Må far få være med på fødsel?

[Gjest Sjørøveren]

Sorry avsporing ts. Synes du bør snakke med bf eller noen som står deg nær om dette. Spør hva han vil og hva du føler. Dere høres ut som to som virkelig kan snakke sammen. Bedre enn å høre med fremmede på et forum. Snakk heller med han det gjelder.

[VirreVapp]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Uansett les tråden, det er ikke til å stikke under stolen at en fødsel er meget smertefull

Det handler om å legge til rette for en god opplevelse for den personen som faktisk skal gå gjennom en fødsel. Det kan være vanskelig og traumatisk,

jordmor, med bæsj, blod, gørr og det lille miraklet som sprenger seg fram gjennom underlivet hennes!

viljas innlegg

Hvis du synes det blir ubehagelig, så vil jeg råde deg til å la ham vente på gangen. Han kan komme inn når bsrnet ligger på brystet ditt. Før det, er du mest pasient

Grunnen til at jeg gir det rådet, er fordi hvis du er ukomfortabel eller utrygg med ham der, så vil du stresse mer, får mer stresshormoner i blodet, og det gjør mer vondt. Det er essensielt å slappe mest mulig av, finne roen og fokus for smertenes del.

Jeg vet ikke om du har født, men for meg så kjente jeg godt at riene røsket hardere når jeg ble litt stresset av en liten ting. Adrenalinet som pumpes ut fordriver endorfinene som hjelper deg å takle smerten. Det handler ikke om alvorlig stress for hjertets skyld, eller lett mentalt ubehag. Jeg snakker om konkret fysisk økt smerte. Jeg hadde ikke giddet ta på meg vondere fødsel for at far skal få være publikum.

Du kan lese litt mer om det her:

http://www.klikk.no/foreldre/gravid/fodselssmerter-1419953.ece

 

ts har tenkt å la faren være med, men bare ikke under selve fødselen

Men det er ikke prat bare litt ubehag å ha han tilstede som man burde å skjønne om man bruker fornuften, og som man kjenner igjen hvis man har født.

 

Jeg skal jo ikke hold han i hånden da. Ser for meg at jeg er veldig sårbar/har smerter/gråter/bæsjer på meg. Litt annerledes enn å ha sex synes jeg.

Men enig i det du skriver om å tenke på hva jeg skal si til barnet ja. 

Anonymkode: 397a7...a84

Nå skjer det jo gjerne litt mer enn å holde i hånda under en fødsel, da. Kan godt skjønne det er ukomfortabelt å ha med en mann man ikke er i et forhold med om man ligger i intense smerter, mister all kontroll, spjærer og bæsjer på seg (for å si det rett ut).

Jeg hadde nok likevel latt han om det var en jeg kjente godt og som gjerne ville være med. 

Anonymkode: 2facb...802

 

Marco. Du tok ikke poenget. Hun har lov til å gjøre akuratt som hun vil under fødsel. Det finnes til og med godt gifte koner som ikke ønsker å ha mannen der. Nettopp fordi noen stnes det er svært privat

Det er ikke snakk om at far ikke skal få være i livet til barnet. Det er snakk om han må få lov til å være i samme rom de tmene fødselen foregår. "Rett" bør ikke være viktigere enn å skape en situasjon der mor er komfortabel, noe som gir en tryggere fødsel for både mor og barn.

Anonymkode: 9de5a...467

Les sisi sist innlegg. noe av det-

Det nytter ikke å si at far bare skal holde seg ved hodeenden og ikke se noe ekkelt og intimt - det er IKKE en selvfølge at det blir sånn. Jeg og mannen var enige om at han bare skulle holde seg ved hodet mitt for han syns blod og fødsel er litt ekkelt. Vel, sånn ble det ikke, det ble en intens og rask fødsel, og plutselig ropte jordmor til mannen "du, kom hit, hold denne", og da sto han der, mellom beina mine. Morkaka så han også, ufrivillig. Jeg ble kommandert i mange ulike stillinger, det er litt dumt om den fødende vil nekte å stå på alle fire/henge over sengekanten fordi hun er ukomfortabel med hvem som er tilstede. Under min fødsel var det ingen som forsøkte å dekke til noe som helst for å si det sånn... Etter fødsel var det blod overalt, og det rant blod ned beina mine da jeg reiste meg. Så å si at bf ikke trenger å se noe ekkelt blir litt naivt - det er vanskelig å garantere det

Og jo bedre fødselsopplevelse, jo enklere for deg er det å møte far etterpå, og jo raskere vil du komme deg. 

 

 

 

 

Anonymkode: 9af78...75d

Jeg har både lest tråden og født. Jeg reagerte kun på det jeg antar er misforståelse i kommunikasjon.  Også synes jeg slike "du kan ikke ha født barn" svar er utrolig lite konstruktive. 

Du trenger forøvrig ikke svare meg flere ganger for å få frem poenger vi i utgangspunktet ikke er uenige i. 

[Gjest Magnifiq]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er gravid. Jeg og barnefar er ikke sammen og har aldri vært det. Men vi har kjent hverandre i 15 år da, har for det meste bare vært bekjente. Men jeg må si at det føles ubehagelig å ha han med på fødsel da, vil heller ha med mamma. Men er det "greit"?

Anonymkode: 397a7...a84

Han bør få vente på gangen i det minste, og få komme inn så fort baby er ute.

[Ulveedderkopp]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke for barnet nei, men for faren kan det bety alt. Jeg blir seriøst fysisk dårlig av sånne mødre som er her inne, uten far hadde ikke fødselen fantes sted en gang så selvfølgelig har han like mye rett på å være med på fødsel for å oppleve livets største øyeblikk..

Anonymkode: 4015c...170

Ja, gjør fødselen farligere for både mor og barn! Kan ikke ha noe av at mannens FØLELSER bli såret. 

Han har ingen rett overhodet på å tvinge seg på en person som ofte vil være i sine livs smerter og farligste øyeblikk. Det kalles et overgrep.

[Ulveedderkopp]

5 timer siden, Sjørøveren skrev:

Har jeg nevnt meg i denne tråden? Nei det er det DERE som gjør. Så hold dere til d det handler om!  Maken til høns som klager på at jeg lar tråden handle om meg når det er dere som skriver om meg! Så rapporter deg selv. Er drittlei kjerringer som alltid får trådene til å handle om meg. Har ikke nevnt meg og mitt liv. 

Eneste jeg skrev er at jeg spyr av sånne kvinner som tror de eier et barn. Heldigvis er jeg ikke alene om det. Kjempebra at ts er ei sånn normal kvinne! Som godtar bf selv om de ikke er sammen. Ellers må du bare rapportere så mye du vil. Hvis det får deg og dine medsøstre til å føle dere bedre. Det er bare et forum så jeg begynner ikke å hylgrine av det. Så må du godta at alle har forskjellig meninger så om det er noe du ikke liker som fremmede folk spyr ut på et forum så får du telle til tre å huske på at dette kun er internett. Å lær deg å ignorer brukere du ikke liker. Er en grunn til at du kan ignorere brukere. 

Dette har ingenting med "eierskap" av barn å gjøre. Det handler om en person som vil gjøre en allerede sårbar og smertefull situasjon enda mer stressende og smertefull, kun av egoisme.

 

[AnonymBruker]

Akkurat under fødsel er det ikke fars følelser som står øverst på listen. Der er det helt opp til mor om hun føler seg trygg og komfortabel med det. Det handler ikke om at far ikke har like rettigheter i forbindelse med barnet, men at en fødsel ikke er en situasjon hvor mor skal gå på kompromiss med seg selv for "likestilling".

For min del hadde jeg aldri hatt med noen andre enn min mann under fødsel, og aldri en "eks", ei heller min mor. Min fødsel var relativ normal og ukomplisert, men allikevel fikk jeg panikk under fødselen. Med stormrier og styrtfødsel mistet jeg helt kontroll over kropp og sinn, og jeg må være ærlig å si at jeg har måttet jobbe med det i ettertid for å ikke være flau over meg selv. Å ha så store smerter at du innbiller det at du skal dø, er ikke noe en ønsker å dele med noen en ikke er 100% trygg på.

Allikevel syns jeg far skal få være på sykehuset, og få beskjed om å komme inn så snart mor er klar. Han trenger ikke sitte utfor å høre på (igjen, trygghet og komfort), men han må kunne få muligheten til å komme kjapt etter barnet er født. Et verste utfall, noe skjer med barnet og det overlever ikke fødselen, da er det fint om far får sjansen til å komme inn så kjapt som mulig og muligens får med seg noen sekund av livet, og ikke måtte kjøre 20 minutt til sykehuset.

Anonymkode: ed1ef...e39

[Silfen]

Fatter ikke at folk gidder å være så steile her, på noen sider. Det opplagte her er jo at far og mor går sammen og prater og prater og prater og får lagt rammene for en god fødsel sammen. Om begge kan møte hverandre med respekt så er det ikke noe issue her. De har kjent hverandre i 15 år og det burde være fullt mulig å få i stand en slags trygghet og intimitet dem i mellom som løser dette.

Å tro at en fødsel er sånn eller sånn er nyttesløst. Sett altfor mange rope om grenser og ønske om å være i fred som kunne født foran nasjonalt tv når det kom til stykke. Man vet ikke, rett og slett. 

Så hvorfor ikke snakke sammen,  legge en plan, la far delta sammen med mormor,  så kan mormor være mors trygge hånd og den som gir beskjed til far om han må forlate fødestuen om mor ikke klarer selv.

Som noen sa over: dette er starten på samarbeidet mellom mor og far. Begge vil tjene på å sette seg inn i den andres syn nå og denne tiden før fødsel er en enestående sjanse til å starte foreldreskapet positivt.

[AnonymBruker]

Jeg forstår virkelig hvorfor folk gidder å sette et barn til verden med folk de ikke er 100% trygge på jeg da..

Anonymkode: 4015c...170

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for at du poengterte noe som er totalt uvesentlig for diskusjonen

Jeg skal prøve huske på det, kanskje du kan gå igjennom alle mine innlegg og andres å rette på skrivefeilene våres?

Slik at vi virkelig lærer noe ikveld

Anonymkode: 9af78...75d

Anonymkode: 5b397...2f7

[AnonymBruker]

11 timer siden, Raven.WritingDesk skrev:

Her snakkes det om likestilling, og mor og fars rettigheter. Men hva med babyen sine rettigheter? Hva er til babyens beste?? Jeg vil si: en smidig og minst mulig vanskelig fødsel. Om mor blir stressa av å ha far tilstedet øker dette oddsen for en traumatisk fødsel. Trumatisk fødsel øker igjen risiko for komplikasjoner, alt ifra at fødselen tar forferdelig lang tid, mor blir sliten og det ender med haste keisersnitt, til at mor ender opp med fødselsdepresjon. Det viktigste her er babyen! Mor er tilnærmet et "verktøy", og hun er faktisk det viktigste verktøyet for babyens helse og vel og ve, enn hva far er, under en fødsel. Jo mer avslappa og rolig mor er, jo bedre for babyen. Så dere som roper om fars rettigheter og likestilling; tenk litt på babyens beste oppi dette også da! 

 

Alt det du sier her kan oppsummeres til: Nettopp derfor har mor alle rettigheter. (Som jeg blant annet nevnte)

Anonymkode: 11fc3...38c

[Gjest Sjørøveren]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår virkelig hvorfor folk gidder å sette et barn til verden med folk de ikke er 100% trygge på jeg da..

Anonymkode: 4015c...170

Ikke forstår jeg det heller. Barn skal de ha. Men kun for å lage drama. 

Ei venninne av meg som har fått barn fødte med barnefar tilstede. Selv om de ikke var sammen så hadde de barn i lag. De har faktisk aldri vert sammen. Han holdt henne i hånden. Mange som lurte på hvorfor hun lot han være med når hu var pasient. Hun hadde svart at dette handlet ikke om henne men om barnet deres som blir født. Man er to om å lage barn så da kan begge to være med på fødsel. Barnet har to foreldre som vil være der under fødsel og jeg som mor må jo være der. Jeg vil ha med bf for jeg vet det er et like stort øyeblikk for han som for meg. Det er smertefullt å føde ja men det er noe vi kvinner velger selv når vi velger å få barn. Det er godt å ha bf der som var med på å lage barnet selv om vi ikke er sammen så er vi foreldre til felles barn.

Synes det var godt sagt av henne og skulle ønske flere var som henne. Like snill og god og tenker på alle andre før seg selv. I dag er hun sammen med en annen mann men hun samarbeider godt med bf. For barnet sin del.

Men ts snakk med bf og si hva du føler og mener og la han si hva han mener. Så tar dere det derfra. SNAKK SAMMEN! Ikke ta det bak ryggen på han å snakk med alle andre. Det er han som er faren og står barnet nært.

[AnonymBruker]

5 timer siden, VirreVapp skrev:

Jeg har både lest tråden og født. Jeg reagerte kun på det jeg antar er misforståelse i kommunikasjon.  Også synes jeg slike "du kan ikke ha født barn" svar er utrolig lite konstruktive. 

Du trenger forøvrig ikke svare meg flere ganger for å få frem poenger vi i utgangspunktet ikke er uenige i. 

Og så hva er ditt poeng da?

Utenom at den brukeren som du mener kan ha født? 

Du har ikke vært særlig klar på hva du mener, uten om det...

Og hvordan jeg velger å svare har du ingenting med, og når det har blitt nevnt flere ganger at hun kan ikke ha vært i fødsel (og hun vært pålloget), og hun velger å ikke å svare, regner jeg fortsatt med at hun ikke har vært i fødsel.

Og hva mener du er så utrolig konstruktive med dine 2 innlegg??

 

Anonymkode: 9af78...75d

[AnonymBruker]

 

53 minutter siden, Sjørøveren skrev:

Ikke forstår jeg det heller. Barn skal de ha. Men kun for å lage drama. 

Ei venninne av meg som har fått barn fødte med barnefar tilstede. Selv om de ikke var sammen så hadde de barn i lag. De har faktisk aldri vert sammen. Han holdt henne i hånden. Mange som lurte på hvorfor hun lot han være med når hu var pasient. Hun hadde svart at dette handlet ikke om henne men om barnet deres som blir født. Man er to om å lage barn så da kan begge to være med på fødsel. Barnet har to foreldre som vil være der under fødsel og jeg som mor må jo være der. Jeg vil ha med bf for jeg vet det er et like stort øyeblikk for han som for meg. Det er smertefullt å føde ja men det er noe vi kvinner velger selv når vi velger å få barn. Det er godt å ha bf der som var med på å lage barnet selv om vi ikke er sammen så er vi foreldre til felles barn.

Synes det var godt sagt av henne og skulle ønske flere var som henne. Like snill og god og tenker på alle andre før seg selv. I dag er hun sammen med en annen mann men hun samarbeider godt med bf. For barnet sin del.

Men ts snakk med bf og si hva du føler og mener og la han si hva han mener. Så tar dere det derfra. SNAKK SAMMEN! Ikke ta det bak ryggen på han å snakk med alle andre. Det er han som er faren og står barnet nært.

Dont belive, og slutt opp med å dra din agenda in tråden, din egoist.

Anonymkode: 9af78...75d

[AnonymBruker]

Håper ikke du krever far for penger heller. Sånn siden du skal gjøre alt på din måte og alt skal handle om deg.

Anonymkode: 0e112...ccb

[AnonymBruker]

4 timer siden, Silfen skrev:

 

Så hvorfor ikke snakke sammen,  legge en plan, la far delta sammen med mormor,  så kan mormor være mors trygge hånd og den som gir beskjed til far om han må forlate fødestuen om mor ikke klarer selv.

 

Ja, og hvis du hadde giddi å lest, så har ALLE anbefalt det, OG TS har funnet ut at det er slik hun skal gjøre det!

Hun lar barnefaren være tilstede før og etter fødselen på sykehus! Jeg synes det er en jævla godt kompromis!

Anonymkode: 9af78...75d

[Fru Uperfekt]

18 timer siden, Silfen skrev:

Jævlig egoistisk om det er noe han ønsker, men din kropp så ditt valg.

Det måtte altså bare 3 innlegg til før noen var kritisk....

Hva er så egoistisk med det?

[Silfen]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, og hvis du hadde giddi å lest, så har ALLE anbefalt det, OG TS har funnet ut at det er slik hun skal gjøre det!

Hun lar barnefaren være tilstede før og etter fødselen på sykehus! Jeg synes det er en jævla godt kompromis!

Anonymkode: 9af78...75d

Nei, etter min mening er det ikke et godt nok kompromiss. Et godt nok kompromiss er å snakke sammen og ta ting som de kommer, ikke bestemme reglene på forhånd når man ikke vet hva man går til.

[AnonymBruker]

4 timer siden, Silfen skrev:

Fatter ikke at folk gidder å være så steile her, på noen sider. Det opplagte her er jo at far og mor går sammen og prater og prater og prater og får lagt rammene for en god fødsel sammen. Om begge kan møte hverandre med respekt så er det ikke noe issue her. De har kjent hverandre i 15 år og det burde være fullt mulig å få i stand en slags trygghet og intimitet dem i mellom som løser dette.

Å tro at en fødsel er sånn eller sånn er nyttesløst. Sett altfor mange rope om grenser og ønske om å være i fred som kunne født foran nasjonalt tv når det kom til stykke. Man vet ikke, rett og slett. 

Så hvorfor ikke snakke sammen,  legge en plan, la far delta sammen med mormor,  så kan mormor være mors trygge hånd og den som gir beskjed til far om han må forlate fødestuen om mor ikke klarer selv.

Som noen sa over: dette er starten på samarbeidet mellom mor og far. Begge vil tjene på å sette seg inn i den andres syn nå og denne tiden før fødsel er en enestående sjanse til å starte foreldreskapet positivt.

Og jeg lurer på har du vært i gjennom en fødsel?

Og hvor mange da? Og hvor lenge varte fødsel(ene)?

Anonymkode: 9af78...75d

[Gjest Sjørøveren]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Dont belive, og slutt opp med å dra din agenda in tråden, din egoist.

Anonymkode: 9af78...75d

Feiler det deg noe? En grunn til at TS skal snakke med han det gjelder. Ikke spørre på kg der det finnes så mange bittre kvinner som vil ha menn langt bort. Som ikke klarer å tenke på andre enn seg selv og sitt kjønn. Godt å se at noen kvinner her inne ikke er bittre men klarer å forstå menn også. Klarer å forstå begge. 

[Silfen]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg lurer på har du vært i gjennom en fødsel?

Og hvor mange da? Og hvor lenge varte fødsel(ene)?

Anonymkode: 9af78...75d

Hva spiller det for en rolle,  mener du? Prøver du på noen måte å sette meg fast slik at du kan forkaste mine argumenter med et eller annet piss?