Møtte hekten på butikken. Trenger å prate om det

[AnonymBruker]

Jeg har skrevet her inne før om en hekt på en mann jeg har. Jeg er godt gift og denne mannen møtte jeg på et tidligere tidspunkt i livet. Gjennom flere år har vi holdt sporadisk kontakt gjennom sosiale medier, og det utviklet seg etterhvert til å bli veldig seksuelt (gjennom nett) han jeg er gift med fant ut av dette og vi jobbet oss gjennom det. Hekten fikk vite at mannen visste og kuttet all kontakt. Så var han tilfeldigvis på nærbutikken min. Det er da to år siden vi så hverandre sist. Ingen av oss sa noe men begge stirret på hverandre før han spankulerte forbi meg. Jeg stivnet helt og har vært helt uttav meg etterpå. Det kverner opp i hodet mitt og jeg er rastløs og urolig. Jeg skulle ønske jeg ikke brydde meg men det plager meg og jeg føler fortsatt at jeg savner en avslutning. Har noen noe gode råd å gi ? 

Anonymkode: 0d73a...3d0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har skrevet her inne før om en hekt på en mann jeg har. Jeg er godt gift og denne mannen møtte jeg på et tidligere tidspunkt i livet. Gjennom flere år har vi holdt sporadisk kontakt gjennom sosiale medier, og det utviklet seg etterhvert til å bli veldig seksuelt (gjennom nett) han jeg er gift med fant ut av dette og vi jobbet oss gjennom det. Hekten fikk vite at mannen visste og kuttet all kontakt. Så var han tilfeldigvis på nærbutikken min. Det er da to år siden vi så hverandre sist. Ingen av oss sa noe men begge stirret på hverandre før han spankulerte forbi meg. Jeg stivnet helt og har vært helt uttav meg etterpå. Det kverner opp i hodet mitt og jeg er rastløs og urolig. Jeg skulle ønske jeg ikke brydde meg men det plager meg og jeg føler fortsatt at jeg savner en avslutning. Har noen noe gode råd å gi ? 

Anonymkode: 0d73a...3d0

Ja - psykolog.

Jeg synes synd på mannen din, og deg er ikke normalt å bruke så lang tid på å komme over en fyr. 

Spørsmålet mitt, sånn litt utenom tema, hvorfor giftet du deg egentlig med mannen din? Tipper du vil si han er snill og god mot deg, dere kan snakke med hverandre har det fint sammen, men det kan jo også hvem som helst være? 

Men man er gift med skal man :

- føle dette er mannen/kvinnen du vil ha for livet, og å sikle etter en gammel eks betyr at det er eksen som egentlig er ønsket ditt, ikke nåværende mannen. En ting er å føle sommerfugler i magen eller kaste et blikk, men å være hekta og utro så fort skansen byr seg... Hvorfor er du med en som tydeligvis er din nr 2 nødløsning ?

- respekt for den du er med, utroskap er alt annet enn respekt. Jeg bryr meg ikke at mannen din har tilgitt deg, du sier det var eksen som kuttet kontakten når han fant ut om mannen, som betyr det var han som tok steget tilbake først, ikke du, som du egentlig burde gjorde om du i det hele tatt elsket og respekterte mannen din.

- du blir satt ut helt av å se han på butikken og du tenker på han hele tiden. Håper ikke mannen din var med for det tror jeg han hadde merket.

Hva er den egentlige grunnen til at du er med han du er med nå? For det er verken respekt eller kjærlighet i bildet, så sett deg ned og tenk over om det virkelig er rettferdig for mannen din å bruke han som du gjør nå? Jeg tror vi begge vet at han fortjener bedre enn dette.Til slutt kan du snakke med en proff om hva du kan gjøre for å komme der videre og i normale, sunne forhold.

Anonymkode: e5165...72d

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja - psykolog.

Jeg synes synd på mannen din, og deg er ikke normalt å bruke så lang tid på å komme over en fyr. 

Spørsmålet mitt, sånn litt utenom tema, hvorfor giftet du deg egentlig med mannen din? Tipper du vil si han er snill og god mot deg, dere kan snakke med hverandre har det fint sammen, men det kan jo også hvem som helst være? 

Men man er gift med skal man :

- føle dette er mannen/kvinnen du vil ha for livet, og å sikle etter en gammel eks betyr at det er eksen som egentlig er ønsket ditt, ikke nåværende mannen. En ting er å føle sommerfugler i magen eller kaste et blikk, men å være hekta og utro så fort skansen byr seg... Hvorfor er du med en som tydeligvis er din nr 2 nødløsning ?

- respekt for den du er med, utroskap er alt annet enn respekt. Jeg bryr meg ikke at mannen din har tilgitt deg, du sier det var eksen som kuttet kontakten når han fant ut om mannen, som betyr det var han som tok steget tilbake først, ikke du, som du egentlig burde gjorde om du i det hele tatt elsket og respekterte mannen din.

- du blir satt ut helt av å se han på butikken og du tenker på han hele tiden. Håper ikke mannen din var med for det tror jeg han hadde merket.

Hva er den egentlige grunnen til at du er med han du er med nå? For det er verken respekt eller kjærlighet i bildet, så sett deg ned og tenk over om det virkelig er rettferdig for mannen din å bruke han som du gjør nå? Jeg tror vi begge vet at han fortjener bedre enn dette.Til slutt kan du snakke med en proff om hva du kan gjøre for å komme der videre og i normale, sunne forhold.

Anonymkode: e5165...72d

Jeg burde sikkert snakke med en psykolog. Jeg giftet meg fordi jeg var og er veldig forrelsket i mannen min. For deg betyr kanskje det å være forrelsket at du ikke evner å føle noe for noen andre etter femten år sammen, men alle er ikke like. Jeg er ikke mindre forrelsket i mannen min eller glad i han selv om jeg føler noe for denne hekten. Mannen min gikk fra meg etter vårt første barn, og det var da jeg møtte han. Jeg var en komplisert alenemor med bagasje og det var nok ikke hva han var ute etter. Dette er mange år siden nå. Mannen min kom tilbake og ville gi det en ny sjanse noe jeg var glad for, spesielt for barnet vårt sin del. Så gikk livet sin gang men jeg og hekten hadde kontakt enten tilfeldig da vi møttes gjennom felles bekjente eller bevisst gjennom FB, Skype, snapchat. Du kan dømme meg så mye du vil, det hjelper fortsatt ikke for min situasjon. Jeg og mannen har idag flere barn sammen og er gode foreldre. Vi er bestevenner og vi er også tidvis veldig forrelsket i hverandre. Det er ikke alle par som er like heldig som oss. Jeg tror jeg savner en avslutning med denne hekten, og så lenge jeg ikke får det henger alt i luften og jeg tenker mye på det. Derfor håpet jeg kanskje noen her kunne bidra til å gi med en slik avslutning, og hjelpe meg med å komme meg videre. 

Anonymkode: 0d73a...3d0

[AnonymBruker]

Du trenger tydeligvis mye bekreftelse og burde jobbe med selvfølelsen din. I tillegg burde du få deg en hobby som handler om noe annet enn sex og mannfolk.

Anonymkode: 3de1e...843

[AnonymBruker]

Forelskelse er ikke hva som gjør at et forhold varer. Forelskelse avtar etter år, og blir tonet ned men kjærligheten og respekten for hverandre består. Man har følelser for hverandre men den forelseklsesrusen som oppstår i datingtfasen og starten på et forhold er noe som alle vet vil avta etterhvert. Det betyr ikke at man liker hverandre mindre, men at hverdagslivet kicker inn.

Å være gode foreldre har heller ikke noe med kjærlighetsforholdet deres å gjøre så det er helt irrelevant. 

Jeg skriver ikke for å dømme deg, jeg bare ber deg om å tenke over hvorfor du egentlig er med en mann som du er i stand å være utro mot, og har vært utro mot, og utroskap som du ikke engang selv avsluttet (det var han andre som tok valget om å backe off), i tillegg ha sæ sterke følelser for en annen person. 

Følelser er ikke noe man kan kontrollere, og det er faktisk veldig vanlig at folk opplever å bli betatt av andre (til en viss grad) når man er i er forhold, og det er lov å se på andre og synes at en person er attraktiv selv om man er i forhold - alle har gjort det eller vil oppleve det til en viss grad.

Det som gjør at det ikke er et sunt forhold er at du er i stand til å sette ut disse i handling, noe du allerede har gjort, og at du fortsatt har så sterke følelser for han andre at der å bare se han setter deg sånn ut - jeg dømmer ikke, men psykolog er nok løsningen for deg. Det kan hende det ligger noe andre ting psykologisk sett som gjør at du blir opphengt i en person så mye som du er blitt nå.

Anonymkode: e5165...72d

[AnonymBruker]

Og dessuten vet jeg ikke hva slags svar du ønsker å lese her, siden du ikke er fornøyd med det du har fått nå.

De rådene man KAN gi er å holde seg unna han andre fyren, oppsøke psykolog for å snakke med en som har kunnskap om dette og hvordan man kan komme seg videre.

Det vi kan si er det vi selv hadde gjort, og det er:

- fokuser på de negative sidene ved han andre, folk er sjelden så perfekte som vi ofte tror de er

- hold deg unna, men er du så uheldig å møte på personen så kom deg vekk fortest mulig 

Anonymkode: e5165...72d

[AnonymBruker]

Altså, jeg skjønner ikke bæret av hovedinnlegget ditt, da jeg ikke vet hva en hekt er. Kan du vennligst forklare? Er det en tidligere flørt? Eller er det et gjenferd fra et tidligere liv? Eller hva?

Anonymkode: c434d...ee0

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forelskelse er ikke hva som gjør at et forhold varer. Forelskelse avtar etter år, og blir tonet ned men kjærligheten og respekten for hverandre består. Man har følelser for hverandre men den forelseklsesrusen som oppstår i datingtfasen og starten på et forhold er noe som alle vet vil avta etterhvert. Det betyr ikke at man liker hverandre mindre, men at hverdagslivet kicker inn.

Å være gode foreldre har heller ikke noe med kjærlighetsforholdet deres å gjøre så det er helt irrelevant. 

Jeg skriver ikke for å dømme deg, jeg bare ber deg om å tenke over hvorfor du egentlig er med en mann som du er i stand å være utro mot, og har vært utro mot, og utroskap som du ikke engang selv avsluttet (det var han andre som tok valget om å backe off), i tillegg ha sæ sterke følelser for en annen person. 

Følelser er ikke noe man kan kontrollere, og det er faktisk veldig vanlig at folk opplever å bli betatt av andre (til en viss grad) når man er i er forhold, og det er lov å se på andre og synes at en person er attraktiv selv om man er i forhold - alle har gjort det eller vil oppleve det til en viss grad.

Det som gjør at det ikke er et sunt forhold er at du er i stand til å sette ut disse i handling, noe du allerede har gjort, og at du fortsatt har så sterke følelser for han andre at der å bare se han setter deg sånn ut - jeg dømmer ikke, men psykolog er nok løsningen for deg. Det kan hende det ligger noe andre ting psykologisk sett som gjør at du blir opphengt i en person så mye som du er blitt nå.

Anonymkode: e5165...72d

Jeg har ikke vært i seng med denne hekten siden den gangen mannen min dro. Om du skal definere det som utroskap er det isåfall emosjonell utroskap, det skal jeg si meg enig i. Men det er ikke sånn at utroskap automatisk skjer i kjærlighetsløse forhold. Utroskap kan ha mange ulike bakenforliggende årsaker. 

 

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du trenger tydeligvis mye bekreftelse og burde jobbe med selvfølelsen din. I tillegg burde du få deg en hobby som handler om noe annet enn sex og mannfolk.

Anonymkode: 3de1e...843

Jeg har flere hobbyer og bekreftelse fra menn på generelt grunnlag er ikke tema her. Vil jeg ha det kan jeg få det, slik de fleste enkelt kan, når som helst med nærmest hvem som helst. Det handler om en emosjonell tilknytning til en annen mann som jeg ikke klarer å avslutte, og det er det jeg trenger hjelp til. 

Anonymkode: 0d73a...3d0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke vært i seng med denne hekten siden den gangen mannen min dro. Om du skal definere det som utroskap er det isåfall emosjonell utroskap, det skal jeg si meg enig i. Men det er ikke sånn at utroskap automatisk skjer i kjærlighetsløse forhold. Utroskap kan ha mange ulike bakenforliggende årsaker. 

 

Jeg har flere hobbyer og bekreftelse fra menn på generelt grunnlag er ikke tema her. Vil jeg ha det kan jeg få det, slik de fleste enkelt kan, når som helst med nærmest hvem som helst. Det handler om en emosjonell tilknytning til en annen mann som jeg ikke klarer å avslutte, og det er det jeg trenger hjelp til. 

Anonymkode: 0d73a...3d0

Hvis du virkelig vil ha hjelp så oppsøker du en psykolog, ikke et anonymt forum hvor du luker ut svar som du ikke liker.

Anonymkode: e5165...72d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du virkelig vil ha hjelp så oppsøker du en psykolog, ikke et anonymt forum hvor du luker ut svar som du ikke liker.

Anonymkode: e5165...72d

Det er ikke at jeg "ikke liker" svarene men de blir for simple og generelle, "slutt å vær utro, gå fra mannen min, han fortjener bedre". - blir veldig overfladisk. Jeg hadde kanskje håpet på at noen med lignende erfaring ville si noe smart, men psykolog er absolutt et godt råd. 

 

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså, jeg skjønner ikke bæret av hovedinnlegget ditt, da jeg ikke vet hva en hekt er. Kan du vennligst forklare? Er det en tidligere flørt? Eller er det et gjenferd fra et tidligere liv? Eller hva?

Anonymkode: c434d...ee0

"Hekt" vil si noen man har et sykelig forhold til som man ikke klarer å slutte å fokusere på. 

 

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og dessuten vet jeg ikke hva slags svar du ønsker å lese her, siden du ikke er fornøyd med det du har fått nå.

De rådene man KAN gi er å holde seg unna han andre fyren, oppsøke psykolog for å snakke med en som har kunnskap om dette og hvordan man kan komme seg videre.

Det vi kan si er det vi selv hadde gjort, og det er:

- fokuser på de negative sidene ved han andre, folk er sjelden så perfekte som vi ofte tror de er

- hold deg unna, men er du så uheldig å møte på personen så kom deg vekk fortest mulig 

Anonymkode: e5165...72d

Å fokusere på hans negative sider er et godt råd, det har jeg ikke gjort så langt. Takk. 

Anonymkode: 0d73a...3d0

[AnonymBruker]

u burde bli sammen med mannen min. Han er slik, notorisk utro, vil ha alt i pose og sekk. Vil ha meg men vil ha andre, sikler etter fler...... 

Anonymkode: 45317...3f6

[AnonymBruker]

Jeg har vært i en tilsvarende situasjon og skjønner deg godt. Jeg var ikke utro mot noen da jeg hadde et forhold til denne mannen jeg aldri ble ferdig med. Jeg var i et forhold når denne la oss kalle de "hekten" igjen dukket opp i livet mitt og der ble jeg emosjonelt utro uten involvering fra noen andre. Det satte meg helt ut at jeg fortsatt kunne føle en slik attraksjon/forvirring i møte med denne mannen år etter. Det var veldig fysisk det han og jeg hadde noen korte sommermåneder og en dag var han bare vekk med ord typ, dette er ikke noe å bygge noe varig på, det er kun fysisk. Hadde aldri trodd de ordene skulle ramle ut av munnen på en mann, hah. Men kanskje var det kun ord for å komme unna, hva vet jeg? Han var altså den som brøt og jeg satt igjen med et hav av kaotiske følelser jeg skulle bearbeide. Som uten svar og ja, kunne jeg gjort noe annerledes ja du vet det vi mennesker driver med når vi blir såret....

Jeg fortsatte deretter livet og trodde jeg var helt ferdig med fyren. Det var sjelden han var i tankene mine etter ei tid. og plutselig stod han der og plutselig var jeg følelsesmessig der jeg var når han forlot meg. Forelsket? Brusende? Satt ut?  Det kom kastet på  meg. Og som deg ble jeg værende i dette etter dette møtet hvor han også foreslo noen ord over en kaffe. 

Stakkars min daværende partner og stakkars meg. Følelseskaoset som fulgte og hvordan det påvirket oss og spesielt da meg som skulle holde dette skjult unner jeg ingen i et forhold. Til slutt la jeg kortene på bordet ovenfor min partner og fortalte om denne sommerflørten som jeg trodde var over, men som tydelig ikke var ferdig bearbeidet når jeg kunne reagere slik etter en kort prat med ham. Min partner tok dette så pent man kan ta det og ba meg ta den praten og kaffekoppen. Han sa at jeg vil heller risikere å miste deg enn å leve med kun en del av deg.

Jeg tenkte meg nøye om i forhold til friheten han ga meg før jeg valgte å møte denne "hekten" da jeg jo trodde der og da at jeg risikerte mitt forhold med tanke på hva jeg følte og trodde jeg ville føle i et fysisk møte med. 

Jeg avtalte så et møte med denne "hekten" og trodde helt ærlig at mitt daværende forhold ikke kunne fortsette uansett hva utfallet av møtet med denne eks. Jeg var rett og slett før møtet tilbake i de følelsene jeg hadde for denne mannen når han brøt, trodde jeg.

 

Vel slik var det ikke. Etter møtet forstod jeg at følelsene jeg hadde var en "sviktet elskerinnes". Jeg trodde ikke på at han forlot meg fordi han bare var fysisk tiltrukket og jeg var den som satt igjen med svarteper og skulle slikke mine sår etter en brå og for meg brutalt avslutning på noe jeg ikke ville skulle ta slutt. Vi snakket sammen denne gangen og jeg forstod at hans ord faktisk var det som var hans følelser på den tiden der han satt foran meg gift og med en 3 år gammel sønn. Han fortalte hvorfor han ikke følte det skulle være oss og jeg lyttet og forstod. Og mine følelser landet.....og jeg var tilbake i "virkeligheten".

Hva kan så du gjøre? Rett ut sagt, jeg aner ikke. Følelser som dette lar seg ikke kontrollere. De er bare og de forvirrer, ødelegger og tar fra deg nuet. Jeg har faktisk ingen råd å gi, bortsett fra å ikke bebreide deg selv. De fleste ser så enkelt på dette. Get a grip! Tenk på mannen din sviker! Det de ber deg om er å slutte å føle....vel....

Noen roper om tiden. At den er din beste venn. Men tiden har du jo hatt og allikevel er du nå på samme sted. 

Jeg tror følelsene dine muligens er mest relatert til at du trenger en avslutning. Kan denne hekten gi deg det etter disse årene tror du. Eller må du igjen forsøke avslutte dette i deg selv og la det ligge der og ulme?

Som skrevet, jeg har ingen råd. Men jeg kjenner meg igjen og jeg føler med deg.

Anonymkode: f01bd...e5c

[AnonymBruker]

Dere er så jævla heldige med mannfolka deres!!

Anonymkode: 45317...3f6

[Dolly82]

Huff, synes det var ganske ufine svar du fikk av en anonym her;)

Håper du klarer å komme deg videre, høres ut som du er gift med en flott mann, så det hadde kanskje fungert å snakket med han om det... Jeg vet ikke men tenker at man kommer langt med å være ærlig. 

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Jeg har vært i en tilsvarende situasjon og skjønner deg godt. Jeg var ikke utro mot noen da jeg hadde et forhold til denne mannen jeg aldri ble ferdig med. Jeg var i et forhold når denne la oss kalle de "hekten" igjen dukket opp i livet mitt og der ble jeg emosjonelt utro uten involvering fra noen andre. Det satte meg helt ut at jeg fortsatt kunne føle en slik attraksjon/forvirring i møte med denne mannen år etter. Det var veldig fysisk det han og jeg hadde noen korte sommermåneder og en dag var han bare vekk med ord typ, dette er ikke noe å bygge noe varig på, det er kun fysisk. Hadde aldri trodd de ordene skulle ramle ut av munnen på en mann, hah. Men kanskje var det kun ord for å komme unna, hva vet jeg? Han var altså den som brøt og jeg satt igjen med et hav av kaotiske følelser jeg skulle bearbeide. Som uten svar og ja, kunne jeg gjort noe annerledes ja du vet det vi mennesker driver med når vi blir såret....

Jeg fortsatte deretter livet og trodde jeg var helt ferdig med fyren. Det var sjelden han var i tankene mine etter ei tid. og plutselig stod han der og plutselig var jeg følelsesmessig der jeg var når han forlot meg. Forelsket? Brusende? Satt ut?  Det kom kastet på  meg. Og som deg ble jeg værende i dette etter dette møtet hvor han også foreslo noen ord over en kaffe. 

Stakkars min daværende partner og stakkars meg. Følelseskaoset som fulgte og hvordan det påvirket oss og spesielt da meg som skulle holde dette skjult unner jeg ingen i et forhold. Til slutt la jeg kortene på bordet ovenfor min partner og fortalte om denne sommerflørten som jeg trodde var over, men som tydelig ikke var ferdig bearbeidet når jeg kunne reagere slik etter en kort prat med ham. Min partner tok dette så pent man kan ta det og ba meg ta den praten og kaffekoppen. Han sa at jeg vil heller risikere å miste deg enn å leve med kun en del av deg.

Jeg tenkte meg nøye om i forhold til friheten han ga meg før jeg valgte å møte denne "hekten" da jeg jo trodde der og da at jeg risikerte mitt forhold med tanke på hva jeg følte og trodde jeg ville føle i et fysisk møte med. 

Jeg avtalte så et møte med denne "hekten" og trodde helt ærlig at mitt daværende forhold ikke kunne fortsette uansett hva utfallet av møtet med denne eks. Jeg var rett og slett før møtet tilbake i de følelsene jeg hadde for denne mannen når han brøt, trodde jeg.

 

Vel slik var det ikke. Etter møtet forstod jeg at følelsene jeg hadde var en "sviktet elskerinnes". Jeg trodde ikke på at han forlot meg fordi han bare var fysisk tiltrukket og jeg var den som satt igjen med svarteper og skulle slikke mine sår etter en brå og for meg brutalt avslutning på noe jeg ikke ville skulle ta slutt. Vi snakket sammen denne gangen og jeg forstod at hans ord faktisk var det som var hans følelser på den tiden der han satt foran meg gift og med en 3 år gammel sønn. Han fortalte hvorfor han ikke følte det skulle være oss og jeg lyttet og forstod. Og mine følelser landet.....og jeg var tilbake i "virkeligheten".

Hva kan så du gjøre? Rett ut sagt, jeg aner ikke. Følelser som dette lar seg ikke kontrollere. De er bare og de forvirrer, ødelegger og tar fra deg nuet. Jeg har faktisk ingen råd å gi, bortsett fra å ikke bebreide deg selv. De fleste ser så enkelt på dette. Get a grip! Tenk på mannen din sviker! Det de ber deg om er å slutte å føle....vel....

Noen roper om tiden. At den er din beste venn. Men tiden har du jo hatt og allikevel er du nå på samme sted. 

Jeg tror følelsene dine muligens er mest relatert til at du trenger en avslutning. Kan denne hekten gi deg det etter disse årene tror du. Eller må du igjen forsøke avslutte dette i deg selv og la det ligge der og ulme?

Som skrevet, jeg har ingen råd. Men jeg kjenner meg igjen og jeg føler med deg.

Anonymkode: f01bd...e5c

Tusen tusen takk for dette flotte svaret!!! Jeg begynte å gråte da jeg leste det fordi du forstår akkurat hvordan jeg har det. Jeg sliter nok veldig med dette at det føles så uavklart. Jeg har ingen relasjoner i livet ellers som er uavklart, de fleste vet hvor de har meg og jeg vet hvor jeg har dem. Det er nok akkurat som du beskriver, at tiden står stille og jeg vil så gjerne ha den avklaringa. Jeg var  overhodet ikke forberedt på å møte han, og det satte meg helt helt ute av spill. Jeg tror at det jeg jakter er en felles forståelse mellom oss begge om hva som skjedde og hvordan det oppleves. En form for bekreftelse. Ikke for at han skal bekrefte romantiske følelser for meg, men min situasjon og "la meg" gå videre. Så lenge det ikke er noen avklaring sliter jeg med å gå viidere, jeg engster meg og føler meg uvel. Følelsene blir et inferno av rot og uro. Svaret ditt betydde så mye for meg, tusen takk! 

Anonymkode: 0d73a...3d0

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt hva du mener med at du trenger en avslutning? Det ville jo aldeles ikke hjulpet med en avslutning. Du ville mest sannsynlig bare blitt mer urolig. Er jo forståelig i at du reagerer når du ser ham i butikken. Men sånn er det for mange av oss når det gjelder elskere eller ekkjærester. Det stikker i oss når vi ser den personen vi har hatt et intimt forhold til. Men det betyr ikke at det er liv laga. Følelser er helt normalt, bare aksepter at de er der. Men man skal ikke drive å søke etter en avslutning, den må du lage selv.

Anonymkode: c57bb...2ca

[a l'orange]

⭐️

Endret 3. desember 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du trenger tydeligvis mye bekreftelse og burde jobbe med selvfølelsen din. I tillegg burde du få deg en hobby som handler om noe annet enn sex og mannfolk.

Anonymkode: 3de1e...843

Nødvendig å være så frekk??

Anonymkode: 181e1...aa8

[AnonymBruker]

Her var det mange duste svar, de må du bare overse glatt! Hør på de to som kom med noe sakelig! De dømmende svarene kommer fra folk uten livserfaring, alle tenkte vi sånn når vi var 20.

Jeg forstår deg også, er hektet selv. Likevel forelsket i mannen min gjennom veldig mange år. Denne andre ble jeg først hektet på etter en periode der noe skjedde som gjorde meg veldig skuffet over mannen min. Jeg har ikke noe svar til deg, jeg tenker bare høyt, siden din mann forlot deg etter at dere hadde fått det første barnet. Det er helt klart skuffende! Livet er ikke svart/hvitt. For min del har jeg valgt å leve med min mann (ihvertfall til barna blir store, dvs 8 år til minste er 20). For noen høres dette kynisk ut, men vi har et bra ekteskap, fantastisk sex og et veldig bra liv! Jeg ville ikke bytte med noen. Likevel er jeg hektet på en annen mann. I tillegg, ikke i steden for, mannen min! 

Jeg har landet på at jeg skal kose meg med drømmen, men ikke fokusere så mye på det at de påvirker hverdagen. MÅ du kvitte det med tanken på han andre? Klarer du å kose deg med det inni deg?

 

Anonymkode: 90ded...bf5

[AnonymBruker]

Og nei, selvsølgelig trenger du ikke psykolog! Herregud, jeg blir helt oppgitt over hva folk får seg til å skrive!

Anonymkode: 90ded...bf5