Du som er feminist: Tror du på patriarkatet?

[Z.Z]

Dette er veldig enkelt. Et patriarkat er et mannsdominert samfunn hvor menn bestemmer dagsorden. Jeg regner med at de som bor i Norge har fått med seg at her til lands har vi beveget oss bort fra dette gjennom flere tiår. Andre land er milevis bak i denne sammenheng og det er disse kulturene vi importerer til Europa i dag. Det som er interessant er at jeg ikke tror vi har hatt noe matriarkat noensinne i verdenssammenheng, men dette er noe som materialiserer seg nå, spesielt i Skandinavia, selv om motkreftene har blitt veldig store fra andre kulturer. Utviklingsmessig har menneskeheten en tendens til å dra strikken for langt i én retning før denne returneres i full fart. Vi trenger en balanse basert på fornuft og likestilling. Alt annet er skaper splid mellom kjønnene og er bortkastet tid.

[Jalp]

Jeg mener teorien om patriarkatet er en av flere forklaringsmodeller feminismen benytter for å oppnå politisk makt og innflytelse. På lik linje med en rekke andre påstander som er egnet til å styrke kvinners privilegier, ofte på bekostning av menn. Jeg vil si at vi langt på vei kan si at vi har et matrikariat i Norge idag. Ihvertfall sett i sammenheng med familien som institusjon. Når det gjelder påstanden om at feminisme handler om å fremme likestilling for begge kjønn, er det direkte uriktig. Feminisme handler om å styrke kvinners rettigheter og muligheter. Punktum. Se for øvrig vedlagte link der en kvinnelig kjønnsforsker med mastergrad innenfor temaet langt på vei påpeker dette. 

http://www.dagbladet.no/kultur/jeg-er-kvinne-og-er-ikke-feminist/63980159

[AnonymBruker]

7 timer siden, Perikon skrev:

Det er skolebok definisjonen av feminisme. Du ønsker selvfølgelig å definere det som noe annet, noe lett angripelig, deretter ønsker du å inkludere alle som følger denne skolebok-definisjonen av feminisme i din kritikk. Det er slapt, urederlig og selvfølgelig håpløst å argumentere mot, så befengt av stråmenn og uriktige fremstillinger som dette våset stort sett er. Finn heller frem det du mener er en korrekt fremstilling av feminisme, og redegjør for hvem som faller under denne definisjonen. 

Ja, er det ikke alltid greit å ha den tekstbok definisjonen å lene seg på? Man kan jo drite i hva feminister faktisk sier og gjør så lenge man har en tekstbok sin definisjon å lene seg på. Jeg er sikker på at nazisme også er en flott ideologi hvis man følger tekstboken og ignorerer det faktiske nazister har gjort.

Anonymkode: 29401...e4f

[AnonymBruker]

13 timer siden, Perikon skrev:

Det er skolebok definisjonen av feminisme. Du ønsker selvfølgelig å definere det som noe annet, noe lett angripelig, deretter ønsker du å inkludere alle som følger denne skolebok-definisjonen av feminisme i din kritikk. Det er slapt, urederlig og selvfølgelig håpløst å argumentere mot, så befengt av stråmenn og uriktige fremstillinger som dette våset stort sett er. Finn heller frem det du mener er en korrekt fremstilling av feminisme, og redegjør for hvem som faller under denne definisjonen. 

Min definisjon av feminisme er basert på det feminister sier og gjør i virkeligheten. På samme måte som kommunisme er fint på papiret, er det i virkeligheten den verste, mest inhumane ideologien som finnes. Som sikkert er en av grunnene til at mange feminister er kommunister også.

Anonymkode: 57a44...c0a

[Gjest Frederik]

Finnes vel knapt skikkelige feminister i Norge. Ottar har vel rundt 400 medlemmer. 

Endret 9. desember 2016 av Frederik

[LeoxBarca]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min definisjon av feminisme er basert på det feminister sier og gjør i virkeligheten. På samme måte som kommunisme er fint på papiret, er det i virkeligheten den verste, mest inhumane ideologien som finnes. Som sikkert er en av grunnene til at mange feminister er kommunister også.

Anonymkode: 57a44...c0a

Jeg vet jeg pirker nå men selv vil jeg påstå at kommunisme ikke er en god ide på papiret heller. Altså... Alle skal få like mye. En tenkende person vil uten større utfordringer identifisere alle de potensielle problemene dette medfører, både moralsk og i praksis. Lurer på om NKP fremdeles har valgboder. Skal ta meg en tur bort til dem hvis jeg ser det. Fascinerende at en kan forkynne slikt rent hat uten at flere reagerer på det. Kommunisme er ondskapsfullt i sin reneste form og det viser også resultatene der en har innført ideologien.

[Jus sanguinis]

På 5.12.2016 den 12.36, AnonymBruker skrev:

 Smartheten sjøl her ser jeg. 

Anonymkode: 95184...326

Feminismen sjøl, ser jeg. 

[AnonymBruker]

Feminisme er vel litt sånn at det faller sammen om man stiller for mange kritiske spørsmål. 

Anonymkode: c8d2c...771

[AnonymBruker]

På 1.12.2016 den 12.19, Example skrev:

Hehe, like morsomt hver gang. En hver kvinne som tror på noe sånt viser særdeles liten virkelighetsoppfatning. Menn ser på andre menn som konkurrenter, vi har ikke noe fellesskapfølelse for å holde kvinner nede. På samme måte er det for de fleste kvinner, de fleste i alle fall.

Nei slik er det faktisk ikke for de fleste kvinner. For kvinner har i motsetning til menn en sterk "in goup bias".

Så som alt annet fra venstresiden så er "patriarkatet" kun en projeksjon over på menn av at det er kvinner selv som velger sine egne.

Anonymkode: 19491...2ae

[ajarRun]

Jeg trodde patriarkiet var sånne lange snåle røyskatter som står sånn oppreist med armene ned og stirrer på ting i himmelen uten grunn?

[AnonymBruker]

Jeg tror de fleste feminister skygger unna diskusjoner om dette temaet på KG fordi nivået er veldig lavt. Debatten domineres som regel av svært høylytte, raljerende folk som tydelig ikke har noen interesse eller nysgjerrighet på selv det mest basale innenfor feminisme som (mangfoldig) retning. De er bare ute etter å latterliggjøre og spy ut ignorans. Når man har vært feminist i noen år så er det kjedelig og uinspirerende med slike motdebattanter. Ikke fordi man ikke er villig til å endre sine egne meninger, selv har jeg utviklet meg mye i diskusjoner både med andre feminister og med ikke-feminister, men det skjer som regel i andre fora hvor nivået er høyere og alle involverte debattanter i hvert fall er enige om å prøve å forstå hverandres utgangspunkt. 

Begrepet «patriarkalske strukturer» brukes i fagdisipliner som sosiologi, kulturvitenskap, språkvitenskap, litteraturvitenskap og filosofi. Det er en masse, masse, masse litteratur skrevet om dette temaet særlig i det nittende århundret og inn i vårt eget århundre. Det er en idé å skaffe seg et minimum av kjennskap til strømningene i disse fagdisiplinene for å kunne diskutere mer presist. Mange som identifiserer seg som aktive feminister har vært innom disse disiplinene, så det å diskutere med noen som ikke engang vet hva en «struktur» er, er som å gå tilbake til 0-punktet. Man orker ikke det så ofte. Gi meg gjerne motstand, kritikk og tankekors, men hvis du seriøst tror at feminismen handler om en konspirasjonsteori rundt en fysisk gjenstand kalt «patriarkatet» så mister du meg. Det er ikke motstand eller utfordring, det er uvitenhet.

Anonymkode: 36e23...89a

[AnonymBruker]

På 12/1/2016 den 13.16, AnonymBruker skrev:

Jeg rettet for deg

I følge feminister er patriarkatet noe konkret og reelt. Patriarket er en ond, noe udefinerbar kraft en samfunnstruktur som  skal "knuses" eller "bekjempes". Hvor det er og hva det er vet de ikke helt, men at de skal slåss mot det, det vet de. Patriarkatet holder dem nede, nemlig. Patriarkatet undertrykker dem. Hvordan og hvorfor vet de ikke, men at det er slik - de vet de. er et sosialt system basert på den kulturelle forventningen at fedre har det primære ansvaret for familiens velferd, samt hovedansvaret for samfunnet som et hele, som bygger på århundrer der mannlig fysisk styrke var den ultimate måten å avgjøre sosiale konflikter på. Da feminisme handler om frihet, likestilling og rettferdighet for begge kjønn og idéen om at alle personer skal ha like rettigheter og muligheter i samfunnet, uavhengig av blant annet kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet og religion, utfordrer de fleste former for feminisme patriarkiet som et sosialt system.

Anonymkode: b4d9a...ccf

 ser ut som du har skrevet feil her. Feminismen jobber jo for særbehandling av kvinner på bekostning av menn. Og det ser ut til å ha funket gitt. Heldigvis snus den trenden nå

Anonymkode: 5bdb3...809

[Example]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei slik er det faktisk ikke for de fleste kvinner. For kvinner har i motsetning til menn en sterk "in goup bias".

Så som alt annet fra venstresiden så er "patriarkatet" kun en projeksjon over på menn av at det er kvinner selv som velger sine egne.

Anonymkode: 19491...2ae

På utsiden, ja, men det er ikke tilfeldig at det er kvinner som dytter andre kvinner ned, for å få mindre konkurranse. For eksempel å dele ut horestempel. 

[:-) anna]

Hei. Jeg er feminist, og jeg synes det er absurd å i det hele tatt stille spørsmål ved om patriarkatet har eksistert. Hallo liksom, Les ei historiebok. Stikkord: stemmerett, arverett, rett til utdannelse etc. Kvinner har historisk sett hatt en rolle i samfunnet der menn har bestemt over dem. Kvinnens rolle har historisk sett vært å føde barn. Helst guttebarn som kan arve og føre slekten videre. Nå er det ikke slik lengre lovmessig, men jeg mener at restene av dette samfunnet fremdeles henger igjen på noen områder.

Noe annet hadde da også vært rart i et system som har gjennomsyret samfunnet i århundrer.. 

Nå er det på mange måter vanskeligere å ta tak i, fordi det har flyttet seg over fra det lovmessige, tydelige, til det mer utydelige og skjønnsmessige. Altså holdninger, verdier etc. Dermed er det kanskje desto viktigere å peke på, slik at man legger merke til de stedene der slikt fremdeles henger igjen. 

Jeg synes det er merkelig at enkelte opplever dette som så truende og kontroversielt. Vi har da alle fordommer. Ubevisste holdninger som man ofte ikke innser at er der engang. Om man ønsker å utvikle seg som menneske så er det lurt å spørre seg selv hvem man er, hvilke holdninger man har, og så se om det er dette som speiles i det man sier og gjør. vi er holdningene i samfunnet, de speiles i oss.

Jeg tenker ofte at mange mennesker går mest i forsvar. De blånekter på at de kan ha fordommer av noe slag, og oppfører seg som om de er sikre på at de sitter med den eneste riktige sannhet. Med mindre Kristus er født på ny er det neppe sant.

Det er ikke slik at feminisme handler om å "ta menn". Det er ikke "menn" som undertrykker kvinner. Det er snakk om holdninger og strukturer i samfunnet, og samfunnet består av både kvinner og menn. Så dette handler altså om å jobbe sammen for å få det samfunnet vi mener er rettferdig, ikke om å fordele skyld og skape fiendebilder og slåss om offerrollen. Det handler om å anerkjenne at diskriminering finnes, også når den er usynlig eller ubevisst. 

Og det betyr selvfølgelig at også menn opplever diskriminering. Også mannsrollen kommer med kravspesifikasjoner som ikke er styrt av den enkeltes valg. Men det er helt vanvittig å sette det opp mot hverandre. Vi kan gjerne diskutere den moderne mannsrollen, det er en viktig diskusjon, men det betyr ikke at diskusjonen om den moderne kvinnerollen er mindre viktig. Diskriminering er ikke greit uansett hvem som rammes av det. 

Det er hverken spesielt "synd på" norske damer eller menn som gruppe. (Hallo liksom... vi sitter på toppen av behovspyramisen) Og en diskusjon om hvem det er mest synd på er totalt uinteressant. Dette handler om å jobbe for verdier man synes er viktig. Mot diskriminering og for et samfunn der mennesker får respekt og anerkjennelse ut fra hvem de er, ikke ut fra forhåndsbestemte parametre for rollen samfunnet forventer de skal fylle.

Er man mot diskriminering, så er man vel det uansett?!!!

Når man likevel snakker mer om feminisme og kvinnens rolle så er det fordi samfunnets mønstre rundt kvinnens rolle har handlet om helt andre ting enn mannens. Og selv om man har fått det lovmessige på plass, så finnes det fremdeles spor. Det finnes fremdeles flust av situasjoner der man som kvinne forventes å tilpasse seg. Der det å mene for mye eller for sterkt ikke blir anerkjent. Der man ikke skal "blande seg når gutta snakker". Eller man må bevise at man kan hevde seg på det gutta opplever som "sine områder."  Og der det, helt ubevisst fra alles side, forventes at man skal oppføre seg på en helt bestemt måte i kraft av at man er kvinne. Og ikke minst finnes det flust av situasjoner der enkelte menn gjør noe dumt, og der kvinnen etterpå blir tildelt rollen som den som bør forstå.

For å ta et eksempel:  Jeg vet f.eks om mange kvinner som jobber i mannsdominerte miljøer og forteller om godt voksne menn som f.eks spør 20 år gamle lærlinger om de har bollemus. (True story) Og i etterkant så blir den unge jenta fortalt hva som er "riktig" reaksjon. Hun blir indirekte oppfordret til å ikke "lage noe styr". Selv om han er den som har tråkket over grenser er hun den som forventes å være forståelsesfull og raus. Og så får hun forklart at "han ikke mente det så ille innerst inne". det finnes altså en indre hensikt som hun bør forholde seg mer til enn det som faktisk ble sagt. Denne indre hensikten var gjerne humor. Og hun blir gjerne oppfordret til å heller reagere med å svare tilbake med samme mynt. Hans indre hensikt av typen "han er egentlig en grei kar" trumfer altså hennes ønske om å slippe at godt voksne kolleger snakker om hvordan kjønnsorganene hennes ser ut. Det er hun som må skjerpe seg, og hun som må reagere annerledes.

Hun blir altså tildelt jobben med å forstå og ta hensyn til at det skal finnes en annen og bedre utgave av den slibrige gamle grisen som hun opplever,  mens han blir fritatt fra ansvaret for å forstå at det han gjorde ikke var greit. Og indirekte er jo dette veldig fornærmende mot menn også. De blir jo da tildelt en rolle som siklende idioter som ikke greier å styre hverken tanker ord eller hender. 

Det var et eksempel. Og det er et ytterpunkteksempel der en kvinne faktisk var et offer, som jeg brukte for å sette det på spissen. Man opplever beslektede tilfeller hele tiden. Situasjoner der det forventes at du skal gjøre noe, eller ikke skal gjøre noe fordi du er kvinne. For hver gang du hører en kvinne le høyt eller ta ordet i en forsamling kan jeg garantere deg at hun har fått høre hundre ganger at hun "tar for mye plass". For hver gang du tenker at en dame er flott så har hun fått høre tusen ganger at hun burde se ut på en bestemt måte for å være god nok. Ta på seg bestemte klær, eller vise mer av kroppen sin. Om hun gjør det er hun kanskje verdt å lyttes til. Det siste sies ikke. det gjøres bare ved at man blir oversett om man ikke greier å fylle disse kriteriene. Og det er fremdeles samfunnet som er den som utfører dette. 

Det finnes for øvrig også helt bakvendte situasjoner som faktisk også rammer menn. Typiske "kvinnesysler" eller "kvinneinteresser" blir ofte ikke tatt på alvor, og dersom menn driver med det/er interessert i det, så blir det latterliggjort og av enkelte faktisk sett på som provoserende. Menn som blir opplevd som feminine av andre menn kan oppleve ganske grov hets fra andre menn. Viss meg den mannen som driver med scrapbooking og leser den siste boka til Victoria Hislop. Og får anerkjennelse for det av andre menn. Kvinner kan gjerne lese spionthrillere og mekke sykkel uten at det vil få samme reaksjon. Og det kan jo gjerne tolkes som positit for feminismen. men samtidig så er det jo det maskuline som blir anerkjent, mens det feminine blir nedvurdert og sett på som mindre verdifullt.

Likestilling og feminisme handler ikke lengre om liv og død. Men det er fremdeles viktig å snakke om disse samfunnsstrukturene. Hvordan skal ellers disse seksten år gamle jentene skjønne at de har rett til å sette egne grenser. Og at de er like mye verdt som andre. Hvordan skal ellers seksten år gamle gutter skjønne at det gjelder de også. 

Diskriminering gjelder oss alle. For det handler om hva slags samfunn vi ønsker å leve i.

[AnonymBruker]

Hvorfor kan du bestemme hva som kreves av en feminist? Selvfølgelig kan du ikke det. Jeg er feminist. Min definisjon av det er kun at kvinner har rett til å bestemme over egne liv, akkurat som menn. 

Anonymkode: 6d0ba...cb1

[WubWub]

Jeg er feminist og jeg tror på patriarkatet. Det eksisterer verden over. I mange land i asia, afrika og midtøsten er kvinnen underlagt mannen. 

[Jalp]

Er man mot diskriminering så er man mot diskriminering. Ja, faktisk. Men feminismen er blind for diskriminering som rammer menn. Derfor har feminismen liten og ingen legitimitet blant menn. Det er synd for hadde kjønnene greid å anerkjenne at begge kjønn utsettes for diskriminering og uheldige strukturer i samfunnet, ville det større mulighet til å gjøre noe med det.

:-) Anna: Du har noen gode poenger men du gjør som alle andre feminister. Du plasserer kvinnene i offerrollen. Og som vanlig: Hvit middelaldrende mann er og blir drittsekken. Du reproduserer stereotypier og mister av den grunn legitimitet i argumentasjonen din. For deg handler visst dette om uønsket atferd og slibrig tale.

For meg handler likestilling for eksempel om at guttebarn ikke har lovfestet vern mot kjønnslemlestelse. Det handler om at menns liv og helse er såpass lite verdt at nesten alle som mister livet i arbeidsulykker er menn. Det er ikke prioritert å gjøre noe med dette. Det handler om utenforskap som i første rekke rammer gutter. 

Så jo,- for menn handler diskriminering om liv og død.

[AnonymBruker]

1 hour ago, :-) anna said:

For å ta et eksempel:  Jeg vet f.eks om mange kvinner som jobber i mannsdominerte miljøer og forteller om godt voksne menn som f.eks spør 20 år gamle lærlinger om de har bollemus. (True story) Og i etterkant så blir den unge jenta fortalt hva som er "riktig" reaksjon. Hun blir indirekte oppfordret til å ikke "lage noe styr". Selv om han er den som har tråkket over grenser er hun den som forventes å være forståelsesfull og raus.

Velkommen til menns verden. Den beskjed har menn fått til alle tider.

Anonymkode: 14483...585

[AnonymBruker]

1 time siden, WubWub skrev:

Jeg er feminist og jeg tror på patriarkatet. Det eksisterer verden over. I mange land i asia, afrika og midtøsten er kvinnen underlagt mannen. 

Patriarkatet ødelegger og forgifter også det norske samfunnet, noe kvinnene må lide for. Vi ser dette på alle nivåer, fra familiene til de overordnede samfunnsstrukturene; f.eks. i privat og offentlig sektor, i fritidsaktiviteter, i det frivillige arbeidet, i media, i det politiske liv og i rettsvesenet. Menn sørger for å opprettholde sine maktbastioner. Det at det er enda verre i mange andre land, fritar ikke norske menn for skyld. 

Anonymkode: bbdea...b35

[:-) anna]

På ‎27‎.‎09‎.‎2017 den 18.26, Jalp skrev:

Er man mot diskriminering så er man mot diskriminering. Ja, faktisk. Men feminismen er blind for diskriminering som rammer menn. Derfor har feminismen liten og ingen legitimitet blant menn. Det er synd for hadde kjønnene greid å anerkjenne at begge kjønn utsettes for diskriminering og uheldige strukturer i samfunnet, ville det større mulighet til å gjøre noe med det.

:-) Anna: Du har noen gode poenger men du gjør som alle andre feminister. Du plasserer kvinnene i offerrollen. Og som vanlig: Hvit middelaldrende mann er og blir drittsekken. Du reproduserer stereotypier og mister av den grunn legitimitet i argumentasjonen din. For deg handler visst dette om uønsket atferd og slibrig tale.

For meg handler likestilling for eksempel om at guttebarn ikke har lovfestet vern mot kjønnslemlestelse. Det handler om at menns liv og helse er såpass lite verdt at nesten alle som mister livet i arbeidsulykker er menn. Det er ikke prioritert å gjøre noe med dette. Det handler om utenforskap som i første rekke rammer gutter. 

Så jo,- for menn handler diskriminering om liv og død.

Her er det noen ting jeg hadde satt pris på om du tydeliggjorde for meg.

Du skriver:
Men feminismen er blind for diskriminering som rammer menn. Derfor har feminismen liten og ingen legitimitet blant menn.

Så menn bryr seg bare om det som handler om dem? Det sier seg jo selv at feminisme er et slags synonym for at man er motstander av, og prøver å belyse kvinnediskrimineringen som finnes. Hvorfor og hvordan mener du at feminisme bør handle om diskriminering mot menn. det betyr ikke at kvinner ikke bryr seg om diskriminering av menn. Selvfølgelig gjør man det. Men det er en annen debatt. En viktig debatt, men en annen debatt. Menn er våre fedre, våre kjærester og våre sønner, selvfølgelig synes vi at menn skal behandles rettferdig. Ønsker du ikke det før mødre, kjærester og koner?

Du skriver også : :-) Anna: Du har noen gode poenger men du gjør som alle andre feminister. Du plasserer kvinnene i offerrollen. Og som vanlig: Hvit middelaldrende mann er og blir drittsekken. Du reproduserer stereotypier og mister av den grunn legitimitet i argumentasjonen din. For deg handler visst dette om uønsket atferd og slibrig tale.

På hvilken måte mener du jeg gjør det?
Dette er jeg rett og slett ikke enig i at jeg gjør. Dette handler selvfølgelig om uønsket adferd og slibrig tale OGSÅ. Det handler om mønstrene i samfunnet som rammer kvinner som kjønn. Jeg synes ikke jeg legger skylden på hvite, middelaldrende menn som gruppe. Men jeg kan love deg at når det kommer til slibrige kommentarer etc så finnes det en del hvite middelaldrende menn der ute som godt kunne ha spurt seg selv om den oppførselen de utsetter enkelte damer for, er noe de hadde syntes at var ok at andre gjorde mot deres døtre. For tro meg: det finnes en del menn som mener det er opp til de å bestemme hvor grensen går for hva kvinner skal tåle. Og de selv er alltid akkurat innafor... Om du ikke tror meg, så spør damer du kjenner. 

Men i utgangspunktet er diskriminering av kvinner et samfunnsproblem. Det handler om veldig mye annet enn slibrige kommentarer etc. Det handler om hvilke rolle en blir forventet å ha, og hvilke reaksjoner en får om en bryter med forventningene til rollen. Og de reaksjonene kommer fra både kvinner og menn. Men diskriminering av kvinner rammer bare kvinner. Hvorfor tenker du som mann at det ikke angår deg? Mener du også at diskriminering av svarte ikke angår hvite, og at diskriminering av homofile ikke angår heterofile?

Og dersom du er åpen for at f.eks svarte kan oppleve mønstre som ikke er så synlige for hvite, rett og slett i kraft av at vi er hvite. Hvorfor er du da ikke like sikker på (virker det som) at det finnes samfunnsmønstre som du ikke legger merke til, men som kvinner opplever. Hvorfor er du ikke villig til å lytte til den som har skoen på? Og være åpen for at det kan være noe i det som sies. 

Om jeg skal si noe om gruppen middelaldrende hvite norske menn så må det være at de bør velge en annen strategi enn å fremstille seg selve som "ofre". Seriøst, liksom. Jeg tror faktisk ikke det finnes mange grupper i verden det er mindre synd på enn gruppen middelaldrende hvite norske menn. Det betyr ikke at det ikke finnes problemer som rammer denne gruppen, eller at man ikke som enkeltindivider eller mindre deler av denne gruppen opplever diskriminering. Men det betyr at det er en av de gruppene i verden som har størst grunn til å forvente at de blir lyttet til om de prøver å gjøre noe med det.

Så kjemp for saken "lovfestet rett til vern mot kjønnslemlestelse uavhengig av kjønn". Jeg er enig i den saken, så du vil ha min støtte. Men jeg skjønner ikke hva det har med feminisme å gjøre. Er du mot at jentebarn skal ha den samme retten? Jeg er også enig i de andre sakene dine. Det er viktig å se på også mannens rolle, og problemer som rammer menn som gruppe. Men DET er ikke motstykket til feminisme. Jeg skjønner heller ikke hvorfor du tror du er det. Du sier bastant at "feminister mener", men mener du da at en eller annen dame har sagt, og at du gjør henne til talspersom for alle feminister? Om du driter i å gjøre det, så skal jeg la være å klandre alle menn for det disse slibrige og slitsomme mennene gjør. De fleste menn er ikke sånn, selv om noen er det, og selv om de gjerne vil være talspersoner for alle menn. (Typ:  "Alle menn hadde grabba tak i den rupa der om de fikk sjansen")

Som feminist er jeg stor fan av norske menn. Virkelig. Norske menn er stort sett fantastiske. De er dedikerte fedre, gode ektemenn, stiller opp i frivilligheten og er generelt sett humoristiske, rause og flotte folk.  Å være feminist betyr ikke at man er mot menn.

Å være feminist betyr at man ser mønstre i samfunnet, bevisste eller ubevisste. Og at disse mønstrene i stor grad er etterlatenskaper fra en tid der Norge var et patriarkalsk system. Og at man mener at det er viktig at man er klar over at slike mønstre fins, slik at man ikke stopper opp i eller går tilbake i de samme mønstrene man har hatt tidligere. Så dersom man ønsker å gjøre noe med dette så må man kunne si fra og ta debatten.

- Når man som kvinne f.eks opplever å ikke bli lyttet til når man prøver å si noe, men når ens mannlige kollega sier akkurat det samme så blir det hørt.   

- Når kvinnelige politikere alltid blir spurt om familie, mens mannlige politikere ikke blir det.

- Når det blir forventet at du som kvinne setter på kaffen, dekker på eller rydder etter møtet.

- Når din manns arbeidsgiver forventer at du tar alle sykedagene med barna. for han har tross alt sånn en viktig jobb. At din arbeidsgiver ikke nødvendigvis synes det er så kult å sitte igjen med hele belastningen blir det ikke tatt så mye hensyn til. 

- Eller når man opplever at det stilles krav til hvordan du skal se ut og kle deg, for at du skal ha verdi. (For meg er f.eks debatten om hijab, der en kvinnes verdi blir målt ut fra om hun går med sjal, akkurat det samme som at unge kvinner føler krav til at de må se ut på en bestemt måte, være pen nok, ha bra nok pupper og fin nok rumpe og være villig til å vise det frem i sosiale medier, for å oppleve at de blir ansett som gode nok.) 

- Eller når man i statistisk årbok ser at kvinner og menn med lik utdannelse får ulik lønn. 

- Når det er knyttet mye større skam rundt kvinnelig seksualitet enn mannlig seksualitet. En kvinne som ligger med mange opplever et langt større stigma enn en mann som gjør det samme.

- Eller når kvinner prøver å fortelle at dette er slik man opplever det, og mange menn bare blåser av det, og hevder at det er usant, eller at det er kvinner som bør skjerpe seg. Og de ikke engang ser at de da automatisk tar for gitt at "slik jeg opplever det = virkeligheten".

En utfordring med å være kvinne er nemlig at dersom du prøver å si fra om noe du mener er feil eller urettferdig, så vil du miste din kredibilitet i kraft av at du prøver å si fra. Det spiller ingen rolle om det du snakker om er riktig eller ikke. Da blir du amtomatisk ei "sånn slitsom mannegruppa Ottar-dame", og du må tåle både latterliggjøring og annen hets i kraft av at du har ytret deg. Det oppleves som et tydelig signal om at du skal tie og tåle. 

 
 

 

Endret 29. september 2017 av :-) anna