Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
29 minutter siden, Biloba skrev:

Ingen vet hvordan livet med barn blir. Jeg vet det ikke med stebarnet og jeg vet det ikke med babyen. Man vet bare at barna i familien må tas vare på uansett hva en ellers står oppi.

Mannen din bør legge opp dagene med hensyn til din form. Men trenger du å irritere deg over at de ser tv og spiller osv? Det kunne vært verre, tenk samme situasjon for 30 år siden, og kun nrk og radio til å holde dem opptatt😉

Joda, helt greit for meg at de både spiller og ser tv innimellom. Hadde de bare sett på det. Men det er hyling, skriking og krangling om hva de skal se. De hopper, tripper og løper rundt i stua. Ikke rett spill, ikke rett film, hvordan gjør jeg ditt hvordan gjør man datt. Hva skal vi gjøre nå? Pappa pappa pappa hvorfor er det sånn pappa? Far sitter å trykker på telefon og lukker ørene, mens jeg har ikke den "lukke øra" funksjonen, spesielt ikke nå når jeg er 37 uker gravid. Hadde dette vært for 30 år siden hadde far enten banka de eller kasta de ut for å leke, jeg fikk iallefall en god dose kjeft og innimellom en klask på rompa og rett i seng om jeg oppførte meg slik. Pappan har forresten blitt flink til å jage de ut for å leke, men enten står de i døråpningen å maser på hva de skal finne på eller så krangler de så hele nabolaget hører det. 

-ts

Anonymkode: 3f8f9...c01

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet
Den Wednesday, July 27, 2016 at 17.26, AnonymBruker skrev:

Får jo dårlig samvittighet av å foreslå at de heller er hos mamman sin den siste uka, men jeg tror jo dem har det bedre der akkurat nå.. De maser også at de vil til mamma, så jeg tror ikke barna hadde tatt det så tungt. Det er vel heller samboer. Nå har vi bare en bil og så jeg tror ikke han har lyst å la meg være hjemme alene uten bil og samtidig så hjelpesløs som jeg er. Han er nok redd noe skal skje mens han er borte.. Og jeg vil jo ha han hjemme også. Barna hans er jo i fokus til enhver tid, så jeg skjønner ikke hvorfor ikke jeg og vårt felles barn i magen kan få være i fokus akkurat denne tiden. Tror nok jeg blir å be han sende dem til mor neste uke, bare usikker på hvordan jeg skal si det uten at det blir drama.. 

 

Ts 

Anonymkode: 3f8f9...c01

Hvorfor er du så hjelpeløs? Er du syk eller er du bare gravid? Hvor mange barn har mannen din? Tenk hvis dere får flere barn, skal du da sende bort ungen din flere uker før fødselen? 

Ikke gjør deg så stakkarslig. Graviditet er ingen sykdom. Man kan leve et vanlig liv selv om man er gravid, hvis du da ikke har bekkenløsning da. 

Men be mannen din finne på noe med barna.  Ta de med seg på tur. Dere har vel mobiltelefoner, så det er bare å ringe hvis noe skulle skje. Dessuten har du god tid fra det starter til fødselen kommer i gang. Det er ikke som på film... 😉

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
3 minutter siden, tirben skrev:

Hvorfor er du så hjelpeløs? Er du syk eller er du bare gravid? Hvor mange barn har mannen din? Tenk hvis dere får flere barn, skal du da sende bort ungen din flere uker før fødselen? 

Ikke gjør deg så stakkarslig. Graviditet er ingen sykdom. Man kan leve et vanlig liv selv om man er gravid, hvis du da ikke har bekkenløsning da. 

Men be mannen din finne på noe med barna.  Ta de med seg på tur. Dere har vel mobiltelefoner, så det er bare å ringe hvis noe skulle skje. Dessuten har du god tid fra det starter til fødselen kommer i gang. Det er ikke som på film... 😉

Vet du hva, ta deg en bolle. Jeg fødte en unge for to dager siden. Jeg var pleietrengende de siste tre ukene, og de tre på overtid. Klarte ikke gå på do alene engang. Og vet du hva som skjedde når vannet gikk? Jo jeg var en av de som startet rett på 1 min rier med 3 min mellomrom før gugga traff gulvet. Slo meg helt ut. Heldigvis var sykehuset 10 min unna og mannen min hjemme, eller så hadde jeg fødet alene i stua. Hadde ikke tjans til å ta en telefon engang.

Fødsler er ikke som film nei, det er jævlig mye vondere, blodigere og du er mye mer hjelpesløs under riene. Trykkingen tar også mye lenger tid. 

Så seriøst, ta deg en bolle. Alle graviditeter og fødsler er forskjellige. 

Anonymkode: f9203...2d9

  • Liker 7
Skrevet
23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mannfolk er mannfolk. De har lettere for å kaste ansvar på damene i huset. De tar ikke steforelder rollen på samme måte. Damer har nok en mer innebygd ansvarsknapp om jeg kan kalle det det. Samtidig har ikke mannfolk like lett for å syte på kvinnedominerte forum på nett. I tillegg har særkullsbarn ofte mer tid hos mor enn hos far. Hadde mine stebarn bodd hos oss fast, hadde jeg måttet hatt mer ansvar for dem og dermed kommet nærmere dem. 

Jeg kan garantere deg at på ett eller annet tidspunkt har nok denne grepa damen også holdt tilbake tårer i ergelse. Vi flyr jo ikke til mor å forteller det når vi er irriterte og lei. 

-ts

Anonymkode: 3f8f9...c01

Ikke helt enig med deg der. Mannen min er like dedikert til stebarnet sitt som han er til jenta jeg har fra før. Han har er virkelig en superpappa til begge to. Og tar like mye ansvar som jeg gjør. Jenta er annenhver uke til oss og til faren sin. Vi bor 5min gåavstand unna hverandre (jeg flyttet nærmere far pga det ble lettere for ungen)

Jeg er også veldig sikker på at stemor til jenta mi ikke har grått tårer i ergelse. Hun er den beste stemoren som finnes, det er jeg helt sikker på. Hun ringer meg når det er noe og jeg ringer henne. Da jenta ble konfirmert så var det faktisk stemor og meg som planla hele konfirmasjonen. Hun har også vært barnevakt for barnet som jeg har med mannen min, og jeg var dagmamma for hennes sitt barn i ett år da de ikke fikk barnehageplass. Så ja; stemor og meg kommuniserer innmari godt. Det gjør forsåvidt også eksen min og mannen min også. 

Vi har begge to, både stemor og meg, fått barn på nytt. Ingen av oss fikk spader og måtte sette bort jenta til den andre forelderen ifm slutten av svangerskapet og fødsel. Da fødselen til stemor satte igang så var tilfeldigvis jentungen hjemme hos far. Dette skjedde på natta, så de ringte meg og jeg kjørte hjem til de og ble der til hun våknet opp om morgenen sånn at vi dro hjem til oss. Da fødselen min startet med lillesøster så var jenta i barnehagen, stemor hentet i barnehagen og hun ble der i noen dager til jeg hadde kommet meg ovenpå igjen (katastrofesnitt i uke 34, så ikke planlagt)

Så; jeg synes innleggene her om drittunger og å kjøre de hjem til mor for at de er så innmari plagsomme er dryge. 

Hvordan ser du for deg at det blir etter fødsel da? Skal de være hos mor i noen uker? 

Jeg kan love deg at det blir ikke en dans på roser etter at "fellesen" er født. Nattevåk, brystspreng, evt brystbetennelse, vonde sting som gjør det vondt å sitte, hormoner på vill vanke...

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
8 minutter siden, tirben skrev:

Hvorfor er du så hjelpeløs? Er du syk eller er du bare gravid? Hvor mange barn har mannen din? Tenk hvis dere får flere barn, skal du da sende bort ungen din flere uker før fødselen? 

Ikke gjør deg så stakkarslig. Graviditet er ingen sykdom. Man kan leve et vanlig liv selv om man er gravid, hvis du da ikke har bekkenløsning da. 

Men be mannen din finne på noe med barna.  Ta de med seg på tur. Dere har vel mobiltelefoner, så det er bare å ringe hvis noe skulle skje. Dessuten har du god tid fra det starter til fødselen kommer i gang. Det er ikke som på film... 😉

Tenker du aldri har vært gravid. Jeg gjør meg ikke "stakkarslig" heller. Jeg har bekkenløsning ja, vært sykemeldt siden uke 25 på grunn av det. Har også høyt blodtrykk og en god del kynnere som har gått over til masrier de siste ukene. Fått beskjed om å ta det med ro. Jeg har også to unge, dog store bikkjer og en katt som skal tas rede på. Han har to på 5 og 7 år. 

Både moren min og mine to søstre hadde alle førstefødsler som varte under to timer, så det kan skje slik som på film også selv om det ikke er en selvfølge.

-ts

Anonymkode: 3f8f9...c01

  • Liker 2
Skrevet
Den Thursday, July 28, 2016 at 6.28, AnonymBruker skrev:

Når de sier at de har barn, samtidig som de har null forståelse for hvordan det er å være høygravid, så er poenget at de kan droppe å svare ei som allerede er sårbar. Ordet stemor trigger tydelig mye irritasjon og frustrasjon hos mødre... og å trekke stemødre mer ned er jo skilte mødres hobby og glede i livet.

Anonymkode: 0d21d...b5d

Du har tydeligvis bare ett barn. Vi som har fått flere barn og som kanskje har stebarn i tillegg, vet at vi måtte sette egne behov til side i svangerskap. Har man barn eller stebarn, har man ikke den luksusen å bare gå å dulle med seg selv. Det er faktisk bare å ta seg sammen. 

  • Liker 3
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker du aldri har vært gravid. Jeg gjør meg ikke "stakkarslig" heller. Jeg har bekkenløsning ja, vært sykemeldt siden uke 25 på grunn av det. Har også høyt blodtrykk og en god del kynnere som har gått over til masrier de siste ukene. Fått beskjed om å ta det med ro. Jeg har også to unge, dog store bikkjer og en katt som skal tas rede på. Han har to på 5 og 7 år. 

Både moren min og mine to søstre hadde alle førstefødsler som varte under to timer, så det kan skje slik som på film også selv om det ikke er en selvfølge.

-ts

Anonymkode: 3f8f9...c01

Joda, jeg har vært gravid flere ganger. Har stebarn også. Bekkenløsning har jeg også hatt. Skjønner at du da må ta det med ro og ikke kan gjøre mye i huset.  Skjønner også at du blir sliten. Men er det ikke noe tak i mannen  din? Hva gjør han hele dagen? Han burde jo ta med seg unger og hunder på tur, så kan du være hjemme med katten!

  • Liker 3
Skrevet
32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Joda, helt greit for meg at de både spiller og ser tv innimellom. Hadde de bare sett på det. Men det er hyling, skriking og krangling om hva de skal se. De hopper, tripper og løper rundt i stua. Ikke rett spill, ikke rett film, hvordan gjør jeg ditt hvordan gjør man datt. Hva skal vi gjøre nå? Pappa pappa pappa hvorfor er det sånn pappa? Far sitter å trykker på telefon og lukker ørene, mens jeg har ikke den "lukke øra" funksjonen, spesielt ikke nå når jeg er 37 uker gravid. Hadde dette vært for 30 år siden hadde far enten banka de eller kasta de ut for å leke, jeg fikk iallefall en god dose kjeft og innimellom en klask på rompa og rett i seng om jeg oppførte meg slik. Pappan har forresten blitt flink til å jage de ut for å leke, men enten står de i døråpningen å maser på hva de skal finne på eller så krangler de så hele nabolaget hører det. 

-ts

Anonymkode: 3f8f9...c01

Nettopp, her understreker du det jeg har skrevet i tråden flere ganger.

Problemet er ikke ungene, men far til ungene. 

De er 5 og 7!!! Småunger!

Far MÅ komme på banen og aktivisere ungene sine! 

Han må rett og slett finne på ting med de.

Unger som kjeder seg maser, sånn er det bare. De higer etter oppmerksomheten hans, og han sitter å trykker på telefonen? Flate heller, hvilken pappa er han egentlig?

Ville det ikke vært litt godt for deg også om mannen din faktisk har funnet på noe med ungene disse ukene her? Selv om du er sliten og har bekkenløsning så er du faktisk ikke supersjuk og må ha pleie 24/7. Du klarer å være litt alene ila dagen. Må jo være en drøm å ha huset for seg selv, stille og rolig. 

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet
Den 7/28/2016 at 11.16, AnonymBruker skrev:

Må bare få uttrykke min glede over det å være gravid, og ikke bo i samme by som stebarna mine. Samboer og jeg går fra to til tre, ikke fra to til fem. Vi har barna hans bare i ferier, og da er det noe annet. Da er vi fem! Men ikke i hverdagen. Dette problemet TS har ville jeg ikke stått i selv! Klem til deg, TS. Håper det ordner seg! 

Anonymkode: 82443...c12

Øh, du er glad for at barna til din mann ikke får se sin far mer enn det? Stakkars fedre, og stakkars barn.. Etter alle stemor tråder her på Kg forstår jeg hvorfor man ser på stemødre som monstre.. 

Anonymkode: 70300...31f

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Støtter deg 100% i dette!! Jeg får ofte høre dette selv og det er det verste jeg vet!! Ja, jeg vet at mannen har barn, men jeg vet ikke hvordan livet med stebarn blir før jeg går inn i det og prøver! Å være stemor er IKKE lett! Det har vært mye tøffere enn jeg var forberedt på, selv om jeg visste at barna var der før jeg tok valget.

Anonymkode: a1a8f...cf7

Men herregud. Man blir da ikke gravid før man i det hele tatt vet hvordan livet med stebarn er?? 

Anonymkode: 70300...31f

  • Liker 7
Skrevet

Nå har jeg lest alle kommentarer her. Og kjære TS, jeg skjønner at du blir sliten. Jeg skjønner også at det irriterer deg at ungene bråker og at du har mest lyst til å ha det rolig nå. 

Det skremmer deg kanskje litt også når du ser hvor lite tak det er i faren. Familien deres har jo tidligere fungert bra fordi du har lagt ned en god innsats! Det er faktisk du som er limet i familien, og når du ikke orker mer, så faller alt sammen. Synes det er riktig at du reiser bort og dermed tvinger far til å ta ansvar for barna. Du må kreve mer fra ham, ellers er jeg redd forholdet deres ryker. Han må ta seg av familien sin og være voksen han også. 

Lykke til! 

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Øh, du er glad for at barna til din mann ikke får se sin far mer enn det? Stakkars fedre, og stakkars barn.. Etter alle stemor tråder her på Kg forstår jeg hvorfor man ser på noen stemødre som monstre.. 

Anonymkode: 70300...31f

Rettet litt på innlegget ditt der, du hadde glemt et ord. 

Anonymkode: 95ccb...4b0

AnonymBruker
Skrevet
40 minutter siden, skruf skrev:

Ikke helt enig med deg der. Mannen min er like dedikert til stebarnet sitt som han er til jenta jeg har fra før. Han har er virkelig en superpappa til begge to. Og tar like mye ansvar som jeg gjør. Jenta er annenhver uke til oss og til faren sin. Vi bor 5min gåavstand unna hverandre (jeg flyttet nærmere far pga det ble lettere for ungen)

Jeg er også veldig sikker på at stemor til jenta mi ikke har grått tårer i ergelse. Hun er den beste stemoren som finnes, det er jeg helt sikker på. Hun ringer meg når det er noe og jeg ringer henne. Da jenta ble konfirmert så var det faktisk stemor og meg som planla hele konfirmasjonen. Hun har også vært barnevakt for barnet som jeg har med mannen min, og jeg var dagmamma for hennes sitt barn i ett år da de ikke fikk barnehageplass. Så ja; stemor og meg kommuniserer innmari godt. Det gjør forsåvidt også eksen min og mannen min også. 

Vi har begge to, både stemor og meg, fått barn på nytt. Ingen av oss fikk spader og måtte sette bort jenta til den andre forelderen ifm slutten av svangerskapet og fødsel. Da fødselen til stemor satte igang så var tilfeldigvis jentungen hjemme hos far. Dette skjedde på natta, så de ringte meg og jeg kjørte hjem til de og ble der til hun våknet opp om morgenen sånn at vi dro hjem til oss. Da fødselen min startet med lillesøster så var jenta i barnehagen, stemor hentet i barnehagen og hun ble der i noen dager til jeg hadde kommet meg ovenpå igjen (katastrofesnitt i uke 34, så ikke planlagt)

Så; jeg synes innleggene her om drittunger og å kjøre de hjem til mor for at de er så innmari plagsomme er dryge. 

Hvordan ser du for deg at det blir etter fødsel da? Skal de være hos mor i noen uker? 

Jeg kan love deg at det blir ikke en dans på roser etter at "fellesen" er født. Nattevåk, brystspreng, evt brystbetennelse, vonde sting som gjør det vondt å sitte, hormoner på vill vanke...

Dette er jo ikke akkurat standard situasjon blandt minedinevåre familier, hadde alle hatt det slik hadde det neppe vært krig i verden heller. Men for all del, hyggelig for dere. Men det blir litt teit å dra opp her. Jeg tviler jo for at denne dama var høygravid da hun dro på ferie med datteren din. Og jeg håper for guds skyld at jeg ikke har det slik når barna hans er femten. Da kan man jo så og si snakke sammen med dem som voksne folk. Er litt mer arbeid med to som er så små.

Når fellesen er født blir det mye mer jobb. Hvorfor trur du jeg vil nyte den siste tiden av livet mitt som "barnløs" uten barn som krangler og skriker, og heller slappe av, ladde opp og gjøre klart til babyen kommer? Jo fordi jeg er klar over at når babyen kommer blir det nok minst ett år før det skjer igjen, og selv da vil jeg ha småen i bakhodet. 

-ts

Anonymkode: 3f8f9...c01

  • Liker 2
Skrevet
Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jo ikke akkurat standard situasjon blandt minedinevåre familier, hadde alle hatt det slik hadde det neppe vært krig i verden heller. Men for all del, hyggelig for dere. Men det blir litt teit å dra opp her. Jeg tviler jo for at denne dama var høygravid da hun dro på ferie med datteren din. Og jeg håper for guds skyld at jeg ikke har det slik når barna hans er femten. Da kan man jo så og si snakke sammen med dem som voksne folk. Er litt mer arbeid med to som er så små.

Når fellesen er født blir det mye mer jobb. Hvorfor trur du jeg vil nyte den siste tiden av livet mitt som "barnløs" uten barn som krangler og skriker, og heller slappe av, ladde opp og gjøre klart til babyen kommer? Jo fordi jeg er klar over at når babyen kommer blir det nok minst ett år før det skjer igjen, og selv da vil jeg ha småen i bakhodet. 

-ts

Anonymkode: 3f8f9...c01

Og hvordan vil du takle å ha disse plagsomme stebarna hjemme hos deg når "fellesen" er født og du er utslitt av nattevåk og amming da? Når du ikke takler å ha stebarna hjemme når du bare går rundt og ikke gjør noe som helst nå? Som sagt, jeg vedder på at du kommer til å forlange at stebarna skal hjem til mor...

Jeg håper at stemoren til mitt barn er standard. Hvis ikke synes jeg synd i alle stebarna som må forholde seg til en tafatt far og ei stemor som ikke ønsker de i hjemmet deres. 

Du svarer ikke på det jeg spør deg om. Hvorfor stiller du ikke krav til mannen din som faktisk er far til disse to små. Hvorfor kan han ikke ta med barna ut og finne på ting med de? Må jo være i din interesse også. Unger som er aktive om dagene blir slitne til kvelden og slokner tidlig. Vinn-vinn for deg! Du får alenetid på dagen og alenetid med mannen om kvelden når disse stebarna har sloknet for natta. To unger på 5 og 7 krever ikke så mye. De trenger bare faren sin...

Og ps; du kan ikke bare ha "småen/fellesen" i bakhodet. Han har også to søsken som skal være i bakhodet. Du er stemor nå, dvs du har forpliktet deg til mannen din sine barn også. Det er ikke greit at du har vært en voksenperson i de to små menneskene sine liv før du ble gravid med ditt eget barn for så å melde deg ut. Du har hoppet inn i dette med begge beina, og da bør du stå i det. 

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet
9 minutter siden, tirben skrev:

Nå har jeg lest alle kommentarer her. Og kjære TS, jeg skjønner at du blir sliten. Jeg skjønner også at det irriterer deg at ungene bråker og at du har mest lyst til å ha det rolig nå. 

Det skremmer deg kanskje litt også når du ser hvor lite tak det er i faren. Familien deres har jo tidligere fungert bra fordi du har lagt ned en god innsats! Det er faktisk du som er limet i familien, og når du ikke orker mer, så faller alt sammen. Synes det er riktig at du reiser bort og dermed tvinger far til å ta ansvar for barna. Du må kreve mer fra ham, ellers er jeg redd forholdet deres ryker. Han må ta seg av familien sin og være voksen han også. 

Lykke til! 

Takk for det. Jo det skremmer meg faktisk litt ja. Veit ikke helt hvordan jeg skal snu på det. Han er jo snill som dagen er lang, koker middag og vasker klær. Tar godt vare på meg nå som jeg har det som jeg har det. Lurer på om han kanskje ikke helt vet hva og hvordan han skal håndtere barna han heller. Minsten har feks fått for vane å tisse på seg en del i det siste. Jeg tror jo dette har vært ett rop om oppmerksomhet eller noe reint psykisk iallefall. Gutten har jo vært tørr siden han var tre. Så jeg sa til samboer at han måtte prøve å snakke med han.. I går kveld før han la seg gikk praten som så at han skulle få ett vanngevær hvis han ikke tissa seg ut. Hallo? Men jeg forstår han også, han var ikke gammel når han ble pappa, og han har sagt det flere ganger at ofte skulle han ønske han ikke ble "tvunget" i en sånn situasjon. (Tror han føler det slik innimellom) Han er veldig flink med de, men når de vansklige tingene dukker opp står han der å går i ring. Jeg har vel sikkert gjort det for lettvindt for han med å bare enten ta over eller stå å se på og finne meg i det.. Helt til nå, når toppen av kransekaka er nådd. Jeg er jo trossalt stemor og har jo "ingenting jeg skulle sagt".. Men jeg vil jo hjelpe han både for han og ungene sin del, men også for min egen del. Det er jo innmari tungt å stå på sidelinja og se på det her, værtfall nå. Disse barna blir jo søsken med mitt barn, og jeg er litt redd de skal bli så sjalu at de skader babyen. 

ts

Anonymkode: 3f8f9...c01

Skrevet

Synes du er litt for kritisk mot TS nå. Tror det har toppet seg litt for henne nå, og det kan jeg godt forstå. To barn på 5 og 7 som kjeder seg, kan være veldig bråkete og slitsomme.  Det er ikke hennes skyld at ikke far aktiviserer barna!  Jeg hadde vært fly forbannet på mannen min jeg, hvis han bare satt med telefonen sin mens barna hans er på ferie. Det er jo hans ansvar! TS er jo sengeliggende og blir sikkert fryktelig frustrert.  

  • Liker 3
Skrevet
6 minutter siden, tirben skrev:

Synes du er litt for kritisk mot TS nå. Tror det har toppet seg litt for henne nå, og det kan jeg godt forstå. To barn på 5 og 7 som kjeder seg, kan være veldig bråkete og slitsomme.  Det er ikke hennes skyld at ikke far aktiviserer barna!  Jeg hadde vært fly forbannet på mannen min jeg, hvis han bare satt med telefonen sin mens barna hans er på ferie. Det er jo hans ansvar! TS er jo sengeliggende og blir sikkert fryktelig frustrert.  

Dette skulle egentlig være til Skruf, men så kom det som eget innlegg.  Da ble det kanskje litt meningsløst.  

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har forresten fåreslått både telttur, bassengtur, kino, famile alt mulig som de kan gjøre sammen.. Aner ikke hvorfor han ikke gjør noen av disse tingene. Mulig han får dårlig samvittighet av å levne meg hjemme uten bil og to gale hunder, eller så vil han ikke dra alene. Mest sannsynlig det siste. Han takler ikke være alene. Har fått en kompis på besøk nå i helgen når jeg er borte også.. Da skulle de plutselig i bassenget og på fisketur. Nei nå.. Må ikke dere gjøre så jeg blir forbanna på han heller da^^ må vel gi han en omgang real hormonell kjeft når jeg kommer hjem.

ts

Anonymkode: 3f8f9...c01

AnonymBruker
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Selvfølgelig hadde jeg møtt barna. Som jeg har sagt fra begynnelsen av, så hadde jeg null problemer med barna før jeg nærmet meg 30 uker gravid og ting ble tungt.

- ts

Anonymkode: 3f8f9...c01

Hva pokker gjør du når dere evt. får barn nummer to sammen, og du er gravid i uke 30 og ting begynner å bli tungt? Murer deg inne på soverommet eller reiser bort, slik du har gjort nå, for å slippe den masete storebroren/storesøsteren? Neppe.

Skjerp deg!

Anonymkode: 48239...8d5

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
27 minutter siden, skruf skrev:

Og hvordan vil du takle å ha disse plagsomme stebarna hjemme hos deg når "fellesen" er født og du er utslitt av nattevåk og amming da? Når du ikke takler å ha stebarna hjemme når du bare går rundt og ikke gjør noe som helst nå? Som sagt, jeg vedder på at du kommer til å forlange at stebarna skal hjem til mor...

Jeg håper at stemoren til mitt barn er standard. Hvis ikke synes jeg synd i alle stebarna som må forholde seg til en tafatt far og ei stemor som ikke ønsker de i hjemmet deres. 

Du svarer ikke på det jeg spør deg om. Hvorfor stiller du ikke krav til mannen din som faktisk er far til disse to små. Hvorfor kan han ikke ta med barna ut og finne på ting med de? Må jo være i din interesse også. Unger som er aktive om dagene blir slitne til kvelden og slokner tidlig. Vinn-vinn for deg! Du får alenetid på dagen og alenetid med mannen om kvelden når disse stebarna har sloknet for natta. To unger på 5 og 7 krever ikke så mye. De trenger bare faren sin...

Og ps; du kan ikke bare ha "småen/fellesen" i bakhodet. Han har også to søsken som skal være i bakhodet. Du er stemor nå, dvs du har forpliktet deg til mannen din sine barn også. Det er ikke greit at du har vært en voksenperson i de to små menneskene sine liv før du ble gravid med ditt eget barn for så å melde deg ut. Du har hoppet inn i dette med begge beina, og da bør du stå i det. 

Det får jeg ta som det kommer. Som sagt hundre ganger tidligere, så skjønner jeg at det blir mye mer jobb når babyen kommer. Men til vanlig har vi barna hans her annenhver helg. Nå er de på ferie her, i tre uker! Det er stor forskjell. Når babyen kommer kan jeg vel prøve å aktivisere dem med at de hjelper til og inkluderer dem i jobben det er å ha en baby. Kanskje jeg en dag blir gangfør igjen, kan legge babyen i vogna og ta med stebarna på trilletur? Jeg vil si at 90% av grunnen til at jeg er så lei og hormonell og sur nå, er fordi jeg ikke klarer å gjøre stort annet enn å sitte som ett aspekter i sofaen og vente på bedre tider. Når man savner å gjøre husarbeid er det ganske ille. 

Hvordan mener du jeg skal stille krav til han? Hva skal jeg si og gjøre? Du er visst ganske ekspert på dette så nå håper jeg på gode svar! For jeg veit virkelig ikke! Og jeg tror ikke han veit sjøl heller. En tur ut nå og da vil ikke løse alt akkurat her. Det har nok mest med kommunikasjon mellom han og barna, og sikkert med mor og barna også. Jeg er ikke wonder woman, ingen barnepsykolog og ikke voksen psykolog for den saks skyld heller. 

Tro det eller ei, enn så stygt det høres ut, og enn så glad man er i stebarna sine, så vil min egen arving alltid komme fremst, også i bakhodet. Hva er det egentlig som blir forventet av stemødre? Ikke rart vi er fullstendig utslitte allerede før vi har fått egne barn. Nå begynner jeg og bli trøtt og hormonell igjen, så om jeg tilter er det nok derfor. 

Ts

Anonymkode: 3f8f9...c01

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...