Gå til innhold

Dere som ikke vil la barnet gråte....


Boletta

Anbefalte innlegg

Hvordan får dere barnet til å sovne?  Her gråter hun alltid, uansett. Hver gang hun skal sove. Og tar jeg henne opp  blir det verre. 

Endret av Boletta
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Stryker på ansiktet og brystet til baby roer seg. Ofte holder det å ha hånden rundt kinnet mens jeg stryker fra innerkanten av øyebrynet og ut. Baby får smokk og koseklut. Og så nynner jeg litt. Når baby har sluttet å gråte og funnet mer roen fjerner jeg hånden. Om det så går greit går jeg ut av rommet slik at baby kan finne roen og sovne selv. Gråter han går jeg selvsagt inn og gjør det samme på ny. Han er 3 mnd. Lyset står på i gangen, men er av på soverommet. Når han sover fjerner jeg kluten.

Kjører for øvrig et fast opplegg med bytting til pysj og vasking av hender og ansikt før leggetid. Snakker ikke til baby og er mer stille når vi legger han foruten å nynne osv. Bedre å legge de litt før de kommer til overtrøtt/grinestadiet også :) prøv å ikke stresse men vær rolig og avslappet mens du stryker på baby.

Anonymkode: efdb1...964

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ammer eller bysser i søvn. Han roer seg ikke med stryking og tar ikke smokk. Han HYLskriker hvis han får skrike, så det er helt uaktuelt. Legger vi han før han er på skrikestadiet uten å amme/bysse ligger han bare og prater (for seg selv)  til han er så trøtt at hylskrik kommer... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første valg er å amme (hun er 17 mnd nå, det samme var med storesøster), også bærer vi henne I bæresjal. Ute sover hun pent I vogna, men det larte hun seg da hun var 6 eller 7 mnd gammel. Før måtte jeg bære henne (eller amme)

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også - den større jenta mi greide å sovne "alene" da hun var ca 2 år. Da ammet jeg men passet på et hun ikke sovner, så gikk hun til sengs og vi leste til hun sovnet. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette lurer jeg også på. Enkelte babyer gråter uansett og det er ikke alltid det er mulig å roe barnet. Har flere ganger fått inntrykk av at man er dårlig forelder dersom baby gråter. Tenker da at folk med slike utsagn burde overtatt en ekstrem kollikkbaby en ukes tid for å modereres noe i utsagnene sine.

Til TS: Det er ikke sikkert at det er noe du kan gjøre for at babyen skal få det bedre. Trøsten er at det uansett går over.

Hilsen mor til enebarn som aldri lot seg roe noe tid på døgnet og som aldri får søsken. Ti år senere er livet topp både for barnet og far og mor :)

Anonymkode: 479b9...81c

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Datteren min gråt alltid uansett.  Det jeg synes er viktig er at man er tilstede og viser det. Snakke med rolig stemme,  bære i sjal, ligge inntil, amme, stryke..  Bare vis at du er der

Anonymkode: 3c4f1...448

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis de bare gråt litt og så sovnet mens jeg strøk litt på ryggen, eller sutret litt da jeg gikk ut av rommet før de roet seg, så gjorde jeg det selvsagt sånn. Men det kom senere. Mine barn gråt ikke LITT, de hylskreik hvis de ble lagt alene da de var veldig små. Det var ikke snakk om å sovne da, de ble jo bare mer og mer opphissa. Så da var det å amme i søvn eller bære i bæresjal. Etterhvert bare sitte ved senga, etterhvert gå litt ut og inn og til slutt bare si god natt og gå ut. Etter spedbarnsfasen har de vært verdens enkleste å legge. Glad jeg ikke pressa gjennom noe gråteregime da de var babyer!

Anonymkode: 17053...2ea

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Datteren min gråt alltid uansett.  Det jeg synes er viktig er at man er tilstede og viser det. Snakke med rolig stemme,  bære i sjal, ligge inntil, amme, stryke..  Bare vis at du er der

Anonymkode: 3c4f1...448

Nettopp. Det er ikke alltid man får gjort noe med et barn som gråter, men man bør absolutt ikke la barnet gråte alene.

Anonymkode: 07545...721

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Legger meg ved siden av og gir barnet tryggheten det trenger. Funker hver gang.

Anonymkode: caf3f...00f

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dere som ligger ved siden av og stryker, som hos oss ville vart i opptil 1-2 timer, har barnet søsken? Greit når vi begge er hjemme, men om jeg eller pappaen er borte blir det umulig å legge to. Ligger dere faktisk i opptil timer og stryker og "bare er der". 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på å gråte og å gråte alene.

Eldstemann gråt en periode alltid ved legging da han var rundt 6 mnd. Men da tok vi han enten i vår seng og lå sammen med ham til han sovnet, eller så satt vi ved senga hans og roet ham der. Han roet seg aldri etter hvert og gråt seg aldri i søvn.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magnifiq
10 minutter siden, Boletta skrev:

Men dere som ligger ved siden av og stryker, som hos oss ville vart i opptil 1-2 timer, har barnet søsken? Greit når vi begge er hjemme, men om jeg eller pappaen er borte blir det umulig å legge to. Ligger dere faktisk i opptil timer og stryker og "bare er der". 

Hvor gammel er barnet da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 time siden, Boletta skrev:

Men dere som ligger ved siden av og stryker, som hos oss ville vart i opptil 1-2 timer, har barnet søsken? Greit når vi begge er hjemme, men om jeg eller pappaen er borte blir det umulig å legge to. Ligger dere faktisk i opptil timer og stryker og "bare er der". 

Ja, vi har to barn, men mannen min er altid hjemme ved leggetid. Vel, det er noen enkelte dager, kanskje 3-4 dager i året når jeg er alene, men da tar jeg den lille i bæresjal og samtidig leser eller synger til støresøster, og begge barna sovner. Hvis mannen min må reise (2 ganger i året), kommer faren min på besøk og hjelper med barna. Han bor nesten 2000 km unna, og besøker oss 4-5 ganger per år for få dager, så vi planlegger at han er hos oss de dagene mannen min er borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bysser og synger, har lyset av. Kan også mate samtidig.

Anonymkode: b9bd5...68d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Boletta skrev:

Men dere som ligger ved siden av og stryker, som hos oss ville vart i opptil 1-2 timer, har barnet søsken? Greit når vi begge er hjemme, men om jeg eller pappaen er borte blir det umulig å legge to. Ligger dere faktisk i opptil timer og stryker og "bare er der". 

Jeg har jo da hatt baby og eldre søsken samtidig 7 ganger. Det jeg gjorde var alltid at jeg bar med meg minsten mens jeg la de eldre og så la jeg meg sammen med minsten til han eller hun sovnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

"Babyen" er her 15 mnd ;) Da hunvar yngre var det enklere å gjøre slik dere beskriver, men nå blir det bare kaos og hyling. Så nå angrer jeg på at jeg ikke "lærte henne" å sovne på egenhånd tidligere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

man må bare overleve dette og glede seg at en dag blir det slutt på dette :) for en stund i hvert fall, for da begynner de å feste, og vi vil vente ved vindu til kl. 2 om natta til de er trygge tilbake og tenke på de dagene da vi måtte ligge ved siden av for flere timer og synge, nynne osv :P

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Følger denne tråden!

Jeg skjønner heller ikke hvordan dere klarer å ikke la babyen gråte. Jeg har en gutt som har hatt/har til dels enda, kolikk. Vi bærer og trøster selvfølgelig det vi kan når han har vondt på kveldstid. Nå har midlertidig kolikken gitt seg noen lunde. Det varer i så fall bare en times tid. Uansett, etter å ha blitt båret å bysset så mye er han fullstendig avhengig av at jeg bærer på han HELE tiden. Han gråter og stritter i mot hver gang han er i ferd med å falle i søvn. Han vræler i vogn og bilstolen. Har bæresjal, men nå kjenner jeg at nakke og rygg begynner å takke for seg uansett. Etter å ha hatt han klistra på meg si snart 10 uker. Kommer meg knapt utfor dør og begynner å bli skikkelig deprimert. Klarer ikke bære på han mer. han er ti uker og veier 6 kg. Og det nytter ikke bare å bære han må bysses og bysses. 

Han legger på seg og vokser slik han skal og har vært hos barnelege for å forsikre meg om at det ikke er noe annet. Var med helsesøster i dag og hun rådet meg til at nå må han begynne å venne seg til å ligge litt for seg selv. Men hvordan skal jeg klare det når han begynner å vræle så snart jeg legger han ned? Hvor lenge kan jeg la han gråte? Det hjelper ikke å stryke, kose osv. Han må opp og kroppen min klarer snart ikke mer. Hadde jeg hatt et barn til hadde jo dette ikke gått på noen måte!  

Anonymkode: 2de43...3e8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Boletta skrev:

Men dere som ligger ved siden av og stryker, som hos oss ville vart i opptil 1-2 timer, har barnet søsken? Greit når vi begge er hjemme, men om jeg eller pappaen er borte blir det umulig å legge to. Ligger dere faktisk i opptil timer og stryker og "bare er der". 

Så lenge jeg ammet så var jeg stort sett hjemme ved legging (men pumpet til flaske de gangene jeg ikke var der). Hvis pappaen ikke var hjemme (det var ganske ofte), så la jeg storesøster først, da var baby med og sang/leste (gråt han så ammet jeg mens jeg leste). Så la jeg baby litt senere, noen ganger la jeg meg samtidig (han hadde sin seng på vårt rom frem til han begynte i bhg ved ettårsalder) andre ganger tok jeg med klær som skulle brettes osv, og satt ved siden av sengen og gjorde dette i tussmørket.

Strøk og sang litt hvis/når han gråt. Noen ganger (ganske ofte ..) sovnet han mens jeg ammet, da la jeg han bare over i sengen sin litt senere.

Når han begynte i barnehagen var han stuptrett om kvelden og sovnet mens vi sang 1-3 nattasanger.

 

Anonymkode: 2e703...a58

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...