Det har ingenting å si hvor god personligheten din er

[AnonymBruker]

Vel... Hva skal jeg si... 

Innimellom lurer jeg på hvor mange problemstillinger jeg hadde sluppet HVIS jeg var stygg. Og det hadde egentlig bare vært helt ok!

Anonymkode: 7df42...092

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg innser at tittelen kanskje er litt feil, men det er fordi jeg tidligere spilte på at jeg har god personlighet og klarte å holde meg selv oppe ved å tenke at jeg i det minste er omsorgsfull og snill. Men det blir bare for dumt. Alle vil jo beskrive seg selv som snill, det er en ganske naturlig beskrivelse. Omsorgsfull kan jeg ikke si at jeg er lenger for jeg yter jo ikke omsorg for noen. Ikke familie, ikke et kjæledyr og venner har jeg jo ikke. Venner jeg har over nettet klarer jeg ikke støtte eller hjelpe, jeg har gått tom for hva jeg kan si og gjøre, og jeg belaster dem som oftest kun med mine egne problemer. 

Hva vil jeg med denne tråden? Jeg har ingen som helst anelse. Jeg syter og klager bare. Må få det ut, men det hjelper ikke å skrive sånn egentlig. Det hjelper litt, men samtidig ikke. Det er vanskelig å forklare. 

Hver gang noen kaller meg pen eller snakker fint om utseendet mitt er jeg sikker på at de sier det fordi de enten syns synd i meg (noe som er patetisk og skamfullt) eller fordi de vil ha noe av meg. Jeg vet ikke hva det skulle være men at det er en ro seg i land teknikk på et eller annet punkt. Jeg tror de fleste vil meg vondt og bare tuller med meg eller gjør narr av meg. Jeg så gjennom bildene jeg har av meg selv på mobilen i sted og det kjennes ut som hjertet synker hver gang jeg ser et bilde av meg. Når jeg ser bilder av meg hvor jeg smiler blir jeg kvalm og får en slags nervøs, skamfull følelse. 

Så i bunn og grunn er jo ikke personligheten min attraktiv heller. Jeg har lavt selvbilde, dårlig selvtillit. Jeg er bitter, egoistisk, lystløgner. Jeg lyver for å skjule hvem jeg er og fordi jeg skammer meg over den jeg er, ergo lyver jeg mye. Jeg lyver om interessene mine. Om noen spør hva jeg liker å drive med så sier jeg at jeg liker å lese bøker og spille spill. Det stemmer ikke. Eller jo, jeg liker å lese bøker, men har sjeldent energi eller konsentrasjon til å lese en hel bok. Jeg spiller sjeldent men det er det eneste jeg kommer på å si, for jeg klarer ikke holde fast ved interesser eller hobbyer. Jeg kan opparbeide meg rutiner på en mandag og på onsdag er de ødelagte. Jeg roter fælt med alt og hodet mitt er bare et eneste stort kaos. 

De psykiske problemene mine kommer av utseendet mitt. Hadde jeg vært pen så hadde jeg ikke slitt slik som jeg gjør nå og jeg er faktisk irritert på foreldrene mine som satte meg til verden. Også syns jeg synd i dem for det kan ikke være enkelt å ha en stygg datter og se døtrene til andre foreldre, så fine de er. Jeg er også i stuss om jeg kunne få dekket noen operasjoner, for eksempel fikset på nesen min og haken min, som jeg har store komplekser for. Ansiktsformen min vet jeg ikke om jeg kan gjøre noe med, men jeg hater den også. Jeg hater egentlig alt ved meg selv men der er jo noen ting som er verre enn andre. 

Jeg kommer til å være alene resten av livet. Og joda, jeg har prøvd de klassiske tingene for å få bedre selvbilde... 
-> Hengt opp post-it lapper med komplimenter til meg selv på soveromsdøra og speilet på badet, dette gjorde jeg i et par år uten hell, de ble ignorert til slutt selv om jeg leste dem hver dag 
-> Skrevet ned ting jeg kan være takknemlig for og ting ved utseendet mitt som er positivt, dette har blitt skrevet 1 dag og revet i fillebiter den 2 dagen fordi da er ikke disse tingene positive lenger 
-> Prøvd for harde livet å tro på komplimenter jeg har fått men jeg benekter dem automatisk
-> Si fine ting til meg selv
-> Tenke om jeg ville behandle noen andre slik jeg behandler meg selv, det vil jeg naturligvis ikke men jeg forstår ikke logikken i dette og klarer dermed ikke å stå fast ved denne tankegangen

Så har jeg prøvd ting som å se på andre og finne feil ved dem og tenke "glad jeg ikke er hun der ass" men det funker dårlig fordi jeg får dårlig samvittighet og fordi jeg ikke klarer å finne feil ved andre. 

Anonymkode: 6eb4c...bc3

DU har bestemt deg for at DU er stygg. Hva med faktisk å la andre bestemme selv hva de synes om deg? Du kan ikke kreve at andre skal synes du er stygg. Antagelig er du utrolig pen men selvtilliten din er helt skakkjørt. 

Anonymkode: 2b217...043

[AnonymBruker]

Det er helt ok å være stygg. Jeg er det også. Er kronisk syk, men har ellers et bra liv med kjæreste og venner. Det fins ihvertfall en mann som syns personligheten min er søt, selv om jeg er ganske kald, noe kynisk og ikke har en spesielt sjarmerende personlighet. Jeg merker jo at jeg selv er tiltrukket av andre menn som ikke er så "pene" heller, at jeg blir tiltrukket av veldig spesifikk personligheter. Så for noen mennesker er det personlighet det går på, ikke utseende

Anonymkode: 09c92...977

[Hummels3]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Jeg har ikke vrangforestillinger. Det har psykologen min sagt. 

Menn er visuelle. Jeg er ikke pen å se på, så langt ifra attraktiv som man får det og kroppen min er stygg. Ergo vil sex med meg være grusomt for en mann. Jeg kan ikke holde på et forhold med det utseendet jeg har, personligheten veier ikke opp for det - spesielt når personligheten min ikke er bra heller. Det er ganske innlysende og hadde du lest den lange teksten hadde og vært i stand til å lese mellom linjene, så hadde du skjønt det. 

Anonymkode: 6eb4c...bc3

Her er grunnen til at du ikke får deg kjøreste. Hvem vil bli sammen med noen som ser så negativt på seg selv? Det som ofte skjer er at deres negativitet om seg selv ender opp med å dra en selv ned også.

[Stiigen]

Det er ingen magisk pille med disse type problemer. Men virker som du har gått inn i en offerrolle som er vanskelig å komme ut av. Du er veldig opphengt i utseendet, og det påvirker deg veldig kraftig psykisk.
Det er jo noe man mer eller mindre ikke kan gjøre så mye med, så å gå rundt å deppe over det hele livet er lite produktivt. Det er akkurat som en som sitter i kø med bilen sin på motorveien og er illsint fordi det går så treigt. Det går ikke noe fortere fordi han sitter å banner og erger seg, og det er ingenting han kan gjøre med den situasjonen uansett. Noen ganger må man akseptere det som er og prøve  gjøre det beste ut av det.

Istedenfor å fokusere energien din på å hate deg selv, og hate livet, så burde du fokusere energien på å jobbe med deg selv. Gjør det du kan for å se bra ut; trene og spise sunt !  Å ta seg helt ut på trening føles utrolig bra, og kan være en kilde til selvtillit.
Også er det selvsagt diverse skjønnhetspleie-ting som jenter driver med som jeg ikke kan uttale meg om...kanskje gå til en proff sminkør, hørt at de kan gjøre underverker.

Men det viktigste er nok å jobbe med det psykiske. Du har jo gjort en del allerede med slike "affirmations" og psykolog. Men det fungerer ikke så lenge du omfavner en offerrolle hvor alt er fælt og uforanderlig.
Meditasjon , selvhypnose og yoga kan være bra for å få en slags indre ro. Boken "the power of now" og "a new Earth" av Eckhardt Tolle tror jeg du kunne fått mye ut av, men ikke bare lese den boken, men omfavne budskapet, ta det innover deg. Jeg husker når jeg leste den boken så satt jeg i egne tanker minst 5 minutter etter hver side jeg leste fordi det var så mye å vurdere. Ironisk nok er jo budskapet i denne boken at du ikke må tenke så mye, at du må leve i nuet konstant. Det finnes ingen fortid eller fremtid.
Han beskriver noe som heter "pain body" som jeg tror er veldig aktuelt for deg å lese om. Det kan være nøkkelen til indre ro.

Også for å få et bedre liv så må du ta affære, og initiativ. Bygg deg et nettverk.Få deg hobbier, og interesser. Vær med på frivillig arbeid - røde kors hjelpekorps har alltid behov for "besøksvenner" - folk som besøker eldre mennesker som er ensomme og trenger å snakke - de har mye visdom, og kan være en kilde til inspirasjon til en som er ung som deg. De har også en besøkstjeneste til folk i fengsel som er alene, der er også mye å lære, og du kan aktivisere deg med integrering av flyktninger - de kan komme med historier fra sine land, om alle lidelsene de har opplevd, og hvordan de har overkommet disse.
Salsadansing! - gå på et kurs, jeg lover det kommer til å få deg til å smile. Jeg begynte med salsa etter jeg fant ut at kjæresten var utro, og det var beste måten for meg å glemme bekymringene, kjempemorsomt!
idrett- bli med på lokale idrettslag/studentlag i noe du liker
Facebook - bli med i lokale "vennegrupper", og grupper for diverse aktiviteter. Det er alltid andre folk som er ensomme og ønsker kontakt.

Viktigst av alt:  Velg å være optimist. Å være positiv. Det finnes folk som er betydelig mye styggere enn deg som gjør mye med livet, og lever til det fulle. Tenker litt på han brannmannen som ble veldig forbrent og deprimert, men han kom seg ut av kneiken og valgte å være positiv, og nå drar han rundt å holder foredrag: http://www.talerforum.no/lasse.gustavson

Dette blir kanskje litt new age, men tror det er viktig for deg å ikke fortsette å grave deg ned i et høl.

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det har egentlig gått opp et lys for meg nå. Eller det har det gjort mange ganger, men denne gangen tror jeg at jeg virkelig har skjønt det.

Jeg er en av de kvinnene her i landet vårt som er forferdelig uheldig med utseendet. Altså, jeg er ikke attraktiv på en flekk. Jeg gjør det ikke bedre selv ved å ha en litt annerledes stil som gjør at jeg skiller meg ut, men som jeg selv føler meg bra i og som jeg likevel har fått komplimenter for. Det er derimot bare psykologer og et fåtall av mennesker ellers som har kommentert at jeg kler meg fint. Jeg selv liker klærne mine, føler meg ikke komfortabel i noe annet. Jeg tar vare på utseendet mitt, jeg farger håret i den fargen som kler meg best, jeg sminker meg for å fremheve de beste trekkene mine - som likevel ikke er bra nok. Nå skal jeg få fart på treningen og gå ned i vekt, få en sabla sexy kropp og operere brystene mine. De har vært store av natur, så har jeg gått ned i vekt, dette har satt sine spor. Naturligvis langt ifra estetisk vakkert og ikke et eneste mannfolk kan se på puppene mine og tenke at de er de deiligste i verden. 

Så var det dette med personlighet. Stadig vekk får jeg høre, fra psykolog, terapeut og mennesker jeg blir kjent med over nettet, at jeg er så jævla bra. Jeg er smart, jeg er omtenksom, jeg er morsom, det er ikke måte på. Jeg er en eksplosjon av flotte trekk og jeg har gode verdier, samt god moral og et helhetlig menneskesyn. Jeg høres jo ut som den gudinna når noen begynner å beskrive meg. Disse menneskene har da ikke møtt meg eller så er de psykologen/terapeuten min eller bare fagfolk innen helsevesenet som prøver å muntre meg opp når jeg sitter i kjelleren. De lyver så det renner av dem. Jeg har aldri trodd det om min egen psykolog inntil nå, henne har jeg stolt på og betrodd meg til, men har nå de siste dagene kommet frem til at hun lyver hun også. 

Jeg har blitt bitter, det skal jeg innrømme. Jeg har en stor følelse av mindreverdighet, da jeg ikke strekker til på det overfladiske plan. Jeg blir aldri vakker. Uansett hvor hardt jeg prøver, uansett hvor mye jeg skulle finne på å operere meg, så er jeg ikke ment til å ha et pent og tiltalende utseende. Jeg forblir en 2'er på skalaen. Jeg er ikke en 1'er fordi jeg er realistisk og ser at ansiktet mitt ikke har noen deformasjoner, jeg er satt sammen korrekt. Dessverre, egentlig. Jeg tror jeg hadde følt meg bedre om utseendet mitt ble ødelagt, om jeg for eksempel fikk brannskade eller havnet i en ulykke. Da kunne jeg hatt en grunn til at jeg er stygg. Har ikke det nå. 

De "fantastiske" personlige kvalitetene mine ser man ikke noe av i det virkelige liv da jeg ikke tør å utøve dem. Jeg er livredd for at tilliten min til noen skal bli misbrukt, er redd for å bli utnyttet og jeg strekker ikke til uansett, jeg er ikke bra nok uansett. Alt bunner i hvordan jeg ser ut, at det går ikke an at jeg er fantastisk når trynet mitt ikke ser ut. Kroppen min er ikke fin heller. Men det er work in progress, selv om jeg ikke tror den kan bli noe særlig bedre. Jeg vet jo innerst inne at uansett hva jeg gjør så vil jeg ikke se bedre ut, så da blir det vanskeligere å gjøre noe med det. På studielinjen min skal vi være i praksis dette halvåret og jeg fortrenger tankene om det fordi jeg vet jeg kommer til å drite meg ut. Jeg tør ikke ta initiativ, tør knapt å åpne kjeften fordi jeg er redd for at alt jeg sier er teit og at alt jeg sier og gjør er feil. Fordi det alltid er det. Jeg klarer aldri å gjøre noe riktig. 

Jeg kan jo også bare se langt etter en kjæreste, og ikke minst venner. Det har jeg bare gitt opp. Jeg har en stemme i hodet mitt som sier at jeg er ubrukelig og ikke verdt noe som helst, men så har jeg den håpløse delen av meg som stadig prøver å kjempe imot. Står på stedet hvil, kommer ingen vei. Jeg vet ikke hvor lenge jeg orker det. Sitter konstant å syter og klager, dag ut dag inn, kommer ingen vei her i livet. Vet ikke hvor jeg skal begynne for der er så mange løse ender, i tillegg svinger humøret mitt konstant og noen dager er jeg i himmelen mens andre dager, som i dag, er jeg i helvete. Går ikke på medisiner lenger heller. Vet ikke hva som feiler meg selv om jeg har en diagnose. Forstår ikke hva jeg gjør her eller hvor jeg vil hen med dette innlegget når jeg driter i hva andre sier uansett. Følelsen av skam er spesielt fremtredende, det er det jeg kjenner aller mest på. Jeg skammer meg over eksistensen min. Hver dag. 

Dere som er pene, har venner, kjæreste og sånt, dere aner ikke hvor heldige dere er. Dere som kjenner dere 100% igjen i mitt innlegg, dere har min dypeste medfølelse. 

Anonymkode: 6eb4c...bc3

Som kvinne kan du ihvertfall komme "unna" med å ha dårlig selvtillit ...

Som mannfolk kan man ikke det - tror ikke heller du vurderer mannfolk som bare viser et lite snev av dårlig selvtillit.

Så se det positive i det ....  

Anonymkode: 2ee85...63c

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

At jeg har en flott personlighet, for det har jeg ikke. Der er ingenting positivt med den selvdestruktive, bitre og egosentriske personligheten min. 

 

Ikke noen i helsevesenet nå lenger. Har kun psykolog og terapeut nå. Jeg er ikke så syk at jeg blir jevnlig innlagt og har faktisk aldri vært innlagt heller. Bare sånn at det er sagt. 

Anonymkode: 6eb4c...bc3

Man kan være rimelig sprø uten å bli innlagt og. Bare så det er sagt.

Anonymkode: 448a5...af8

[jabx]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Menn er visuelle. Jeg er ikke pen å se på, så langt ifra attraktiv som man får det og kroppen min er stygg. Ergo vil sex med meg være grusomt for en mann. Jeg kan ikke holde på et forhold med det utseendet jeg har, personligheten veier ikke opp for det - spesielt når personligheten min ikke er bra heller. Det er ganske innlysende og hadde du lest den lange teksten hadde og vært i stand til å lese mellom linjene, så hadde du skjønt det. 

Anonymkode: 6eb4c...bc3

Menn er visuelle, men ikke 100%. Det kan godt være at personligheten din ikke veier opp for utseendet ditt, men det betyr ikke at det ikke kan det for andre.

[fiole]

Triste greier  Håper du finner tryggheten i å være deg og ha det godt med det å være deg

Lag deg en fin dag

 

[AnonymBruker]

Det går jo an å ha det godt som singel også. Å gå inn i et parforhold virker jo som en enorm utfordring for deg nå, så hvorfor ikke heller prøve å trives med å være alene akkurat nå? Og du trenger i hvert fall ikke være pen for å få venner. Så tenk mer positivt, slik at du blir i bedre humør og kan tiltrekke deg venner. Du kan finne venner på nettet, organisasjoner, kurs o.l. Finn deg innhold i hverdagen som kan erstatte de negative tankene. Så glemmer du kanskje at du ikke har kjæreste. Og en dag er du kanskje klar for en kjæreste når det dukker opp en kandidat. Det har ingen hast.

Anonymkode: de795...183

[AnonymBruker]

Massevis av stygge folk som har kjæreste! Både stygge damer og stygge menn. Bare å se seg rundt. 

Anonymkode: c8269...e3d

[AnonymBruker]

Og jeg er ganske vakker. Grei personlighet. Men sprø som en stekt rosin (tuller ikke nå). Ingen som vil ha meg heller. Ikke egentlig. Bra knull.

Anonymkode: a1e2c...e4a

[AnonymBruker]

Stemmer det. Det som har noe å si er utseendet. Hvor sexy sjelen er bryr vi oss ikke om.

Anonymkode: 5bb61...bb0

[AnonymBruker]

Kjære deg ts, dette var vondt å lese. Men du skriver levende og godt, all smerten din kommer fram så det er vondt å se.

Du sier utseendet ditt er årsak til problemene, men det tror jeg ikke. Det kan være arvelige psykiske lidelser, hendelser i livet ditt, hvordan foreldrene dine har vært.

Det er ikke din skyld at du har det så tungt. Samtidig ville en annen i din kropp kanskje vært fornøyd med seg selv. Husk at tankene dine bare er inni hodet ditt, de er ikke sannheten...

Anonymkode: cf7f4...34d