Blir så kvalm av alle som "dessverre" må gi bort dyrene sine!

[Hjärtat]

Jeg har selv en hund som jeg er veldig, veldig glad i, og som jeg aldri vil gi fra meg. Likevel synes jeg det er skremmende hvor mange som ser ned på folk som har tatt feil valg her i livet, tatt seg vann over hodet, og kastet inn håndkleet.

Ja, det er et dyr, men andre dyr serverer dere til middag, og spiser flere ganger i uka. Tipper en del av dere som roper høyest her, også spiser kylling, som har en helt forferdelig oppdrett. Det er dyr det óg! Det er vel bedre at de omplasserer dyra sine, disse som har fått allergi, må flytte, og ikke planla dyrekjøpet godt nok, enn at dyra lever i et hjem hvor de ikke får tilstrekkelig stimuli? 

Det er klart det er mange som burde tenkt seg bedre om før de anskaffet seg dyr, men jeg tror samtlige i denne tråden også har gjort feil en gang i sitt liv. Og så er det noen som har gode grunner til å måtte kvitte seg med dyret sitt. Og det er jævlig vanskelig for deg, ts, å vurdere hvem av dem som sitter med de gode grunnene og ikke. Så jeg foreslår at du holder kjeft. 

Forøvrig et viktig tema å ta opp, dette med anskaffelse av dyr, men jeg tror arbeidet må ligge i forebyggingen.

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sinnet mitt er rettet dit det skal- til møkkafolk med dyr. Fins knapt noe mer konstruktivt! Jeg  omgir meg bla med veterinærer og de mest ressurssterke folkene man kan tenke seg og det er mer enn jeg kan si om visse her. Jeg er RASENDE på kyniske dyreeiere og det vil jeg være til jeg vandrer heden! Jeg bruker tid, ressurser på å hjelpe!

Anonymkode: aca9d...9c6

Du bør oppsøke hjelp, lille venn. Sinnet ditt er ikke bra, og du har åpenbart svært høye tanker om deg selv og din egen fortreffelighet. Måten du omtaler andre mennesker på er svært umodent, og du rettferdiggjør det med at du er en dyrevenn som vet alt om kjæledyr, og er ekspert på området. Du omgir deg jo med veterinærer og ressurssterke folk, må vite. Jeg ønsker ikke å dømme andre, men måten du fremstår på ligner veldig på et sneversynt og navlebeskuende menneske, og jeg tipper du nok har lite livserfaring, og sannsynligvis ganske så ung. Erfaring og livsvisdom kommer med årene.

Anonymkode: 6e912...2bf

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er medlem av en gruppe på Facebook for (dyr som gis bort/omplasseres), og jeg blir helt uvel av å se hvor mange folk som legger ut innlegg om dyra sine som de må gi bort grunnet "flytting"og "allergier". Hva er galt med folk? Det er den dårligste unnskyldningen man kan komme med. Jeg vurderer å kommentere innleggene og si at det burde man vel tenkt på før man skaffer seg ett levende vesen. Er det frekt? 

Anonymkode: 75e08...82d

Må du slutte. Jeg måtte selge min hund da jeg ble sammen med en allergiker. Var ikke for morroskyld!!

Anonymkode: c71b2...1c2

[Gjest Trollkarlen]

Egentlig er det en uting å ha kjæledyr med levetid på 10+ år. Kan du planlegge så langt frem i tid? Greit nok når man først har et slikt kjæledyr så burde man godta at man er begrenset i sine valg i livet. Dessverre kaster folk dyrene sine vekk istedet for å godta konsekvensene av sine valg. "Det er jo bare dyr".

[Gjest Trollkarlen]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må du slutte. Jeg måtte selge min hund da jeg ble sammen med en allergiker. Var ikke for morroskyld!!

Anonymkode: c71b2...1c2

Det var jo det. Du valgte å skaffe hund og dermed er en konsekvens det at du ikke kan bli sammen med allergikere, men du dreit i hunden fordi du vil ha det morro med denne allergikeren.

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at mange tar for lett på det å skaffe seg kjæledyr, men så er det slik at de fleste kjæledyr lever i mange år, og siden livet av og til er uforutsigbart kan man ikke gardere seg for alt til enhver tid.

Jeg kan ta et eksempel.
En mann på 50 kjøpte seg et dyr som har en gjennomsnittlig levetid på 20 år.

Det var et krevende dyr som behøvde mye stell og stimuli for å ha det bra, men mannen var innstilt på at dette skulle gå bra.
Statistisk sett var det ingenting i veien for at mannen kunne ha den lille krabaten i hele dens levetid.
Han var frisk, aktiv, og ingenting tydet på at det ikke skulle gå bra.

Men mannen ble syk (Alzheimers) få år etterpå, og klarte ikke lenger sørge for at dyret fikk stellet og oppmerksomheten dyret krevde.
Hva skulle familien gjøre da?  Det var ikke de som hadde gått til anskaffelse av et kjæledyr.
De hadde ikke kapasitet til å ta seg av den lille, og hvis dyret skulle ha det bra, måtte de omplassere det.

Målet må være at dyrene skal ha det best mulig, og da er av og til omplassering nødvendig, uansett om eier er enig, eller ikke.

Og på den andre siden ser jeg mange som ikke burde hatt dyr, men som likevel har det (vanligvis hund), og som nekter å omplassere fordi "man kvitter seg ikke med familiemedlemmer".
I slike tilfeller burde det vært tvungen omplassering.

Anonymkode: 73c8e...624

[Gjest Jalapeno]

7 timer siden, Ole Brumm skrev:

Dere som sier at det å leie, må flytte og ikke finner noen innen en vis tid: Dere vet det finnes flere omplasseringssenter rundt om kring i landet? Du har kattehotell, du har finn.no hvor du kan spørre om hjelp med pass. Du kan kontakte dyrebeskyttelsen og få hjelp med midlertidig hjem/pass. 

Dersom du vet at det å leie med dyr er vanskelig. Hvorfor skaffe seg dyr når man vet at det er så risky?! 
Jeg leier og har dyr. Hvorfor? Jo fordi; Jeg leier hos et firma, her er det ikke tidsbestemt kontrakt. Jeg kan bo her i 2 år eller 40 år. Så fremt jeg ikke blir kastet ut, men da er det min egen feil. 
Jeg har tante og onkel som reserve. De kan hjelpe meg midlertidig hjem over lengre tid. Foreldrene mine kan ta de i en kort periode. Jeg skaffet meg to i back up i tilfelle jeg må flytte, og ikke kan ta med dyrene med en gang. 
Det kalles å være forberedt på det verste. 
Innekatt er mer akseptabelt enn utekatt. Når du leier så er det ikke optimalt å flytte 3+ ganger med katt. Så derfor har jeg innekatt, fordi jeg leier! Og jeg vet at jeg ikke skal bo her for alltid. Den dagen jeg eier da skal han få gå ut, om han vil. 
Innekatt kan ha en like fint liv som utekatt. De som sier noe annet er blåst og aner ikke hva de snakker om btw. 

Planen min var å vente med dyr. Fordi jeg leier. Men så fikk jeg bolig her, noe som er vanskelig på grunn av stor pågang og lite utflytting. Men så fikk jeg det og kontrakten er åpen.
Jeg har tante og onkel + foreldrene mine. Så det å ha dyr går bra for meg i min situasjon. 

Alle vet at det å av privatpersoner er risikabelt. Dyr eller ei. 
Det er også stor interesse, så de kan velge og vrake. Og da blir dyreeiere dessverre vraket alt for ofte. Dette vet man, så hvorfor skaffer man seg dyr da? Du kan heller være fosterhjem for katt og for hund. Så da får du turkamerat, en koseklump å klose med om kveldene, noen å prate med og fylle hjemmet med glede og kjærlighet. Jeg hadde personlig aldri klart å leve alene uten dyr. Et hjem uten dyr, er ikke et hjem for meg. Så planen var egentlig forsterhjem. 

8 av 10 gir ifra seg dyr uten grunn, annet enn løgn og overdreven versjon av sannheten. 
Skaffer du deg dyr, ja da er det for livet! De er ikke til for å bruk og kast. 

Dette er veldig lite nyansert og veldig fordømmende. Med disse holdningene, så bør faktisk INGEN skaffe seg kjæledyr som har lang levetid, f.eks. hund eller katt. Hva vet du om livet om f.eks. 12 år? En hund kan fint leve så lenge, mange lever til de er 15 år gamle. Jeg ser du skriver at man skal "være forberedt på det verste". Vel, du kan faktisk ikke forberede deg på noe som kan skje om 10 år. Det kan være alvorlig sykdom, familietragedier etc. Ting man enkelt og greit ikke rår over.

Jeg ser også at folk bagatalliserer allergi. Det er ikke lite frekt. Jeg har selv vært vitne til en venninne som holdt på å dø pga akutt allergisk reaksjon på katt, i kombinasjon med astma. Familien hadde selv hatt katt, men måtte kvitte seg med den pga at hun utviklet kraftig allergi mot katta. Hun er altså en som TS blir kvalm av, og som du kaller for en løgner. Vel, allergien hennes ble bare verre med tiden, og hun kan aldri være i et hus som har katt uten å ha umiddelbar tilgang til astmamedisinen sin. Hun prøver selvsagt å la være å oppsøke hus med katt, men noen ganger må man bare for å opprettholde et sosialt liv. Én gang var hun på besøk hos noen for første gang, og hun visste ikke at de hadde flere katter, og hun merket det på pusten etter bare noen minutter. Brukte inhalatoren for å åpne luftveiene, før det plutselig gikk galt. Til slutt fikk hun ikke puste, og hun fikk panikk. Måtte på sykehus, og hun var fullstendig utslått i 2-3 dager etterpå. Og dette var altså et menneske som selv hadde hatt katt uten problemer, før allergien utviklet seg.

I følge deg så lyver venninnen min, og overdriver sannheten, og TS blir kvalm av henne fordi hun er et "møkkamenneske".....

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må du slutte. Jeg måtte selge min hund da jeg ble sammen med en allergiker. Var ikke for morroskyld!!

Anonymkode: c71b2...1c2

Så du ville dumpet ungen din hvis du fant en som ikke likte unger og da? For et fantastisk menneske du er...

Anonymkode: ec47f...e39

[Astralianorway]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er medlem av en gruppe på Facebook for (dyr som gis bort/omplasseres), og jeg blir helt uvel av å se hvor mange folk som legger ut innlegg om dyra sine som de må gi bort grunnet "flytting"og "allergier". Hva er galt med folk? Det er den dårligste unnskyldningen man kan komme med. Jeg vurderer å kommentere innleggene og si at det burde man vel tenkt på før man skaffer seg ett levende vesen. Er det frekt? 

Anonymkode: 75e08...82d

Nei, det er ikke frekt å kommentere denne saken. Allerede i 1999 hørte jeg jurist og dyreverner Live Kleveland Karlsrud si at mange som skaffer seg selskapsdyr (f. eks. hund og katt) er useriøse. Det samme sier "professor katt", altså etolog og professor Bjarne Braastad. Dyreverneres konklusjon er ofte slik: Utvikler du en sykdom du ikke visste om på forhånd og som medfører endringer og allergier? Ja, omplasser dyret. Men kvitter du deg med en katt eller hund fordi du vil flytte? Sorry, det burde du ha tenkt på før du anskaffet deg et dyr. Dessuten er katter flyttbare. Tipsene får du av professor katt, på nettet og i bøkene hans.

Dyreverner/jurist Live er en hard nøtt. Hun mener at "en ny kjæreste" ikke er en grunn til å frata en hund eller en katt tilværelsen og dagliglivet deres. Er det strengt? Nei. Hvis jeg skaffer meg en katt påtar jeg meg et stort ansvar. Fram til katten dør må jeg eliminere alle allergikere som potensielle "nye kjærester." Hva hvis jeg er en type som setter egne behov skyhøyt over alt annet? Da må jeg erkjenne at jeg ikke passer til å ha en firebent samboer som kan være allergifremkallende for andre.

Må sier at jeg liker professor Braastad ekstra godt fordi han er så treffsikker. Han bruker IKKE ord som "kjæledyr" eller "husdyr" (det siste er forresten helt feil norsk). Braastad kaller konsekvent hunder og katter for selskapsdyr fordi det ordet sier mye mer om den langvarige forpliktelsen du påtar deg. Den varer i 16-25 år - og du og katten/hunden din må være (mye) sosiale sammen.

Skulle gjerne hatt katt igjen, men har valgt å avstå. Ja, det er (også) ego, men uten at jeg først påfører en firbent skapning mye lykke og deretter en urettferdig sorg.

Endret 23. juli 2016 av Astralianorway
Korrektur

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må du slutte. Jeg måtte selge min hund da jeg ble sammen med en allergiker. Var ikke for morroskyld!!

Anonymkode: c71b2...1c2

Håper du aldri skaffer deg dyr igjen. For meg hadde det vært totalt uaktuelt å bli sammen med noen som ikke kunne levd med katten min. Dessuten, når det er snakk om allergi, så er det i svært mange tilfeller snakk om allergi det går an å leve med. Det finnes også medisiner, og nå om dagen blir det til og med utviklet en "motgift" mot katteallergi, hvor målet er at pasienter kan bli helt kvitt allergien. Så om et par år vil kanskje allergi (hvertfall mot katter) ikke lenger være en legitim unnskyldning. For let's face it (og det er dette som er problemet), folk skylder på allergier for å ha en "god" grunn til å slippe unna når de i realiteten kunne beholdt dyret sitt mot litt ekstra innsats. Og det er det som er så provoserende - at det bare er å kvitte seg med dyret fordi det er letteste utvei. Det burde ikke være slik. 

Anonymkode: 18cb1...317

[Gjest Jalapeno]

7 minutter siden, Astralianorway skrev:

Dyreverner/jurist Live er en hard nøtt. Hun mener at "en ny kjæreste" ikke er en grunn til å frata en hund eller en katt tilværelsen og dagliglivet deres. Er det strengt? Nei. Hvis jeg skaffer meg en katt påtar jeg meg et stort ansvar. Fram til katten dør må jeg eliminere alle allergikere som potensielle "nye kjærester." Hva hvis jeg er en type som setter egne behov skyhøyt over alt annet? Da må jeg erkjenne at jeg ikke passer til å ha en firebent samboer som kan være allergifremkallende for andre.

Det mest latterlige jeg har lest, og er vel bare en bekreftelse på at dyrevernere gjerne er "ekstremister". Hva hvis du skaffer deg en kjæreste som senere utvikler en sykdom som krever omplassering?

Det er jo også slik at for dyret som blir omplassert så er årsaken fullstendig uinteressant. Enten blir det omplassert eller så blir det ikke omplassert, om det er pga "gyldig" eller "ugyldig" grunn er da uvesentlig for dyret, som vel er det som skal være i fokus her? Dermed møter disse personene med de høye titler seg selv i døra. På den ene siden aksepterer de at dyret blir omplassert om det er pga en sykdom som utvikles, mens de ikke aksepterer at den omplasseres pga ny kjæreste eller flytting. De fremstiller det som om dyret selv forstår årsaken til omplasseringen.

[Gjest Jalapeno]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Håper du aldri skaffer deg dyr igjen. For meg hadde det vært totalt uaktuelt å bli sammen med noen som ikke kunne levd med katten min. Dessuten, når det er snakk om allergi, så er det i svært mange tilfeller snakk om allergi det går an å leve med. Det finnes også medisiner, og nå om dagen blir det til og med utviklet en "motgift" mot katteallergi, hvor målet er at pasienter kan bli helt kvitt allergien. Så om et par år vil kanskje allergi (hvertfall mot katter) ikke lenger være en legitim unnskyldning. For let's face it (og det er dette som er problemet), folk skylder på allergier for å ha en "god" grunn til å slippe unna når de i realiteten kunne beholdt dyret sitt mot litt ekstra innsats. Og det er det som er så provoserende - at det bare er å kvitte seg med dyret fordi det er letteste utvei. Det burde ikke være slik. 

Anonymkode: 18cb1...317

Det finnes idioter i alle leire, og selvsagt er det folk som bruker dette som unnskyldning. Men dette gir deg jo ingen rett til å angripe de som faktisk har sterk allergi! Du har åpenbart ikke sett eller opplevd hvor ille dette faktisk kan være. Og JA, det kan faktsik utvikles underveis. Man kan gå fra å være null allergisk til å bli ekstremt allergisk, jfr. mitt innlegg lenger opp (#67).

Det er jo kanonbra om det faktisk blir utviklet en medisin som fjerner all katteallergi, selv om jeg har absolutt null tro på at det vil være mulig. Men inntil dette faktisk er tilfelle, så bør folk vise respekt for de som faktisk har ekstrem allergi, og slutte å fordømme andre mennesker uten å vite hva som faktisk ligger bak.

Å kalle andre mennesker for løgnhalser og møkkafolk sier vel strengt tatt mer om vedkommende enn de han/hun kritiserer.

[Skelly]

Det er da bedre enn at de forlater eller avliver dyrene sine av samme grunner?

Jeg har ei venninne som må flytte snart. Hun har ikke nok inntekt til å flytte inn i et hus og må da finne en hybel som tillater hunder. Dette viser seg å være svært vanskelig. Hun har ikke familie, og har de siste årene fått god grunn til å ikke stole på mange av vennene sine. Hun har ikke noe sted å gjøre av seg selv og hunden når hun må ut. Jeg har ikke plass, og hunden hennes går overhode ikke overends med kattene mine. Skal hun da heller gå på gata fordi ingen innen hennes prisklasse leier ut til de med hunder? Hun ante ikke at livet hennes kom til å bli så turbulent for 13 år siden når foreldrene kjøpte hunden.

Jeg kjøpte katt to år før bedriften jeg jobbet i gikk konkurs. Foreldrene mine, som jobbet i samme bedrift, hadde hatt hund i 3 år. Nå hadde vi alle en buffer og en av dem har nå fått seg jobb, så det går likevel, men om ingen hadde kommet seg sånn delvis på beina? Hva da? Skal dyrene sulte ihjel fordi NAV er ferdige med oss etter 2 år uten å få jobb (enten pga høy alder eller manglende erfaring og lite utdannelse)? Dette er ting man ikke kan planlegge. Ingen kan se 13-20 år inn i fremtiden.

Jeg er utrolig glad i katten min, og vil han alt godt her i verden. Har til og med takket nei til en jobb i Irland for han (og det etter 3 år uten jobb, det var utrolig tungt. Jada fikk meg jobb senere). Jeg hadde likevel omplassert han om jeg ikke så en annen utvei, og da snakker jeg ikke om å dumpe partneren bare fordi han nesten dør om han skulle sitte i sofaen hvor katten sover. Det hadde vært et vanskelig valg, men hvis en mann jeg er utrolig glad i skulle utviklet allergi som over tid ble mer og mer alvorlig, så dumper jeg ikke han for det. Samme med den nye katten som vi fikk for litt under et år siden. Forventer ikke at noen av oss utvikler allergi i løpet av de neste 20 år, men alt kan jo egentlig skje.

Synes ikke man skal peke fingre uten at man kan hele historien. Ok, så er det de som bruker det som "liksom grunn" når de har gått lei av å ha dyr eller når de skal reise, men det er mange av disse som faktisk har prøvd å finne leilighet som tillater dyr, mange som har prøvd å tolerere konstant og alvorlig allergi hvor de nesten dør og mange som har prøvd alt de kunne for å få dyrene til å gå bra sammen.

[AnonymBruker]

En ting er omplassering, og jeg ser at det av og til er nødvendig fordi livet enten tar en helt uventet retning, eller fordi man får barn med allergi osv. Når det er sagt, så tror jeg dette blir missbrukt veldig. Jeg tror mange slenger ut dette med allergi fordi det er en legitim grunn for omplassering.
Skaffer man seg et dyr er det viktig å tenke over at dette dyret er et familiemedlem på godt og vondt.

Det som får meg til å se rødt er alle de som skriver. Jeg må dessverre gi bort pus, haster, må hente ham før fredag, hvis ikke blir den avlivet. Da nesten klikker det for meg.

Vi snakker om kattunger, helt unge dyr osv. Makan..... plikten til å vente til man får omplassert uavhengig av tid bør man kunne ta på seg i det øyeblikket man tar til seg et dyr. 

Anonymkode: aa320...ffc

[Astralianorway]

1 time siden, Jalapeno skrev:

Det mest latterlige jeg har lest, og er vel bare en bekreftelse på at dyrevernere gjerne er "ekstremister". Hva hvis du skaffer deg en kjæreste som senere utvikler en sykdom som krever omplassering?

Det er jo også slik at for dyret som blir omplassert så er årsaken fullstendig uinteressant. Enten blir det omplassert eller så blir det ikke omplassert, om det er pga "gyldig" eller "ugyldig" grunn er da uvesentlig for dyret, som vel er det som skal være i fokus her? Dermed møter disse personene med de høye titler seg selv i døra. På den ene siden aksepterer de at dyret blir omplassert om det er pga en sykdom som utvikles, mens de ikke aksepterer at den omplasseres pga ny kjæreste eller flytting. De fremstiller det som om dyret selv forstår årsaken til omplasseringen.

Les innlegget mitt en gang til. Får du en kjæreste eller et barn som SENERE utvikler sterk allergi kalles det force majeure. Altså er omplassering greit. De andre tilfellene? Et dyr kan ikke filosofere over årsaken til en omplassering, men en endring i livssituasjonen er negativt for dyret. Vi er uenige. Greit. Du bruker ordet "latterlig" og det viser jo noe om nivået ditt. Velbekomme.

Endret 23. juli 2016 av Astralianorway

[exictence]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så du ville dumpet ungen din hvis du fant en som ikke likte unger og da? For et fantastisk menneske du er...

Anonymkode: ec47f...e39

Ikke meg du spør, men jeg vil svare mitt svar.

Heldigvis så er jeg så godt stilt og er i en god situasjon så jeg slipper noen av delene. Jeg ville verken gitt fra meg barnet mitt eller dyret mitt. 

Men jeg har forståelse også for den stakkers mor eller far som må gi fra seg barnet sitt. Det kan være omstendigheter rundt som gjør at de ikke har noe valg. Ingen har rett til å dømme.

Det er lett å si at vi burde ikke sette barn til verden, eller vi burde tenkt oss bedre om når vi anskaffet dyr. Noen gjør feile valg her i livet, og noen har mer eller mindre ingen valg. Det kan være mange grunner.

Men at man burde tenke seg godt om er alle enige i. Noen er flinkere enn andre. Men ingen har rett til å dømme.

 

[AnonymBruker]

1 time siden, Jalapeno skrev:

Det finnes idioter i alle leire, og selvsagt er det folk som bruker dette som unnskyldning. Men dette gir deg jo ingen rett til å angripe de som faktisk har sterk allergi! Du har åpenbart ikke sett eller opplevd hvor ille dette faktisk kan være. Og JA, det kan faktsik utvikles underveis. Man kan gå fra å være null allergisk til å bli ekstremt allergisk, jfr. mitt innlegg lenger opp (#67).

Det er jo kanonbra om det faktisk blir utviklet en medisin som fjerner all katteallergi, selv om jeg har absolutt null tro på at det vil være mulig. Men inntil dette faktisk er tilfelle, så bør folk vise respekt for de som faktisk har ekstrem allergi, og slutte å fordømme andre mennesker uten å vite hva som faktisk ligger bak.

Å kalle andre mennesker for løgnhalser og møkkafolk sier vel strengt tatt mer om vedkommende enn de han/hun kritiserer.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/storbritannia/forskere-naermer-seg-medisin-mot-katteallergi/a/10118737/ Bare hyggelig.

Du skjønte tydeligvis ikke innlegget mitt. Jeg har ikke skrevet en plass om de som har alvorlige allergier og derfor må omplassere dyret sitt - dette skjønner jeg veldig godt. Jeg snakker om de som har en allergi som er levelig, men som likevel kvitter seg med dyret fordi det er lettere for dem enn f.eks å begynne med medisiner eller sette seg inn i hvordan de kan leve med dyret OG allergien. Jeg har ikke kalt noen for løgnhals eller møkkafolk, og jeg vil ha meg frabedt at du legger ord i munnen på meg. Anbefaler deg å lese det som står i et innlegg, istedenfor å tillegge innlegget masse ekstra som ikke står der

Anonymkode: 18cb1...317

[Gjest ISeeYouCreep]

Jalapeno skrev (På 23.7.2016 den 10.08):

Dette er veldig lite nyansert og veldig fordømmende. Med disse holdningene, så bør faktisk INGEN skaffe seg kjæledyr som har lang levetid, f.eks. hund eller katt. Hva vet du om livet om f.eks. 12 år? En hund kan fint leve så lenge, mange lever til de er 15 år gamle. Jeg ser du skriver at man skal "være forberedt på det verste". Vel, du kan faktisk ikke forberede deg på noe som kan skje om 10 år. Det kan være alvorlig sykdom, familietragedier etc. Ting man enkelt og greit ikke rår over.

Jeg ser også at folk bagatalliserer allergi. Det er ikke lite frekt. Jeg har selv vært vitne til en venninne som holdt på å dø pga akutt allergisk reaksjon på katt, i kombinasjon med astma. Familien hadde selv hatt katt, men måtte kvitte seg med den pga at hun utviklet kraftig allergi mot katta. Hun er altså en som TS blir kvalm av, og som du kaller for en løgner. Vel, allergien hennes ble bare verre med tiden, og hun kan aldri være i et hus som har katt uten å ha umiddelbar tilgang til astmamedisinen sin. Hun prøver selvsagt å la være å oppsøke hus med katt, men noen ganger må man bare for å opprettholde et sosialt liv. Én gang var hun på besøk hos noen for første gang, og hun visste ikke at de hadde flere katter, og hun merket det på pusten etter bare noen minutter. Brukte inhalatoren for å åpne luftveiene, før det plutselig gikk galt. Til slutt fikk hun ikke puste, og hun fikk panikk. Måtte på sykehus, og hun var fullstendig utslått i 2-3 dager etterpå. Og dette var altså et menneske som selv hadde hatt katt uten problemer, før allergien utviklet seg.

I følge deg så lyver venninnen min, og overdriver sannheten, og TS blir kvalm av henne fordi hun er et "møkkamenneske".....

 

 

Endret 17. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[AnonymBruker]

Et kjæledyr elsker sin eier uten grenser er lojal og ville ofre livet sitt for den. Hvis man da kaster bort kjæledyret sitt for en kjæreste så kan man fint ende opp I ulykke. En kjæreste er ikke alltid like lojal og går når noe bedre dukker opp. Da sitter du der helt alene. Og det er fortjent!

Anonymkode: ec47f...e39

[AnonymBruker]

Jeg lurer litt på om alle dere fanatiske dyreeiere spiser kjøtt? Eller er det bare noen typer dyr det er verdt å dumpe kjæresten for, måtte flytte inn i telt og være tungpustet pga. allergi i 14 år for, mens andre dyrearter fint kan holdes i trange båser og slaktes på brutalt vis? 

Jeg bare lurer..

 

Anonymkode: b6f9c...0a7