Stebarn og fødsel

[AnonymBruker]

Den 27. juli 2016 at 22.30, AnonymBruker skrev:

Jeg får pakke tingene mine og flytte ut da, så far får sitt etterlengtede samvær med barna sine. Jeg visste hva jeg gikk til når jeg ble sammen med en med barn, men det betyr ikke at jeg skal godta alt. Han visste også at han flyttet sammen med ei som ikke er mora tilungene hans og aldri kommer til å bli det. Det er mitt hus også, og jeg gidder ikke gå på tå for barna hans uten å få noe som helst tilbake :-) ja akkurat nå har jeg mest lyst å hive dem ut hele gjengen å si at det er slutt. 

ts

Anonymkode: 3f8f9...c01

Herlighet. Hvor gammel er du? Var skikkelig deprimerende å lese denne tråden. Får skikkelig vondt av barna og din manglende empati. Du er gravid, ikke dødssyk. Selv om man føler seg klein, nytter det ikke å oppføre seg sånn eller si sånt som du sier til mannen din. Ungene merker det nok bedre enn du tror. De må komme i første rekke, ikke du selv om du er gravid. Sånn er det å være stemor.

Anonymkode: 8ba82...bc6

[neidaså]

Du skjønner at det er mannen og ikke barna som er problemet her? Hadde det vært dine barn og, så hadde det vært ugreit at de hadde kjeklet foran tv-spill i tre uker uten at deres friske far hadde gjort noe for å aktivisere dem. 

Tre uker ferie uten planer, så hadde glatt ungene fått tatt seg noen småturer på overnatting hos besteforeldre også.

Skjønner godt du er sliten, men irritasjonen din blir plassert på feil plass. Det føles kanskje som om løsningen er å sende dem til mor, men her er det jo far som ikke fungerer.

Endret 31. juli 2016 av neidaså

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Hva vet vel du om at forholdet ryker eller ikke? Sjerp deg, og lær deg norsk rettskrivning. 

Anonymkode: 3f8f9...c01

Veldig  OT,  men det smalt fra rette kjeften 

Anonymkode: dd08a...45e

[AnonymBruker]

Den 29. juli 2016 at 0.51, AnonymBruker skrev:

Men herregud. Man blir da ikke gravid før man i det hele tatt vet hvordan livet med stebarn er?? 

Anonymkode: 70300...31f

Lett å skjønne at du ikke er stemor. Elsker man mannen sin går man ikke fra ham pga stebarn! Selv om man helst skulle ønske seg en kjernefamilie, er det ikke det alle gjør innerst inne? Man styrer ikke hvem man forelsker seg i. Jeg er bare en normal dame som ble forelsket i en mann. Men denne mannen hadde tilfeldigvis barn fra før. Men er kjærligheten sterk, så vinner den, selv om stebarna ikke var det man ønsket seg mest i utgangspunktet.

Og til dere som elsker å hakke på stemødre som ikke elsker å ha stebarn: Noen stemødre skyr sikkert stebarna som pesten ja. Men jeg skal love dere at det er minst like mange av sånne som meg. Som prøver alt de kan å være snille stemødre og behandle barna som sine egne. Som setter alle sine egne behov til side for at barna skal komme først og ha det bra. Men det er jaggu ikke lett når stebarna hater at foreldrene er skilt, skulle ønske de var sammen enda, og derfor skyr stemoren sin som pesten! "Det er ikke sånn mamma baker brød! Det er ikke sånne julekaker mamma baker! Det var ikke sånn når mamma og pappa var sammen! Du bestemmer ikke det for du er ikke moren min! Pappaaaa kan vi ikke bare være oss uten stemor? Hvorfor skal jeg gidde å rydde opp når stemor kan gjøre det?" Det er ikke lett for barna med skilte foreldre men det er ikke min feil at de ble skilt, og da er det ikke riktig at jeg skal bli behandlet som dritt av stebarna når jeg gjør ALT jeg kan for å være grei mot dem! Og i tillegg har barna en mor som hater meg og ikke vil ha noe med meg å gjøre, bare fordi jeg er eksens nye kone, selv om jeg setter ALLE mine behov til side for stebarna og prøver så godt jeg kan! Men likevel blir jeg mislikt av både stebarna og moren! DA er det vanskelig å elske stebarna sine da! Så dere som ikke er stemødre kan aldri vite hvordan dette er! Jada, man har valgt det selv, men elsker man mannen sin så elsker man mannen sin! Ting er ikke så sort/hvitt! Og det er faktisk ikke alltid stemorens feil at forholdet til stebarna blir dårlig. Man kan jobbe seg ihjel for det, men hater barna at foreldrene er skilt, og stadig får høre sure oppgulp fra sin mor, så er det jaggu ikke enkelt! Man jobber mot strømmen konstant! 

Anonymkode: a1a8f...cf7

[Feyfeyhey]

Den 7/31/2016 at 1.35, AnonymBruker skrev:

.

Endret 7. august 2016 av Feyfeyhey

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva vet vel du om at forholdet ryker eller ikke? Sjerp deg, og lær deg norsk rettskrivning. 

Vet du hvorfor jeg vet det?  For det første er du en kjerring, og dette vet jeg utifra det du skriver her.  Problemet er ikke BARNA det er mannen du skal ha barn med...og siden han blir det samme før og nå etter du får ditt barn (som du sikkert tro han skal velge over sin egne gang på gang) kommer du til å ha hatt nok innen rimelig tid.  Har sett det MANNNGE ganger- blir nok en ny tråd fra deg om samvær råd om et par år her på KG. 

Og i forhold til å skrive riktig - norsk er mitt fjerde språk.  Om du er for dumt å lese det jeg skriver er ikke mitt problem.  Kanskje du skal sette mer fokus på livet ditt istedenfor hva folk synes om deg på KG.  Din prinsessebøble sprekker om ca 3 uker.  Var dette tidlig nok å forstå?

Anonymkode: 83c30...02a

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og til dere som elsker å hakke på stemødre som ikke elsker å ha stebarn: Noen stemødre skyr sikkert stebarna som pesten ja

Da burde dere holde dere langt ifra mannfolk som har barn fra før da.  Menn som har barn fra før burde tatt en god titt på stemødre innleggene her på KG før de fikk barn med dere kjerringer.  Ville ha skremt dem nok til å blitt snittet nedenfor.  

Anonymkode: 83c30...02a

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da burde dere holde dere langt ifra mannfolk som har barn fra før da.  Menn som har barn fra før burde tatt en god titt på stemødre innleggene her på KG før de fikk barn med dere kjerringer.  Ville ha skremt dem nok til å blitt snittet nedenfor.  

Anonymkode: 83c30...02a

Leste du OVERHODET resten av det jeg skrev??? Virker IKKE sånn!!!!!

Anonymkode: a1a8f...cf7

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet du hvorfor jeg vet det?  For det første er du en kjerring, og dette vet jeg utifra det du skriver her.  Problemet er ikke BARNA det er mannen du skal ha barn med...og siden han blir det samme før og nå etter du får ditt barn (som du sikkert tro han skal velge over sin egne gang på gang) kommer du til å ha hatt nok innen rimelig tid.  Har sett det MANNNGE ganger- blir nok en ny tråd fra deg om samvær råd om et par år her på KG. 

Og i forhold til å skrive riktig - norsk er mitt fjerde språk.  Om du er for dumt å lese det jeg skriver er ikke mitt problem.  Kanskje du skal sette mer fokus på livet ditt istedenfor hva folk synes om deg på KG.  Din prinsessebøble sprekker om ca 3 uker.  Var dette tidlig nok å forstå?

Anonymkode: 83c30...02a

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Da burde dere holde dere langt ifra mannfolk som har barn fra før da.  Menn som har barn fra før burde tatt en god titt på stemødre innleggene her på KG før de fikk barn med dere kjerringer.  Ville ha skremt dem nok til å blitt snittet nedenfor.  

Anonymkode: 83c30...02a

Seriøst? HAHAHAHA! Bitter much? La meg gjette....du er en av disse mødrene som nekter å godta at eksen går videre?

Anonymkode: f9203...2d9

[Kontormus]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Seriøst? HAHAHAHA! Bitter much? La meg gjette....du er en av disse mødrene som nekter å godta at eksen går videre?

Anonymkode: f9203...2d9

"Snittet nedefor" høres det som en mor? Snitting, eller snip snip - da tenker jeg mann. Og fullstendig feil har jo vedkommende ikke. En trenger heller ikke være bitter for å mene at noen kvinner er helt håpløse som stemødre

[Maleficenta]

Den 27.7.2016 at 17.26, AnonymBruker skrev:

Får jo dårlig samvittighet av å foreslå at de heller er hos mamman sin den siste uka, men jeg tror jo dem har det bedre der akkurat nå.. De maser også at de vil til mamma, så jeg tror ikke barna hadde tatt det så tungt. Det er vel heller samboer. Nå har vi bare en bil og så jeg tror ikke han har lyst å la meg være hjemme alene uten bil og samtidig så hjelpesløs som jeg er. Han er nok redd noe skal skje mens han er borte.. Og jeg vil jo ha han hjemme også. Barna hans er jo i fokus til enhver tid, så jeg skjønner ikke hvorfor ikke jeg og vårt felles barn i magen kan få være i fokus akkurat denne tiden. Tror nok jeg blir å be han sende dem til mor neste uke, bare usikker på hvordan jeg skal si det uten at det blir drama.. 

 

Ts 

Anonymkode: 3f8f9...c01

Hva om det var dine unger da ts. Du kunne ikke bare sendt de vekk for å få fred da. Nei jeg er mer for at han får de med ut i ferien litt på andre måter som telttur ol. Og når det kommer til ikke å ha bil og det skulle skje noe... det fins taxi evt..

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lett å skjønne at du ikke er stemor. Elsker man mannen sin går man ikke fra ham pga stebarn! Selv om man helst skulle ønske seg en kjernefamilie, er det ikke det alle gjør innerst inne? Man styrer ikke hvem man forelsker seg i. Jeg er bare en normal dame som ble forelsket i en mann. Men denne mannen hadde tilfeldigvis barn fra før. Men er kjærligheten sterk, så vinner den, selv om stebarna ikke var det man ønsket seg mest i utgangspunktet.

Og til dere som elsker å hakke på stemødre som ikke elsker å ha stebarn: Noen stemødre skyr sikkert stebarna som pesten ja. Men jeg skal love dere at det er minst like mange av sånne som meg. Som prøver alt de kan å være snille stemødre og behandle barna som sine egne. Som setter alle sine egne behov til side for at barna skal komme først og ha det bra. Men det er jaggu ikke lett når stebarna hater at foreldrene er skilt, skulle ønske de var sammen enda, og derfor skyr stemoren sin som pesten! "Det er ikke sånn mamma baker brød! Det er ikke sånne julekaker mamma baker! Det var ikke sånn når mamma og pappa var sammen! Du bestemmer ikke det for du er ikke moren min! Pappaaaa kan vi ikke bare være oss uten stemor? Hvorfor skal jeg gidde å rydde opp når stemor kan gjøre det?" Det er ikke lett for barna med skilte foreldre men det er ikke min feil at de ble skilt, og da er det ikke riktig at jeg skal bli behandlet som dritt av stebarna når jeg gjør ALT jeg kan for å være grei mot dem! Og i tillegg har barna en mor som hater meg og ikke vil ha noe med meg å gjøre, bare fordi jeg er eksens nye kone, selv om jeg setter ALLE mine behov til side for stebarna og prøver så godt jeg kan! Men likevel blir jeg mislikt av både stebarna og moren! DA er det vanskelig å elske stebarna sine da! Så dere som ikke er stemødre kan aldri vite hvordan dette er! Jada, man har valgt det selv, men elsker man mannen sin så elsker man mannen sin! Ting er ikke så sort/hvitt! Og det er faktisk ikke alltid stemorens feil at forholdet til stebarna blir dårlig. Man kan jobbe seg ihjel for det, men hater barna at foreldrene er skilt, og stadig får høre sure oppgulp fra sin mor, så er det jaggu ikke enkelt! Man jobber mot strømmen konstant! 

Anonymkode: a1a8f...cf7

Lol. Dette har nada å gjøre med hva jeg skrev, eller hva jeg svarte på. Les igjen, og prøv igjen.. 

Ellers skal jeg hinte deg i riktig retning; man bmir ikke gravid, før man vet hvordan livet med stebarn blir. Altså; det er litt dumt å bli gravid, når man ikke en gang har blitt kjent med den nye familien man skal bli en del av. Vet at man smir mens jernet er varmt, men sekv ville jeg valgt til det var småkoking, og ikke fosskoking før jeg skulle lagt mer ved under barnas allerede mye omgjorte liv.

Skjønner ikke helt hvordan din kommentar om å gå fra mannen og alt slikt passer med det jeg skrev.. 

Alyt du nevner her vitner bare om tafatte voksne mennesker. Lag regler. Bli enige. Er stebarn under ditt tak, så er du medsjef med pappa. Barna må lære seg at ting ikke er lov. Selvfølgelig fortsetter de i sin vante negatice gang, når dere ikke er krystallklare på hva dere, og du, finner deg i. Det er ikke barna sin feil, men deres. 

Hehe, søtt hvordan du begynner med at jeg ikke kan være stemor, siden jeg ikke er enig med deg, eller syns det er rart at så mange blir graide altfor fort ig ikke tenker konsekvenser hvor far/mor allerede har barn. For jo, jeg er stemor. Har et eget, og to felles barn. Forskjellen er at far ikke fant meg etter 6 mnd, og jeg ikke ble gravid etter et år med han. Vi ventet til vi hadde fått klarhet i hvordan livet med mine og dine barn, faktisk kom til å bli før vi bestemte at vi ville ha noen sammen også. Og en del av dette, var å sette klare regler og kjøreplan for de barna vi allerede hadde. 

Anonymkode: 70300...31f

[Maleficenta]

Den 27.7.2016 at 20.10, AnonymBruker skrev:

Det blir på ingen måte det samme. Disse barna har jo "hovedhjemnet" hos mamman sin.

ts 

Anonymkode: 3f8f9...c01

Det blir det samme jo. For det er meningen at du skal behandle de som om de skulle vært dine egne. Du snakker jo som om de er hos dere bare på besøk

[Maleficenta]

Den 27.7.2016 at 22.30, AnonymBruker skrev:

Jeg får pakke tingene mine og flytte ut da, så far får sitt etterlengtede samvær med barna sine. Jeg visste hva jeg gikk til når jeg ble sammen med en med barn, men det betyr ikke at jeg skal godta alt. Han visste også at han flyttet sammen med ei som ikke er mora tilungene hans og aldri kommer til å bli det. Det er mitt hus også, og jeg gidder ikke gå på tå for barna hans uten å få noe som helst tilbake :-) ja akkurat nå har jeg mest lyst å hive dem ut hele gjengen å si at det er slutt. 

ts

Anonymkode: 3f8f9...c01

Du går ikke på tå hev vel.. Be mannen ta med ungene mer ut for å aktivisere de mer. Du har ikke rett til å bli sur på barna. Du visste at de var i livet hans. Du valgte selv å bli gravid. Du visste det kom til å bli sliten. Du og faren og moren til dine stebarn er de voksne. Barna er prisgitt de valgene de voksne i livet deres har tatt. Ikke la stebarna føle seg uønsket. Jeg er litt bekymret for de etter ditt barn blir født. Noe forteller meg at du vil skyve de mer vekk da...

[Maleficenta]

Den 28.7.2016 at 5.11, AnonymBruker skrev:

Wow... For noen svar TS får! Er det virkelig så få som forstår at det er hormoner i bildet her og at TS har behov for å få ut tanker og frustrasjon?? 

Ville heller oppmuntret til hva som kan gjøres i stedet for å trekke ned. Dere kan egentlig neppe ha barn selv, og lyver om "Hadde xxxx sendt vekk min eldste fordi stemor....". Hva da eldste? Du har ikke barn og er ikke mor. Hvorfor? Om det stemmer at alle dere som kjefter har barn, hvorfor ser dere ikke at TS er full av hormoner? For det har dere hatt selv om dere har barn og burde kunne se at irrasjonelle tanker og sårbarhet kan forekomme. 

Ah... Ordet stemor dukket opp, ergo: Angriiiip!! 

Anonymkode: 0d21d...b5d

I første innlegg hadde jeg full sympati og tenkte dette er bare hormoner. Men når ts forsvarer seg mot alle som er uenige, selv de som svarer konstruktivt og blir sur fordi folk sier det ikke er greit at hun vil sende ungene til mor og ikke viser et snev av dårlig samvittighet ovenfor hva hun sa til mannen om at det var dritt at han hadde barn fra før eller sine holdninger. Og hun til slutt skriver at hun bare kan flytte så far fpr samværet sitt ( akkurat som samvøret alltid er noe negativt), ja da slutta jeg å tenke at dette kun er hormoner og mista sympati.

[Sh999]

Det er nok ikke alltid like lett og være stemor/stefar, men ALDRI la det gå utover ungene uansett hvor sliten man er, eller hvor tøft man har de! Unger er sensitive og de føler seg nok uvelkommen i sitt andre hjem sånn det er nå, og det er IKKE greit! Min venninne er stemor til tre flotte gutter og hun hadde de alene mens far jobbet på sjøen når de skulle ha samvær, det var mens hun gikk gravid. Og hvis du ser på barna som en belastning nå TS, kan jeg love deg at det blir ikke bedre med våken netter og ammetåke! Man må tåle at livet er slitsomt i perioder og gjøre det beste utav det. Hvis far er litt tafatt må du kreve at han kommer mer på banen. Håper aldri du vil skyve ungene fra faren sin, men heller jobbe for at de får et godt forhold. 

[tirben]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jupp. Jeg dro vekk i helga så han skulle få kjenne på det å være alene med de, prøve å snakke med de om hva som skal skje. Barna ble idag sendt til bestemor mens han sitter hjemme å spiller play station og drikker øl med en kompis. Rimelig oppgitt ja... 

Ts

Anonymkode: 3f8f9...c01

Må være så trist for deg å se hvor lite interessert han er i barna sine. Tror dessverre ingenting vil forandre seg med den dere venter sammen heller. Jeg mistenkte dette da jeg skrev at det var du som var limet i denne familien. Uten deg faller det sammen. 

Tror du må ta en alvorlig prat med mannen din! Han virker svært umoden! Hvor gammel er han? Synes faktisk synd på barna hans, også den nye som kommer om noen uker, og jeg synes synd på deg! 

[AnonymBruker]

Til alle her som kritiserer stemødre, så vil jeg si at det er ikke alltid enkelt! 

Jeg falt for en mann som hadde to barn som bodde i en annen verdensdel.  Han var skilt fra moren. Etter at vi hadde vært sammen i to år, ville den ene flytte til faren sin. Jeg var henrykt og gledet meg masse! Det samme gjorde mine to barn som jeg hadde fra før. Vi tok godt i mot dette barnet som var 15 år. Alt gikk bra de første månedene , men da han ble husvarm, startet problemene. Han klandret meg for at hans foreldre ikke var sammen lenger, selv om jeg traff faren etter at de ble skilt. Han var direkte slem mot mine barn som var mye yngre enn han. Han stjal, løy, begynte med stoff , og jeg var så ulykkelig at jeg visste ikke hvordan vi skulle greie oss.  Min reaksjon var at jeg ble veldig beskyttende overfor mine yngre barn, jeg kranglet mye med faren, og husker at jeg gikk og gråt når jeg gikk tur med hunden om kvelden . Vi fikk etterhvert vite at han hadde vært sånn da han bodde hos moren sin også, og at det var derfor han ble sendt til oss.  

Vil si at som stemor, er det ikke lett å plutselig begynne å elske en 15 åring. Tenåringer kan være ufordragelige, men det var ekstra vanskelig med en som var hatsk mot meg fra han kom. 

Enden på visa var at han flyttet ut etter to år, og jeg og barna mine slapp å gå på nåler. Så det er ikke bare enkelt med stebarn. 

 

Anonymkode: e2553...559

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lett å skjønne at du ikke er stemor. Elsker man mannen sin går man ikke fra ham pga stebarn! Selv om man helst skulle ønske seg en kjernefamilie, er det ikke det alle gjør innerst inne? Man styrer ikke hvem man forelsker seg i. Jeg er bare en normal dame som ble forelsket i en mann. Men denne mannen hadde tilfeldigvis barn fra før. Men er kjærligheten sterk, så vinner den, selv om stebarna ikke var det man ønsket seg mest i utgangspunktet.

Og til dere som elsker å hakke på stemødre som ikke elsker å ha stebarn: Noen stemødre skyr sikkert stebarna som pesten ja. Men jeg skal love dere at det er minst like mange av sånne som meg. Som prøver alt de kan å være snille stemødre og behandle barna som sine egne. Som setter alle sine egne behov til side for at barna skal komme først og ha det bra. Men det er jaggu ikke lett når stebarna hater at foreldrene er skilt, skulle ønske de var sammen enda, og derfor skyr stemoren sin som pesten! "Det er ikke sånn mamma baker brød! Det er ikke sånne julekaker mamma baker! Det var ikke sånn når mamma og pappa var sammen! Du bestemmer ikke det for du er ikke moren min! Pappaaaa kan vi ikke bare være oss uten stemor? Hvorfor skal jeg gidde å rydde opp når stemor kan gjøre det?" Det er ikke lett for barna med skilte foreldre men det er ikke min feil at de ble skilt, og da er det ikke riktig at jeg skal bli behandlet som dritt av stebarna når jeg gjør ALT jeg kan for å være grei mot dem! Og i tillegg har barna en mor som hater meg og ikke vil ha noe med meg å gjøre, bare fordi jeg er eksens nye kone, selv om jeg setter ALLE mine behov til side for stebarna og prøver så godt jeg kan! Men likevel blir jeg mislikt av både stebarna og moren! DA er det vanskelig å elske stebarna sine da! Så dere som ikke er stemødre kan aldri vite hvordan dette er! Jada, man har valgt det selv, men elsker man mannen sin så elsker man mannen sin! Ting er ikke så sort/hvitt! Og det er faktisk ikke alltid stemorens feil at forholdet til stebarna blir dårlig. Man kan jobbe seg ihjel for det, men hater barna at foreldrene er skilt, og stadig får høre sure oppgulp fra sin mor, så er det jaggu ikke enkelt! Man jobber mot strømmen konstant! 

Anonymkode: a1a8f...cf7

Poenget er at man tar et aktivt valg, ikke i hvem man faller for eller elsker, men hvem man går inn i et forhold med, gifter seg med og får barn med. Her har du valgt en    mann med barn, og en vanskelig eks. Du sier du elsker han, men det betyr jo ikke at du måtte velge dette livet når det (tydeligvis?) plager deg såpass. Da måtte du eventuelt tatt en avgjørelse på at dette livet blir å svømme mot strømmen konstant, er det noe jeg ønsker selv om jeg elsker mannen? Hvis ja, ja da er dette hva du må leve med. 

Jeg har ingen problemer med stemødre og hakker ikke ned på dem, har heller ingen problemer med å forstå at det er tøft å være stemor. Jeg hadde ikke valgt det selv, av den grunn. Og skulle jeg valgt det, ja da hadde jeg valgt utfordringene som følger av å være den nye kvinnen til pappa. 

Du skriver at kjærligheten vinner, men noen ganger har kjærligheten en pris. Prisen har man da valgt å betale i dette tilfelle. 

For å ta et annet eksempel, jeg hadde ikke valgt å få barn med en mann som er umoden, lat, aggressiv, etc etc, og man ser jo mange av de trådene her inne og hvor kvinner klager over disse mennene. Igjen, valg og konsekvenser av valget som man må ta. 

Anonymkode: 81fb4...c03

[AnonymBruker]

Den 29.7.2016 at 23.51, AnonymBruker skrev:

Joda, helt greit for meg at de både spiller og ser tv innimellom. Hadde de bare sett på det. Men det er hyling, skriking og krangling om hva de skal se. De hopper, tripper og løper rundt i stua. Ikke rett spill, ikke rett film, hvordan gjør jeg ditt hvordan gjør man datt. Hva skal vi gjøre nå? Pappa pappa pappa hvorfor er det sånn pappa? Far sitter å trykker på telefon og lukker ørene, mens jeg har ikke den "lukke øra" funksjonen, spesielt ikke nå når jeg er 37 uker gravid. Hadde dette vært for 30 år siden hadde far enten banka de eller kasta de ut for å leke, jeg fikk iallefall en god dose kjeft og innimellom en klask på rompa og rett i seng om jeg oppførte meg slik. Pappan har forresten blitt flink til å jage de ut for å leke, men enten står de i døråpningen å maser på hva de skal finne på eller så krangler de så hele nabolaget hører det. 

-ts

Anonymkode: 3f8f9...c01

Men dette har du vel oppdaget FØR du ble gravid og låste deg til denne mannen? Ergo har du valgt å være i en familie som består av mat, tripping, løping, hyling, skriking og krangling. Du så på hele denne pakka, og valgte å ta den. 

Den 29.7.2016 at 1.02, AnonymBruker skrev:

Dette er jo ikke akkurat standard situasjon blandt minedinevåre familier, hadde alle hatt det slik hadde det neppe vært krig i verden heller. Men for all del, hyggelig for dere. Men det blir litt teit å dra opp her. Jeg tviler jo for at denne dama var høygravid da hun dro på ferie med datteren din. Og jeg håper for guds skyld at jeg ikke har det slik når barna hans er femten. Da kan man jo så og si snakke sammen med dem som voksne folk. Er litt mer arbeid med to som er så små.

Når fellesen er født blir det mye mer jobb. Hvorfor trur du jeg vil nyte den siste tiden av livet mitt som "barnløs" uten barn som krangler og skriker, og heller slappe av, ladde opp og gjøre klart til babyen kommer? Jo fordi jeg er klar over at når babyen kommer blir det nok minst ett år før det skjer igjen, og selv da vil jeg ha småen i bakhodet. 

-ts

Anonymkode: 3f8f9...c01

Men du er jo ikke barnløs! Ingen som har barn kan bare velge å være barnløse litt. 

Den 29.7.2016 at 1.20, tirben skrev:

Synes du er litt for kritisk mot TS nå. Tror det har toppet seg litt for henne nå, og det kan jeg godt forstå. To barn på 5 og 7 som kjeder seg, kan være veldig bråkete og slitsomme.  Det er ikke hennes skyld at ikke far aktiviserer barna!  Jeg hadde vært fly forbannet på mannen min jeg, hvis han bare satt med telefonen sin mens barna hans er på ferie. Det er jo hans ansvar! TS er jo sengeliggende og blir sikkert fryktelig frustrert.  

Nei, men det er hennes skyld at hun sitter som gravid med en samboer som ikke aktiviserer barna. Hun valgte far + barn + oppdragelsesmetoden han bruker. Likte hun det ikke burde hun ikke fått barn med han. Det er faktisk så enkelt. 

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

De er jo ikke mine egne, så hvorfor skal jeg det? De har allerede en mamma, som jeg er sikker på ville blitt rimelig forbanna om jeg gikk rundt å latet som jeg var moren dems. Jeg er kjæresten til pappan deres og mamman til halvsøskenet dems. Ferdig diskutert. 

Og igjen, hvordan kan dere forvente så mye av stemødre? Vi tar rede på stebarna, lever sammen med dem i hverdagen, hjelper til der det trengs. Vi har ingenting vi skulle sagt, vi må bare finne oss i valg som far og mor tar, smile og være glad. 

Hva vet vel du om at forholdet ryker eller ikke? Sjerp deg, og lær deg norsk rettskrivning. 

Anonymkode: 3f8f9...c01

Joda, dere velger å ikke ha noe å si. Vil dere ha noe å si om barn som bor i huset, så velg en mann uten barn, og lag alle barna selv. Så innmari enkelt kan det være!

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jupp. Jeg dro vekk i helga så han skulle få kjenne på det å være alene med de, prøve å snakke med de om hva som skal skje. Barna ble idag sendt til bestemor mens han sitter hjemme å spiller play station og drikker øl med en kompis. Rimelig oppgitt ja... 

Ts

Anonymkode: 3f8f9...c01

Kan du forklare meg hvorfor du valgte denne mannen? Hvorfor valgte du å få barn med en mann som ikke klarer å ta seg av de han har fra før? Trodde du det ville bli enklere med tre barn istedet for to?

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lett å skjønne at du ikke er stemor. Elsker man mannen sin går man ikke fra ham pga stebarn! Selv om man helst skulle ønske seg en kjernefamilie, er det ikke det alle gjør innerst inne? Man styrer ikke hvem man forelsker seg i. Jeg er bare en normal dame som ble forelsket i en mann. Men denne mannen hadde tilfeldigvis barn fra før. Men er kjærligheten sterk, så vinner den, selv om stebarna ikke var det man ønsket seg mest i utgangspunktet.

 

Anonymkode: a1a8f...cf7

Ønsker man seg ikke stebarn, så lar man forelskelsen bare være en forelskelse, og velger bort forhold. Ingen barns oppvekst og liv er verdt din forelskelse. Hvordan mener du at ditt kjærlighetsliv er MER verdt enn små barns oppvekst? 

Jeg VIL ha stebarn, jeg elsker barn. Så jeg foretrekker en mann som har barn fra før. Hadde jeg ikke gjort det så hadde jeg eksludert alle menn som hadde barn fra min "aktuell-liste" når jeg møter de. Vil man ha huset fullt av barn, med forskjellig oppdragelse og forskjellige regler, så velger man en mann med barn fra før. Vil man ikke ha det så velger man bort en slik mann, for barnas skyld. 

Anonymkode: 67772...12d