Det ble slutt for en uke siden, i dag viste testen at jeg er gravid

[AnonymBruker]

Hva faen gjør jeg? Herregudherregudherregud. Jeg føler at jeg friker ut.

Jeg er så gammel at jeg har tenkt at blir jeg gravid nå så har jeg evnene og ressursene til å ta vare på et barn, og konsekvensene på psyken av å ta abort ødelegger mye for mange (vil ikke ha noe abortdiskusjon her, hvorvidt det er galt eller ei, dette er kun det jeg tenker for mitt eget liv), så jeg har alltid tenkt "abort nei" men jeg har alltid vært sikker, brukt prevansjon og man tenker jo ikke at det skjer deg. Men nå skjer det meg, og det ble akkurat slutt. Jeg vet ikke hvordan jeg skal si det, skal jeg si det, skal jeg ... jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Hva ville du gjort? Eller hva skal jeg gjøre?

rotete, beklager.

 

Anonymkode: 48c15...747

[BeautyBox]

Sender deg en klem  og tenker at det går veldig bra om du tenker positivt og satser på dette, hvis det er det du vil. (Litt usikker på hva du ville ha svar på, men..) Jeg ville nok uansett ha fortalt barnefaren det  

[AnonymBruker]

2 minutter siden, BeautyBox skrev:

Sender deg en klem  og tenker at det går veldig bra om du tenker positivt og satser på dette, hvis det er det du vil. (Litt usikker på hva du ville ha svar på, men..) Jeg ville nok uansett ha fortalt barnefaren det  

Ja, jeg er kanskje litt usikker på hva jeg ville ha svar på jeg også! Takk for klemmen.

Hvis jeg beholder, som jeg må? nei, jeg må jo ikke, fader, det bare kverner. men ja, da må jeg jo fortelle ham selvsagt. Men jeg bare nei. Takk for oppmuntrende ord i alle fall!

Hva sier man? "Hei du, ja, nå ble det slutt for en uke siden og det er litt tidlig å begynne å angre, men jeg er jo gravid så ville bare ta kontakt.."?

Anonymkode: 48c15...747

[AnonymBruker]

Er det helt utelukket å bli sammen igjen?

Jeg synes du skal si det til han ja. For meg hadde det vært naturlig å si det rett ut "Du.. jeg tok en graviditetstest..Den er positiv..." og tatt det derfra.

Anonymkode: 853a7...26f

[AnonymBruker]

Ærlig talt. Du beholder ikke et barn sånn som situasjoner er nå.

Anonymkode: 26720...98f

[Macro]

Ikke gjør noe i panikk. Mye ordner seg når du får samlet tankene

 

Innlegget er ryddet for slettet innhold.

Yvone (mod)

Endret 24. mai 2016 av Yvonne

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ærlig talt. Du beholder ikke et barn sånn som situasjoner er nå.

Anonymkode: 26720...98f

Du også. Hva er poenget? Sånn som situasjonen er nå? Du kan ikke begrunne det en gang? Hva er det med folk? Ikke bare sier du hva DU mener, du sier hva jeg SKAL gjøre. "Du beholder ikke" i sånn glemmerhva det heter beordrende form. Hva med å begrunne i stedet for pisse på folks moralske overbevisning om at de ikke vil ta bort ut av det blå. Det er ikke bare bare å ta abort. Det påvirker folk, og de fleste ender opp med å slite med det i ettertid, forskning viser. Du er hjertelig velkommen til å dele ditt syn men skriv mer enn det pisset der.

Anonymkode: 48c15...747

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener, jeg er i fast forhold med samme type i mange år. Når vi gikk på skole var det alltid klart at jeg kom til å ta abort,men nå har begge jobb og er stabile, da føler jeg at det ikke blir det samme.

Jeg forstår dette med å ha alt i orden. Selvstendighet, ressurser.. men husk at alt er IKKE i orden når mannen ikke er med på det. Det er ikke egoistisk av deg å ta abort. 

Lykke til med valget ditt

Anonymkode: 8d25a...159

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det helt utelukket å bli sammen igjen?

Jeg synes du skal si det til han ja. For meg hadde det vært naturlig å si det rett ut "Du.. jeg tok en graviditetstest..Den er positiv..." og tatt det derfra.

Anonymkode: 853a7...26f

For min del er det ikke helt utelukket nei. Og jeg tenker jo, la oss si at det var jeg som var gutten og han fikk barn i magen, så ville jeg jo visst det, jo før jo bedre, og støtte ham i beslutningen han skulle ta. Skal jeg bare skrive det sånn på SMS, eller ringe? Jeg føler at jeg friker, så er ikke sikkert det er bedre å ringe.

Takk for konstruktivt svar i alle fall!

TS

Anonymkode: 48c15...747

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

For min del er det ikke helt utelukket nei. Og jeg tenker jo, la oss si at det var jeg som var gutten og han fikk barn i magen, så ville jeg jo visst det, jo før jo bedre, og støtte ham i beslutningen han skulle ta. Skal jeg bare skrive det sånn på SMS, eller ringe? Jeg føler at jeg friker, så er ikke sikkert det er bedre å ringe.

Takk for konstruktivt svar i alle fall!

TS

Anonymkode: 48c15...747

Ring, så fort som mulig. Han fortjener å vite det med en gang 😊

Anonymkode: ecbf7...99d

[Gjest Netttroll]

 

Snakk med eksen din TS, dette kommer til å gå bra! Masse lykke til  

Innlegget er ryddet for svar til slettet innhold, samt personangrep.

Yvonne (mod)

Endret 24. mai 2016 av Yvonne

[Kvalitet]

Jeg lurer på hvor gamle dere er, hvor lenge dere hadde vært sammen, og hvilke ressurser du selv føler er på plass?

[AnonymBruker]

Først ville jeg latt tanken om graviditeten synke inn. Hvordan ser det ut reelt sett med å få et barn nå? Er det helt uaktuelt at dere finner sammen igjen? Bestemmer du deg for å beholde, tror jeg kanskje nesten jeg ville ventet litt med å fortelle det til han, om du ikke tror dette er noe han kommer til å bli hoppende glad for. Det kan virke manipulerende å komme drassende med gravid-annonsering en knapp uke etter at det ble slutt, selv om det ikke er tilfellet.

Også tror jeg at jeg hadde sagt det ansikt til ansikt, og lagt en plan for hvordan du ser for deg at dette skal gå seg til. Og latt han få sortere egne tanker. Han kan til og med ende opp å bli sint, men det kan være en reaksjon, så ikke ta sorgen på forskudd, gi han litt tid.

Om du ønsker dette barnet, så ordner det seg. 

Anonymkode: 5cbc8...07b

[Gjest Rose11]

Du bør si det til han. Han fortjener å vite det. Så ser du hvordan han reagerer og ta det derfra. Hvor gamle er dere?  Lykke til  

[AnonymBruker]

Du klarer det fint   Er ikke så vanskelig å være alenemor, og kanskje barnefar vil stille opp for barnet også. Fortell ham det ansikt til ansikt om du vil beholde barnet, og gi ham valget om han vil involvere seg eller ikke. Du kan jo la det synke litt inn først. 

Det å bli uplanlagt gravid skjer - har skjedd mange ganger og vil fortsette å skje. Det går nok bra  

Anonymkode: 93227...12a

[AnonymBruker]

Er helt dumt at jeg bruker energien på de menneskene som ikke bidrar med noe konstruktivt. Jeg tror jeg bare fikk så nok av det at jeg som en AB så fint så, overreagerte litt.

Takk til dere andre som kommer med fine innspill, skal ta meg litt vann, roe ned litt, og lese hva dere skriver. Takk for støtte! Og råd.

... Jeg ..Æsj, nå gråter jeg. Jeg vet at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre enda, men jeg er jo helt, ja, jeg tenkte allerede sånn "men jeg har jo en greie inni meg, må ikke bli så jævlig forbanna og stressa da kanskje?", er det helt unormalt å tenke sånn selv om jeg enda ikke vet hva jeg skal gjøre?

TS

Anonymkode: 48c15...747

[Strikkesokken]

Huff, kjære ts! Du har min dypeste medfølelse. Jeg tenker du må fortelle eksen din så fort som mulig og ta det derifra. Jeg var alenemor selv i 5 år og likevel fått minst like mye ut av livet som de som er to om det. Det er ikke så vanskelig. Mulig dere finner tilbake til hverandre også? Det løser seg alltid. God klem til deg 

Endret 23. mai 2016 av Strikkesokken

[Bokdamen]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er helt dumt at jeg bruker energien på de menneskene som ikke bidrar med noe konstruktivt. Jeg tror jeg bare fikk så nok av det at jeg som en AB så fint så, overreagerte litt.

Takk til dere andre som kommer med fine innspill, skal ta meg litt vann, roe ned litt, og lese hva dere skriver. Takk for støtte! Og råd.

... Jeg ..Æsj, nå gråter jeg. Jeg vet at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre enda, men jeg er jo helt, ja, jeg tenkte allerede sånn "men jeg har jo en greie inni meg, må ikke bli så jævlig forbanna og stressa da kanskje?", er det helt unormalt å tenke sånn selv om jeg enda ikke vet hva jeg skal gjøre?

TS

Anonymkode: 48c15...747

Vet du sånn ca hvor langt du er på vei? Husk at du ikke må bestemme deg den ene eller den andre veien i dag (eller i morgen for den saks skyld). Har du en god venninne du kan lufte tankene med før du snakker med eksen? Kan kanskje hjelpe litt på å få orden på dine egne tanker og hva du skal si til ham. Dette går bra!

[AnonymBruker]

Snakk med barnefaren. 

Ta det valget, du kan leve best med etterpå. 

Anonymkode: c4384...889

[Macro]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er helt dumt at jeg bruker energien på de menneskene som ikke bidrar med noe konstruktivt. Jeg tror jeg bare fikk så nok av det at jeg som en AB så fint så, overreagerte litt.

Takk til dere andre som kommer med fine innspill, skal ta meg litt vann, roe ned litt, og lese hva dere skriver. Takk for støtte! Og råd.

... Jeg ..Æsj, nå gråter jeg. Jeg vet at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre enda, men jeg er jo helt, ja, jeg tenkte allerede sånn "men jeg har jo en greie inni meg, må ikke bli så jævlig forbanna og stressa da kanskje?", er det helt unormalt å tenke sånn selv om jeg enda ikke vet hva jeg skal gjøre?

TS

Anonymkode: 48c15...747

Vet du hva? Det hadde vært mye verre om du ikke fikk noia. At du blir urolig beviser bare at du vet at det er et stort ansvar og at livet tar en helt ny vendig. Du må bare gi deg selv tid til å reagere. Jeg svimte av på badegulvet når jeg stod med positiv test, men det gikk utrolig bra. Jeg var også usikker på hva jeg skulle si til far. Jeg endte med å sende en meldig og sa at jeg KANSKJE var gravid, slik at han fikk tid til å gjøre seg opp noen tanker. Sa at jeg skulle ta testen dagen etter. Dagen etter sendte jeg melding om at jeg var gravid. Er ikke sikkert det er riktig for deg, men for far i mitt tilfelle var det det riktige. Han ville ha tid til å tenke før han fikk beskjeden.

Dette fikser du