Gå til innhold

Må far få være med på fødsel?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

8 timer siden, HarryDotter skrev:

Det vet jeg utmerket godt, men når brukere angriper mine kommentarer, svarer jeg på dem. Trenger jeg spørre om lov fra deg til det?

Det er slik debatter fungerer er det ikke? Om debatten her skulle bli slik du ønsker ville det vært 10 sider med ja og nei svar. For det er vel bare det som er relevant for Ts og det hun ønsker svar på? Om det er riktig av henne å ta med exen på fødsel? Ts har min fulle respekt, for hun har iallefall rådført seg med de rundt seg og oss her på KG. Jeg er ikke irritert på Ts. Det er når brukere skyter inn kommentarer som "NEI han bør ikke være med. Han vil bare være en forstyrrelse!" så syntes jeg det er greit å kommentere hva jeg syntes om den holdningen. Er det ok for deg at jeg som mann kan få lov å yttre min mening om dette her inne? Eller mener du vi bare skal holde kjeft og finne oss i å ikke få åpnet kjeften i et spørsmål som vi også kan mene og føle noe om?

En debatt som denne har mange sider ved seg. At noen svarer enkelt JA eller NEI på det Ts spør om, er jo vel og bra. Men så er det andre som setter fokus på andre detaljer rundt temaet som kan være av interesse for oss andre. Alle debatter her på KG og ellers i det offentlige dreier seg over på mer enn selve løsningen på spørsmålet. Det vet nok du også veldig godt dersom du har noen år på baken?

Har jeg bedt deg om å holde kjeft noe sted?

Jeg har bare holdt fast på at hensynet til mor veier tyngst, for ts er en kvinne som tar så mye hensyn til andre at hun søker støtte for om det er ok å ta mest hensyn til seg selv i selve utdrivelsesfaden av fødselen. 

Det handler ikke om at noen vil tråkke på far. Du kaller ham eks, men de to har aldri vært et par. De har vært bekjente som har endt til sengs, og det ble barn av det. De har ikke hatt den nærheten og følelsene mellom seg som man har hatt når man har hatt et forhold.

Jeg har født, jeg har forberedt meg mentalt til førstegangsfødsel og satt meg inn i andres fødselserfaringer og fagpersoners vektlegging av miljøet rundt fødekvinnen, pluss at jeg har vært tilstede ved en annen kvinnes fødsel før jeg gjorde det selv. 

Grunnen til at de fleste kvinner råder ts til å ta mest hensyn til seg selv, er ikke mannehat. Det er det å sette seg inn i hvordan det kunne blitt for oss om en tilfeldig sexpartner eller bekjent skulle være med, eller til og med en fast partner om man ikke kan stole på at han vil være støttende. Og det er vi tenker er Oh shit, det kan skjære seg helt, og gjøre fødselen så utrolig mye verre for den fødende. 

Det handler ikke om å regne en mann som idiot til det motsatte er bevist. Det handler om hvem man selv kan være mest mulig avslappet og trygg med i noe som for en del er en grusom opplevelse. Det må omgivelsene, inkludert barnets far, være ydmyk overfor. 

Betyr det noe å "forstyrre" en fødende kvinne? Ja. Det betyr noe for grad av smerte og lidelse for kvinnen, øker risiko for å trenge inngrep i fødselen (negativt for mor og barn),  men et fødselstraume kan også sette mor psykisk ut av spill i tiden etter fødsel. Du kan ønske og mene at far skal være like viktig fra første øyeblikk nå, men når dere blir foreldre vil du erfare at en dyp og god mor-nyfødtsymbiose er det viktigste ditt barn kan få i den perioden. 

Min fødsel, første time etter fødsel og barselstid ble forstyrret. Ikke av far, men av at helsepersonell ikke ga meg nødvendig støtte, og at det oppstod komplikasjoner som krevde intervensjoner, mange folk i rommet, fokusskift fra å skulle få møte barnet vårt og til bekymringer for om det kom til å gå bra med barnet, og helsepersonells reaksjoner på hva som skjedde med min egen kropp. Det forstyrret min tilknytning til barnet. Den erfaringen gjør at jeg hadde ikke sluppet inn en barnefar jeg ikke var helt avslappet med, de første par timene etter fødsel. Du vil sikkert se det som egoistisk, men jeg betydde null og niks da jeg hadde født. Det eneste som betydde noe for meg var hvilke behov babyen hadde, og den hadde behov for meg. Hadde vi fått ro og fred rundt fødselsøyeblikket og like etterpå, tror jeg min kjærlighet og tilknytning hadde kommet fortere på plass, jeg hadde trolig kunnet amme tidligere enn jeg kunne osv. Min mann var en god støtte i den perioden. Bare ts har grunnlag for å mene om den aktuelle personen kan være en støtte for henne under fødsel, og om han vil være i stand til å delta i de intime (og veldig sårbare) aller første timene på en måte som ikke går på bekostning av at en mor også skal bli født.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

*Snipp*

Anonymkode: 9af78...75d

Hvorfor gidder du å ha på anonym når det er avslørt hvem du er?:fnise:

Anonymkode: 4015c...170

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Biloba skrev:

Har jeg bedt deg om å holde kjeft noe sted?

Jeg har bare holdt fast på at hensynet til mor veier tyngst, for ts er en kvinne som tar så mye hensyn til andre at hun søker støtte for om det er ok å ta mest hensyn til seg selv i selve utdrivelsesfaden av fødselen. 

Det handler ikke om at noen vil tråkke på far. Du kaller ham eks, men de to har aldri vært et par. De har vært bekjente som har endt til sengs, og det ble barn av det. De har ikke hatt den nærheten og følelsene mellom seg som man har hatt når man har hatt et forhold.

Jeg har født, jeg har forberedt meg mentalt til førstegangsfødsel og satt meg inn i andres fødselserfaringer og fagpersoners vektlegging av miljøet rundt fødekvinnen, pluss at jeg har vært tilstede ved en annen kvinnes fødsel før jeg gjorde det selv. 

Grunnen til at de fleste kvinner råder ts til å ta mest hensyn til seg selv, er ikke mannehat. Det er det å sette seg inn i hvordan det kunne blitt for oss om en tilfeldig sexpartner eller bekjent skulle være med, eller til og med en fast partner om man ikke kan stole på at han vil være støttende. Og det er vi tenker er Oh shit, det kan skjære seg helt, og gjøre fødselen så utrolig mye verre for den fødende. 

Det handler ikke om å regne en mann som idiot til det motsatte er bevist. Det handler om hvem man selv kan være mest mulig avslappet og trygg med i noe som for en del er en grusom opplevelse. Det må omgivelsene, inkludert barnets far, være ydmyk overfor. 

Betyr det noe å "forstyrre" en fødende kvinne? Ja. Det betyr noe for grad av smerte og lidelse for kvinnen, øker risiko for å trenge inngrep i fødselen (negativt for mor og barn),  men et fødselstraume kan også sette mor psykisk ut av spill i tiden etter fødsel. Du kan ønske og mene at far skal være like viktig fra første øyeblikk nå, men når dere blir foreldre vil du erfare at en dyp og god mor-nyfødtsymbiose er det viktigste ditt barn kan få i den perioden. 

Min fødsel, første time etter fødsel og barselstid ble forstyrret. Ikke av far, men av at helsepersonell ikke ga meg nødvendig støtte, og at det oppstod komplikasjoner som krevde intervensjoner, mange folk i rommet, fokusskift fra å skulle få møte barnet vårt og til bekymringer for om det kom til å gå bra med barnet, og helsepersonells reaksjoner på hva som skjedde med min egen kropp. Det forstyrret min tilknytning til barnet. Den erfaringen gjør at jeg hadde ikke sluppet inn en barnefar jeg ikke var helt avslappet med, de første par timene etter fødsel. Du vil sikkert se det som egoistisk, men jeg betydde null og niks da jeg hadde født. Det eneste som betydde noe for meg var hvilke behov babyen hadde, og den hadde behov for meg. Hadde vi fått ro og fred rundt fødselsøyeblikket og like etterpå, tror jeg min kjærlighet og tilknytning hadde kommet fortere på plass, jeg hadde trolig kunnet amme tidligere enn jeg kunne osv. Min mann var en god støtte i den perioden. Bare ts har grunnlag for å mene om den aktuelle personen kan være en støtte for henne under fødsel, og om han vil være i stand til å delta i de intime (og veldig sårbare) aller første timene på en måte som ikke går på bekostning av at en mor også skal bli født.

14 timer siden, Biloba skrev:

 

Han har vært inne i tråden nå 5-6 ganger,svarer ikke noe særlig på innlegg,men heller lager sine egene innlegg selvom det er haug av folk som har sitert han med gode og harde argumenter (inkl deg nå flere ganger).

Det er så klart å tydelig hva han er ute etter, jo få til en krangel-og hva skjer da jo det kommer til å bli fokusert på feil, uvesentlig ting som han faktisk gjør med vilje, jeg har sett han i andre tråder, og har sett hvordan har oppført seg i denne tråden, han har allerede prøvd den taktikken med Malefienta.

Ikke svar, overse han, så alle disse brae innleggene bli stående for TS-hun trenger ikke en som er  en bølle som ikke bryr seg om henne, men kun er ute etter en "god" diskusjon og forvirre henne i denne sitasjonen.

Anonymkode: 9af78...75d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Wonder Woman, slutt å bruk anonymknappen når vi alle vet at det er du som skriver med abkode 75d. Det blir bare for dumt. Det blir også veldig dumt når du beskylder andre for å krangle, når det er det eneste du prøver å oppnå i denne tråden..

Anonymkode: 4015c...170

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

@Wonder Woman, slutt å bruk anonymknappen når vi alle vet at det er du som skriver med abkode 75d. Det blir bare for dumt. Det blir også veldig dumt når du beskylder andre for å krangle, når det er det eneste du prøver å oppnå i denne tråden..

Anonymkode: 4015c...170

14 timer siden, Biloba skrev:

 

Jeg skriver anonym stort sett hele tiden i alle tråder. Fordi det er mindre stress forhold varsling, beskjed PM osv.

 

Anonymkode: 9af78...75d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...