Mannen min krever at vi skal ha sex med andre par

[Gjest Kanonkule]

Jeg og mannen min har vært sammen i over 20 år. Fra tidlig ungdom. Jeg sliter med psykisk ustabilitet pga tøff oppvekst (bipolar mor og en far som har vært rigid og periodevis utøvd fysisk vold). Dette har selvfølgelig medført til tider et noe turbulent forhold med mannen min da jeg definitivt har mine isues. Likevel har vi et overveiende positivt forhold. To barn og gode jobber. Jeg har ingen direkte diagnose, jeg er "kun" et brent barn. Altså symptomer uten at det gir meg en en diagnose. De siste årene har jeg jobbet mye med meg selv for å være best mulig fungerende, og være så stabil som jeg bare kan. Det har vært krevende for mannen min å leve med meg. Jeg har mange traumer fra barndom, og en del triggere som utløser ustabiliteten min. Jeg har  slitt med angst, depresjon, et par reelle suicidforsøk når ting virkelig butter imot. 

 

Mannen min har opp igjennom tilpasset seg meg. Det skal han ha. Han har ofret mye for at jeg skal ha det så godt som mulig. Jeg har også slitt meg sjalusi. Noe som jeg aldri har hatt før jeg møtte mannen min. Årsaken til min sjalusi er at han akkurat hadde blitt dumpet av ei jente, som han valgte å holde kontakt med ganske lenge etter at vi ble sammen. Fordi han syntes synd på henne og ville være "gentleman". Skal nevnes at de aldri hadde et seksuelt forhold, og at vi var de første for hverandre seksuelt. Likevel var dette sårt, da jeg følte meg lenge som en erstatning for henne. Noe eksen hans foret meg med, og jeg "trodde på". Pga min sjalusi har han "bestandig" tilpasset seg, for at jeg ikke skal (over)tolke en potensiell trussel hos andre damer. Jeg har følt meg liten og utilstrekkelig. Dette ble imidlertid bedre når jeg tok utdanning, fikk gode karakterer, god jobb, og ikke minst flere år på baken og ble mindre rigid i tankemåten min. 

 

Vi har inntil i våres vært helt rigid monogam til hverandre. Noe jeg har følt veldig trygt og godt. Og som bidratt til at jeg over ganske lang tid har vært stabil psykisk. 

 

I vår tok mannen min opp temaet swinging. Soft swinging eller bare å ha sex i samme rom med noen andre. Jeg var med på notene, for tanken tente meg. Vi delte mange fantasier. Og fantasiene våre virket helt grenseløs og grensesprengende. Vi opprettet profil på et forum for swingers privat treff. Vi kom i kontakt med et par.  Mannen min ble skikkelig tent, og jeg var for så vidt med lenge, frem til jeg leste forskjellig hun hadde lagt ut på offentlig fora som "avtente" meg. Mannen min dysset det hele ned, og prøvde vel egentlig å prate meg rundt selv om jeg var tydelig på at jeg ikke ville noe mer med dette paret.  Jeg slettet kontoen i frustrasjon over Å ille bli hørt, noe som gjorde han forbanna. Det ble noen heftige diskusjoner som gjorde at det holdt på å ende med skilsmisse. Likevel har vært med på swingers klubb 3 ganger. Både fordi det føltes "tryggere" enn privat treff, og fordi jeg vil så gjerne være god nok for mannen min. Eller tilfredsstille han, om jeg kan si det slik. Og en liten del av meg tenner på det. Det lengste vi har gått er at jeg klinte og slikket en annen dame. Det var for så vidt OK. Mannen min mottok oralt av henne, noe som også var OK. Mannen min ville at jeg skulle suge mannen i det andre paret, noe jeg egentlig var overrasket over at jeg egentlig ikke likte. Det gikk over min intimgrense. For påtrengende å ha en annen pikk langt inni munnen min. Andre smaker og andre lukter ble for intenst. Så vi har vel kommet frem til at jeg er mer komfortabel med en annen dame enn en mann. Et annet par er jeg villig til å gi,  ikke være mottaker. Spesielt gi til dama. Jeg føler meg ikke klar for penetrering av annen mann, eller suge. Mannen min har fått mer spillerom av meg for å få tilfredsstilt sine lyster. Som å få lov til å slikke, fingre eller pule en annen dame. Jeg har svingt veldig psykisk etter at temaet om å bringe andre inn i sexlivet vårt. Fra å være villig til å være med, til å brått snu på at "jeg klarer det ikke". Til mannens store frustrasjon. Jeg skjønner jo at han blir frustrert. Men det er så stor forskjell på fantasier og det å faktisk gjennomføre det. Hvis ting føles riktig, er jeg villig til å la han få gå "all the way" med ei anna dame med meg til stede. Men jeg er "skjør", og det skal lite til før jeg føler at ting blir feil.

 

I helga skulle vi være på primært "kjærestetur" før en planlagt operasjon på meg. Noe som har krevd mye fokus og mye praktiske forberedelser. Et lite innspill utover kjærestetur var at et annet par skulle komme på hotellrommet vårt for å ha sex i samme seng,  som mannen min hadde administrert (opprettet ny konto en annen plass, etter noen runder med diskusjon og trygging på at jeg bestemmer rammene for hvor langt jeg er villig til å gå) Noe som var for så vidt OK. Det var "bare" sex i samme seng, ikke snakk om noe seksuelt med noen andre. Mannen min mistenkte en no show. Så tikket det plutselig inn ei melding fra ei dame som var ute etter et par for gang bang... Akkurat det var jo ikke aktuelt for noen av oss, men dialogen fortsatte. Mannen min var for då vidt ryddig og leste alle meldingene høyt, og svarene tilbake. Det kuliminerte med at jeg ikke var interessert pga mine grenser om penetrering, at jeg var mest komfortabel med dame. Dama viste seg å være bi, så hun kunne gjerne avlyse gangbang'en for å være med oss.... man Det er vel ingen overdrivelse å si at mannen min ble supertent av tanken. Jeg holdt på med fotpleie og dullet med han mens han skrev meldinger. Jeg var for så vidt med på at denne damen med hennes mann kunne ta seg en tur på hotellrommet vårt, da det andre paret ikke hadde gitt lyd fra seg. Så viste det seg at hunegentlig var keen på å få se mannen bli sugd av ei anna dame, noe jeg ikke ønsker. Det var litt diskusjon frem og tilbake. Jeg begynte bevisst med ansiktspleie og la en håndduk Ove ansiktet hans, for jeg begynte å miste interessen da jeg ikke følte dette var aktuelt lenger. Dessuten var vi på "kjærestetur". Han virket irritabel over å bli dekt over ansiktet med en håndduk, og var mer interessert i å melde denne damen. Da begynte jeg å kjenne skuffelsen. Så jeg ba mannen min høflig om å avrunde samtalen og takke for dialogen. (Som for så vidt hadde vært hyggelig og spennende, men var utenfor våre (min) interesser). Jeg prøvde flere ganger å sitere hva han skulle skrive, men det var et splittet fokus fra hans side, og han sa bare "hæ?" flere ganger. Han lager heller sitt eget svar, som var mer åpen for hvordan vi kunne møtes på veien for å få det til... Han leser opp sitt eget svar, noe so egentlig var høflig og greit, men ikke en avrunding slik jeg ville. Det var skuffelse to. Her står jeg litt ansvarlig selv også, for jeg trakk mer på skuldrene av svaret, fremfor å korrigere han. Så dialogen fortsetter. Det kommer flere spm fra damen om hva jeg liker. Altså som mottaker, noe jeg ikke er så interessert i. Jeg begynner nå å bli frustrert selv, for jeg skjønner jo at nå har han laget en åpning fremfor å lukke dialogen. 

 

Jeg er dessverre litt slik at jeg klarer ikke så mye intensitet på en gang. Jeg må ofte ha pauser fra lyder, lys og mas. Så i stedet for å si det direkte at nå er det nok, dette vil jeg ikke, så sier jeg at nå er det nok, det er for mye. I mitt hode er dette en "stopp". Mens mannen min tolker dette som at han må tone ned intensiteten, ikke stoppe. Så dialogen fortsetter... Med spm om jeg liker fisting og strap on.... Jeg er på det tidspunktet sliten og fed up, og det blir bare sukk og stønn fra min side med knappe ja/nei... Jeg skjønner at mannen min så gjerne vil, og at hans villeste fantasier er potensielt i ferd med å nærme seg.

 

Vi er på det tidspunktet på vei til en av byens fineste restauranter, som jeg har gledet meg til. Stemningen i taxien er heller laber. Jeg sier litt kryptisk (pga taxisjåfør tilstede) at jeg syntes hele opplegget er rart, veldig pågående og at jeg ikke er komfortabel. Mannen min begynner da å argumentere med at det er ikke sikkert det er så rart og slik jeg vil ha det til. Jeg blir såret for tredje gang, for det er bare mer og mer tydelig at han så gjerne vil, og at mine grenser ikke lenger er så farlig.

 

Fremme på restauranten skriver han en melding til henne om at vi blir opptatt pga restaurantbesøk. Jeg er lettet, og håper på å fortelle i løpet av middagen skikkelig at jeg slettes ikke er interessert.  Mens jeg tar begges jakker for å henge de opp, har han sendt henne melding med privat telefonnummer og beskjed om at hun kan sende melding hvis det er noe viktig... (????) Regelen har vært at det sendes ikke melding uten at jeg godkjenner det. Jeg blir innvendig fly forbanna. Det tikker selvfølgelig inn meldinger under middagen. Middagen ble mildt sagt anstrengt. Jeg sier på dette tidspunktet at jeg slettes ikke er interessert, og lurer på hva i h han tenker på som sender henne telefonnummer...? 

Så kommer den verste delen. Han blir regelrett ufin til meg, blir mer eller mindre truende og "krever"sin rett til å bli tilfredsstilt. Han aksepterer ikke lenger å være "hunden" min som innretter seg alt mulig rart for å tilfressstille meg, for at jeg skal ha det best mulig slik at jeg er mest mulig stabil. Jeg prøver å forklare han at siste tiden (siste halvår) har temaet her gjort meg ustabil og svingende. Noe han avfeier, for jeg har "bestandig" vært ustabil. Dette er bare nok en periode med ustabilitet, og han tror ikke på at temaet gjør meg ustabil. Han sier det rett ut, at for alt han har ofret for meg opp igjennom tidene, så forventer han at jeg ofrer noe tilbake...! Han sier at ved å prate om alle fantasiene som vi har delt, har "dyret" i han våknet, og han klarer ikke holde tilbake det jeg har vært med på å vekke. Han sier rett ut at det er mitt ansvar å temme dyret som nå har våknet. Han har listet seg på tå for meg i over 20 år for å ikke gjøre meg usikker rundt andre damer. Og han finner seg ikke i å "bli lurt frem og tilbake" ved at jeg ved noen tilfeller sier at jeg er villig til å være med på å tilfredsstille han, for så å trekke meg når det blir alvor. Jeg blir fortvilt. Føler meg direkte truet til å gjennomføre. Jeg tar med meg telefonen på toalettet. Lurer på hvem jeg kan ringe for å hjelpe meg. Eneste jeg tenker er "Noen hjelp meg...". Men jeg har ingen. I fremmed by, ingen i nærheten, ingen å fortelle en slik "intim hemmelighet". Jeg går tilbake til restauranten igjen. Samme truslene fortsetter. Du SKAL gjennomføre det, for min del! Jeg spør hva skjer om ikke. Han kommer til å revne, til å gå til grunne om han må undertrykke de seksuelle driftene. Jeg spør hva med meg og mine følelser om jeg "må". Svaret er at han har tatt hensyn til meg i alle år, så nå må jeg ta hensyn til han. Han sier at  han er takknemlig for at jeg diller og duller for han, og at jeg pleier å legge en burk eller to i kjøleskapet for han, men det er ikke det han vil ha... Jeg sier at en annen fornuftig mann ville antakelig fiket til deg i dette øyeblikk om de har hørt uttalelsene som kommer fra han nå. Så viser han meg en melding som han har skrevet til den aktuelle damen, men ikke sendt, om at vi er villige men at penetrering av meg ikke er aktuelt. (Han tar da liksom hensyn til meg). Det blir mer av det samme munnhoggeriet frem og tilbake. Jeg mener han ødelegger meg, han mener jeg ødelegger han. Jeg sier at om så, så gjør vi det, men ikke for min del, kun for hans del. Jeg er og tydelig på at mitt syn på han aldri vil bli det samme. At jeg vil miste respekten for han. Han mener jeg aldri har hatt respekt for han. 

 

I dag dro han hjem igjen til ungene, mens jeg ble igjen i påvente av operasjon. Dårlig stemning. Meldingene hagler. Begge holder på sitt. Han vil ha grisete, heftig sex sammen med meg og andre... Jeg føler meg desperat på min side, føler jeg vil miste verdigheten min ved å faktisk bli med. Føle meg som ei hore. Vet ikke om jeg kan leve med meg selv etter noe sånt. Likevel er jeg villig til å gjøre det for han.  Ikke for meg. Jeg føler jeg mister meg selv her. Tror ikke jeg vil se på han på samme måte noensinne. Jeg har aldri sett han sånn. Tanken om å bli med, for så å hevne er der. Det fører ingen steder. Han mener at om jeg blir med en gang, så tar det brodden av lystene, så er vi ferdig. Jeg vet ikke om jeg tror på han. Kanskje det bare er begynnelsen.

Jeg opplever han ikke som syk. Selv om gårsdagen lan høres sånn ut. Desperat, med vanvittige lyster, som hsnser sitt snitt i å få oppleve. Og en enorm skuffelse og desperasjon når jeg trekker meg....

 

Det ble langt. Vet ikke hva jeg vil med dette. Måtte bare lufte litt. Jeg er delvis medskyldig til dette kaoset.

[AnonymBruker]

Skrev du under en kontrakt på at han skulle være snill mot deg i 20 år i bytte mot at du da skulle være med på swing? Nei? da kan han ikke kreve noe heller. Det er helt ureimelig å plustelig begynne å kreve tilbake all snillheten man har vist noen i flere år. Det bare viser at snillheten kom fra egen egoisme, ikke fra omsorg for deg. Jeg syns det høres ut som om det er du som har blitt lurt, lurt til å tro at mannen din brydde seg om deg som menneske og som var snill mot deg fordi han elsket deg. At du ikke kunne vite at han satt med regnskap og telte dager slik at han kunne kreve tilbake alt han gav i form av swing.

Anonymkode: c6007...548

[AnonymBruker]

Det høres nok brutalt ut, MEN du må gro deg noen baller og fortelle hvor skapet skal stå. Og slutt å skyld på psyken din. Vil du ikke, så vil du ikke. Ferdig med det.

Anonymkode: 225cd...87e

[Ananas.]

Jeg ville slått fast at det var uaktuelt å trekke inn noen andre i sexlivet, og så ville jeg gått dersom han 1) Ikke aksepterte det eller 2) Fortsatte å tyne deg for å si nei. 

Hvem som er urimelig og ikke, om det kan rettferdiggjøres med at han har vært snill i 20 år osv. spiller ingen rolle, det som spiller en rolle er at han tramper over grensene dine og presser deg hardt for å gjøre noe du egentlig ikke er villig til. Jeg er redd for konsekvensen av å bli hos ham ikke bare er at forholdet surner, men også at hele seksualiteten din blir ødelagt. Det er det rett og slett ikke verdt.. Dette sies ofte i festvoldtekt- og datingsammenhenger: man kan ikke putte "snill" på en konto og forvente sex i retur, det gjelder i høyeste grad her også. 

[AnonymBruker]

Be han ryke å reise, makan for en ......

Anonymkode: a07f7...7b7

[Gjest Kanonkule]

Jeg skjønner hva du mener ifht psyke. "Ønskene" mine er todelt. Fantasiene er jo der, men å utføre det er noe annet. Å "skylde" på psyken min er jo en vesentlig del av det. Det er jo den som får prøvd seg til de grader akkurat nå. Og når du sliter med psyken er det vanskelig å ha baller. Med mindre du er manisk. Noe jeg ikke er. Jeg er periodevis deprimert pga ytre belastninger, jeg sliter med angst som følge opplevelsen av å ikke strekke til, så er det den sjalusibiten min -som jeg ikke er noe stolt over, men har jobbet steinhardt for å stagge. 

 

 

[AnonymBruker]

Jeg syns dere skal gå fra hverandre. Det er åpenbart at dere ikke kan gi hverandre det dere trenger, og at dere har bedrevet seigpining av hverandre i alt for lang tid allerede. Han kan ikke "kreve" dette av deg noe mer enn du kan "kreve" av ham å ta hensyn til alle dine mentale problemer. Men det er lov å ønske det man ønsker for sitt eget liv, og for å oppnå dette mener jeg dere begge er nødt til å slippe hverandre fri, og heller satse på at dere begge treffer noen som matcher bedre med de "hensyn" dere begge forventer.

Anonymkode: 9a474...76f

[AnonymBruker]

Jeg tror du vil føle deg misbrukt og tråkke på ved å gi etter i allfall slik du beskriver følelsene dine rundt det. Forstår deg veldig godt. Ikke gi etter. For å tilfredsstille han??  Er ikke bare deg eller hans egen hånd nok?  Dette skulle han tenkt gjennom før han gifta seg, det blir helt feil å true og presse partner til noe som blir helt feil og påvirker følelsene og flytter grensene sånn. Mange klemmer 

Anonymkode: 7f6cc...c05

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns dere skal gå fra hverandre. Det er åpenbart at dere ikke kan gi hverandre det dere trenger, og at dere har bedrevet seigpining av hverandre i alt for lang tid allerede. Han kan ikke "kreve" dette av deg noe mer enn du kan "kreve" av ham å ta hensyn til alle dine mentale problemer. Men det er lov å ønske det man ønsker for sitt eget liv, og for å oppnå dette mener jeg dere begge er nødt til å slippe hverandre fri, og heller satse på at dere begge treffer noen som matcher bedre med de "hensyn" dere begge forventer.

Anonymkode: 9a474...76f

Men hvis de gr får seg for de jo ikke swinget, da hqr ikke mannne noe å tilby det andre paret. Er vel trådstarter som vinner på dette, og når hun ikke vil ha det slik så er det greit. Det er den minst "åpne" i forholdet som skal styre slikt siden det er den som tar skade av det. Hva med  la mannen treffe andre uten deg til stede?

Anonymkode: 9fb03...65b

[Gjest Kanonkule]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvis de gr får seg for de jo ikke swinget, da hqr ikke mannne noe å tilby det andre paret. Er vel trådstarter som vinner på dette, og når hun ikke vil ha det slik så er det greit. Det er den minst "åpne" i forholdet som skal styre slikt siden det er den som tar skade av det. Hva med  la mannen treffe andre uten deg til stede?

Anonymkode: 9fb03...65b

I min desperasjon er det en av de tingene jeg kan "tilby", ja. Enten at han får drive på med dette bak min rygg, men da vil jeg ikke vite om det. Eller så får han gå, så får han gjøre hva f han vil. Jeg tro jeg har tilbudt alle varianter, også være passiv deltaker (bare tilstede). Dessverrre er ikke noen av valgene godt nok. Han vil ha ned MEG på dette (aktivt) hvis ikke er det ikke moro. Han vil grise meg til, besudle meg og gjøre heftige ting med meg. Hans ord. Han sier han er villig til å ofre alt for at jeg skal får alle mine seksuelle fantasier tilfredstilt. Problemet er at jeg vil ikke ha dem. Jo, som fantasi. I realiteten føler jeg dette ekkelt, og blir kvalm. Mer som en ubetalt hore. Jeg prøver å fortelle han at dette er/var våre felles fantasier, som ble prøvd litt ut, som ikke føles rett for meg, men som har tent han enormt. Dette EE hans ønsker, ikke mine. 

 

Nei, han vil ikke gjøre dette uten meg, for da er det ikke morsomt. Og jeg har truet (sikkert veldig smart, men i desperasjon dette og) -at om han tvinger meg til å bli med, så kommet utfallet antakelig til at jeg hevner det ved at jeg blir utro etterpå. -Men det vil han ikke...! Da er det galt. Jeg er også tydelig på at noe mer utforsking klarer jeg antakelig ikke å leve med. Det er ikke en "livsstil" jeg ønsker. Ja jeg beskytter meg selv og min psykiske helse. Dessverre blir dette møtt med "Hva med meg? Har jeg bedt deg om noe før?  Har du sett meg sånn før?". Og han kommer med utsagn om at han blir deprimert hvis ikke han får utfolde seg. -Når skal hans følelser bli tatt på alvor. Så jeg får trusler uansett. 

 

Jeg tror det gikk inn i går, for han sier at han gir seg. -Fordi jeg truet han med utroskap og med å gå fra han. Ikke vet jeg hvordan jeg håndterer følelsene mine etterpå hverken full swinging eller hevnutroskap heller.

 

Summasummarium sitter vi vondbråten på begge sider uansett.

[Gjest Kanonkule]

10 timer siden, Ananas. skrev:

Jeg ville slått fast at det var uaktuelt å trekke inn noen andre i sexlivet, og så ville jeg gått dersom han 1) Ikke aksepterte det eller 2) Fortsatte å tyne deg for å si nei. 

Hvem som er urimelig og ikke, om det kan rettferdiggjøres med at han har vært snill i 20 år osv. spiller ingen rolle, det som spiller en rolle er at han tramper over grensene dine og presser deg hardt for å gjøre noe du egentlig ikke er villig til. Jeg er redd for konsekvensen av å bli hos ham ikke bare er at forholdet surner, men også at hele seksualiteten din blir ødelagt. Det er det rett og slett ikke verdt.. Dette sies ofte i festvoldtekt- og datingsammenhenger: man kan ikke putte "snill" på en konto og forvente sex i retur, det gjelder i høyeste grad her også. 

Takk. Det mest fornuftige svaret så langt for min del.

[AnonymBruker]

Mannen min har vært litt pågående på trekant, og selv om det for vår del bare har vært 'kåt-prat' føler jeg veldig på ubehaget ved at han vil at det ikke bare skal være oss to. Jeg sliter med litt det samme som deg, og jeg vil jo gjerne gi han 'alt', men samtidig er det fryktelig ustabilt for min del og jeg vet helt ærlig ikke om psyken min ville tålt å dra noen andre inn i sexlivet vårt. Hvis han hadde gått så langt som din mann nå har gjort, vet jeg ikke hva som hadde skjedd! Det høres jævlig ut, TS, og jeg forstår godt at du ikke synes det er noe greit. 

En ting du må kjenne litt på, er at det faktisk er hans valg å være sammen med deg. Selv om han har tilpasset seg aldri så mye til dine vansker, har det fortsatt vært hans valg, og du skylder ham på ingen måte å ha sex med andre for å gi tilbake til ham! Jeg vet at det føles fælt å skulle nekte mannen sin noe han virkelig ønsker når han selv har strukket seg mye for deg, det er det samme i mitt forhold, men når det kommer til å ha sex med andre er det såpass brannfarlig at det må være den minst villige parten som får siste ordet, uansett hvor mye den andre vil. Ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke er komfortabel med det, det er ikke som at det er noe du selv velger for å være vanskelig! Jeg synes du har strukket deg langt, jeg, som faktisk har tilbudt at han får gjøre ting på egen hånd!

Og oppførselen hans er virkelig dårlig. Det er ikke greit å holde på sånn! Jeg skjønner at han kanskje føler seg litt for nært å få oppleve fantasiene sine til å gi slipp helt enda, men i et forhold må partneren komme først. Det er også tåpelig at han prøver å legge skyld over på deg fordi du "var med på å vekke dyret" - fantasi og å faktisk gjennomføre noe er langt ifra det samme! Og om du så var villig til å prøve deg frem i begynnelsen, har du fortsatt lov til å trekke deg når ting blir for mye. Det er urimelig av han å oppføre seg slik mot deg. 

Anonymkode: afda1...099

[AnonymBruker]

Jeg synes du selv har vært veldig vinglete her. Jeg skjønner ikke at du i det hele tatt har sagt at han kan knulle andre damer, holde på...Når du gjør det, bryter du jo ned noe av det spesielle med deres sexliv! Det er ikke rart han blir forvirret, og evt mister respekten for deg når du først ser at det er greit. Du hadde jo først ingen grenser, for så å trekke deg. Helt greit at du trekker deg, du skal ALDRI gjøre dette mot din vilje, da er det begynnelsen på slutten av forholdet. Men jeg reagerer på at du nærmest godtok det først? Jeg kommer aldri til å forstå folk som trekker andre inn i sexlivet sitt. Jeg tror oftest det ødelegger det intime man har/hadde.

Anonymkode: 5e084...7c3

[Gjest Kanonkule]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mannen min har vært litt pågående på trekant, og selv om det for vår del bare har vært 'kåt-prat' føler jeg veldig på ubehaget ved at han vil at det ikke bare skal være oss to. Jeg sliter med litt det samme som deg, og jeg vil jo gjerne gi han 'alt', men samtidig er det fryktelig ustabilt for min del og jeg vet helt ærlig ikke om psyken min ville tålt å dra noen andre inn i sexlivet vårt. Hvis han hadde gått så langt som din mann nå har gjort, vet jeg ikke hva som hadde skjedd! Det høres jævlig ut, TS, og jeg forstår godt at du ikke synes det er noe greit. 

En ting du må kjenne litt på, er at det faktisk er hans valg å være sammen med deg. Selv om han har tilpasset seg aldri så mye til dine vansker, har det fortsatt vært hans valg, og du skylder ham på ingen måte å ha sex med andre for å gi tilbake til ham! Jeg vet at det føles fælt å skulle nekte mannen sin noe han virkelig ønsker når han selv har strukket seg mye for deg, det er det samme i mitt forhold, men når det kommer til å ha sex med andre er det såpass brannfarlig at det må være den minst villige parten som får siste ordet, uansett hvor mye den andre vil. Ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke er komfortabel med det, det er ikke som at det er noe du selv velger for å være vanskelig! Jeg synes du har strukket deg langt, jeg, som faktisk har tilbudt at han får gjøre ting på egen hånd!

Og oppførselen hans er virkelig dårlig. Det er ikke greit å holde på sånn! Jeg skjønner at han kanskje føler seg litt for nært å få oppleve fantasiene sine til å gi slipp helt enda, men i et forhold må partneren komme først. Det er også tåpelig at han prøver å legge skyld over på deg fordi du "var med på å vekke dyret" - fantasi og å faktisk gjennomføre noe er langt ifra det samme! Og om du så var villig til å prøve deg frem i begynnelsen, har du fortsatt lov til å trekke deg når ting blir for mye. Det er urimelig av han å oppføre seg slik mot deg. 

Anonymkode: afda1...099

Takk. Du har fått frem essensen i det jeg skrev.

[Gjest Kanonkule]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du selv har vært veldig vinglete her. Jeg skjønner ikke at du i det hele tatt har sagt at han kan knulle andre damer, holde på...Når du gjør det, bryter du jo ned noe av det spesielle med deres sexliv! Det er ikke rart han blir forvirret, og evt mister respekten for deg når du først ser at det er greit. Du hadde jo først ingen grenser, for så å trekke deg. Helt greit at du trekker deg, du skal ALDRI gjøre dette mot din vilje, da er det begynnelsen på slutten av forholdet. Men jeg reagerer på at du nærmest godtok det først? Jeg kommer aldri til å forstå folk som trekker andre inn i sexlivet sitt. Jeg tror oftest det ødelegger det intime man har/hadde.

Anonymkode: 5e084...7c3

Jeg har helt klart vært vinglete her. Det legger jeg ikke skjul på. Jeg sier jo at fantasiene er noe helt annet enn IRL. Jeg har vært villig til å prøve, for så å føle at jeg ikke egentlig vil dette her. Og ja, jeg ser min manns frustrasjon også. For jeg vil så gjerne strekke meg dor å "gi han alt". Men det er min egen opplevelse av verdighet som til slutt holder meg tilbake og gjør at jeg vingler/trekker meg. Og helt korrekt, det er vinglingen som frustrerer min mann.

[Gjest Kanonkule]

Jeg tror nok det er fallhøyden til min mann som gjør han så frustrert. Fra å ha vært monogam i tiår, bringe dette på banen, og få positiv respons på fantasiene. Jeg var også villig til å utforske videre sammen med han. Han har antakelig følt at han har skutt gullfuglen ved å få "napp" på seksuelle fantasier. For så at jeg trekker meg. Han føler seg nok grundige lurt. Og blottlagt. Selv om jeg også har blottlagt mine fantasier. Skilnaden er at han vil så gjerne gjøre dette i realiteten, mens jeg har det veldig greit bare som fantasier...

[AnonymBruker]

Jeg tror dere begge kommuniserer for dårlig. Det er lett å gi mye når det kun er snakk om fantasier, evt løst prat. Utfordringen for din del er å ikke gi mer enn du kan stå inne for, fordi det ikke er snakk om fantasier, men noe din partner vil gjennomføre. 

Utfordringen hans er nok å holde hodet kaldt når muligheter detter ned i fanget på dere. Å skulle forhandle dere i mellom mens han/dere forhandler med andre parter er utrolig lite klokt. Motparten deres har ingen innsikt i deres kommunikasjon, og har "samme agenda" som dere; Å lande en hendelse som gir dem mest mulig, ut ifra deres lyster og ønsker. Å sitte på en resturant å "kreve" dette er for det første respektløst, men også utrolig lite produktivt. Man kan aldri guilt-trippe noen inn i gode opplevelser. Man kan, i noen tilfeller "dytte noen over terskelen", men her høres det jo ut som om avstanden mellom dere i realiteten er for stor. 

Dere må kommunisere bedre, dere må være langt klarere på hva dere vil, han må slutte å bli revet med, og ville rive deg med, og du må slutte å "dra på skuldrene", og ta en langt mer aktiv og deltagende rolle i dette. Jeg vil også anbefale å hente inn et element fra BDSM-verdenen; Kodeordet. Sier en av dere kodeordet, så skal alt stanse, man avslutter alle pågående samtaler og snakker sammen. Ordentlig, ikke kjefting over en resturantmiddag.

 

Og, alle kan temme sitt "indre dyr" som han sier. Er det ikke mulig for ham å legge lokk på dette øyeblikkelig ved et behov, så har han heller ikke selvkontroll til å drive med dette.

Anonymkode: a326b...96f

[Gjest Kanonkule]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror dere begge kommuniserer for dårlig. Det er lett å gi mye når det kun er snakk om fantasier, evt løst prat. Utfordringen for din del er å ikke gi mer enn du kan stå inne for, fordi det ikke er snakk om fantasier, men noe din partner vil gjennomføre. 

Utfordringen hans er nok å holde hodet kaldt når muligheter detter ned i fanget på dere. Å skulle forhandle dere i mellom mens han/dere forhandler med andre parter er utrolig lite klokt. Motparten deres har ingen innsikt i deres kommunikasjon, og har "samme agenda" som dere; Å lande en hendelse som gir dem mest mulig, ut ifra deres lyster og ønsker. Å sitte på en resturant å "kreve" dette er for det første respektløst, men også utrolig lite produktivt. Man kan aldri guilt-trippe noen inn i gode opplevelser. Man kan, i noen tilfeller "dytte noen over terskelen", men her høres det jo ut som om avstanden mellom dere i realiteten er for stor. 

Dere må kommunisere bedre, dere må være langt klarere på hva dere vil, han må slutte å bli revet med, og ville rive deg med, og du må slutte å "dra på skuldrene", og ta en langt mer aktiv og deltagende rolle i dette. Jeg vil også anbefale å hente inn et element fra BDSM-verdenen; Kodeordet. Sier en av dere kodeordet, så skal alt stanse, man avslutter alle pågående samtaler og snakker sammen. Ordentlig, ikke kjefting over en resturantmiddag.

 

Og, alle kan temme sitt "indre dyr" som han sier. Er det ikke mulig for ham å legge lokk på dette øyeblikkelig ved et behov, så har han heller ikke selvkontroll til å drive med dette.

Anonymkode: a326b...96f

Veldig bra skrevet. Du har sortert og speilet meg i en veldig grei oppsummering. Jeg skrev i en emosjonell tilstand hvor det som kom ut var mest en beskrivelse av hva som har skjedd. Ja vi har noen utfordringer ifht kommunikasjon. Jeg "trekker på skuldrene" når jeg begynner å bli usikker. Det er en respons som kommer automatisk, når jeg kjenner på et ubehag, men som jeg ikke helt klarer å sette ord på enda. -Altså det emosjonelle slår raskere inn (på automatikk, triggerutløst). I løper av årene har jeg lært meg til å avvente respons fra jeg kjenner reaksjonen komme, før jeg faktisk reagerer med ord: Slik at jeg kan reagere basert på rasjonelle tanker og ikke på emosjonelle følelser som heller ikke er konstruktivt.

 

Jeg tror faktisk du har rett, at kodeord er et nøkkelbegrep her. (Jeg kjenner litt til BDSM reglementet i grove trekk). Det gir meg mulighet til å dra i nødbremsa på en tydelig måte, for så å reflektere hva er det som ikke er greit. For så å sette ord på det. Jeg underkommuniserer nok dessverre litt for mye. En slags innlært teknikk for å ikke blåse ut emosjonelt trykk. Jeg ser jo at det ikke er bra det heller. Så jeg skjønner at mannen min ikke på den måten kan "lese" meg.

 

En annen ting jeg synes du har veldig rett i, er at å forhandle oss i mellom mens tredjepart også skal forhandles med vil skape en stresset situasjon. Og dårligere vurderingsevne både fra meg og mannen min. 

 

Takker for et nyttig bidrag. Det er vanskelig å se seg selv utenfra når ting er opphetet. 

[Majott]

2 timer siden, Kanonkule skrev:

I min desperasjon er det en av de tingene jeg kan "tilby", ja. Enten at han får drive på med dette bak min rygg, men da vil jeg ikke vite om det. Eller så får han gå, så får han gjøre hva f han vil. Jeg tro jeg har tilbudt alle varianter, også være passiv deltaker (bare tilstede). Dessverrre er ikke noen av valgene godt nok. Han vil ha ned MEG på dette (aktivt) hvis ikke er det ikke moro. Han vil grise meg til, besudle meg og gjøre heftige ting med meg. Hans ord. Han sier han er villig til å ofre alt for at jeg skal får alle mine seksuelle fantasier tilfredstilt. Problemet er at jeg vil ikke ha dem. Jo, som fantasi. I realiteten føler jeg dette ekkelt, og blir kvalm. Mer som en ubetalt hore. Jeg prøver å fortelle han at dette er/var våre felles fantasier, som ble prøvd litt ut, som ikke føles rett for meg, men som har tent han enormt. Dette EE hans ønsker, ikke mine. 

 

Nei, han vil ikke gjøre dette uten meg, for da er det ikke morsomt. Og jeg har truet (sikkert veldig smart, men i desperasjon dette og) -at om han tvinger meg til å bli med, så kommet utfallet antakelig til at jeg hevner det ved at jeg blir utro etterpå. -Men det vil han ikke...! Da er det galt. Jeg er også tydelig på at noe mer utforsking klarer jeg antakelig ikke å leve med. Det er ikke en "livsstil" jeg ønsker. Ja jeg beskytter meg selv og min psykiske helse. Dessverre blir dette møtt med "Hva med meg? Har jeg bedt deg om noe før?  Har du sett meg sånn før?". Og han kommer med utsagn om at han blir deprimert hvis ikke han får utfolde seg. -Når skal hans følelser bli tatt på alvor. Så jeg får trusler uansett. 

 

Jeg tror det gikk inn i går, for han sier at han gir seg. -Fordi jeg truet han med utroskap og med å gå fra han. Ikke vet jeg hvordan jeg håndterer følelsene mine etterpå hverken full swinging eller hevnutroskap heller.

 

Summasummarium sitter vi vondbråten på begge sider uansett.

Her har du egentlig tilbudt han "full frihet" til å selv ha sex med andre, både bak din rygg eller med deg til stede. Men det er ikke godt nok. For å tilfredsstille han må du være aktivt med. Det sine egne fantasier han vil ofre alt for, ikke dine! Og det innebærer at du må ha sex med andre mot din vilje. Hva er det han tenker på!?

Jeg synes du har strukket deg veldig langt her. Mye lengre enn de fleste ville gjort. Til og med de som ikke har hatt problemer med psyken før ville fått det om de måtte gå SÅ utenfor grensene sine som han vil at du gjør. Så dette med psyken din kan han ikke bruke her. 

Han sier han aldri har bedt om noe før. Har han ikke det? Har han levd kun for deg, og aldri gjort noen ting for sin egen del? Det tror jeg ikke. I et forhold må man alltid gi og ta/få, og jeg tror ikke han kun har vært på giversiden i hele 20 år. Dessuten tror jeg ikke du har vært så vanskelig å forholde seg til heller, ettersom han fortsatt er der, og vil ha deg. I et forhold som varer så lenge, vil nok begge oppleves som litt vanskelige av den andre til tider. Vi har alle vårt å slite med, selv om mange heldigvis ikke har vært utsatt for slike ting som du har. 

 

 

[Majott]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror dere begge kommuniserer for dårlig. Det er lett å gi mye når det kun er snakk om fantasier, evt løst prat. Utfordringen for din del er å ikke gi mer enn du kan stå inne for, fordi det ikke er snakk om fantasier, men noe din partner vil gjennomføre. 

Utfordringen hans er nok å holde hodet kaldt når muligheter detter ned i fanget på dere. Å skulle forhandle dere i mellom mens han/dere forhandler med andre parter er utrolig lite klokt. Motparten deres har ingen innsikt i deres kommunikasjon, og har "samme agenda" som dere; Å lande en hendelse som gir dem mest mulig, ut ifra deres lyster og ønsker. Å sitte på en resturant å "kreve" dette er for det første respektløst, men også utrolig lite produktivt. Man kan aldri guilt-trippe noen inn i gode opplevelser. Man kan, i noen tilfeller "dytte noen over terskelen", men her høres det jo ut som om avstanden mellom dere i realiteten er for stor. 

Dere må kommunisere bedre, dere må være langt klarere på hva dere vil, han må slutte å bli revet med, og ville rive deg med, og du må slutte å "dra på skuldrene", og ta en langt mer aktiv og deltagende rolle i dette. Jeg vil også anbefale å hente inn et element fra BDSM-verdenen; Kodeordet. Sier en av dere kodeordet, så skal alt stanse, man avslutter alle pågående samtaler og snakker sammen. Ordentlig, ikke kjefting over en resturantmiddag.

 

Og, alle kan temme sitt "indre dyr" som han sier. Er det ikke mulig for ham å legge lokk på dette øyeblikkelig ved et behov, så har han heller ikke selvkontroll til å drive med dette.

Anonymkode: a326b...96f

Veldig godt innlegg!