Det å sykemelde seg på grunn av uholdbare forhold på arbeidsplassen..

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det samme som deg, TS og det var helt jævlig.

Jeg gikk til legen og var "helt på felgen" og gråt som en unge hos legen. Jeg ble sykmeldt i 9 mnd 100% og legen skrev til både arb.giver og nav at jeg ikke skulle innkalles på noe som helst møte. Det ville ikke endret situasjonen for meg uansett. 

Jeg gikk likevel på ett møte på nav etter 14 dager og fikk klinkende klar beskjed om at jeg skulle reise hjem med god samvittighet og slappe av. Jeg ba om hjelp til omskolering på nav, men fikk bare beskjed om at jeg ikke skulle tenke jobb på en stund. Både legen og hun på nav sa at jeg skulle forberede meg på å være hjemme i inntil 1 år før de ville gjøre andre tiltak.

Jeg var hos legen 1 gang i mnd og vi snakket godt sammen. Jeg sa flere ganger at jeg kunne prøve å gå tilbake til jobb i redusert sykemelding, men fikk ikke lov av lege og nav.

Min "diagnose" ble satt til noe psykisk, men det er jo bare legen, nav og jeg som vet om det. Arbeidsgiver aner ikke hvorfor jeg var borte i 9 mnd og ikke skal de få vite det heller.

En annen ting er at sånne sjefer må det klages på skriftlig, så det kan dokumenteres at det ikke fungerer. Hvis flere kan gjøre det, så MÅ noen ta tak i dette. En sjef på jobben min fikk sparken fordi han forsuret arbeidsmiljøet og det ble mange som gikk sammen om å klage på han.

Så jo, det er mulig å være 100% sykmeldt i flere mnd uten å måtte gå på møter med nav og arb.giver.

Jeg ønsker deg virkelig lykke til og håper det ordner seg for deg på en eller annen måte 

Anonymkode: 75750...410

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har opplevd det samme som deg, TS og det var helt jævlig.

Jeg gikk til legen og var "helt på felgen" og gråt som en unge hos legen. Jeg ble sykmeldt i 9 mnd 100% og legen skrev til både arb.giver og nav at jeg ikke skulle innkalles på noe som helst møte. Det ville ikke endret situasjonen for meg uansett. 

Jeg gikk likevel på ett møte på nav etter 14 dager og fikk klinkende klar beskjed om at jeg skulle reise hjem med god samvittighet og slappe av. Jeg ba om hjelp til omskolering på nav, men fikk bare beskjed om at jeg ikke skulle tenke jobb på en stund. Både legen og hun på nav sa at jeg skulle forberede meg på å være hjemme i inntil 1 år før de ville gjøre andre tiltak.

Jeg var hos legen 1 gang i mnd og vi snakket godt sammen. Jeg sa flere ganger at jeg kunne prøve å gå tilbake til jobb i redusert sykemelding, men fikk ikke lov av lege og nav.

Min "diagnose" ble satt til noe psykisk, men det er jo bare legen, nav og jeg som vet om det. Arbeidsgiver aner ikke hvorfor jeg var borte i 9 mnd og ikke skal de få vite det heller.

En annen ting er at sånne sjefer må det klages på skriftlig, så det kan dokumenteres at det ikke fungerer. Hvis flere kan gjøre det, så MÅ noen ta tak i dette. En sjef på jobben min fikk sparken fordi han forsuret arbeidsmiljøet og det ble mange som gikk sammen om å klage på han.

Så jo, det er mulig å være 100% sykmeldt i flere mnd uten å måtte gå på møter med nav og arb.giver.

Jeg ønsker deg virkelig lykke til og håper det ordner seg for deg på en eller annen måte 

Anonymkode: 75750...410

Uff, så fælt! Men så bra det løste seg for deg! Er godt å lese slike historier om den hjelpen man kan få! Men jeg lurer på, er dette lenge siden? Jeg har nemlig fått inntrykk av at det er nå i det siste det har blitt strammet ganske hardt inn på sykemeldinger? 

Anonymkode: d7509...0a8

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen. Det er ganske uholdbart å bruke helgen på å grue seg til mandag og jobb.

Jeg er visst innkalt på møte i dag med sjefen.

Jeg lurer på om jeg kan ta med meg noen på dette møtet, eller om jeg må inn alene. Jeg vet hvordan dette blir, og i og med jeg har sagt i fra at jeg syntes noe er uholdbart her inne, kommer jeg til å få skikkelig "overhøvling" på dette møtet.

Han pleier å ha med "anstand" på disse møtene, noen som er på "hans" lag..

Mens jeg da sitter der alene, uten noe støtte..

Gruer meg skikkelig, men jeg er på jobb og skal alltids klare meg.. Men jeg vet ikke hvor mye mer jeg orker av kjeft og lite forståelse..  

Anonymkode: c6837...9b7

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar alle sammen. Det er ganske uholdbart å bruke helgen på å grue seg til mandag og jobb.

Jeg er visst innkalt på møte i dag med sjefen.

Jeg lurer på om jeg kan ta med meg noen på dette møtet, eller om jeg må inn alene. Jeg vet hvordan dette blir, og i og med jeg har sagt i fra at jeg syntes noe er uholdbart her inne, kommer jeg til å få skikkelig "overhøvling" på dette møtet.

Han pleier å ha med "anstand" på disse møtene, noen som er på "hans" lag..

Mens jeg da sitter der alene, uten noe støtte..

Gruer meg skikkelig, men jeg er på jobb og skal alltids klare meg.. Men jeg vet ikke hvor mye mer jeg orker av kjeft og lite forståelse..  

Anonymkode: c6837...9b7

Jeg synest godt du kan ha med deg en annen ansatt på arbeidsplassen som "vitne". Normalt kan man kreve og ha med seg tillitsvalgt på sånne møter, men hvis dere ikke har det så hadde jeg krevd og fått med meg noen andre! 

Anonymkode: a306e...2ec

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synest godt du kan ha med deg en annen ansatt på arbeidsplassen som "vitne". Normalt kan man kreve og ha med seg tillitsvalgt på sånne møter, men hvis dere ikke har det så hadde jeg krevd og fått med meg noen andre! 

Anonymkode: a306e...2ec

Takk , det hadde vært deilig å kunne ha med seg noen som støtte. Problemet jeg ser nå er vel kanskje at ingen her tør å støtte meg mot sjefen. Vi har heller ingen som snakker se ansattes sak . (tillitsvalgt etc) . Det å stå alene er nesten litt skummelt..

Mon tro om han kan si meg opp fordi jeg ytrer min mening?

Anonymkode: c6837...9b7

[AnonymBruker]

Den Thursday, August 25, 2016 at 13.47, AnonymBruker skrev:

Er det noen som har erfaringer angående dette?

 

Kort fortalt. Vi har fått en ny sjef, som gjør alt for å splitte og sette kolleger opp mot hverandre. Han presser ut mennesker, han forlanger overtid, han har en rekke personlige egenskaper som er helt umulig å takle. Det er en rekke episoder jeg kan nevne, men kort oppsummert så behandler han oss som barn. Ovenfra og ned, nedlatende og lite konstruktiv.

Bare for å ha sagt dette: Jeg er en godt voksen dame, som har jobbet her i over 20 år. Jeg har ALDRI hatt problemer på jobben tidligere, har aldri hatt sykemeldinger, og kan telle på en hånd hvor mange dager jeg har vært syk. Så jeg er ingen unna-sluntrer eller lat.

Men dette preger meg, jeg sover ikke om natten, tenker på jobb konstant og gruer meg til hver dag .

Jeg kjenner rett og slett at denne jobben sliter meg ut. 

Jeg har søkt nye jobber, men det er mange om benet.

Er det mulig å sykemelde seg på dette grunnlaget? Kan man få litt pause fra jobben slik, eller er det umoralsk oven for de andre?

Tusen takk for svar!

Anonymkode: c6837...9b7

Sykemelding er for sykdom, ikke for å komme seg unna det ubehagelige. Men sykemelding er og en sak mellom lege og pasient, ikke mellom kgbrukere bå hver sin side av en skjerm. Ved sykemelding så endrer ikke ting seg på arbeidsplassen. Du trekker deg her unna et problem du ikke takler fremfor å finne andre løsninger, som å kontakte og få hjelp hos faforening m.m. 

Å være sykemeldt og å søke på andre jobber er heller ikke særlig lurt.  Har du jobbet under samme sjef ogmpå samme arbeidsplass i 20 år så er kanskje problemet på din side, du takler ikke endringer? 

Anonymkode: 84bc2...c48

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sykemelding er for sykdom, ikke for å komme seg unna det ubehagelige. Men sykemelding er og en sak mellom lege og pasient, ikke mellom kgbrukere bå hver sin side av en skjerm. Ved sykemelding så endrer ikke ting seg på arbeidsplassen. Du trekker deg her unna et problem du ikke takler fremfor å finne andre løsninger, som å kontakte og få hjelp hos faforening m.m. 

Å være sykemeldt og å søke på andre jobber er heller ikke særlig lurt.  Har du jobbet under samme sjef ogmpå samme arbeidsplass i 20 år så er kanskje problemet på din side, du takler ikke endringer? 

Anonymkode: 84bc2...c48

Det kan hende du har rett.. Men arbeidsplassen har aldri hatt flere oppsigelser og mer misfornøyde kolleger enn nå. Det er STOR forskjell på dette. Samtidig så er vel i grunn alle enige om problemene, men ingen tør å ta det. Det er tross alt han som eier det, og vi , i følge han, skal være glade for at vi har jobb, og om vi ikke trives så må vi finne noe annet å gjøre. Dette sier han på hvert møte.

Han vil altså ikke prøve å gjøre noe med problemene , men heller kvitte seg med de som ikke liker måten hans å styre på..

 

Jeg føler vel at jeg har såpass mye erfaring at jeg ser at dette ikke er ok på en arbeidsplass, selv om den er privat...

 

Hvorfor kan jeg ikke søke jobber mens jeg er sykmeldt? 

Anonymkode: c6837...9b7

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk , det hadde vært deilig å kunne ha med seg noen som støtte. Problemet jeg ser nå er vel kanskje at ingen her tør å støtte meg mot sjefen. Vi har heller ingen som snakker se ansattes sak . (tillitsvalgt etc) . Det å stå alene er nesten litt skummelt..

Mon tro om han kan si meg opp fordi jeg ytrer min mening?

Anonymkode: c6837...9b7

Har bedriften mer enn 10 ansatte TS? Hvis så, så burde det ha vært verneombud. Tillitsvalgt har man ikke dersom bedriften ikke er organisert i bransjeorganisasjon. Sjefen din er feig når h*n må ha med anstand til å skjelle deg ut, mens du ikke har mulighet til å ha noen. 

Men uansett er det ofte det ikke hjelper å ha med seg noen. Har sett tilfeller av møter der tillitsvalgt er med, og plutselig fremstår sjefen som svigermors drøm, de viser bare sine verste sider ovenfor den det gjelder. 

Det du kan gjøre er å ta med en lydopptaker. Kjøp en god mikrofon, skjul den godt og sørg for å bli med i opptaket selv, så kan det hende det er juridisk gyldig i senere sammenhenger. 

Uansett hva du gjør, så er det faktisk viktig at man er tøff. Verden er et hardt sted og man må stå opp for seg selv med alle midler, sånn er det faktisk. Blir du harselert på møtet, så kritiserer du faktisk høylytt tilbake. Det er sjelden jeg gir folk råd om å skrike og kjefte, men når en konflikt allerede har eskalert kan det hende man må det. I denne verden er det spis eller bli spist som gjelder også for mennesker, vi er i så måte ikke annerledes enn dyrene. Husk alltid på det. Tenk at det er du som skal vinne denne krigen og ta det derfra  Om så med midler som lydopptaker og ved å spre dritt om vedkommende. 

Anonymkode: 05006...526

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor kan jeg ikke søke jobber mens jeg er sykmeldt? 

Anonymkode: c6837...9b7

Ikke meg du siterte, men jeg kan svare på det også for så vidt. Selvfølgelig kan man søke jobber under sykemelding eller hvilken som helst annen livssituasjon, men det er neppe særlig lurt. Er man sykmeldt vil de fleste som skal ansette være veldig skeptiske i de fleste bransjer i dag, det lønner seg som regel å være i jobb mens man søker. 

Anonymkode: 05006...526

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan hende du har rett.. Men arbeidsplassen har aldri hatt flere oppsigelser og mer misfornøyde kolleger enn nå. Det er STOR forskjell på dette. Samtidig så er vel i grunn alle enige om problemene, men ingen tør å ta det. Det er tross alt han som eier det, og vi , i følge han, skal være glade for at vi har jobb, og om vi ikke trives så må vi finne noe annet å gjøre. Dette sier han på hvert møte.

Han vil altså ikke prøve å gjøre noe med problemene , men heller kvitte seg med de som ikke liker måten hans å styre på..

 

Jeg føler vel at jeg har såpass mye erfaring at jeg ser at dette ikke er ok på en arbeidsplass, selv om den er privat...

 

Hvorfor kan jeg ikke søke jobber mens jeg er sykmeldt? 

Anonymkode: c6837...9b7

Dette svaret bekrefter at du ikke ser saken fra andre enn din egen side, om du er seriøs da? 

Å søke jobb og gå på intervju når du er sykemeldt vil være negativt fordi det viser at du er konfliktsjy og her lite løsnings og tilpasninsdyktig. Dete r sjefen som er problemet, ikke din evne til fleksibilitet og tilpasning. Du er heller ikke løsningsorientert, men velger enkleste motstandsvei, forsøk på missbruk av sykemelding fremfor å få fagforeningen på banen. I tillegg bruker du i tråden her flertallsteknikken, alle andre er eninge om... men alle andre angår ikke deg i din situasjon det burde du vært kommet over tenårene og forstått at ikke nytter etter 20.år i arbeidslivet. 

Spørsmålet er jo hva gjør du etter en sykemeldin, dersom legen din går med på å sykemelde deg og Nav godkjenner sykemeldingen? Hva om sjefen din varsler Nav om at dette ikke er sykdom men missbruk av sykemelding? Her er mange senarioer man kan tenke seg og som man ikke vet svaret på fordi ts ikke er en pasient som vi kan prate direkte med og kjenner.

Anonymkode: 84bc2...c48

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette svaret bekrefter at du ikke ser saken fra andre enn din egen side, om du er seriøs da? 

Å søke jobb og gå på intervju når du er sykemeldt vil være negativt fordi det viser at du er konfliktsjy og her lite løsnings og tilpasninsdyktig. Dete r sjefen som er problemet, ikke din evne til fleksibilitet og tilpasning. Du er heller ikke løsningsorientert, men velger enkleste motstandsvei, forsøk på missbruk av sykemelding fremfor å få fagforeningen på banen. I tillegg bruker du i tråden her flertallsteknikken, alle andre er eninge om... men alle andre angår ikke deg i din situasjon det burde du vært kommet over tenårene og forstått at ikke nytter etter 20.år i arbeidslivet. 

Spørsmålet er jo hva gjør du etter en sykemeldin, dersom legen din går med på å sykemelde deg og Nav godkjenner sykemeldingen? Hva om sjefen din varsler Nav om at dette ikke er sykdom men missbruk av sykemelding? Her er mange senarioer man kan tenke seg og som man ikke vet svaret på fordi ts ikke er en pasient som vi kan prate direkte med og kjenner.

Anonymkode: 84bc2...c48

Du bør nok se bjelken i eget øye før du kritiserer andre når du kritiserer andre for å bruke hersketeknikk. Selvfølgelig er det relevant om kollegene på arbeidsplassen ser det på samme måten, for selv om det formelt sett ikke er samme sak så er det mye lettere å starte prosesser og finne allianser rundt dette dersom det ikke er kun en selv som opplever sjefen på en gitt måte. 

"...kommet over tenårene og forstått at ikke nytter etter 20.år i arbeidslivet.."? Seriøst? Og du kritiserer andre for hersketeknikker når du selv driter deg regelrett ut?

Anonymkode: 05006...526

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Uff, så fælt! Men så bra det løste seg for deg! Er godt å lese slike historier om den hjelpen man kan få! Men jeg lurer på, er dette lenge siden? Jeg har nemlig fått inntrykk av at det er nå i det siste det har blitt strammet ganske hardt inn på sykemeldinger? 

Anonymkode: d7509...0a8

Jeg ble friskmeldt i Februar i fjor. Så det er jo en stund siden, MEN situasjonen din sliter på deg psykisk og det er grunn for sykemelding.

Dette VET jeg 100% sikkert fordi både lege og nav var helt enige om det sammenligne sa at jeg skulle slappe av, gjøre hva JEG vil i alle de månedene. Jeg fikk beskjed om å kose meg med venner på byen, være sosial, leve livet, men overhode ikke skamme meg eller ha dårlig samvittighet pga sykmeldingen.

Anonymkode: 75750...410

[AnonymBruker]

Mulig sjefen din er her inne i tråden, ts. Det er i hvertfall noen som føler seg svært truffet her og prøver å "true" deg fra å gjøre noe med saken.

Jeg ville fått meg en hastetime hos legen min og forklart situasjonen. Da får du nesten helt sikkert en sykmelding. Deretter; IKKE gå på det møtet alene. Spør om legen din kan være med (min var det i en lignende situasjon), ta med en kollega (eller en tidligere kollega; du sier det har vært mange oppsigelser), skaff deg en advokat, ta med en venn, partneren din, hva som helst, men ikke gå alene, og ikke glem å ta lydopptak. Helst ikke fra mobilen, for den kommer du muligens til å bli bedt om å skru av. Og du, du kan nekte å møte opp også, dersom du har legen på laget ditt  Lykke til  

Anonymkode: e3c16...341

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar alle sammen. Det er ganske uholdbart å bruke helgen på å grue seg til mandag og jobb.

Jeg er visst innkalt på møte i dag med sjefen.

Jeg lurer på om jeg kan ta med meg noen på dette møtet, eller om jeg må inn alene. Jeg vet hvordan dette blir, og i og med jeg har sagt i fra at jeg syntes noe er uholdbart her inne, kommer jeg til å få skikkelig "overhøvling" på dette møtet.

Han pleier å ha med "anstand" på disse møtene, noen som er på "hans" lag..

Mens jeg da sitter der alene, uten noe støtte..

Gruer meg skikkelig, men jeg er på jobb og skal alltids klare meg.. Men jeg vet ikke hvor mye mer jeg orker av kjeft og lite forståelse..  

Anonymkode: c6837...9b7

Du kan alltid kreve å ha med deg noen. Denne skal ikke være aktiv i samtalen, men passe på at alt går riktig for seg. Typisk vanlig å ha med verneombud i første omgang, evt klubbleder om du er organisert. Alternativt en kollega du stoler på.

Et slikt møte skal ha en skikkelig innkalling, som inneholder agenda for møtet, og du skal være kalt inn i så god tid at du rekker å forberede deg og skaffe en å ta med deg.

Anonymkode: 90d72...0d3

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Du kan alltid kreve å ha med deg noen. Denne skal ikke være aktiv i samtalen, men passe på at alt går riktig for seg. Typisk vanlig å ha med verneombud i første omgang, evt klubbleder om du er organisert. Alternativt en kollega du stoler på.

Et slikt møte skal ha en skikkelig innkalling, som inneholder agenda for møtet, og du skal være kalt inn i så god tid at du rekker å forberede deg og skaffe en å ta med deg.

Anonymkode: 90d72...0d3

I tillegg - sett mobilen din på opptak før du går inn i møtet. Vær selv så saklig du bare klarer uansett hva lederen din lirer ut av seg. Og noen ganger er det greit å bare forholde seg taus i stedet for å svare tilbake.

Anonymkode: 90d72...0d3

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du bør nok se bjelken i eget øye før du kritiserer andre når du kritiserer andre for å bruke hersketeknikk. Selvfølgelig er det relevant om kollegene på arbeidsplassen ser det på samme måten, for selv om det formelt sett ikke er samme sak så er det mye lettere å starte prosesser og finne allianser rundt dette dersom det ikke er kun en selv som opplever sjefen på en gitt måte. 

"...kommet over tenårene og forstått at ikke nytter etter 20.år i arbeidslivet.."? Seriøst? Og du kritiserer andre for hersketeknikker når du selv driter deg regelrett ut?

Anonymkode: 05006...526

Du bør kanskje lese en gang til det jeg har skrevet og ta på deg noen andre briller. 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I tillegg - sett mobilen din på opptak før du går inn i møtet. Vær selv så saklig du bare klarer uansett hva lederen din lirer ut av seg. Og noen ganger er det greit å bare forholde seg taus i stedet for å svare tilbake.

Anonymkode: 90d72...0d3

Dette er faktisk ikke lov. Blir det oppdaget så kan ts komme i store problemer.  Skjult/hemmelig overvåkning (av arbeidsgiver her) er straffbart.

Anonymkode: 84bc2...c48

[AnonymBruker]

Litt bra å se at det er flere som har det sånn. Jeg har en sjef som ikke vil snakke om ting. Han har aldri tid til noe han. Jeg har hatt mange møter med han men det blir ikke bedring. Søker på jobber hele tiden men får ingen.. Vet det er vanskelig jobbmarked nå. Hvis man sliter med å sove kan sykmelding funke,men langtidig sykmelding ville jeg prøvd å unngå. 

Anonymkode: 88d02...d1c

[Jerry Lee]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du bør kanskje lese en gang til det jeg har skrevet og ta på deg noen andre briller. 

Dette er faktisk ikke lov. Blir det oppdaget så kan ts komme i store problemer.  Skjult/hemmelig overvåkning (av arbeidsgiver her) er straffbart.

Anonymkode: 84bc2...c48

Tror det er lovlig å gjøre opptak av en samtale man sjøl deltar i.

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du bør kanskje lese en gang til det jeg har skrevet og ta på deg noen andre briller. 

Dette er faktisk ikke lov. Blir det oppdaget så kan ts komme i store problemer.  Skjult/hemmelig overvåkning (av arbeidsgiver her) er straffbart.

Anonymkode: 84bc2...c48

Du kom med diverse hersketeknikker svart på hvitt, så det er ikke så veldig mye å diskutere. Men jeg skjønner det er mer behagelig å ikke stå inne for det man skriver. TS har på ingen måte oppgitt informasjon som kan tolkes til at man er konfliktsky. 

Joda, du har lov til å ta opp samtaler så lenge du er med i den selv. Jeg sier ikke at det alltid kan benyttes som bevismateriale i en evt. straffesak, men det er likevel lurt å ta opp samtalen slik at man har det i bakhånd senere. 

Anonymkode: 05006...526

[Carrot]

I psykologien, og da kanskje spesielt i arbeidslivet er det etpar ting man i en slik sak som den TS beskriver skal huske på når man skal mene noe, for eksempel er det ganske vanlig at man feiltolker (attribuerer i forholdet 30-70) i møte med andre mennesker, at man har en tendens til å tolke andres reaksjoner og handlinger (Adferd) som et resultat av de egenskaper man ser hos denne (kjenner igjen, ofte basert på seg selv) mens man samtidig leser sin egen adferd mer som et resultat av situasjonen (ikke ser seg selv slik det egentlig er) og dette skaper selvsagt utfordringer.

Når man samtidig da gjerne glemmer å snakke med menensker som omde var på samme nivå men kanskje heller snakker til dem, og gjerne i et mønster som oppfattes som "overnfra og ned" har man i grunnen ikke noem god mulighet for utvikling i positiv retning. De samtalene som kan utvikle seg positivt starter alltid på nivå som vist under;

Idet man skifter går motparten automatisk også over i en annen rolle ref transaksjonsanalysen, om man er bevisst selv kan man derimot klare snu det - så mitt spm til TS og andre er; hva gjorde DU for å bedre situasjonen?

Det er alltid ubehagelig å stilles til ansvar for noe man oppfatter som utenfor ens handlingsrom, men hvis man tenker over det er det alltid noe man kunne gjort, svar man kunne gitt - og i neste fase, gjorde du det? Handlet du ulikt? Svarte du "bedre" osv osv..

Jeg sier IKKE at TS sin sjef ikke opptrer på en måte som ikke er OK, jeg sier IKKE at andres tilsvarende situasjoner er mindre enn de føles, men jeg sier at kanskje du som er i situasjonen kunne endret på utfallet dersom du var mer bevisst på hva som skjer, hvorfor det skjer og hva du vil oppnå annerledes enn det som skjedde sist gang..

 

- men ja, det psykososiale miljøet på jobb kan gi grunn for sykemelding.