Jeg er en jente med "bagasje"

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal starte dette innlegget. Fordi det er alt for mange tråder å trekke i.
Jeg har vært sammen med kjæresten min i snart 2 år. Som overskriften sier så har jeg mye fortid, mye ting jeg har
vært igjennom på både hjemmebane da jeg var yngre, og i kjærlighet før han. Dessverre så påvirker dette meg den dag i dag.
Det kommer i bølger og jeg får plutselig et slags "sammenbrudd". Jeg skjønner selv veldig godt at jeg burde snakke med noen
profesjonelle, slik at jeg kan legge mye bak meg, men jeg jobber så mye og finner ikke tiden og orket til det.

Meg og kjæresten har kranglet mye i det siste, hver uke har vi hatt en eller annen form for krangel.
I helgen ble jeg sur på han fordi vi begge ble enige om å holde oss unna hasj en stund (Ja, jeg vet at folk har fordommer mot dette, jeg ser på dette på lik linje som alkohol. Så rundt dette trenger vi ikke å diskutere) Han røykte i helgen og jeg ble sur og tok det opp med han da jeg var full, fordi jeg hadde vært ute sammen med noen venninner. Det endte med at vi gikk hver vår vei hjem. Nå er plutselig alt min feil og han er sur på meg fordi jeg ble sur. Han tok det tydeligvis ikke så seriøst. Han har eksamen snart og det er ikke bra å holde på med det før man skal
presentere noe. Hadde han ikke lovet noe, ja da hadde jeg ikke reagert. Men vi ga hverandre et "løfte" fordi det har blitt mye i det siste.

Jeg sliter litt for meg selv, og mye av fortiden min kommer opp når vi begynner å krangle. Jeg begynner å tenke på eksen, jeg begynner å dra tråder sammen. I det siste har min eks felles venner dukket opp overalt og alle de vennene snakker om han til meg. Bare helt ubetydelige ting, hverdagssnakk. Jeg bor i en liten by og tankene mine begynner å gå. Alle de tunge periodene med han kommer opp i hodet, og jeg føler meg dårlig. Det er ikke det at jeg vil ha han tilbake, men jeg blir konstant minnet på alt. Heldigvis skal jeg flytte fra byen til høsten for å studere. Jeg føler helt ærlig at det er spøkelser fra fortiden min overalt i denne byen og det gjør meg frustrert. I går forklarte jeg dette til kjæresten min (kanskje veldig dumt?) men jeg følte at det var feil å ikke si noe om det også. Jeg la det frem på den måten at jeg IKKE var interessert i han, men det var mye vondt som skjedde og jeg blir alltid "minnet" på det. Da sier han til meg at "Jeg føler du er en jente med mye bagasje" kan du ikke bare drite i det? kan du slutte å la fortiden din påvirke deg?? Jeg vet ikke hvordan jeg skal slutte med det. Jeg føler ikke han forstår meg fordi han har ikke vært igjennom noe tungt i livet. Men jeg innser først nå at jeg faktisk har ekte traumer fra disse opplevelsene.

Jeg føler meg helt ærlig ikke normal og bare som en dårlig person. Noen som har noen råd eller tips for å legge ting bak seg?

Anonymkode: 87dfd...a07

[AnonymBruker]

Sammenbrudd, depresjon, paranoia og dårlig humør er jo bivirkninger av hasjbruk. Så jo, hvis du vil ha hjelp til problemene dine må også hasjbruken din diskuteres. 

Anonymkode: 31cc8...351

[lingua franca]

Vil råde deg til å holde deg unna rusmidler (både hasj og alkohol) en god stund, og kontakte fastlegen for å få henvisning til psykolog. Høres ut som om det er en del kaos i livet ditt du trenger å rydde opp i. Støtter kjæresten din deg i dette, er det flott, gjør han ikke det, er det bare å gå videre. Ikke bli i et kranglete og ustabilt forhold.

[AnonymBruker]

Dette har vært lenge før jeg i det hele tatt prøvde hasj. Jeg vil helst ikke at dette skal bli en diskusjon om hasj, fordi da kan dette bli en lang diskusjon. Jeg har ikke dårlig humør og jeg er ikke deprimert.

TS

Anonymkode: 87dfd...a07

[AnonymBruker]

5 minutter siden, lingua franca skrev:

Vil råde deg til å holde deg unna rusmidler (både hasj og alkohol) en god stund, og kontakte fastlegen for å få henvisning til psykolog. Høres ut som om det er en del kaos i livet ditt du trenger å rydde opp i. Støtter kjæresten din deg i dette, er det flott, gjør han ikke det, er det bare å gå videre. Ikke bli i et kranglete og ustabilt forhold.

Problemet er at jeg for øyeblikket har tre jobber og har ofte doble skift. Jeg er satt opp til å jobbe hver dag hele sommeren, bortsett fra en sydentur. Jeg holder på å spare opp til studier. så det å dra til fastlege og psykolog blir ganske vanskelig nå dessverre.

TS

Anonymkode: 87dfd...a07

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette har vært lenge før jeg i det hele tatt prøvde hasj. Jeg vil helst ikke at dette skal bli en diskusjon om hasj, fordi da kan dette bli en lang diskusjon. Jeg har ikke dårlig humør og jeg er ikke deprimert.

TS

Anonymkode: 87dfd...a07

Teskjeversjonen da:

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal starte dette innlegget. Fordi det er alt for mange tråder å trekke i.
Jeg har vært sammen med kjæresten min i snart 2 år. Som overskriften sier så har jeg mye fortid, mye ting jeg har
vært igjennom på både hjemmebane da jeg var yngre, og i kjærlighet før han. Dessverre så påvirker dette meg den dag i dag.
Det kommer i bølger og jeg får plutselig et slags "sammenbrudd". Jeg skjønner selv veldig godt at jeg burde snakke med noen
profesjonelle, slik at jeg kan legge mye bak meg, men jeg jobber så mye og finner ikke tiden og orket til det.

Meg og kjæresten har kranglet mye i det siste, hver uke har vi hatt en eller annen form for krangel.
I helgen ble jeg sur på han fordi vi begge ble enige om å holde oss unna hasj en stund (Ja, jeg vet at folk har fordommer mot dette, jeg ser på dette på lik linje som alkohol. Så rundt dette trenger vi ikke å diskutere) Han røykte i helgen og jeg ble sur og tok det opp med han da jeg var full, fordi jeg hadde vært ute sammen med noen venninner. Det endte med at vi gikk hver vår vei hjem. Nå er plutselig alt min feil og han er sur på meg fordi jeg ble sur. Han tok det tydeligvis ikke så seriøst. Han har eksamen snart og det er ikke bra å holde på med det før man skal
presentere noe. Hadde han ikke lovet noe, ja da hadde jeg ikke reagert. Men vi ga hverandre et "løfte" fordi det har blitt mye i det siste.

Jeg sliter litt for meg selv, og mye av fortiden min kommer opp når vi begynner å krangle. Jeg begynner å tenke på eksen, jeg begynner å dra tråder sammen. I det siste har min eks felles venner dukket opp overalt og alle de vennene snakker om han til meg. Bare helt ubetydelige ting, hverdagssnakk. Jeg bor i en liten by og tankene mine begynner å gå. Alle de tunge periodene med han kommer opp i hodet, og jeg føler meg dårlig. Det er ikke det at jeg vil ha han tilbake, men jeg blir konstant minnet på alt. Heldigvis skal jeg flytte fra byen til høsten for å studere. Jeg føler helt ærlig at det er spøkelser fra fortiden min overalt i denne byen og det gjør meg frustrert. I går forklarte jeg dette til kjæresten min (kanskje veldig dumt?) men jeg følte at det var feil å ikke si noe om det også. Jeg la det frem på den måten at jeg IKKE var interessert i han, men det var mye vondt som skjedde og jeg blir alltid "minnet" på det. Da sier han til meg at "Jeg føler du er en jente med mye bagasje" kan du ikke bare drite i det? kan du slutte å la fortiden din påvirke deg?? Jeg vet ikke hvordan jeg skal slutte med det. Jeg føler ikke han forstår meg fordi han har ikke vært igjennom noe tungt i livet. Men jeg innser først nå at jeg faktisk har ekte traumer fra disse opplevelsene.

Jeg føler meg helt ærlig ikke normal og bare som en dårlig person. Noen som har noen råd eller tips for å legge ting bak seg?

Anonymkode: 87dfd...a07

Du sliter psykisk. Kutt ut rusmidler i tja, et år, og se om det bedrer seg. Skaff deg psykolog som hjelper deg, og vær ærlig om at du bruker rusmidler. Det er faktisk helt tåpelig å komme med råd til deg når du ruser deg, for ingen her kan vite (ikke engang du) om det kommer av hasjbruken eller ikke. Du sier det startet før du begynte med hasj, men det betyr ikke at hasjbruken ikke forverrer dette. Kanskje hadde du allerede lagt ting bak deg om du ikke ruset deg samtidig.

Anonymkode: 31cc8...351

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er at jeg for øyeblikket har tre jobber og har ofte doble skift. Jeg er satt opp til å jobbe hver dag hele sommeren, bortsett fra en sydentur. Jeg holder på å spare opp til studier. så det å dra til fastlege og psykolog blir ganske vanskelig nå dessverre.

TS

Anonymkode: 87dfd...a07

Det er helt vanlig å spørre arbeidsgiver om et par timer fri for å dra til legen. 

Anonymkode: 31cc8...351

[lingua franca]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er at jeg for øyeblikket har tre jobber og har ofte doble skift. Jeg er satt opp til å jobbe hver dag hele sommeren, bortsett fra en sydentur. Jeg holder på å spare opp til studier. så det å dra til fastlege og psykolog blir ganske vanskelig nå dessverre.

TS

Anonymkode: 87dfd...a07

Så - du ber om råd, men ønsker egentlig ikke å ta tak i problemene?

[EvaLena]

Slutt med hasj og evt andre ting du misbruker, så skal du se mye endrer seg.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Teskjeversjonen da:

Du sliter psykisk. Kutt ut rusmidler i tja, et år, og se om det bedrer seg. Skaff deg psykolog som hjelper deg, og vær ærlig om at du bruker rusmidler. Det er faktisk helt tåpelig å komme med råd til deg når du ruser deg, for ingen her kan vite (ikke engang du) om det kommer av hasjbruken eller ikke. Du sier det startet før du begynte med hasj, men det betyr ikke at hasjbruken ikke forverrer dette. Kanskje hadde du allerede lagt ting bak deg om du ikke ruset deg samtidig.

Anonymkode: 31cc8...351

Ja, får gjøre det. Jeg faktisk helt enig i det. Derfor jeg ble skuffet over kjæresten, fordi vi skulle holde oss unna begge to. Men det er såå mange som driver med det. Det kan hende at hasjbruken har forverret noe, men jeg har aldri tenkt på det. Er under et halvt år siden jeg rørte hasj. Har fått slike flashbacks lenge før hasjen, og føler meg den samme som før.

TS

Anonymkode: 87dfd...a07

[Cambria]

Eneste fornuftige rådene vi kan komme med er å ta en tur til fastlegen og snakke om dette. Det vil sansynligvis ende i en henvisning til psykolog fordi det virker som det er nettop det du trenger. Hos psykologen kan du blant annet få traumebehandling så du klarer å legge ting bak deg. 

Må også si at det er noe spesielt å først si i HI at du sliter og innser at du har traumer, for så å si at du ikke sliter senere. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, lingua franca skrev:

Så - du ber om råd, men ønsker egentlig ikke å ta tak i problemene?

Jeg bare håpet at det kanskje var andre måter å komme seg over ting på. Bearbeide det selv, og om noen hadde erfaringer.
Men takk for råd. Jeg får kontakte en psykolog når jeg kan.

Anonymkode: 87dfd...a07

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Cambria skrev:

Eneste fornuftige rådene vi kan komme med er å ta en tur til fastlegen og snakke om dette. Det vil sansynligvis ende i en henvisning til psykolog fordi det virker som det er nettop det du trenger. Hos psykologen kan du blant annet få traumebehandling så du klarer å legge ting bak deg. 

Må også si at det er noe spesielt å først si i HI at du sliter og innser at du har traumer, for så å si at du ikke sliter senere. 

Ja, får gjøre det. Er bare tungt å dra til psykolog, tungt å dra opp gammel grøt. Det som er rart er jo at jeg er en veldig positiv og ressurssterk jente, og jeg er alltid blid. Føler at alt er fint, men plutselig blir det dårlig. Det kan gå fra hvitt til sort veldig fort når fortiden blir dratt opp.

TS

Anonymkode: 87dfd...a07

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du og han? Har inntrykk av av dere begge er veldig unge.

Har selv slitt en del og kjenner igjen mye av det du skriver mtp. at kjæresten ikke forstår osv. 

Skal du få det bedre selv må du oppsøke hjelp. Det er kun du som kan fikse dine problemer. Er lite sannsynlig at noen kommer til å skaffe hjelp for deg, du må selv ta initiativ. Ta kontakt med helsesøster eller fastlege. De kan hjelpe deg med å skaffe riktig hjelp. Selv har jeg best erfaring med å kontakte helsesøster da jeg opplevde at hun var mest interessert i å skaffe hjelp for å bearbeide mine traumer mens fastlegen var mer opptatt av å gi meg piller. Vet selv at det er utrolig vanskelig å ta dette steget, men dersom du blir sittende alene med dine problemer kan det gå veldig galt.

At du røyker hasj gjør mest sannsynlig at ting går fra vondt til verre. Kjenner dessverre til noen hasjrøykere og det er helt utrolig hvilken dårlig forfatning de er i etter flere år med røyking. De brukte hasj for å rømme unna i stedet  for å skaffe seg hjel. Nå, flere år senere, er hasjrøyking det eneste de tenker på. De sitter for seg selv, paranoide og så godt som venneløs og får trygd fra nav. I likhet med deg har de samme syn på hasj som på alkohol. Jeg som aldri har rørt narkotika og skaffet meg riktig hjelp lever i dag et godt liv og er helt frisk. Anbefaler deg å slutte med hasj før du ender opp som disse.

Videre vil jeg anbefale deg å kun fokusere på deg selv. Å ha en kjæreste som ikke klarer å ta verken hensyn eller å vise forståelse når du er i en slik situasjon er ikke bra for deg. Hadde dette vært en person som var en ressurs for deg og lyste opp hverdagen hadde situasjonen vært annerledes. Men ut i fra det du skriver er han ikke slik og da har du nok med deg selv.

Lykke til! Ønsker deg alt godt og jeg håper virkelig du skaffer deg selv hjelp!  

Anonymkode: 2b355...68b

[Gjest noe tilfeldig]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal starte dette innlegget. Fordi det er alt for mange tråder å trekke i.
 * snip *

Anonymkode: 87dfd...a07

Hei T.S. Jeg har ikke tenkt å gi deg en moralpreken om rus, best av alt vet vel du hvordan det henger sammen for din psyke.  - hvor gammel er du? Perioder med angst og indre uro er ganske vanlig i tenårene/ung voksen, og mye mer normalt enn hva de fleste tror. Leste for en stund tilbake en medisin artikkel som hevder at der hvor eldre kanskje er overmedisinert for ulike psykiske lidelser, så er faktisk mange unge undermedisinert .. Om det er noen trøst så er det altså mange som har vært i samme situasjon som deg, og de kommer seg "helberga" ut av det. - at du tenker mye på en eks og fortiden kan tyde på at du bearbeider ting for degselv. Det er det ingenting galt med, tvert imot er det en god egenskap, så lenge du anerkjenner at det er en form for bearbeiding du driver med, og at du etterhvert klarer å komme over hva enn det er du dveler med, noen hakk mer fornuftig og rik på erfaring. Jeg vil også skille mellom dine tanker og problemene du har med kjæresten din. Alle har bagasje, i større eller ulik grad. Om du er i en tung periode akkurat nå så betyr kanskje det at du må si ifra til kjæresten din at du trenger litt ekstra støtte. Anbefaler at du driter i å legge bånd på hans rusbruk eller lage avtaler med ham. Om han "sprekker" og du har gjort deg avhengig av hans løfte for å holde deg rein, for at du skal klare det samme, så legger du ansvaret for deg over på ham. Lag heller avtaler med degselv, også får du vurdere om du klarer å holde dem i nærvær av ham. Klarer du ikke det må du se hvor konstruktivt forholdet deres er for deg. Anbefaler også at du snakker med noen som faktisk gidder å høre på deg uten å avskrive deg som vanskelig eller at du har "bagasje".. Vi har alle våre indre demoner å handskes med.. En "jævlig god venn" kan være minst like terapeutisk som enn psykolog, bare langt billigere. Når du får slike perioder med stress/angst, så må du lære deg å identifisere dem og finne mestringsststegier. Musikk, å legge hånda på magen og kjenne at du puster riktig, avledning, be kjæresten din stryke deg på ryggen osv osv. er banale øvelser som kan lære deg at når disse ekle episodene kommer så klarer du faktisk å takle dem. Når neste episode kommer vet du erfaringsvis hva du må gjøre, for å holde deg rolig og vente på at det går over. (Kaffe og nikotin kan være smart å kutte ned på også) lykke til, dette er langt vanligere enn hva de fleste tror ❤️

[Sh999]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal starte dette innlegget. Fordi det er alt for mange tråder å trekke i.
Jeg har vært sammen med kjæresten min i snart 2 år. Som overskriften sier så har jeg mye fortid, mye ting jeg har
vært igjennom på både hjemmebane da jeg var yngre, og i kjærlighet før han. Dessverre så påvirker dette meg den dag i dag.
Det kommer i bølger og jeg får plutselig et slags "sammenbrudd". Jeg skjønner selv veldig godt at jeg burde snakke med noen
profesjonelle, slik at jeg kan legge mye bak meg, men jeg jobber så mye og finner ikke tiden og orket til det.

Meg og kjæresten har kranglet mye i det siste, hver uke har vi hatt en eller annen form for krangel.
I helgen ble jeg sur på han fordi vi begge ble enige om å holde oss unna hasj en stund (Ja, jeg vet at folk har fordommer mot dette, jeg ser på dette på lik linje som alkohol. Så rundt dette trenger vi ikke å diskutere) Han røykte i helgen og jeg ble sur og tok det opp med han da jeg var full, fordi jeg hadde vært ute sammen med noen venninner. Det endte med at vi gikk hver vår vei hjem. Nå er plutselig alt min feil og han er sur på meg fordi jeg ble sur. Han tok det tydeligvis ikke så seriøst. Han har eksamen snart og det er ikke bra å holde på med det før man skal
presentere noe. Hadde han ikke lovet noe, ja da hadde jeg ikke reagert. Men vi ga hverandre et "løfte" fordi det har blitt mye i det siste.

Jeg sliter litt for meg selv, og mye av fortiden min kommer opp når vi begynner å krangle. Jeg begynner å tenke på eksen, jeg begynner å dra tråder sammen. I det siste har min eks felles venner dukket opp overalt og alle de vennene snakker om han til meg. Bare helt ubetydelige ting, hverdagssnakk. Jeg bor i en liten by og tankene mine begynner å gå. Alle de tunge periodene med han kommer opp i hodet, og jeg føler meg dårlig. Det er ikke det at jeg vil ha han tilbake, men jeg blir konstant minnet på alt. Heldigvis skal jeg flytte fra byen til høsten for å studere. Jeg føler helt ærlig at det er spøkelser fra fortiden min overalt i denne byen og det gjør meg frustrert. I går forklarte jeg dette til kjæresten min (kanskje veldig dumt?) men jeg følte at det var feil å ikke si noe om det også. Jeg la det frem på den måten at jeg IKKE var interessert i han, men det var mye vondt som skjedde og jeg blir alltid "minnet" på det. Da sier han til meg at "Jeg føler du er en jente med mye bagasje" kan du ikke bare drite i det? kan du slutte å la fortiden din påvirke deg?? Jeg vet ikke hvordan jeg skal slutte med det. Jeg føler ikke han forstår meg fordi han har ikke vært igjennom noe tungt i livet. Men jeg innser først nå at jeg faktisk har ekte traumer fra disse opplevelsene.

Jeg føler meg helt ærlig ikke normal og bare som en dårlig person. Noen som har noen råd eller tips for å legge ting bak seg?

Anonymkode: 87dfd...a07

Hei TS! Så bra at du vil kutte ut hasjen. Du må ikke føle deg unormal pga du tenker sånn, det vil nå jeg si er mer normalt. Fortiden påvirker oss selvfølgelig, men så må vi velge hvor mye det skal invirke fremtiden vår. Kjæresten din sa det på en litt krass måte, og mangel på forståelse blir et problem. Jeg vil absolutt anbefale psykolog til og få hjelp til og bearbeide og sortere tanker og følelser. Bagasje har vi alle på godt og vondt. Men dessverre kan vond bagasje påvirke relasjoner negativt hvis man ikke jobber med det! Håper det ordner seg for deg😊

[Sh999]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal starte dette innlegget. Fordi det er alt for mange tråder å trekke i.
Jeg har vært sammen med kjæresten min i snart 2 år. Som overskriften sier så har jeg mye fortid, mye ting jeg har
vært igjennom på både hjemmebane da jeg var yngre, og i kjærlighet før han. Dessverre så påvirker dette meg den dag i dag.
Det kommer i bølger og jeg får plutselig et slags "sammenbrudd". Jeg skjønner selv veldig godt at jeg burde snakke med noen
profesjonelle, slik at jeg kan legge mye bak meg, men jeg jobber så mye og finner ikke tiden og orket til det.

Meg og kjæresten har kranglet mye i det siste, hver uke har vi hatt en eller annen form for krangel.
I helgen ble jeg sur på han fordi vi begge ble enige om å holde oss unna hasj en stund (Ja, jeg vet at folk har fordommer mot dette, jeg ser på dette på lik linje som alkohol. Så rundt dette trenger vi ikke å diskutere) Han røykte i helgen og jeg ble sur og tok det opp med han da jeg var full, fordi jeg hadde vært ute sammen med noen venninner. Det endte med at vi gikk hver vår vei hjem. Nå er plutselig alt min feil og han er sur på meg fordi jeg ble sur. Han tok det tydeligvis ikke så seriøst. Han har eksamen snart og det er ikke bra å holde på med det før man skal
presentere noe. Hadde han ikke lovet noe, ja da hadde jeg ikke reagert. Men vi ga hverandre et "løfte" fordi det har blitt mye i det siste.

Jeg sliter litt for meg selv, og mye av fortiden min kommer opp når vi begynner å krangle. Jeg begynner å tenke på eksen, jeg begynner å dra tråder sammen. I det siste har min eks felles venner dukket opp overalt og alle de vennene snakker om han til meg. Bare helt ubetydelige ting, hverdagssnakk. Jeg bor i en liten by og tankene mine begynner å gå. Alle de tunge periodene med han kommer opp i hodet, og jeg føler meg dårlig. Det er ikke det at jeg vil ha han tilbake, men jeg blir konstant minnet på alt. Heldigvis skal jeg flytte fra byen til høsten for å studere. Jeg føler helt ærlig at det er spøkelser fra fortiden min overalt i denne byen og det gjør meg frustrert. I går forklarte jeg dette til kjæresten min (kanskje veldig dumt?) men jeg følte at det var feil å ikke si noe om det også. Jeg la det frem på den måten at jeg IKKE var interessert i han, men det var mye vondt som skjedde og jeg blir alltid "minnet" på det. Da sier han til meg at "Jeg føler du er en jente med mye bagasje" kan du ikke bare drite i det? kan du slutte å la fortiden din påvirke deg?? Jeg vet ikke hvordan jeg skal slutte med det. Jeg føler ikke han forstår meg fordi han har ikke vært igjennom noe tungt i livet. Men jeg innser først nå at jeg faktisk har ekte traumer fra disse opplevelsene.

Jeg føler meg helt ærlig ikke normal og bare som en dårlig person. Noen som har noen råd eller tips for å legge ting bak seg?

Anonymkode: 87dfd...a07

Du kan jo og si til kjæresten din at du forventer ikke av han at han forstår deg, men at du hadde satt pris på litt støtte fra han når du sliter med noe. At du ønsker at han skal være der for deg, men ikke løse problemet for deg! Menn blir ofte stressa og tenker løsninger med en gang, ofte en enkel løsning og da melder de seg ut hvis det blir for vanskelig! Så prøv og ikke forvente det av han, men som sagt be om støtte på et annet grunnlag😉

[AnonymBruker]

Disclaimer, jeg har ikke lest alle svarene på denne tråden, så kan hende jeg gjentar noe som har blitt nevnt tidligere.

Du bør få profesjonell hjelp så raskt som mulig. Jeg er selv en jente med bagasje, og jeg skulle klare alt selv. Det passet jo aldri å rydde opp i fortiden pga jobb og kjæreste. Jeg gikk slik helt til det smalt, endte opp med å være sykmeldt i halvannet år før jeg kom på beina igjen. Det ble en lang og vanskelig prosess, alle følelsene kom mye sterkere når jeg hadde truffet veggen først. 

og husk, alle har bagasje  du er ikke svak for at du trenger hjelp for å bearbeide fortiden. *klemme*

Anonymkode: 37b6d...1af

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Disclaimer, jeg har ikke lest alle svarene på denne tråden, så kan hende jeg gjentar noe som har blitt nevnt tidligere.

Du bør få profesjonell hjelp så raskt som mulig. Jeg er selv en jente med bagasje, og jeg skulle klare alt selv. Det passet jo aldri å rydde opp i fortiden pga jobb og kjæreste. Jeg gikk slik helt til det smalt, endte opp med å være sykmeldt i halvannet år før jeg kom på beina igjen. Det ble en lang og vanskelig prosess, alle følelsene kom mye sterkere når jeg hadde truffet veggen først. 

og husk, alle har bagasje  du er ikke svak for at du trenger hjelp for å bearbeide fortiden. *klemme*

Anonymkode: 37b6d...1af

Dette! Hilsen en som gjorde akkurat det samme.

Det å rydde opp i fortiden passer aldri bra for noen. Typisk oss bagasjemennesker å jobbe som besatt. Men dersom du ikke lager tid til det, så lager fortiden tid til det selv på sin egen rare måte, med et sammenbrudd eller flere. Det er viktigere enn jobb, det er viktigere enn syden!

Anonymkode: 74711...106

[Babylon4ever]

Du må bare innse at sinnet er som en gal hyperaktiv ape som løper rundt konstant. Du må ta kontroll over tankene dine. Det som har skjedd eller vil skje eksisterer ikke, bare her og nå.

Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men ta det fra en som var daglig stoner i 15 år, og har røykt mye cannabis, det er ikke så "mildt og snilt" som man tror. Det påvirker følelseslivet, men det kommer snikende og man merker ikke et "kræsj" som med andre sterkere stoffer. Det er lettere sagt enn gjort, men jeg vil anbefale å begynne med å legge bort rusmidler noen måneder og rett og slett begynne å trimme daglig, som f.eks. å gå turer på noen kilometer hver dag, for så å øke. Vi mennesker er skapt for å gå og koloniserte hele verden ved å gå. Se på naturen rundt deg og se hvor vakkert det er uten å tenke på det som har vært, fordi det eksisterer ikke lenger, og du kan ikke gjøre noe med det, annet enn å leve her og nå.

Endret 30. mai 2016 av Babylon4ever