Hvor ille er det egentlig å føde?

[AnonymBruker]

Hei

Jeg er førstegangsgravid, og har ikke termin før om 5 mnd, men jeg har allerede begynt å tenke mye på fødselen.

Jeg ser folk går og venter på at nurket skal komme ut, og gleder sånn til fødselen er i gang.. Jeg gruer meg som bare der, og tenker på hvor fordelig vondt det vil gjøre. Misforstå meg rett, jeg gleder meg selvfølgelig til å møte lille prinsessa vår, men fødselen gruer jeg meg skikkelig til. Jeg kan ikke tenke meg at en fødsel kan være fin? Det må jo være vanvittig smertefullt og skummelt?

Kan noen fortelle meg hvordan dere opplevde fødselen? Var det verre enn forventet, eller gikk det overraskende greit? Kall meg gjerne teit, men jeg er skikkelig nervøs..

Anonymkode: d38a8...8cb

[Gjest Sunhands]

Tror ikke jeg ville spurt på KG hvordan folk opplevde fødselen, for da får du gjerne de verste historiene også.

Jeg har ikke født selv, men jeg prøver å forberede meg litt mentalt. Har akkurat begynt med det nå. Tror at hvis man er litt forberedt og føler seg trygg, så er sjansen større for at man får en ok fødsel. Jeg har slitt med adenomyose-smerter, noe mange av de som har født (og har adenomyose) sier er like ille som å føde, men forskjellen med en fødsel er jo den fine premien man får. Og det er rart hvordan man glemmer smerter i etterkant. 

PS: Jeg har fått tips om en lydbok som jeg tenkte jeg skulle sjekke ut når jeg nærmer meg permisjonen. Ei venninne av meg følte hun fikk mye ut av den. Finnes kanskje andre lignende kurs også.

[Arya2000]

Har født 2 ganger. Fikk ett par doser og fentanyl og lystgass.  Det oppleves som forskjellig for alle men er helt overkommelig frem til på slutten. Utdrivningsfasen syntes jeg var det verste men dette er meget individuelt og da er man uansett snart ferdig. Er helt overkommelig ( sånn I ettertid ) . Dvs en tror en skal daue men kommer seg gjennom det. Etterpå er alt glemt 😊

[AnonymBruker]

Jævlig der og da, men ikke verre enn at jeg gjorde det to ganger Den aller verste smerten varer ikke veldig lenge da. Litt rart når fødsel nr to starten og jeg visste hva jeg gikk til. Men den fødselen var mye lettere enn den første.

 

Masse lykke til!!

Anonymkode: f2cef...c3b

[AnonymBruker]

Ja det er vondt men det er en fantastisk opplevelse 😊 Jeg syntes riene var værst. Føltes som kjempe sterke mensensmerter😐, fikk epideral og da gikk resten kjempe fint☺️☺️

Dette går nok så fint så😜 Og folk gjør jo dette gjerne flere ganger også, så såååå ille er det jo ikke🙊.

Anonymkode: 7efa5...385

[Minlillesky]

Det var grusomt mens det stod på. Jeg slet ofte med å puste under riene og jordmødrene måtte hjelpe meg litt med å puste. Med teknikker de hadde. Svimmel og kvalm. Det verste var smerten (riene og siste del av fødselen når babyen skulle ut). Trodde jeg skulle dø! Den var grusom! Det rare er at man glemmer smerten så fort den lille er kommet til verden. 

Jeg forberedte meg godt før fødselen og var ikke redd for å føde, bare spent. Gjorde uansett vondt. Fikk epidural til slutt og smerten gikk nesten helt bort. Fikk en velskapt, nydelig jente for snart 5 år siden.

[AnonymBruker]

Det var som forventet, rier er jævelig vondt. Men ikke verre enn at jeg har født to ganger uten smertestillende. Det hjelper å vite at smertene er der for en god grunn og den samme rien kommer aldri tilbake  Lå i badekar og pustet meg gjennom fødselen. Hadde forberedt meg med gravidyoga og mange timer med fødeprogrammer 

Anonymkode: 04043...cae

[AnonymBruker]

Be om prekestol, den hadde jeg god nytte av. Jeg brukte kun lystgass, det var selvsagt vondt men når fødselen var over, var alt glemt. Dette går greit, du blir godt ivaretatt  Pakk med deg noe snacks til deg og gubben, det kan ta tid fra riene starter til babyen er ute

Anonymkode: 83249...d63

[AnonymBruker]

Noen synes det er helt grusomt vondt, noen som meg synes det var helt overkommelig, noen i midten. Damer har mange ulike typer fødsler, og smertenivåer.

Jeg kunne glatt født om igjen dagen etter. Og husk at selv om fødsel innebærer smerte, så er det en STOR opplevelse å være med på! Fødselen til ditt eget barn...  

Anonymkode: efc06...61a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei

Jeg er førstegangsgravid, og har ikke termin før om 5 mnd, men jeg har allerede begynt å tenke mye på fødselen.

Jeg ser folk går og venter på at nurket skal komme ut, og gleder sånn til fødselen er i gang.. Jeg gruer meg som bare der, og tenker på hvor fordelig vondt det vil gjøre. Misforstå meg rett, jeg gleder meg selvfølgelig til å møte lille prinsessa vår, men fødselen gruer jeg meg skikkelig til. Jeg kan ikke tenke meg at en fødsel kan være fin? Det må jo være vanvittig smertefullt og skummelt?

Kan noen fortelle meg hvordan dere opplevde fødselen? Var det verre enn forventet, eller gikk det overraskende greit? Kall meg gjerne teit, men jeg er skikkelig nervøs..

Anonymkode: d38a8...8cb

Det er ikke teit å være nervøs Og husk at alle fødsler er forskjellige! Min første fødsel var fin, det var jo smerter, men jeg taklet dem helt greit (fikk lystgass), og jeg fikk ingen traumer av det for å si det sånn... Ble positivt overrasket over hvor greit det kan være å føde! Når man er heldig og får en ok fødsel. 

Min andre fødsel var helt forj.vlig, når det kommer til smerter; hadde virkelig ikke forventet smerter av en slik dimensjon. Ble satt igang, og det kan visst ha noe å si, men det var bare helt grusomt. Takk og lov for epidural, sier jeg bare 

Anonymkode: 93686...435

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen synes det er helt grusomt vondt, noen som meg synes det var helt overkommelig, noen i midten. Damer har mange ulike typer fødsler, og smertenivåer.

Jeg kunne glatt født om igjen dagen etter. Og husk at selv om fødsel innebærer smerte, så er det en STOR opplevelse å være med på! Fødselen til ditt eget barn...  

Anonymkode: efc06...61a

Det skal være sikkert! 

Anonymkode: 93686...435

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var som forventet, rier er jævelig vondt. Men ikke verre enn at jeg har født to ganger uten smertestillende. Det hjelper å vite at smertene er der for en god grunn og den samme rien kommer aldri tilbake  Lå i badekar og pustet meg gjennom fødselen. Hadde forberedt meg med gravidyoga og mange timer med fødeprogrammer 

Anonymkode: 04043...cae

Men det er jo bare din fødsel, det er umulig å vite hva slags fødsel man får. 

Anonymkode: 93686...435

[AnonymBruker]

Jeg har lav smerteterskel - så min 32 timers-fødsel var et hælvete uten like. Fikk epidural og selv med påfylling av den, var det hinsides alt tenkelig. Fødslen stoppet selvfølgelig opp etter all epiduealen, så da blei jeg satt på drypp for å få igang igjen. Da pressriene endelig starta etter 30 timer, var jeg helt ferdig, og hadde svært lite å bidra med. Ungen fikk lav hjertefrekvens.Jeg fant opp nye ord til ordboka, og skreik til slutt at de fikk hente tanga, for jeg orka ikke mer. To pleiere la seg oppå magen min, mens legen tok tanga. Seriøst; det kjentes ut som om jeg ble r****lt av en hest. 

Jeg brukte ca 8 år før jeg vurderte å få en til - men da hadde jeg ingen mann. 

Anonymkode: 91665...0c0

[AnonymBruker]

Det "værste" med min fødsel var ikke smertene  åpningsriene var veldig vonde, men klart overkommelige. Under pressriene fikk jeg pudental, så jeg kjente ingenting! Problemet var at det var noen unge studenter som for å hoppet rundt å dirigerte meg. Sa flere ganger at JEG SKAL IKKE HA NOEN JÆVLA STUDENTER, men de var der likevel. Sikkert trivelige jenter altså, men de maste på meg HELE tiden om at jeg måtte opp å gå, bevege meg, gynge på en ball osv. Jeg ville helst ligge i senga som en ball helt inntil mannen min. Da følte jeg meg 100% trygg og smertene ble betydelig mindre enn hvis jeg satt naken og hoppet på en gummiball. Dette godtok de ikke. Jeg hadde fin fremgang og hjertelyd etc. Var perfekt så jeg skjønner ikke problemet deres. (Jeg er selv sykepleier, så jeg VET det ikke var noe galt). 

Heldigvis fikk jeg en fantastisk "old school" jordmor på slutten som mente at en kvinne skal føde liggende i senga med sprikende ben - og dersom det var det jeg ville i tillegg, skulle de ALLEFALL ikke mase på meg  hun passer veldig sikkert ikke sammen med alle fødende, men hun var perfekt for meg ❤️❤️ Elsker henne den dag i dag 

så ts: smertene overlever du. Be om smertelindring ved behov, det er INGEN skam! Og stå på kravene, be mannen din hjelpe deg med det  lykke til, dette går helt fint!

Anonymkode: 18aba...78b

[AnonymBruker]

Jeg tror vi er laget slik at svangerskapet varer såpass lenge at når man nærmer seg mål så er man så lei man bare vil bli ferdig. 

For min del var de første åpningsriene helt okei å puste og jobbe seg gjennom. Riene fra 8-10 cm - HELVETE. Kjentes ut som om noen tok tak i hvert sitt bein og reiv meg i to innenfra. Så for meg djevelen sleit innvollene mine sønder og sammen. Så kom pressriene som himmelen selv. Pressriene kom i fine og nøyaktige bølger, jeg klarte å jobbe godt sammen med pressriene og følte virkelig at kroppen bare tok over. Dessuten viste jeg at nå var det like før alt var over! Da jordmor ba meg holde igjen og bare presse lit og litt viste jeg at hodet sto klart i åpningen og at på neste press ville babyen være ute. Den rien hvor du må holde igjen er såååå vanskelig, men akk så viktig (jeg har ikke fått noen rifter ved noen av mine fødsler). Så kommer babyen på en eller to rier og det hele er over. Jeg har hatt to ganske like fødsler. Begge like smertefulle, intense, vakre og fantastiske! 

Smerte og opplevelsen er forskjellig fra person til person. Jeg råder deg til å ha et åpent sinn og ha øynene på målet. La smerten komme og se for deg noe beroligene i tiden rien varer. Det er lov å rope og det er lurt å puste skikkelig. Jordmor vil minne deg på pusteteknikker, prøv å følge hennes råd med mindre det strider mot hva du selv er behagelig med. La kroppen din jobbe - den vet hva den skal gjøre! Bare pust sammen med den. 

Ja, og for all del kjør på med smertestillende. Jeg rakk det aldri pga svært korte fødsler (og dermed svært intense rier da jeg gikk fra 5-10 cm på knapt en time). Hadde jeg kunnet ville jeg gladelig takket ja til all smertestillende! 

Anonymkode: 47250...f30

[AnonymBruker]

Er du kongelig? Hvis ikke får du ikke en prinsesse.

Anonymkode: 48cbc...999

[Arktis]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du kongelig? Hvis ikke får du ikke en prinsesse.

Anonymkode: 48cbc...999

Åh, kom igjen, for foreldre vil det alltid være en liten prinsesse/prins/sukkerklump osv.  

 

Jeg har ikke født selv, men har snakket med flere om hvordan de opplevde fødselen. Noe vondt må du nok regne med at det blir, men fødselen trenger slett ikke å være skummel. Flere som har sagt at til tross for smerter som varte en stund, gikk det fint å jobbe seg gjennom det ved hjelp av en god og trygg jordmor. Så får du barnet i armene og det hele er glemt (i hvert fall så godt som) og du kan være stolt av deg selv. Synes forresten ikke det er noe rart at du er nervøs, det er nok ganske vanlig, kanskje det vil hjelpe å snakke om det med jordmoren? Heier på deg!  

[Frøkenfryd30]

En fødsel oppleves forskjellig fra person til person, ja til og med fra fødsel til fødsel.

Selv er jeg egentlig en veldig pysete person, men fødselen grudde jeg meg ikke til i det hele tatt. Hadde jo hørt mange "skrekkhistorier" om revning, klipping osv, men tenkte at det er jo stort sett skrekkhistoriene man hører om.....

Veel, hadde en fødsel som varte i over 25 timer, revnet i grad 3, mistet 1,4 liter blod, lå med pressrier i over 3 timer og trodde jeg skulle dø! Babyen ble forløst med vakuum. Var en gyn. lege som sydde meg igjen. Spurte hvor mange sting jeg måtte sy, men fikk til svar "det vil jeg at du skal slippe å vite", men syinga tok godt over en time.

Hovnet opp nedentil etter fødselen slik at jeg ikke greide å tisse... Fikk tabletter for å få ned hevelsen, men de begynte jeg å hallusinere av...... Ble kateterisert. Fikk blodoverføring og væske intravenøst, pga. blodtapet.. Greide ikke å fote meg før dag 3, pga. jeg svimte av når jeg stod.... Tok ca. 2 uker før jeg greide å sitte/ gå uten store smerter....

Tør å påstå at jeg ikke hadde noen drømmefødsel, jeg var i ettertid 110 % sikker på at jeg ALDRI mer skulle føde.... Men man "glemmer" vondtene etterhvert, og nå er vi jo prøvere på ny.

Får invilget keisersnitt neste gang, men det tør jeg ikke

Det er jo en klisje, men uansett hvor jævlig det er når det pågår, så blir det på en måte glemt, når man får verdens herligste krabat på brystet <3

[AdEm]

( førstegangs) Riene var helt utholdelige. Hadde rirer i over 24timer og endte med morfin får å få litt søvn. Fikk akupunktur (anbefaler deg det) da fikk jeg slappet av i 20minutter før alvoret begynte.

Under fødselen hadde jeg store smerter i lårene (føltes som de skulle sprenge, de var knall blå!) og sterke rier i ryggen. Jeg fikk også panikk flere ganger under fødselen.

Pressriene derimot var veldig deilig i forhold til riene, og det å presse ut babyen gikk overraskende bra. Det å sy og få kateter var heller ikke så ille, bare svei enormt der nede etter fødsel. Fødte i vann forresten, kan ikke tenke meg hvordan det er å føde på land :o

Oppsummering: Ja, jeg syntes fødselen min var ille. Håper på at neste fødsel blir noe bedre. Lykketil

[AnonymBruker]

Fram til ca. 5 cm syns jeg det var vondt men jeg klarte meg igjennom de. Men følte jeg mistet litt kontroll etterhvert og klarte ikke slappe av under pausene. Bare gruet meg til neste ri, som ble verre og verre. Da jeg var 7 cm fikk jeg epidural. Og da hadde jeg ikke brydd meg om noen kappa av meg bena tror jeg. Da ville jeg bare bli ferdig. Hjalp med epidrural og resten av fødselen gikk ok. Var vondt da også, men det var veledig overkommelig. Heldigvis kan vi få smertestillende hvis vi syns det blir for tøft. Jeg skjønner ikke alle de som på død og liv skal kjempe seg igjennom de smertene bare fordi de ikke skal ha noe smertestillende for da er det ikke noen naturlig fødsel.. 

Kan legge til at jeg hadde ikke sovet på ett par døgn og heller ikke spist. Tror det hadde vært bedre om jeg hadde sovet noe og fått i meg mat. 

Anonymkode: b168b...2e0