Jeg misunner de på uføretrygd.

[AnonymBruker]

Den 14.5.2016 at 15.09, AnonymBruker skrev:

Jeg kan ike forstå hva det er som gjør at enkelte mennesker har et stort behov for å ønske at mennesker som allerede har det tøft skal få det ennå tøffere.Hva med å heller leve sitt eget liv og ikke bry seg med alle andre. Og er det sånn at du personlig føler du får et bedre liv hvis andre får det verre,så må jeg jo spørre hvorfor?

Anonymkode: 82d3c...289

Det er snakk om misunnelse. Noen føler seg bedre når andre har det verre enn seg. Skam. Personen bør få hjelp og lære seg så slutte med å være så forbanna misunnelig og ond. Det er ond å ønske andre mennesker vond.

Anonymkode: a089b...a1f

[kvinneguide]

Jeg forstår at de som er ufør blir provosert av å høre slikt. Likevel, det er et problem i vårt samfunn at mange faller utenfor og at det er ingen som ønsker å ansette folk med redusert arbeidskapasitet. Det er så ødeleggende for dem det rammer. Ja for at et menneske sier at vedkommende er misunnelig på de som ikke greier å jobbe, det er trist! Det er en person som ikke mestrer presset og som er fortvilet som tenker sånn. For arbeid skal gi tilhørighet, utfordringer, mestring. Det er godt for mennesket. Så når en person ønsker å være utenfor dette så er det trist, det er en som ikke opplever dette gode som jobben gir. Kanskje fordi man er for frisk til å være syk men for syk til å være frisk? Vi trenger alle, jeg skulle ønsket at samfunnet vårt la til rette for at alle kunne få delta. NAV gjør noe, sender folk ut i arbeidspraksis. Det er bra, men det bør også opprettes litt enkle arbeidsplasser som gjør at de som har redusert kapasitet også kan oppleve tilhørighet, utfordringer tilpasset sitt nivå og mestring. 

[AnonymBruker]

Den 12.5.2016 at 21.39, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg vet det høres forferdelig ut. Selvfølgelig misunner jeg ikke dere som lever i smertehelvete, sliter med å komme dere gjennom dagene osv... Men helt ærlig så misunner jeg de med psykiske lidelser som har fått ufør. Har selv to diagnoser og slitt med å holde på jobb og ta utdanning. Helsen er den samme som før og jeg sliter. Men går heldigvis til behandling og er på medisiner. 

Men med tanke på dagens arbeidsmarked og slik Norges fremtid ser ut( flere innvandrere inn og færre jobber ) så føler jeg at situasjonen er håpløs. Jeg har slitt for å holde meg i jobb og fortsetter å slite. Blir bare satt i tiltak uten mulighet for jobb. Føler at kun de sterkeste idag får jobb og det er så abselutt ikke jeg, jeg er dårlig i nervene, takler stress dårlig og det er veldig lite jeg takler å stå i. 

Er det andre i samme situasjon som faktisk sykt nok tenker det samme? 

Anonymkode: 981e9...baa

Da må jeg bare si jeg synes synd på deg.

Å bli ufør i dag,er ikke lett.Du skal igjennom en (for mange) lang prosess på flere år.Der at du har av sykdommer blir nedstemt av NAV's "eksperter" Du blir mistenkeligjort av NAV,leger, av folk rundt deg og av samfunnet.

Stress kan du lære deg å håndtere,samme for "dårlige" nerver.Det kan man få hjelp med.

 

 

 

 

Anonymkode: f9df7...232

[AnonymBruker]

Ironien ligger vel i at man klager på uføretrygdede men samtidig vil man ikke ansette noen som har er uføretrygdede.

Anonymkode: fdfee...ed8

[AnonymBruker]

Det mange ikke tenker på, er at det er forskjell på å jobbe hvor det er fokus på stramme deadlines og perfekte resultater hver gang, enn å snekre litt på terrassen eller vaske bilen, hvor man kan ta det i helt eget tempo og ta pauser når man føler for det.

Anonymkode: 26ac9...6a6

[AnonymBruker]

Den 16.5.2016 at 16.27, AnonymBruker skrev:

Det mange ikke tenker på, er at det er forskjell på å jobbe hvor det er fokus på stramme deadlines og perfekte resultater hver gang, enn å snekre litt på terrassen eller vaske bilen, hvor man kan ta det i helt eget tempo og ta pauser når man føler for det.

Anonymkode: 26ac9...6a6

Tja. Det er et poeng i en del jobber, men det er da langt fra alle jobber der man ikke må produsere et godt sluttprodukt/tjeneste/etc. til en viss frist, men mer renere operative jobber.

Jeg kan faktisk forstå at folk "misunner" enkelte på trygd. Dvs, jeg tviler sterkt på at de fleste misunner de som faktisk er veldig syke og helt reelt ikke lenger er i stand til å jobbe, men jeg kjøper ikke uten videre at dette gjelder alle. Jeg er fullt klar over at en del trygdede har gode og ikke fullt så gode dager, men når man ser folk som er i høy aktivitet på en måte som trosser deres grunnlag for trygd over lang tid så kan jeg forstå folk blir forbanna. F. eks. han som er trygdet grunnet dårlig rygg, men som likevel finner det for godt å drive med tyngre oppussing av egen bolig i flere måneder i strekk, eller hun som tross sosial angst reiser verden over i lang tid der man møter nye mennesker hver eneste dag.

Folk som er trygdet på tvilsomt grunnlag er i det hele tatt ganske samfunnsødeleggende. Det ødelegger for tilliten til velferdsstaten, det ødelegger for troverdigheten til de som faktisk er reelt syke og har behov for trygd, og det er en samfunnsøkonomisk utfordring. 

Anonymkode: 36ba3...05f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er fullt klar over at en del trygdede har gode og ikke fullt så gode dager, men når man ser folk som er i høy aktivitet på en måte som trosser deres grunnlag for trygd over lang tid så kan jeg forstå folk blir forbanna. F. eks. han som er trygdet grunnet dårlig rygg, men som likevel finner det for godt å drive med tyngre oppussing av egen bolig i flere måneder i strekk, eller hun som tross sosial angst reiser verden over i lang tid der man møter nye mennesker hver eneste dag.

Som det har vært nevnt mange ganger i denne tråden så er det ikke alle som er like åpne og ærlige om den EGENTLIGE grunnen til at de ble uføretrygdet. Å trosse sosial angst er bare å applaudere. Om noen får til det, vil de på sikt være i stand til å jobbe litt. Ser ikke noe problem med det. 

Anonymkode: 8cd3d...946

[AnonymBruker]

Den 16. mai 2016 at 10.31, AnonymBruker skrev:

Det var jo ikke i det hele tatt det jeg mente da. Hvorfor tror du at det skal beskrives i detalj ? Hvis du har IBD så må det da gå an å si at "jeg har en tarmsykdom som jeg sliter med" og ferdig med det? Tror du at folk krever å få vite antall gang du er på do, og konsistensen på det som kommer ut? Svar: nei. Men unødvendig å si at man ikke jobber pga ryggen, også bli oppgitt over at andre reagerer på at man står på hodet nedi blomsterbed dagen lang eller pusser opp huset helt selv.

Anonymkode: 9b576...a68

For det første så bør folk få lov til å slippe å dra for eksempel underlivet sitt inn i en samtale dersom de ikke spesifikt ønsker det selv, enten vi snakker detaljert eller mer generelt. Det er privat. 

For det andre er det stort sett ingen som nøyer seg med generelle svar i slike samtaler, det spørres og graves og gjettes og spekuleres og selv om man kanskje ikke svarer, synes det ofte når noen skyter blink. 

For det tredje elsker folk å nedvurdere andres sykdom på grunnlag av sine egne eller andres småplager, og det kan være veldig nedverdigende å stå der og bli rakket ned på fordi noen hadde vondt i magen en ukes tid etter en sydenferie, men likevel valgte å gå på jobb eller at noen aldri har sykmeldt seg på grunn av menssmerter i hele sitt liv og det burde ikke andre gjøre heller, når man står der, 38 år gammel og krysser fingrene for at den man snakker med har dårlig luktesans og man desperat drar i genseren sin i håp om å skjule den allerede utbæsja bleia man har på seg fordi man tross alt må ut og handle mat en gang i blant, eller når man rett og slett ikke har lyst til å fortelle detaljene rundt den gangen man ble voldtatt med en brødkniv, og man attpåtil endte med en alvorlig kjønnssykdom. Du aner ikke hvor mye lettere det er når noen mistenkeliggjør en pga ryggen...

Anonymkode: b6f6e...f6d

[PeeWee]

Den 16.5.2016 at 11.26, kvinneguide skrev:

Jeg forstår at de som er ufør blir provosert av å høre slikt. Likevel, det er et problem i vårt samfunn at mange faller utenfor og at det er ingen som ønsker å ansette folk med redusert arbeidskapasitet. 

Det er jo ikke bare folk med redusert arbeidskapasitet ingen vil ansette. Det er gjerne nok å være over en "viss alder" før det nærmest blir umulig å få jobb. 

[Gjest Sprettballen]

Den 16.5.2016 at 10.31, AnonymBruker skrev:

 Tror du at folk krever å få vite antall gang du er på do, og konsistensen på det som kommer ut? Svar: nei.

Anonymkode: 9b576...a68

Feil svar!

Jeg har IBD, og det er overraskende mange som vil ha detaljer om hvor mange ganger jeg er på do i løpet av en dag, som lurer på om konsistensen er flytende eller som en grøt osv. 
Og dette mener folk de har krav på å få vite, fordi "det er så viktig med åpenhet, slik at vi kan forstå".
Men merkelig nok er ikke smerter, utmattelse, ledd- og muskelplager osv like interessant som luft og avføring.  Det virker som om det bare er det mest intime som er spennende.

Og det er ikke bare at de vil vite for å forstå, men like mye fordi de vil komme med "gode" forslag til løsninger for hvordan de med IBD kan være på jobb under et aktivt utbrudd.
"Jeg hadde diaré forrige uke, men med en pakke immodium var det ikke noe problem å gå på jobb likevel".
" Du kan jo bare bruke bleier! et er jo så viktig å jobbe for å få den mentale og sosiale stimulien.  "
"Flytt kontorplassen inn på toalettet.  Da har du både toalett og vask lett tilgjengelig hvis det skulle gå galt".

(Og vedrørende det å ville vite detaljer.  Jeg har til og med opplevd at en person ville ha detaljer fordi hun ville vite hvilke symptomer hun skulle si til legen at hun hadde. Hun var ikke fornøyd da hun skjønte at sykdommen vises på prøver, og hun fikk diagnosen IBS (irritabel tarm) i stedet for IBD.)

 

Den 18.5.2016 at 20.18, AnonymBruker skrev:

For det første så bør folk få lov til å slippe å dra for eksempel underlivet sitt inn i en samtale dersom de ikke spesifikt ønsker det selv, enten vi snakker detaljert eller mer generelt. Det er privat. 

For det andre er det stort sett ingen som nøyer seg med generelle svar i slike samtaler, det spørres og graves og gjettes og spekuleres og selv om man kanskje ikke svarer, synes det ofte når noen skyter blink. 

For det tredje elsker folk å nedvurdere andres sykdom på grunnlag av sine egne eller andres småplager, og det kan være veldig nedverdigende å stå der og bli rakket ned på fordi noen hadde vondt i magen en ukes tid etter en sydenferie, men likevel valgte å gå på jobb  (klippet)

Anonymkode: b6f6e...f6d

Nettopp!

Jeg har stor forståelse for de som velger å si at de har ledd- og muskelplager i stedet for å si at de har IBD, fordi det er mindre intimt, og ikke like interessant for andre.

(Ledd- og muskelplager er også forbundet med IBD, og det er som oftest ikke en løgn når de sier det.  De forteller sannheten, men ikke hele sannheten)

[AnonymBruker]

Den 13. mai 2016 at 18.38, AnonymBruker skrev:

Jeg er kronisk syk, 49 år, og dokumentasjon fra lege og spesialister at jeg er klar kandidat for ufør, men NAv sier at jeg er for ung til ufør, og holder meg på AAP.

Anonymkode: e9b8c...4ec

Jeg hørte om en på 59 år, som nav mente var for ung til uføretrygd...

Anonymkode: 47094...390

[AnonymBruker]

Den 13. mai 2016 at 14.22, AnonymBruker skrev:

Det er akkurat sånn livet mitt er også, og jeg er ufør. Tok meg 7 år med kjemping med nebb og klør, samtidig med jobb, helse, utdanning, behandling, nav og økonomi, for å få det innvilget, så jo vet akkurat hvordan du har det, de fleste som er ufør vet akkurat hvordan du har det. Ble ufør, og nå er livet mitt rimelig likt ditt, og det og komme seg ut av det å være ufør er vanskelig, dritvanskelig. Og nav bestemmer hva du får lov til å gjøre, vil du jobbe, ha utdanning så er det rett tilbake til å måtte rote med nav igjen, du kan ikke bare slutte å være ufør, det er ikke sånn det fungerer.

Anonymkode: 2ac48...f00

jeg også kjenner meg veldig igjen i det at alt av vanlig liv og sosialt liv forsvinner mye, og det med stigma rundt uføre synes jeg er ekkelt sånn i tillegg. opplever det dobbelt pga er ufør pga psykisk lidelse og da blir man av mange skydd og  lett gjort til offer etc. i tillegg til at man sliter seg gjennom dagene med sykdom. ikke no særlig gøy. blir lei av å forsøke å forholde seg positivt og tenke så  mye og ofte på  om det kan være noen slags behandling som kan hjelpe. IKKE gøy å være syk HVER dag. huff!!!!!!!!!!!!!

Anonymkode: d12aa...d14

[♥Missy♥]

Mine "venner" med ufør har ikke sjans til å jobbe. Men de har stor overskudd til å dra på ferier, pusse om hus og gårder, de kan står opp som de vil, drive med sine hobbyer når det enn måtte passe dem, sitte våken foran mobilen og data hele natten gjennom osv. Det sier veldig om mentaliteten til folk flest. At folk gidder?! Hvordan klarer folk å være hjemme og ikke ha noen mål for fremtiden, men å skaffe seg flere barn?
Misforstå meg rett, jeg synes systemet er supert til de som ikke har noen valg. Men kjære meg, det finnes grenser for hvor mange som ønsker ufør for å få gjøre hva de vil med dagene sine.
Det sitter folk overalt med store fysiske handicap, folk som har Downs syndrom osv som fint klarer å jobbe, så at tilrettelagt arbeid ikke skal fungere med andre med bla psykiske lidelser (spiseforstyrrelser, bipolar, ms, me osv) Det har ikke jeg så stor tro på.

Det jeg har stor tro på er at de som vil bli frisk, faktisk kan klare det, men de er nødt til å ha et ønske om dette selv, og slutte å synes så synd på sg selv..

 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, ♥Missy♥ skrev:

Det sitter folk overalt med store fysiske handicap, folk som har Downs syndrom osv som fint klarer å jobbe, så at tilrettelagt arbeid ikke skal fungere med andre med bla psykiske lidelser (spiseforstyrrelser, bipolar, ms, me osv) Det har ikke jeg så stor tro på.

Og hvem er så disse arbeidsgiverne som gladelig tar i mot folk man ikke kan "stole på"? Hvem vil ha noen som kan jobbe 2 timer én måned, 15 timer neste, for så å være "ubrukelig" et halvt år?

Det jeg har stor tro på er at de som vil bli frisk, faktisk kan klare det, men de er nødt til å ha et ønske om dette selv, og slutte å synes så synd på sg selv..

Ja, det er definitivt bare å bestemme seg for å bli frisk. Alt sitter i viljen. 

 

 

Anonymkode: 8cd3d...946

[AnonymBruker]

Den 21. mai 2016 at 2.19, ♥Missy♥ skrev:

Mine "venner" med ufør har ikke sjans til å jobbe. Men de har stor overskudd til å dra på ferier, pusse om hus og gårder, de kan står opp som de vil, drive med sine hobbyer når det enn måtte passe dem, sitte våken foran mobilen og data hele natten gjennom osv. Det sier veldig om mentaliteten til folk flest. At folk gidder?! Hvordan klarer folk å være hjemme og ikke ha noen mål for fremtiden, men å skaffe seg flere barn?
Misforstå meg rett, jeg synes systemet er supert til de som ikke har noen valg. Men kjære meg, det finnes grenser for hvor mange som ønsker ufør for å få gjøre hva de vil med dagene sine.
Det sitter folk overalt med store fysiske handicap, folk som har Downs syndrom osv som fint klarer å jobbe, så at tilrettelagt arbeid ikke skal fungere med andre med bla psykiske lidelser (spiseforstyrrelser, bipolar, ms, me osv) Det har ikke jeg så stor tro på.

Det jeg har stor tro på er at de som vil bli frisk, faktisk kan klare det, men de er nødt til å ha et ønske om dette selv, og slutte å synes så synd på sg selv..

 

Nå er det nå sånn at alle mennesker er ulike og diagnosne kommer i ulik alvorlighetsgrad. Det er ikke

Anonymkode: 82d3c...289

[aiba]

Jeg er glad jeg er uføretrygdet. HAr bipolar lidelse. Men i gode perioder skulle jeg ønske jeg var stuepike på hotell eller noe sånt.Men den båten har kjørt, man får ikke jobb etter x antall år på uføre. Da får jeg bare kjede meg istedenfor. Har heldigvis venner og trening å drive med.

[AnonymBruker]

Den 12. mai 2016 at 23.57, AnonymBruker skrev:

Jeg kjennere flere uføre som overhode ikke er spesielt syke. Min svigermor feks..overhode ikke syk. Men greia er at hun er så sær og lat at ingen vil noen gang ansette henne. 

Mange blir faktisk uføre fordi de ikke er "ansettelsesbare" det er ingen som noen gang vil ansette dem, og da blir de uføre. 

Naboen er også ufør...han har så vondt i ryggen skjønner du..men å total rehabilitere huset, det orker han, og å reparere biler for svarte penger hele dagen orker han også gitt.

Rart med det.. Jeg gleder meg til uføretrygden blir kraftig redusert!

Anonymkode: e6da8...33e

Naboen din med ryggplager er kanskje psykisk syk som mange nevner her. Da kan det være fint å ha noe å gjøre som hjelper han til å "slappe" av.

Til det siste vil jeg bare si - du vet at du kan bli syk og trenge hjelp du også?

Anonymkode: 0a00f...977

[♥Missy♥]

Hørt i dag: " Skulle ønske jeg hadde uføre, de får jo så mye penger. Jeg tror jeg skal be om det og si jeg har en psykisk lidelse*

[AnonymBruker]

Anonymkode: f2b38...67c