Stebarn og fødsel

[AnonymBruker]

Jeg nærmer meg termin og skal ærlig innrømme at jeg for tiden er ett vandrende monster. Mannen har barna sine her på "ferie" og jeg kjenner bare ikke jeg orker å engasjere meg. Så da sitter de fremfor tv og data hele dagen og jeg blir bare mer og mer irritert. Har sagt til han i mange måneder at han får planlegge ferie og finne på noe sammen med dem alene i år, og det er uakuelt å sitte hjemme å henge over meg- som har tre uker igjen til termin. Er nok litt i hormonell ubalanse og har mest lyst å rope ut at de kan hute seg til helvette ut her ifra. Så i frykt for å si eller gjøre noe dumt, har jeg ligget i senga hele dagen og stikker bort i helga. Kan jeg ikke be samboer sende dem hjem neste uke? De gjør jo absolutt ingenting uansett, jeg føler meg som ei sur ku. Kan jo umulig være noe morro for barna å være her. Samtidig kjenner jeg at jeg trenger den siste tiden til å ladde opp og at jeg og samboer er bare oss og kjærester. 

Jeg blir vel halshugd her inne av hele kg- hater stemødre klubb, men måtte få det ut en plass. Har allerede klart å fortelle samboer at jeg syns det er noe dritt at han har barn og at jeg syns han bare skulle ta med seg drittungene og flytte inn med eksen igjen. Samt at jeg grein i to dager før han hentet de. Haha ja, jeg er over snittet hormonell, og syns det var trivelig å ha dem her før jeg bikket 30 uker inn i svangerskapet. 

Anonymkode: 3f8f9...c01

[Mockingjay93]

Syns ikke det er urimelig av deg å be ham om å sende dem til moren "før tida", spesielt hvis han ikke har planlagt noe med dem :-) Du er gravid - du bestemmer! (Innenfor rimelighetens grenser så klart). 

[Hengebuksvinet]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg nærmer meg termin og skal ærlig innrømme at jeg for tiden er ett vandrende monster. Mannen har barna sine her på "ferie" og jeg kjenner bare ikke jeg orker å engasjere meg. Så da sitter de fremfor tv og data hele dagen og jeg blir bare mer og mer irritert. Har sagt 

Anonymkode: 3f8f9...c01

Prøv å snakke med kjæresten din på en konstruktiv måte, og bit deg i tunga når frustrasjonen presser seg frem. Men ikke vær redd for å være direkte, men trenger ofte en igangsetter

• "Synes du virkelig at det er lurt at barna sitter foran TVen hele dagen?"
• "Kan ikke du og Per (kompis) ta en telttur/ hyttetur med barna, kjenner jeg trenger litt ro her?"
• "Gode meldinger i morgen, hadde ikke det vært fint å ta med barna en tur på stranda?".

Ikke send dem hjem. Har du funnet en mann med barn er det bare en ting som gjelder, inkludering, inkludering, inkludering. Ingen sender egne barn bort i 3-5 uker når de får flere barn. Finn heller gode rutiner som passer for dere. Jeg har selv stebarn, og her er døren alltid åpen. Det er like mye deres hjem som mitt:)

[Glitnir]

Dere kan selvsagt ikke sende dem "hjem". De er jo hjemme! Her får du heller kreve mer av samboer, litt må han kunne finne på med barna i sommerferien, både av hensyn til barna og til høygravide deg. 

[AnonymBruker]

Får jo dårlig samvittighet av å foreslå at de heller er hos mamman sin den siste uka, men jeg tror jo dem har det bedre der akkurat nå.. De maser også at de vil til mamma, så jeg tror ikke barna hadde tatt det så tungt. Det er vel heller samboer. Nå har vi bare en bil og så jeg tror ikke han har lyst å la meg være hjemme alene uten bil og samtidig så hjelpesløs som jeg er. Han er nok redd noe skal skje mens han er borte.. Og jeg vil jo ha han hjemme også. Barna hans er jo i fokus til enhver tid, så jeg skjønner ikke hvorfor ikke jeg og vårt felles barn i magen kan få være i fokus akkurat denne tiden. Tror nok jeg blir å be han sende dem til mor neste uke, bare usikker på hvordan jeg skal si det uten at det blir drama.. 

 

Ts 

Anonymkode: 3f8f9...c01

[Kontormus]

Du får vel bite tenna sammen og tåle konsekvensene av valget du har tatt. Jeg har også vært der, og erkjenner at jeg hadde slike tanker. Men ting går seg til hvis det finnes vilje til det.

[Hengebuksvinet]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg sliter virkelig med forstå deg. Jeg hadde ekstra oppfølging pga vanskelig svangerskap, og det hadde aldri falt meg inn å sende stebarn hjem til mor. Og hele 3 uker før termin?

Finn deg en god bok, se en serie eller inviter en venninne. Bor dere 3 timer fra nærmeste nabo kan jeg forstå at det er et problem å være uten bil, om ikke er det jo bare å sørge for at dere har alt du trenger. Må alle være i samme rom? Har du en hage dere kan sende dem ut i? 

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Får jo dårlig samvittighet av å foreslå at de heller er hos mamman sin den siste uka, men jeg tror jo dem har det bedre der akkurat nå.. De maser også at de vil til mamma, så jeg tror ikke barna hadde tatt det så tungt. Det er vel heller samboer. Nå har vi bare en bil og så jeg tror ikke han har lyst å la meg være hjemme alene uten bil og samtidig så hjelpesløs som jeg er. Han er nok redd noe skal skje mens han er borte.. Og jeg vil jo ha han hjemme også. Barna hans er jo i fokus til enhver tid, så jeg skjønner ikke hvorfor ikke jeg og vårt felles barn i magen kan få være i fokus akkurat denne tiden. Tror nok jeg blir å be han sende dem til mor neste uke, bare usikker på hvordan jeg skal si det uten at det blir drama.. 

 

Ts 

Anonymkode: 3f8f9...c01

Jeg har nok full forståelse fordi jeg er stemor, men jeg vet nøyaktig hvordan du har det. Og ja, det er mye hormonene som spiller inn. 

Jeg gråt selv og ønsket virkelig ikke at stebarnet skulle komme i slutten av svangerskapet fordi jeg hadde behov for mye hjelp (ødem 3+, smerter og utrolig sliten). Når hun var her, bet jeg tennene sammen for ikke å falle i grus.... 

Samme etter fødsel. Gråt da også, fordi hun skulle være på ferie her og jeg ønsket fred og ro, med mulighet for at meg og mannen skulle kunne få litt tid til å bli kjent med babyen og hverandre som foreldre. Hun er her nå og det er en ubeskrivelig stor belastning å skulle inkludere henne eller bruke litt tid med henne/vise at vi er like glad i henne. 

Forstår deg så godt når det kommer til å få litt tid med mannen. Som gravid er man ekstra hormonell,  eller hva jeg vil kalle ekstra sårbar, hvor man kjenner på behovet for nærhet og trygghet. 

Jeg synes det er synd at barna blir sittende foran TV, og at de faktisk uttrykker at de vil til mor. Da synes jeg faktisk at de kunne gjort det, om mor hadde hatt mulighet, slik at du kan bruke de siste dagene til å slappe helt av mentalt og ha mulighet til å snakke med din partner om tiden som kommer, forventninger til hverandre og glede over den lille. 

Jeg fikk ikke dette, fordi jeg lot stebarnet få så mye mental oppmerksomhet, selv fire dager før hun kom, når jeg fikk vite at hun skulle være her to dager ekstra.... 

Men å dra bort kan være lurt, slik at du får det på avstand og kanskje slapper mer av. Hadde jeg hatt mulighet, hadde jeg nok lagt meg inn på spa med ei venninne eller min mor, med ekstra romservice og alle cravings fra butikken på rommet Om ikke mannen setter deg først i den siste perioden nå, så sett deg selv først!  Gjør det du kan for å få det godt den siste tiden. 

Klem <3

Anonymkode: 0d21d...b5d

[Gjest Runforit]

At de kan komme seg ut i frisk luft på sommeren skulle egentlig bare mangle uansett om det er biologiske barn eller stebarn. Men å sende de til mor fordi du er gravid er uhørt! Hva om det var dine egne barn? Hva ville løsningen da vært? 

[AnonymBruker]

"Kjære, jeg er utslitt. Du må reise ett sted med ungene så jeg får fred. Xxx har sagt h*n kan kjøre meg om det skjer noe/tar turen å passe på meg" 

Jeg er selv på overtid nå og hadde sitte å hylgrine hele døgnet om jeg måtte gjort noe annet enn å ta vare på meg selv nå. Jeg har også ødem 3+ og ville heller vært alene enn å hatt andre en mannen å forholde meg til.

Anonymkode: f9203...2d9

[AnonymBruker]

At du bruker mental oppmerksomhet på stebarnet 4 dager før hun kommer, er vel strengt tatt ikke stebarnets feil. Er stemor selv og får bare så inderlig vondt av disse stakkars barna som  ikke blir inkludert i eget hjem. Hadde en ny mann bedt meg sende barna mine hjem til far, fordi han ville ha kjæreste tid, hadde jeg blitt flyforbannet.

Anonymkode: 26eac...653

[skruf]

Synes ikke du skal be samboer sende ungene hjem til mor neste uke når det er han sine samværsuker/ferieuker med barna. Kan dere ikke sjekke ut om det er noe billige restplasser en eller annen plass så kan han stikke av ei uke med ungene på ferie? 

Ikke rart om ungene sier de vil hjem til mor når de bare går inne å gnager med ei sur stemor som sperrer seg inne på soverommet og en tafatt far som ikke aner hva han skal finne på med de. Det er tusen muligheter selv om det ikke skulle være kanonvær disse ukene. 

Og; er du sikker på at det er greit for mor at du bare sender ungene i retur til henne når det er far sine uker? Personlig så har jeg alltid planlagt noe de to ukene eldste har vært hos far på feriesamvær, som oftest har jeg reist på en tur sammen med mannen min og fellesbarnet. Før vi fikk barn sammen så jobbet jeg de ukene eldste var hos far. 

Her så foreløp samværsordning som normalt både under mitt svangerskap og stemoren til jenta sitt svangerskap. Hun var faktisk hos faren da fødselen til stemor startet. Null problem, faren kjørte henne hjem til meg, og etter et par dager så dro hun til faren igjen. Samme gjorde vi; mannen min kjørte jentungen til faren da min fødsel startet, og hun kom hjem igjen ganske kjapt og var her hjemme sammen med stefar til jeg kom hjem fra sykehuset. 

Hvis det hadde vært dine unger, hva skulle du gjort da? Sendt de 3 uker på leir?

[Pilten]

Forstår at du er sliten, har vært høygravid flere ganger selv og da følgelig med små barn i hus samtidig. Men synes det er så merkelig denne tankegangen steforeldre har om å "sende barna hjem". Som sagt over her: de er jo hjemme. Barn er prisgitt det hjemmet de gis av foreldrene og har ikke mulighet til å velge noe annet. Det er like mye deres hjem som ditt. Velger man en mann med barn fra før må man være innstilt på at eksisterende barn må behandles som egne barn. Har selv skilte foreldre. Hos pappa kom ny dame fort inn i hjemmet. Følte og føler meg fortsatt som en gjest der grunnet hvordan hun behandlet oss. Når jeg selv var høygravid var det av og til jeg kunne tenke meg å gi bort den eldste på finn.no, men man holder ut. Det andre barnet var det først og det er kun de voksne som har valgt å endre livssituasjonen. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At du bruker mental oppmerksomhet på stebarnet 4 dager før hun kommer, er vel strengt tatt ikke stebarnets feil. Er stemor selv og får bare så inderlig vondt av disse stakkars barna som  ikke blir inkludert i eget hjem. Hadde en ny mann bedt meg sende barna mine hjem til far, fordi han ville ha kjæreste tid, hadde jeg blitt flyforbannet.

Anonymkode: 26eac...653

Akk... Hormoner hormoner hormoner! Mitt stebarn er absolutt høyt elsket, og jeg har gjort alt jeg kan for at hun skal føle at jeg er like glad i både hun og søsken. 

Stakkars henne ja....? Stakkars henne som ikke blir tatt vare på slik hun bør hos mor, som har familie som ikke har sett henne på ett år, selv om de bor 30 min unna (ja, farmor er en av dem!). Hun er mer elsket av min familie enn sin egen og har alltid blitt sett på som mitt barn av alle i min familie og vennekrets. Hun har fått flere storesøster-gaver av min familie og mine venner enn juleaften og alle gjør stas på henne (etter mitt ønske, fordi hun forstår og skal vite at hun ikke er glemt!). 

Men det er faktisk lov å ha hormoner og ønske fred og ro, ettersom at man vet at barseltiden er tøff og at ingen i hennes familie kan avlaste (fordi de ikke bryr seg, faktisk). Min mor og søster har vært helt fantastiske og skapt SÅ mange gode dager for henne, nå som jeg og pappaen er slitne og mangler energ. Stebarnet får da aldri oppleve meg slik!

Anonymkode: 0d21d...b5d

[AnonymBruker]

Mange delte meninger ja. Jeg ser jo at de som er uenige med meg er i en helt annen situasjon. Hvorfor skal det være synn i barna fordi foreldrene er skilte og de har to hjem? Hvorfor kan man ikke se på det som ett privilegium? Ja dette er deres hjem også, men jeg bor her jeg også. Hvorfor skal ingen ta hensyn til meg og fellesen i magen slik jeg må ta hensyn til hans barn? Det er på ingen måte synd i dem. De har det flott både hos mamman sin og hos oss. Vi bor langt unna sykehus og moren til barna, så om det nå skulle skje mens de er hos oss, har vi ingen som kan avlaste oss på minst to timer, og sykehuset er to timer andre veien igjen. Jordmor har også forberedt meg på at det kan ligge an til at det blir å gå fort, siden det har gjort det for alle damene i min familie. Ikke at det er det jeg tenker mest på nå, siden det enda er ei stund igjen.. Men som sagt tidligere begynner jeg å bli rimelig sliten nå, jeg vil ha tid for meg selv sammen med mannen min og gjøre klart til babyen kommer. Så kan jo barna heller komme hit når babyen er kommet og slippe å tilbringe ferien sin sammen med sin drittsure stemor som mange her kaller meg. Eller så kan far hente de på dagtid og finne på aktiviteter. Jeg tror ikke mor har noe imot at hun har de den siste uka, da hun allerede har sagt at vi bare skulle si fra om vi ville det. Det må da være lov å være litt egoistisk og smågretten på slutten. Jeg har vært blid og snill og god i ni måneder når de har vært her, selv om jeg har vært dårlig og sliten. 

Anonymkode: 3f8f9...c01

[Hengebuksvinet]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange delte meninger ja. Jeg ser jo at de som er uenige med meg er i en helt annen situasjon...

Som sagt. Stemor selv, vanskelig svangerskap. Sykdom i barseltid. Her var stebarn hos oss etter termin, men tilfeldigvis hos mor da det satte i gang. 

Selvfølgelig skal man ta hensyn til deg og, men da på en måte som ikke innebærer å sende barna ut av hjemmet sitt. Hvem i granskauen sender vel barna ut av huset 3 uker før termin? Hadde det vært et alternativ om det var dine biologiske barn?

Unnskyld om jeg er bisk, men det finnes bare en ting i verden som provoserer meg så mye.  Du skriver at man kan se det som er privilegium at foreldrene er skilte og at de har to hjem, sannheten er at svært få barn ser på dette som et privilegium.

[Gjest Runforit]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange delte meninger ja. Jeg ser jo at de som er uenige med meg er i en helt annen situasjon. Hvorfor skal det være synn i barna fordi foreldrene er skilte og de har to hjem? Hvorfor kan man ikke se på det som ett privilegium? Ja dette er deres hjem også, men jeg bor her jeg også. Hvorfor skal ingen ta hensyn til meg og fellesen i magen slik jeg må ta hensyn til hans barn? Det er på ingen måte synd i dem. De har det flott både hos mamman sin og hos oss. Vi bor langt unna sykehus og moren til barna, så om det nå skulle skje mens de er hos oss, har vi ingen som kan avlaste oss på minst to timer, og sykehuset er to timer andre veien igjen. Jordmor har også forberedt meg på at det kan ligge an til at det blir å gå fort, siden det har gjort det for alle damene i min familie. Ikke at det er det jeg tenker mest på nå, siden det enda er ei stund igjen.. Men som sagt tidligere begynner jeg å bli rimelig sliten nå, jeg vil ha tid for meg selv sammen med mannen min og gjøre klart til babyen kommer. Så kan jo barna heller komme hit når babyen er kommet og slippe å tilbringe ferien sin sammen med sin drittsure stemor som mange her kaller meg. Eller så kan far hente de på dagtid og finne på aktiviteter. Jeg tror ikke mor har noe imot at hun har de den siste uka, da hun allerede har sagt at vi bare skulle si fra om vi ville det. Det må da være lov å være litt egoistisk og smågretten på slutten. Jeg har vært blid og snill og god i ni måneder når de har vært her, selv om jeg har vært dårlig og sliten. 

Anonymkode: 3f8f9...c01

Spør igjen; hva om det var dine biologiske barn? Skulle du sendt dem bort? 

[skruf]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange delte meninger ja. Jeg ser jo at de som er uenige med meg er i en helt annen situasjon. Hvorfor skal det være synn i barna fordi foreldrene er skilte og de har to hjem? Hvorfor kan man ikke se på det som ett privilegium? Ja dette er deres hjem også, men jeg bor her jeg også. Hvorfor skal ingen ta hensyn til meg og fellesen i magen slik jeg må ta hensyn til hans barn? Det er på ingen måte synd i dem. De har det flott både hos mamman sin og hos oss. Vi bor langt unna sykehus og moren til barna, så om det nå skulle skje mens de er hos oss, har vi ingen som kan avlaste oss på minst to timer, og sykehuset er to timer andre veien igjen. Jordmor har også forberedt meg på at det kan ligge an til at det blir å gå fort, siden det har gjort det for alle damene i min familie. Ikke at det er det jeg tenker mest på nå, siden det enda er ei stund igjen.. Men som sagt tidligere begynner jeg å bli rimelig sliten nå, jeg vil ha tid for meg selv sammen med mannen min og gjøre klart til babyen kommer. Så kan jo barna heller komme hit når babyen er kommet og slippe å tilbringe ferien sin sammen med sin drittsure stemor som mange her kaller meg. Eller så kan far hente de på dagtid og finne på aktiviteter. Jeg tror ikke mor har noe imot at hun har de den siste uka, da hun allerede har sagt at vi bare skulle si fra om vi ville det. Det må da være lov å være litt egoistisk og smågretten på slutten. Jeg har vært blid og snill og god i ni måneder når de har vært her, selv om jeg har vært dårlig og sliten. 

Anonymkode: 3f8f9...c01

Nei, det er ikke et privilegium å ha skilte foreldre og to hjem. 

"Fellesen" dere venter derimot vil få privilegiet av å ha ett hjem sammen med mor og far der ingen vil sende han avgårde så snart det blir for slitsomt å ha han der..

Løsningen her må være at far får ut fingeren og finner på ting for å aktivisere ungene sine, gi de gode ferieopplevelser istedet for å sitte inne foran tv og ipad. Såklart ungene maser, de kjeder seg jo. Alle unger trenger frisk luft. Han trenger ikke dra langt avgårde heller, han kan ta de med på skogstur, badeland, fisketur, overnatte et par netter i telt, spennende museumer for barn osv osv. Det er alltids noe å finne på. Må jo bli vinn-vinn for dere alle: far og barn får kvalitetstid sammen, barna "sliter" seg ut og maser ikke så fælt, og du får alenetid til å slappe helt av uten støy og gnaging på ørene. 

Og du; ingen kan forutse hvilken fødsel en førstegangsfødene vil få, selv om kvinner i din familie har født kjapt. Vi er alle ulike, og selv hos den samme kvinnen kan fødslene variere fra styrtfødsel til langdryg fødsel. 

[AnonymBruker]

36 minutter siden, Runforit skrev:

Spør igjen; hva om det var dine biologiske barn? Skulle du sendt dem bort? 

Det blir på ingen måte det samme. Disse barna har jo "hovedhjemnet" hos mamman sin.

ts 

Anonymkode: 3f8f9...c01

[AnonymBruker]

47 minutter siden, Runforit skrev:

Spør igjen; hva om det var dine biologiske barn? Skulle du sendt dem bort? 

Ikke TS, men når det er egne barn, så har da kvinnen vært gjennom fødsel før og det er mer naturlig at de er der, dessverre for stebarn, men det er ikke å stikke under en stol. For det andre så har en besteforeldre/annen familie som naturlig kan avlaste. Mange mødre blir sint om stemors familie blir brukt som barnevakt før mor selv er spurt, så at mir er TS sitt alternativ, det er det. Barna er i ett hjem 100% og det er ikke "krevd" at en av foreldrene nå gi all innsats av aktiviteter og samvær, fordi barna skal tilbake til det andre hjemmet etter en viss tid. Nei, en slapper mer av med at å kunne sende dem vekk faktisk ikke er så feil.

Klart det kan være ekstra belastende når en som stemor ikke har så mye man skulle sagt og når ønske om egentid dukker opp, så vil en heltidsfar være mer åpen for det enn en samværsfar. 

Anonymkode: 0d21d...b5d