god stund, så føler han ikke for kyssing og kos lengre heller. jeg har hatt det slikt jeg også. 

[Anonym-bruker]

6 minutter siden, brownbrown skrev:

ja men som sagt, vist han har mistet sexlysten og ikke har hatt sex med deg på lenge så er dette ting som dabber av. det er helt vanelig hos menn. har du ikke hatt sex med de på en god stund, så føler han ikke for kyssing og kos lengre heller. jeg har hatt det slikt jeg også. 

Om han ikke vil gjøre noe med det, hva da? Han sier bare at han ikke er en person som liker sex. Han gjorde da det før 

[brownbrown]

Akkurat nå, Anonym-bruker skrev:

Om han ikke vil gjøre noe med det, hva da? Han sier bare at han ikke er en person som liker sex. Han gjorde da det før 

han vil ikke gjøre noe med det fordi han ikke skjønner problemet. han har ingen peiling på om han har redusert sexlyst, som sagt dette er ikke noe man kjenner selv, fordi man merker det ikke i det hele tatt. jeg har selv hatt det og fant det ikke ut før jeg jeg hadde blodprøve gjennom firmaet som vi har 2 ganger i året for å se at vi er frisk. da hadde jeg veldig lave testosteron nivåer og legen spurte meg om sexlivet mitt. da skjønnte han at jeg hadde redusert sexlyst pga lave nivåer av testosteron. jeg hadde jo en kjæreste som hadde klagd over lite sex, men jeg trodde jeg bare ikke var i humør. 

forresten lavt testosteron kan gjøre folk tiltaksløs og "lat" også...og lav energi bare slik at du er klar over det. det gir generelt dårligere livskvalitet

[Anonym-bruker]

7 timer siden, brownbrown skrev:

han vil ikke gjøre noe med det fordi han ikke skjønner problemet. han har ingen peiling på om han har redusert sexlyst, som sagt dette er ikke noe man kjenner selv, fordi man merker det ikke i det hele tatt. jeg har selv hatt det og fant det ikke ut før jeg jeg hadde blodprøve gjennom firmaet som vi har 2 ganger i året for å se at vi er frisk. da hadde jeg veldig lave testosteron nivåer og legen spurte meg om sexlivet mitt. da skjønnte han at jeg hadde redusert sexlyst pga lave nivåer av testosteron. jeg hadde jo en kjæreste som hadde klagd over lite sex, men jeg trodde jeg bare ikke var i humør. 

forresten lavt testosteron kan gjøre folk tiltaksløs og "lat" også...og lav energi bare slik at du er klar over det. det gir generelt dårligere livskvalitet

Han kommer ikke til å gå til legen.  Han gjør aldri det.  Hverfall ikke for det her som han ikke ser på som et problem. Det blir bare krangling om jeg foreslår det, da sier han bare at om jeg vil ha sex er jeg sammen med feil person.

[regine]

TS - dette handler ikke om samboer vs familie, men om hva slags liv du vil ha. 

PR i dag bor du en plass hvor du ikke trives spesielt godt, og hvor du ikke har noen mulighet til å få en fulltidsjobb som det er noen framtid i. Du bor sammen med en mann som du i praksis må forsørge, som nekter å innse at han også er ansvarlig både for økonomi og forholdet mer generelt. Han virker, ut fra det du selv skriver om det han bedriver dagene med, som om han er fornøyd med tingenes tilstand. Han bor og spiser gratis, regner med at du og tar mesteparten av husarbeidet og han kan ellers gjøre som han vil. 

Hver gang du forsøker å ta opp noe ubehagelig eller endog stille krav - så er svaret utpressing. Du kan bare flytte men da blir forholdet slutt. Du er sammen med feil person om du ønsker mer sex/nærhet (og i mine øyne, som er godt voksen og vært i forhold til samme mann i 13 år, så er det helt naturlig både med nattakyss, kos og pjusking i hverdagen både når man kommer og når man går, samt til og med sex med ujevne mellomrom!) 

Alt er på en måte din skyld ifølge han - det er egentlig det han sier. Det er ikke HAN det er noe galt med, men deg, fordi du ønsker noe annet ut av livet enn han gjør. Han trenger med andre ord ikke  å gjøre noen endringer i noen retning, det er ikke han som er/har problemer. 

Hvordan liv vil DU ha? Hvilke drømmer og ønsker for DIN framtid har du/hadde du? Hvor ser du for deg at du er om 1 år - 5 år - 10 år, hva gjelder jobb og familiesituasjon? Ønsker du virkelig å sitte fastlåst i ei bygd hvor du egentlig mistrives, med dårlig råd, sex en gang hvert skuddår, ingen kos, ingen framtidsutsikter hva gjelder jobb/karriere også om 1- 5 - 10 år? Hvis du ønsker deg barn - ønsker du virkelig at de skal vokse opp under slike vilkår: dvs. Far som er giddalaus og bare gjør det han har lyst til, mens mor jobber og tar alt ansvar? Vil du utsette deg selv for det?

Jada, du elseker han sier du. Men spørsmålet er vel like gjerne: elsker han deg? Dvs utover at du gir han en viss komfort i tilværelsen og han kan bare fortsette som før, uten å måtte ta noe som helst ansvar for seg og sitt? I mine øyne elsker han deg IKKE - fordi en som elsker deg ønsker at også du har det bra. At du har en jobb og tilværelse du trivest med, at du ikke må trekke det økonomiske samt øvrige "forholds"lass alene. At dere er et team som støtter hverandre. Det er dere ikke PR i dag, og det høres det overhode ikke ut som dere har vært på flere år heller. 

Det er aldri lett å gjøre endringer i livet og tilværelsen sin. Men jeg tror du må stikke fingeren i jorda og se hvor er du og hvor er du på vei. Det er ditt liv - og du har bare dette ene. Da syns iallfall jeg at du skylder deg selv å ta grep. Dagens situasjon er ikke bra for deg, men du må selv ta ansvar for å endre den. Han er fornøyd med tilværelsen og syns ikke at noe må endres, og iallfall ikke at han har noe ansvar for deg. Det er han i bunn og grunn i sin fulle rett til å mene - men det betyr bare at du også må være egoistisk og ta grep ifht hva du SELV vil ha ut av livet. 

Selv om endringer som å flytte/skifte jobb etc er vanskelige der og da er det som regel slik at man får det bedre etterpå. Og hvem vet - hvis du virkelig stiller klare krav og sier at nå flytter du fordi du 1) trenger en fulltidsjobb med framtid og 2) ikke kan forsørge han lenger, kanskje det også er et spark bak for at han tar tak. Men altså: ditt liv - ditt ansvar og det ansvaret må du ta. 

Lykke til med ditt nye liv, et liv som du selv har ansvar for.

 

[AnonymBruker]

12 timer siden, Anonym-bruker skrev:

Han har en liten inntekt. Jeg og har tenkt det kan ha en sammenheng med sønnen, men han sier selv det går bra, når vi er på kirkegården virker han ikke spesielt nedfor.

I begynnelsen kunne vi snakke om alt, så er det som om alt har låst seg. Vi klarer ikke snakke om noe. Og det er veldig slitsomt. Jeg elsker han og vi har mange gode minner. Derfor og det er så vanskelig å gå, siden jeg vet hvor fint det kan være.

Skjønner ikke hvorfor du elsker ham. Beklager, men klarer du å sette ord på hvorfor? I innlegg etter innlegg kommer du bare med negative påstander om ham.

 

Du skal ikke bli i forholdet av medlidenhet fordi han mistet sønnen sin, eller fordi du er usikker på hvordan han vil klare seg økonomisk etter at forholdet er endt. 

Anonymkode: 0a012...56f

[Anonym-bruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner ikke hvorfor du elsker ham. Beklager, men klarer du å sette ord på hvorfor? I innlegg etter innlegg kommer du bare med negative påstander om ham.

 

Du skal ikke bli i forholdet av medlidenhet fordi han mistet sønnen sin, eller fordi du er usikker på hvordan han vil klare seg økonomisk etter at forholdet er endt. 

Anonymkode: 0a012...56f

Vanskelig å svare på egentlig. De første årene vi var sammen var veldig bra. Vi snakket sammen om det meste og hadde det veldig gøy sammen. Noen ganger ser jeg den personen jeg husker, men for det meste er han ikke sånn lenger. Han har gode sider også, han er snill og veldig flink med hundene våre. Hjelper familien sin når de trenger det.

Noe av problemet er at jeg føler han alltid setter meg som nr 2. Har vi avtalt noe og en av foreldrene hans sier noe annet, er alt vi har bestemt glemt. Er mye som ligger i bunnen som gjør at alt blir til en konflikt.

Jeg blir ikke i forholdet fordi jeg er usikker på om han vil klare seg, dette er jo det livet han vil leve å bo her. Er usikker når jeg tenker på alle de fine stundene vi har hatt, håper hele tiden det skal bli sånn igjen.

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Anonym-bruker skrev:

Vanskelig å svare på egentlig. De første årene vi var sammen var veldig bra. Vi snakket sammen om det meste og hadde det veldig gøy sammen. Noen ganger ser jeg den personen jeg husker, men for det meste er han ikke sånn lenger. Han har gode sider også, han er snill og veldig flink med hundene våre. Hjelper familien sin når de trenger det.

Noe av problemet er at jeg føler han alltid setter meg som nr 2. Har vi avtalt noe og en av foreldrene hans sier noe annet, er alt vi har bestemt glemt. Er mye som ligger i bunnen som gjør at alt blir til en konflikt.

Jeg blir ikke i forholdet fordi jeg er usikker på om han vil klare seg, dette er jo det livet han vil leve å bo her. Er usikker når jeg tenker på alle de fine stundene vi har hatt, håper hele tiden det skal bli sånn igjen.

Det kommer det ikke til å bli noe bedre . Du kan ikke leve livet ditt i håp om at det skal bli som det var. Du lever kun nå. Gjør det som er riktig  for deg nå. 

Anonymkode: 436e4...93a

[Anonym-bruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer det ikke til å bli noe bedre . Du kan ikke leve livet ditt i håp om at det skal bli som det var. Du lever kun nå. Gjør det som er riktig  for deg nå. 

Anonymkode: 436e4...93a

Det som jeg føler er rett nå er å flytte. Er bare så redd for at når det faktisk er slutt mellom oss angrer jeg og da er det for sent

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Anonym-bruker skrev:

Det som jeg føler er rett nå er å flytte. Er bare så redd for at når det faktisk er slutt mellom oss angrer jeg og da er det for sent

Da flytter du. Ta sorgen for ett forhold som tar slutt. Og så starter du et nytt liv hvor du kan få mere lykke og ro. Du har det ikke bra nå. Du elsker ikke han nå du elsker han du hadde i starten. Start på nytt du. Dette er ikke bra for noen av dere. Du er en krykke for han. Reiser du må han støtte seg selv. Tenk på deg selv litt. Og reis hjem.

Anonymkode: 436e4...93a

[Anonym-bruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da flytter du. Ta sorgen for ett forhold som tar slutt. Og så starter du et nytt liv hvor du kan få mere lykke og ro. Du har det ikke bra nå. Du elsker ikke han nå du elsker han du hadde i starten. Start på nytt du. Dette er ikke bra for noen av dere. Du er en krykke for han. Reiser du må han støtte seg selv. Tenk på deg selv litt. Og reis hjem.

Anonymkode: 436e4...93a

Har lyst til det. Syns det er trist å skulle flytte ut. Og tenke på at han skal bo alene der vi har bodd sammen 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Anonym-bruker skrev:

Har lyst til det. Syns det er trist å skulle flytte ut. Og tenke på at han skal bo alene der vi har bodd sammen 

Det er trist og leit . Det er en trist ting å gjøre. Men uansett du kan ikke utsette eller unngå å gjøre triste  ting her i livet. Viss du vil ha det bedre må det nok i dette tilfelle gjør vondt. Men mulig det er til beste for dere begge.

Anonymkode: 436e4...93a

[brownbrown]

det er bedre å prøve og prøve på noe du tror på og vil til det endelig går, enn å gi opp og miste den du elsker for alltid, ingen vei tilbake. jeg hadde forsatte og prøvd. han hadde gjort det for deg også hadde det vært omvendt. 

[lokmeister2016]

FAmilien skal ikke leve ditt liv skal man basere livet på hva alle andre mener og syns blir man aldri lykkelig jwg måtte ta et valg der valgte typen .. folk er så manipulerende og jævlige til og med familie

[AnonymBruker]

Tenker at han ikke har fått bearbeidet sorgen etter tapet av sønnen skikkelig. Lediggang over lengre tid fører som kjent ikke noe bra med seg. Kan tenke meg at kneiken føles vanskelig å komme over nå. Ond sirkel det der. Søker han noen som helst jobber? Men mannen må da få noen form for støtte mens han er arbeidsledig. Noen form for inntekt har han vel?

Anonymkode: 0f8f5...092

[Anonym-bruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenker at han ikke har fått bearbeidet sorgen etter tapet av sønnen skikkelig. Lediggang over lengre tid fører som kjent ikke noe bra med seg. Kan tenke meg at kneiken føles vanskelig å komme over nå. Ond sirkel det der. Søker han noen som helst jobber? Men mannen må da få noen form for støtte mens han er arbeidsledig. Noen form for inntekt har han vel?

Anonymkode: 0f8f5...092

Han hadde nav inntekt i 2 år i begynnelsen, han hadde gått på det før jeg møtte han og. Etter de 2 årene fikk han ikke støtte lenger, for han hadde fått det for lenge uten at han hadde skaffet seg jobb. Så levde han på meg i 2 år. Fra Januar har han fått penger igjen, i 3 måneder får han det.