Maser videre

[Marimba]

Korteste året ever! Helt enig  

 

Godt nytt år  god mat og godteri hørtes knall ut. 

[Leviora]

Godt nyttår! 🎉 

[Weebs]

13 timer siden, Marimba skrev:

Korteste året ever! Helt enig  

 

Godt nytt år  god mat og godteri hørtes knall ut. 

Godt nyttår! Vi koste oss absolutt

12 timer siden, Leviora skrev:

Godt nyttår! 🎉 

Godt nyttår 

[Weebs]

Godt nyttår, kjære dagbok! 

Her startet 2018 ganske forutsigbart. Tre timers søvn og to iskaffe  Men de fleste er ganske trøtte på jobb i dag, så jeg skiller meg ikke ut. 

For å underholde M mens jeg vasket klær gav jeg henne en tilfeldig boks fra boden. Der lå det et par gamle iPoder som hun falt skikkelig for. Så de gikk hun og bar på i går. For moro skyld sjekket jeg hvilke sanger jeg hørte på for 10+ år siden. Og der var det mye gull  Jeg måtte lage en spilleliste på Spotify som jeg hørte på i bilen på vei til jobb. Det ble skikkelig stemning. Det var alt fra Sean Paul til Kittie. De som vet hvem Kittie er/var...  Herregud  Tekstene kunne jeg fremdeles. 

I natt ringte ikke mannen før klokka to, men jeg hadde ikke fått sovet noe særlig før det. En miks av raketter og "herregud, barnehage!!!!" holdt meg våken. 

Barnehage på onsdag! Faaack 

[Småkjekset]

Godt nyttår!

Barnehage blir nok supert for kule M!

[Weebs]

Det kan være at det er de tre timene med søvn jeg har fått (til sammen) kombinert med "press" fra eldre familiemedlemmer, men nå er jeg kommet dit hvor jeg er trist igjen. Trist for at M ikke får tette søsken, trist for at jeg ikke skal få oppleve dette igjen. 

Det ble kommentert at "M har jo søsken, men det er så stor aldersforskjell. Akkurat som med deg. Du var i praksis et enebarn siden du var en attpåklatt." Og det gjorde meg trist! For jeg savnet alltid tette søsken. Alle ferier og hytteturer, vi drog alltid med oss søskenbarn o.l. sånn at jeg skulle ha noen å leke med.

Jeg vil faktisk snakke med mannen om dette. Om et år, eller noe sånn. Når vi ikke er så slitne  Aller helst vil jeg si noe nå, men han er alltid sliten, og kjapp med å svare "uaktuelt!" hver gang det kommer opp. Dette er vanskelige følelser 

[Weebs]

1 time siden, Småkjekset skrev:

Godt nyttår!

Barnehage blir nok supert for kule M!

Godt nyttår!  Hååååper det! For hun er skikkelig kul faktisk  

[Leviora]

 Mannen snudde fra «totalt uaktuelt!» til «la oss lage baby NÅ» i løpet av en dag, så jeg har trua på at mannen din ikke har bestemt seg for resten av livet  Jeg tror det er lurt å si til mannen hva du føler. Ikke nødvendigvis begynne å diskutere om M skal få søsken, men la ham vite at du synes det er trist å tenke på at hun ikke får tettere søsken.

[Gjest Sisti]

1 hour ago, Weebs said:

Det kan være at det er de tre timene med søvn jeg har fått (til sammen) kombinert med "press" fra eldre familiemedlemmer, men nå er jeg kommet dit hvor jeg er trist igjen. Trist for at M ikke får tette søsken, trist for at jeg ikke skal få oppleve dette igjen. 

Det ble kommentert at "M har jo søsken, men det er så stor aldersforskjell. Akkurat som med deg. Du var i praksis et enebarn siden du var en attpåklatt." Og det gjorde meg trist! For jeg savnet alltid tette søsken. Alle ferier og hytteturer, vi drog alltid med oss søskenbarn o.l. sånn at jeg skulle ha noen å leke med.

Jeg vil faktisk snakke med mannen om dette. Om et år, eller noe sånn. Når vi ikke er så slitne  Aller helst vil jeg si noe nå, men han er alltid sliten, og kjapp med å svare "uaktuelt!" hver gang det kommer opp. Dette er vanskelige følelser 

Jeg tror du gjør lurt i å nevne det for mannen din, ja. Så vet han hvor du står, og hvilke følelser du har. Jeg har jo hatt mange av de følelsene selv og kjent meg fortvila innimellom. Men etter H begynte i barnehagen og vi kom inn i hverdagen kjente jeg etterhvert også på at det kan gå helt fint om det ikke blir flere barn. Vi er en fin, liten familie. Men tankene var der jo, og jeg tok det opp med mannen. Og vips er vi enige om søskenforsøk i løpet av 2018! Nå gjør den tanken meg stressa, for egentlig er livet veldig bra med bare oss tre nå, men skal det bli søsken må det bli i år eller aldri. 

Det er nok viktig å nevne det, så tanken kan modnes hos han. Utfordringen er kanskje å få sagt det slik at han ikke hopper i "uaktuelt!"-modus med en gang, men bare tar til seg hva du føler? 

Jeg er også attpåklatt, og dro på alle ferier med bare mamma og pappa. Ensomt til tider ja, men ikke noe jeg selv opplever som trist. Fordelen min er at nå som voksen har jeg både søsken, niese og nevøer som kan sitte barnevakt.

Uansett, klem til deg! 

Og så må jeg jo oppdatere angående nattavvenning: I natt våget jeg meg på å sove med mini igjen, og tok han ved hver oppvåkning. Veldig slitsomt siden jeg la meg altfor sent, og han våknet mange ganger, men roet seg fort med litt byssing. Men måtte ligge klin inntil meg, med rumpa i trynet mitt. Men maste ikke om "puppa" en eneste gang! Men håper det blir færre oppvåkninger snart, hvis ikke er det søren meg ikke verdt det.

[Beccy87]

Godt nyttår! 

Jeg kan komme som en liten motvekt jeg da og si at tette søsken ikke alltid er regnbuer og enhjørninger. 
Det er to år mellom min bror og meg, og videre fire år ned til vår søster, og nå sliter jeg litt med å huske så alt for mye i detalj fra min egen barndom men kan vel ikke si på noen som helst måte at vi hadde det kjempe bra fordi vi hadde hverandre. 
Vi er altfor forskjellige i personlighet til at vi går noe godt overens, vi krangler ikke heller, vi bare er..
Kjempe greit for foreldre selvfølgelig når alle barna synes det er like stas med de samme karusellene på tusenfryd og alle vil se den samme filmen på kino.. Men sånn utover det så.. Jeg vet ikke, bare føler det er litt vel hauset opp noen ganger...
Så M kan like fint få nære bånd og glede av å vokse opp sammen med nabobarn eller familievenner og ikke minst brødrene sine selv om det er en del år mellom dem. 

Men uavhengig av det så er jeg enig med de andre her at det kan være lurt å lufte tankene på mannen nå når de er der. Selv om dere er slitne. Et nei i dag er jo ikke nødvendigvis et nei om en måned, på samme måte som et ønske i dag ikke nødvendigvis er et ønske neste måned...   

[Weebs]

19 timer siden, Leviora skrev:

 Mannen snudde fra «totalt uaktuelt!» til «la oss lage baby NÅ» i løpet av en dag, så jeg har trua på at mannen din ikke har bestemt seg for resten av livet  Jeg tror det er lurt å si til mannen hva du føler. Ikke nødvendigvis begynne å diskutere om M skal få søsken, men la ham vite at du synes det er trist å tenke på at hun ikke får tettere søsken.

Huff. Ja, tror dette må ut før eller senere. Nå som jeg har fått det i hodet har jeg lyst til å buse ut med det hele dagen. Men dette er et tema som må times og tilrettelegges litt  Jeg vet at fire barn er sånn "", men...

17 timer siden, Sisti skrev:

Jeg tror du gjør lurt i å nevne det for mannen din, ja. Så vet han hvor du står, og hvilke følelser du har. Jeg har jo hatt mange av de følelsene selv og kjent meg fortvila innimellom. Men etter H begynte i barnehagen og vi kom inn i hverdagen kjente jeg etterhvert også på at det kan gå helt fint om det ikke blir flere barn. Vi er en fin, liten familie. Men tankene var der jo, og jeg tok det opp med mannen. Og vips er vi enige om søskenforsøk i løpet av 2018! Nå gjør den tanken meg stressa, for egentlig er livet veldig bra med bare oss tre nå, men skal det bli søsken må det bli i år eller aldri. 

Det er nok viktig å nevne det, så tanken kan modnes hos han. Utfordringen er kanskje å få sagt det slik at han ikke hopper i "uaktuelt!"-modus med en gang, men bare tar til seg hva du føler? 

Jeg er også attpåklatt, og dro på alle ferier med bare mamma og pappa. Ensomt til tider ja, men ikke noe jeg selv opplever som trist. Fordelen min er at nå som voksen har jeg både søsken, niese og nevøer som kan sitte barnevakt.

Uansett, klem til deg! 

Og så må jeg jo oppdatere angående nattavvenning: I natt våget jeg meg på å sove med mini igjen, og tok han ved hver oppvåkning. Veldig slitsomt siden jeg la meg altfor sent, og han våknet mange ganger, men roet seg fort med litt byssing. Men måtte ligge klin inntil meg, med rumpa i trynet mitt. Men maste ikke om "puppa" en eneste gang! Men håper det blir færre oppvåkninger snart, hvis ikke er det søren meg ikke verdt det.

Shiit, søskenforsøk! Så spennende! Fint at dere ble enige om det  Gleder meg til å høre aaaalt om dette 

Tanken om fire barn er absolutt noe som må modnes  Det er liksom fasiten å stoppe på tre. Fire er et stort steg. Jeg må finne en måte å fortelle det på. Jeg jobber med en som har fire barn. To med ekskona og to med nye kona. Det er ca. like stor aldersforskjell som det hadde blitt hos oss. Jeg har lyst til å spør han om hvordan det er, men han er en skikkelig sladrehank så det tar jeg ikke sjansen på 

Og det eeeer så mange som nevner dette her. Alle tar for gitt at det er synd på meg som kun har ett barn. Uten at jeg har sagt noe som helst så kommer de med "har du klart å overbevise Peder om en til da? HEHE."  

Så flott at rumpa i fjeset funket!  Færre oppvåkninger er jo hele målet med avvenning - håper han også forstår det snart. Ellers er det jo bare til å begynne igjen 

11 timer siden, Beccy87 skrev:

Godt nyttår! 

Jeg kan komme som en liten motvekt jeg da og si at tette søsken ikke alltid er regnbuer og enhjørninger. 
Det er to år mellom min bror og meg, og videre fire år ned til vår søster, og nå sliter jeg litt med å huske så alt for mye i detalj fra min egen barndom men kan vel ikke si på noen som helst måte at vi hadde det kjempe bra fordi vi hadde hverandre. 
Vi er altfor forskjellige i personlighet til at vi går noe godt overens, vi krangler ikke heller, vi bare er..
Kjempe greit for foreldre selvfølgelig når alle barna synes det er like stas med de samme karusellene på tusenfryd og alle vil se den samme filmen på kino.. Men sånn utover det så.. Jeg vet ikke, bare føler det er litt vel hauset opp noen ganger...
Så M kan like fint få nære bånd og glede av å vokse opp sammen med nabobarn eller familievenner og ikke minst brødrene sine selv om det er en del år mellom dem. 

Men uavhengig av det så er jeg enig med de andre her at det kan være lurt å lufte tankene på mannen nå når de er der. Selv om dere er slitne. Et nei i dag er jo ikke nødvendigvis et nei om en måned, på samme måte som et ønske i dag ikke nødvendigvis er et ønske neste måned...   

Godt nyttår! 

Takk for motvekten! Det er nok ikke alltid regnbuer nei  Men alle disse kommentarene får meg til å tenke på hvor stort det savnet var hos meg. Hvor misunnelig jeg var på venninner som hadde søsken å krangle med  Jeg husker godt at jeg prøvde å krangle med broren min en gang. Men han forstod ikke hva jeg prøvde på, og bare "". Og jeg får fremdeles høre historiene om at jeg sa at mammaen vår kun var MIN mamma. Jeg kunne ikke fatte hvorfor de trengte en mamma, de var jo så store. Så hun var min 

Med tanke på hvor hardt jeg jobbet for å overbevise han om at tre barn er tingen, så har jeg ikke superhøye forhåpninger, Men dere er noen smartinger, så et nei i dag behøver kanskje ikke å være et nei om en måned....eller et år  

-------

Ønsket er her fremdeles, selv om jeg fikk meg en powernap på tre timer i går  Sovnet da jeg la M. Den trengte jeg altså. Hun har akkurat fått gjennom to jeksler så jeg lurer på om de plager henne. Det hadde i hvert fall vært en ekstremt dårlig dag i går mens jeg var på jobb. Han er elendig til å lure i henne mat på sånne dager, så han hadde gitt henne kakemenn og sånne merkelige ting  Det stod et fullt middagsglass på bordet. Jeg spurte om hun ikke hadde likt det. "Vet ikke, hun ville ikke smake engang." Åh. Da må du jo underholde henne litt og trø inn en skje mens hun tenker på noe annet!  Jeg fikk gitt henne et skikkelig middagsmåltid, og da ble hun i bedre humør en periode. Gudhjelpes. Tror han gleder seg til permisjonen er over   Han har denne uken og neste igjen, slik at hun kan få kortere dager i starten. Det er jeg veldig glad for i hvert fall  

Endret 2. januar 2018 av Weebs

[lille_frosk]

19 timer siden, Leviora skrev:

 Mannen snudde fra «totalt uaktuelt!» til «la oss lage baby NÅ» i løpet av en dag, så jeg har trua på at mannen din ikke har bestemt seg for resten av livet  Jeg tror det er lurt å si til mannen hva du føler. Ikke nødvendigvis begynne å diskutere om M skal få søsken, men la ham vite at du synes det er trist å tenke på at hun ikke får tettere søsken.

Samme her

 

Men samtidig - jeg har stor aldersforskjell til mine søsken, og vi har et ordentlig tett og fint forhold i dag. Jeg tror alder er mindre relevant enn mye annet for å få et nært søskenforhold. Men det at du ønsker deg et barn til er jo noe dere må snakke om uansett tenker jeg!

[Mumsy]

Jeg skjønner godt at du tenker som du gjør. Som alle andre sier, så er det jo mulig at han ombestemmer seg. Jeg vet ikke hvordan mannen din er av personlighet, og hva som fungerer, men jeg gikk den harde veien med min mann Det var litt sånn "Jeg skal ha barn nå" men det fungerer på den typen han er, mens noen blir bare verre stribukker av sånne triks. Gjorde det bare klart at jeg ikke har tenkt å vente i 10 år, han hadde jo barn så da hadde han det ikke travelt. Jeg syntes det var skikkelig urettferdig at jeg skulle legge ifra meg "ungdommen" min å leke familieliv uten at familien skulle bli utvidet i nærmeste framtid. Det er nok litt barnslig, men det at han har barn fra før er jo ikke min "feil" (ikke missforstå, jeg elsker bonussønnen min). Men jeg syntes ikke at det skal gå utover planene mine/våre for felles barn.  Aldersforskjellen vil vel gjøre at guttene deres er tennåringer nærmest (?) når det eventuelt kommer en baby til?  Da blir det jo ikke såå travelt, heller ikke så dyrt med ferier om noen år når de vil være hjemme i stedet  Har troa på at det kommer en til jeg altså, men selvsagt må man jo bli enig om det. Ønsker deg lykke til med samtalen, når du finner et passende tidspunkt 

[Weebs]

På 2.1.2018 den 8.19, lille_frosk skrev:

Samme her

 

Men samtidig - jeg har stor aldersforskjell til mine søsken, og vi har et ordentlig tett og fint forhold i dag. Jeg tror alder er mindre relevant enn mye annet for å få et nært søskenforhold. Men det at du ønsker deg et barn til er jo noe dere må snakke om uansett tenker jeg!

Jeg har et nærere forhold til søsknene mine nå, men det er kun fordi jeg endelig er kommet dit de er. Jeg fikk meg plutselig to sønner som vil henge med deres unger  Jeg har alltid bare "vært der" 

Nå har det blitt snakket om. Så var det gjort 

20 timer siden, Mumsy skrev:

Jeg skjønner godt at du tenker som du gjør. Som alle andre sier, så er det jo mulig at han ombestemmer seg. Jeg vet ikke hvordan mannen din er av personlighet, og hva som fungerer, men jeg gikk den harde veien med min mann Det var litt sånn "Jeg skal ha barn nå" men det fungerer på den typen han er, mens noen blir bare verre stribukker av sånne triks. Gjorde det bare klart at jeg ikke har tenkt å vente i 10 år, han hadde jo barn så da hadde han det ikke travelt. Jeg syntes det var skikkelig urettferdig at jeg skulle legge ifra meg "ungdommen" min å leke familieliv uten at familien skulle bli utvidet i nærmeste framtid. Det er nok litt barnslig, men det at han har barn fra før er jo ikke min "feil" (ikke missforstå, jeg elsker bonussønnen min). Men jeg syntes ikke at det skal gå utover planene mine/våre for felles barn.  Aldersforskjellen vil vel gjøre at guttene deres er tennåringer nærmest (?) når det eventuelt kommer en baby til?  Da blir det jo ikke såå travelt, heller ikke så dyrt med ferier om noen år når de vil være hjemme i stedet  Har troa på at det kommer en til jeg altså, men selvsagt må man jo bli enig om det. Ønsker deg lykke til med samtalen, når du finner et passende tidspunkt 

Den harde veien hadde gått så sinnsykt til helsike her 

Tenåringer og ikke crazy dyre ferier ble nevnt  Ikke at det hjalp, men det skal jeg skrive om  

[Weebs]

Guri, for en dag. M har gått tilbake til gamle vaner og våknet hver time i natt, og i tillegg var det vanskelig å få henne til å sovne igjen. Den ene gangen var hun våken i over en time. Så hun ble naturligvis fort trøtt igjen etter at vi stod opp, så da vi skulle ha møtt opp i barnehagen sov hun. Jeg så at det kom til å skje, så jeg ringte og gav beskjed. 

To timer senere troppet vi opp. Da lå alle ungene og sov mens foreldrene drakk kaffe. De våknet etterhvert og det ble livat. M liker veldig godt primærkontakten (vet ikke hva jeg skal kalle henne), og vil henge med henne. Det synes jeg er helt supert! Hun var interessert i et par av barna også. Morsomt å se henne "ute i den store verden"  

Hun gråt da et av de andre barna gråt  Dårlig timing fordi hun og en annen jente satt akkurat og kommuniserte helt vilt med kroppsspråk og lyder. Hun er jo ikke vandt med at andre hylskriker, så det var visst skummelt 

Det var også ganske upopulært å sitte i egen stol under maten. Da kom det store tårer. Men på fanget gikk det bra. Alle de andre barna satt fint i stolene sine, men jeg skal prøve å unngå sammenligning  

Da det nærmet seg slutten merket jeg at hun hadde puttet noe i munnen. Hun putter seriøst alt i munnen, så vi passer på hjemme. Hun nektet å gape, bare presset sammen. Primærkontakten (kan ikke fortsette å kalle henne det ) lokket med druer for å se inni munnen hennes, men da hadde hun satt seg helt på bakbeina. Hun brakk seg og hostet, og mannen har skikkelig angst for kvelning, så det var ikke sånn kjempegøy.

Til slutt klarte han å tulle nok med henne sånn at han fikk tatt det ut. Det var en trebit. Sikkert kommet utenfra. Hun der altså. Kommer til å spise opp hele barnehagen.

Ja, og i morges da vi gikk tur kom det plutselig en passende anledning til å ta opp temaet "unge nummer fire". Han ble ikke hissig eller noe, men han sa tydelig i fra om at han syntes det var dumt at jeg har disse følelsene fordi det ønsket kom sikkert ikke til å forsvinne, og han har virkelig, virkelig ikke noe ønske om fire barn.

Han kommer med gode argumenter, det skal han ha. Men jeg synes mine grunner også er ganske gode. 

Han er ekstremt opptatt av å følge opp ungene 100 % på alt de gjør. Møte opp på alt av treninger, kamper, dugnader. Det verste han vet er foreldre som bare sender ungene avgårde og aldri møter opp på noe. Jeg sa at det må ikke være enten eller, det er ikke alle foreldre som har den muligheten å være med på absolutt alt. Nei, men han ville være den forelderen som hadde det  

Og vi er allerede avhengig av barnevakt for M tre kvelder i uka når jeg jobber kveldsskift, fordi han er fotballtrener og har to treninger pluss én kamp hver uke (i sesongen). Utenom sesong skal han se på når de trener håndball o.l. Da har han pleid å ta M med seg. Skal han ta med seg M pluss en liten baby da liksom?

Og vi har ikke fire barnerom. Vi har mulighet til å utvide "hobbyrommet" som i dag blir brukt til bod, men jeg ville ikke innrømme at jeg har tenkt så langt 

I tillegg var han sliten fordi han følte vi fordeler ansvaret hjemme skjevt. Jeg har M og han har gutta. Jeg har tenkt at det er greit, at hun er mitt hovedansvar, så er han mer ledig. Men han følte det visst ikke sånn. Da kan man jo gi beskjed, men okei. Og jeg er blitt så vimsete og rotete. Før var det kun han som var rotete, nå var JEG også det. Og det er fælt.  

Jeg prøvde å fortelle at dette året har vært ganske slitsomt. At jeg er vimsete fordi jeg ikke sover, og jeg er rotete fordi jeg har null overskudd. Men at det varer jo ikke for alltid. Håper jeg  

Jeg fortalte om savnet jeg hadde som "enebarn", og han hadde samme opplevelsen med stor aldersforskjell mellom seg og søsteren, men det gikk visst helt fint. De er nærmere i alder enn guttene og M, og han har tidligere sagt at han hatet henne da de var yngre 

Oppsummeringen ble i hvert fall et nei fra han. Vi har ikke tid. 

Men jeg synes flere og flere har fire unger, jeg! Eller så er det bare jeg som har lagt merke til det nå som jeg tenker på det. Men to jeg gikk i klasse med, fikk nummer fire i fjor. Altså to jenter (eller er vi damer nå?) med hver sin familie 

Men alle eksemplene med folk vi kjenner som får livet til å gå opp med en haug med unger var ikke godkjent fra hans side. "Der jobber bare kona 50 %, og det har ikke vi råd til. De følger ikke opp i det hele tatt. Bla, bla, bla."

Det var sikkert mer, men dette ble langt nok  

Uansett gruer jeg meg ikke til barnehagen i morgen!  Håper bare M sover litt bedre i natt sånn at vi kan komme omtrent på likt med resten. Og det hadde vært spennende å se om hun sovnet der  

[Weebs]

En ting til! Da jeg la bleier i kurven hennes (de hadde kurv med navn på ) så jeg at de fleste hadde våtservietter, men det var noen få kurver med tørre servietter. Jeg spurte om det gikk greit at jeg hadde med tørre, og at de brukte vann og olje. Ja, det var ingen problem. Det var jo ikke alle våtservietter som var så veldig gode, sa hun. Skal jeg kalle henne PK fra nå?  Noen lagde egne våtservietter hjemme og tok med i glass. 

Det har jeg tenkt på, men ikke kommet så langt enda. Er så vimsete, vettu 

Men blir de ikke kalde? Og ubehagelige? Eller er det helt greit? 

[Marimba]

Bra oppstart i barnehage hvertfall, selv om det ble litt gnaging  uff. 

Kjedelig med nei fra mannen, dere har jo gode argumenter begge to. Men kanskje om et par år når de eldste har blitt eldre og det ikke er så mye organisert fritid, men mer henging med venner?

 

Jeg har lagd våtservietter og hatt i en ziplockpose. Det har gått kjempebra. Ikke ubehagelige, og ikke kaldere enn vanlige våtservietter. 

[miore]

Når gutta blir noen få år eldre så kan jeg nesten garantere deg at de ikke VIL ha pappa med på alt mulig, heh. Det husker i alle fall jeg; marerittet var om mamma ble med på trening eller konkurranser. Jeg kunne til NØDS tolerere pappa om det var absolutt nødvendig, fordi han aldri heiet eller gjorde noe nummer ut av seg. Jeg foretrakk å ta bussen eller sykle sammen med venner fremfor å bli kjørt hit og dit, det var mye kulere. Jeg holdt på å dø på meg fordi mamma alltid bare MÅTTE melde seg som klassekontakt. Og fra ca 15 var det ROTTEFETT å få bli hjemme alene istedenfor å bi med familien på sydenferie  

Jeg skjønner jo at han reagerer ut fra situasjonen han er i akkurat i dag, for det er jo den han går og kjenner på. Vanskelig å tenke at det ikke tar lange tiden før det endrer seg; om bare et år-halvannet har dere en selvstendig liten person med masse egne tanker og meninger, som fører lange samtaler, leker selvstendig (vel... delvis, og til tider) og har ordentlige venner i barnehagen, ikke bare barn hun leker ved siden av. Når de slutter å stappe random shit i munnen vet jeg fremdeles ikke, men jeg venter i åndeløs spenning  

Jeg tenker at selv om han absolutt ikke er på glid for øyeblikket, er det verdifullt for dere å prate om det, forklare hvorfor dere føler det dere føler, og vise at dere forstår hverandres ståsteder. Jeg tror dessuten det er verdifullt for deg å så noen bittesmå spirer om at det ikke er en umulighet som han forhåpentligvis ikke glemmer helt vekk. Jeg mener absolutt ikke at du skal mase eller nagge altså, men det må være lov til å mene det man mener og uttrykke det, til tross for at partneren har et litt annet ståsted.

Endret 3. januar 2018 av miore

[lille_frosk]

Jeg er enig med Miore - tenker det der kommer til å forandre seg ganske kjapt. Om et par år sitter han der med, i realiteten, kun ett barn som har behov for den type tett oppfølging som han har på tre barn i dag, og da vil jeg tro følelsen av å ikke strekke til endrer seg. Synes det er flott at dere kan snakke om det uten at det trenger å ta helt av i krangling og vonde følelser, det er jo noe man må snakke seg gjennom - ikke bare en gang heller. 

Dessuten er M liten enda. Jeg var surrete og rotete og ikke helt meg selv helt frem til hun begynte å sove bedre. Først da hun hadde gjort det over noen uker begynte vi å kunne se at det i det hele tatt ville være mulig med ett barn til. Jeg er også heelt enig med Miore om at det er viktig å gi noen drypp av dette jevnlig, sånn at du holder det ønsket levende. Jeg skjønner deg veldig, veldig godt!! 

[Weebs]

Takk for gode svar, dere er alle så sinnsykt kloke! 

Han har nok en drøm om at guttene skal følge i hans (og farfars) fotspor og spille litt halvprofesjonelt sånn at han kan være treneren deres i 10 år til. De er veldig flinke i all idrett og jeg ser ikke bortfra at det kan skje  Men det er lov å håpe at de blir leie før det  Neida, huff. Men det er i hvert fall lov å håpe på at de ikke gidder å ha ham med på alt av trening! Nå er det jo omvendt. Helst skulle hele slekta sett på. 

Jeg får slippe noen uskyldige drypp her og der. Jeg skulle gjerne vært den perfekte husmor og holdt orden på huset, laget perfekte middager hver dag, og selvfølgelig hoppet oppi Victoria's Secret-undertøyet mitt hver kveld (). Kanskje han hadde ombestemt seg da!  Men det klarer jeg faktisk ikke 

Dag to i barnehagen gikk bra. Hun er fremdeles i en helt annen rutine enn de andre barna og må ta første hvil før vi går. I dag gjorde vi oss klare til å gå litt tidligere sånn at hun kunne få teste ut å sove der. Men da ble hun plutselig stuptrøtt, så det var liksom ikke noe poeng  Så jada. Hun har lur nummer to nå. Helt grusom timing. Kommer til å være våken lenger enn meg i kveld.

I dag gikk de andre foreldrene vekk mens barna lekte. Vi hadde nettopp kommet, så det passet ikke så bra for vår del. Men vi gikk oss en tur mens de spiste, og det hadde gått fint. De hadde fått pizza med tomatsaus. Det har hun aldri fått før siden tomat er øverst på nei-mat når det kommer til refluks. Og hun hadde faktisk gulpet en haug, så de måtte bytte klær på henne. Jeg sa senest i går at tomat ikke var så bra, men det er fort gjort å glemme. Så nå har vi fått testet det  En av de ansatte hadde løftet henne opp, og da ble det grining. Men når PK tok henne var alt greit. Henne var vi jammen meg heldig med. 

Da hun så meg begynte hun selvsagt å gråte, men det har hun gjort hjemme også. 

Kanskje hun sover lenge i morgen sånn at vi også kan bli med i sovegjengen