Jeg misunner de på uføretrygd.

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette siste er jeg veldig enig i. De jobbene jeg har hatt er så fysiske harde at jeg kun jobbet 60 %, også med tanke på psyken min så er det vanskelig å jobbe 100 %. Jeg har hatt alt fra 9000 - 12.000 utbetalt når jeg har jobbet. Livet har da gått utpå å jobbe og sove, ingen gleder som kino, gå på kafé osv. Jeg har opplevd å få panikkangst på jobb og å gå på jobb uten å ha spist på tre dager, men jeg har heldigvis klart å stå i det.

Anonymkode: 981e9...baa

Det står respekt av den innsatsen du har gjort. Jeg er glad for at du laget denne tråden. Ta vare på deg selv, og ikke dropp å spise!

 Jeg selv bestemte meg i en depressiv og arbeidsledig periode for å sulte meg ihjel, og gikk noen dager uten verken vått eller tørt. Den femte dagen kom søstrene mine på besøk, de hadde vært med noen av sine studiekamerater på dumpster diving og ville stikke innom meg for å skryte/dele overskuddet. De ante ingenting om hvordan jeg hadde det, de tror jeg er frisk og rask, kjernesunn og med god utdannelse som jeg tok så lett som ingenting. Skinnet kan bedra, eller hva? 

Først ble jeg irritert, jeg hadde ikke dusjet på lenge og stinket sikkert død og fordervelse, og de ødela planen min  men jeg klistret på meg et smil, tvang meg selv til å inviterte dem inn (alt for fasaden, vettu) og vi laget et godt måltid sammen. Når alt kom til alt er jeg glad for at de ødela planen min, selv om jeg der og da mest hadde lyst til å jage dem ut med høygaffel. 

Uansett, jeg husker selv hvor trøtt jeg var etter 3 dager uten mat, og da var jeg arbeidsledig uten jobbkrav, så jeg kan tenke meg at den arbeidsdagen din må ha vært temmelig fæl. 

Anonymkode: fc432...0f6

[Gjest Klaveret]

24 minutter siden, DreamOn skrev:

Ja må si jeg misunner de som har ork til ALT bare ikke til jobb.  Det måtte vært deilig å ha så mye energi oppspart...

Jeg er ufør og jeg kan garantere deg at du ikke ville hatt mitt liv. I tillegg til all smerte i hverdagen og alt jeg ikke lengre klarer å gjøre har jeg ikke lenger noen identitet i samfunnet, jeg har ikke lengre gode arbeidskolleger eller en jobb som jeg elsket  ... 

Men om jeg har en god dag og har tatt nok smertestillende så kan det hende at jeg tar en bytur. Jeg er i godt humør, smiler og ler når jeg møter bekjente som ikke ser de andre dagene når jeg er dårlig -  DA får de et inntrykk av at jeg er da frisk og rask nok. Hvorfor jobber ikke Klaveret??? Klaveret er kanskje en av de som har ork til ALT bare ikke jobb .....

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skam deg! Hvis du tror at det å slite såpass psykisk at man blir ufør er en hverdag å trakte etter har du virkelig misforstått. For nei man blir ikke ufør av f.eks en mild depresjon. Selv har jeg kronisk,alvorlig anoreksi,kompleks ptsd,OCD pluss pluss. Og tro meg jeg lever i en 24/7 helvete. Ingen ting ved mitt liv og min hverdag er noe å misunne. 

Anonymkode: 82d3c...289

Det er mange som er i full jobb som også sliter og jeg forstår godt hva ts mener! Jeg har selv flere kronisk sykdommer (endometriose og epilepsi) som kan gjøre dagene vonde. Sliter også med sterke traumer fra barndommen. I voksen alder har jeg forstått at traumene er som store betente byller i meg som bare blir vondere og vondere med åra. Etter en total "kolaps" på jobben  går jeg nå til psykolog  for å prøve å komme meg ut av en nedbrytende spiral. 

 

Anonymkode: 76fe7...8ef

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Klaveret skrev:

Jeg er ufør og jeg kan garantere deg at du ikke ville hatt mitt liv. I tillegg til all smerte i hverdagen og alt jeg ikke lengre klarer å gjøre har jeg ikke lenger noen identitet i samfunnet, jeg har ikke lengre gode arbeidskolleger eller en jobb som jeg elsket  ... 

Men om jeg har en god dag og har tatt nok smertestillende så kan det hende at jeg tar en bytur. Jeg er i godt humør, smiler og ler når jeg møter bekjente som ikke ser de andre dagene når jeg er dårlig -  DA får de et inntrykk av at jeg er da frisk og rask nok. Hvorfor jobber ikke Klaveret??? Klaveret er kanskje en av de som har ork til ALT bare ikke jobb .....

Men sånn er det for noen folk i studier/jobb også. Som må spise store mengder smertestillende/annet medikamenter for å komme seg gjennom dagen. Som også sliter med helse, økonomi, det å tilhøre i samfunnet osv. 

Anonymkode: 119e7...60f

[Gjest Klaveret]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men sånn er det for noen folk i studier/jobb også. Som må spise store mengder smertestillende/annet medikamenter for å komme seg gjennom dagen. Som også sliter med helse, økonomi, det å tilhøre i samfunnet osv. 

Anonymkode: 119e7...60f

Her er det noe du har missforstått. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men sånn er det for noen folk i studier/jobb også. Som må spise store mengder smertestillende/annet medikamenter for å komme seg gjennom dagen. Som også sliter med helse, økonomi, det å tilhøre i samfunnet osv. 

Anonymkode: 119e7...60f

Og i tillegg er det ikke sikkert de verken har gode arbeidskolleger eller elsker jobben sin.

Anonymkode: fc432...0f6

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

De som sier vi er ondskapsfulle som er misunnelige på de som får ufør... dere aner ikke hvordan det er å være oss. 
Det er ikke bare å gå på tiltak en halv dag i uken, og faste psykologtimer en gang i uken. Det er ikke så enkelt. De fleste av oss, som faktisk ER syk, vi reiser ikke til syden når det passer oss. Vi lever ikke et luksusliv med fint hus, bil og alt vi ønsker oss på statens regning. NAV eier oss, vårt liv, vår hverdag. Når de sier hopp så får vi ikke spørre "hvor høyt?" en gang. De som er ufør har én bekymring i livet sitt, helse. Vi har helse, jobb, utdanning, behandling, NAV, økonomi ++++ 
Vi kan ikke legg oss ned å være syk når det passer oss. Vi må kjempe med nebb og klør for å få én dag fri når vi er for syke til å stå oppreist. NAV eier oss, de kan ta alt ifra oss med et tastetrykk. Livet med NAV er ikke så rosenrødt som folk tror. 

Anonymkode: 80151...f12

Jeg aner ikke hvordan det er å være deg, like lite som du aner hvordan det er å være meg. Når du skriver at de som er "uføre har én bekymring i livet sitt, helse" så opplever jeg det som at du tror at du aner hvordan det er å være meg (ufør). Er det det du mener, eller misforstår jeg? Den følelsen av at NAV eier deg,ditt liv, din hverdag-den er godt beskrevet, og jeg har selv kjent på den i årevis. Mange som har endt opp med å bli uføre til slutt har kjent på den. Men også de som har endt opp i jobb. Jeg unner deg å komme deg ut av den vonde situasjonen du er i nå. 

Vi som er uføre kan ikke og bør ikke bagatellisere og tro at bare man ikke er ufør så er livet en dans på roser, men det blir i mine øyne ikke riktig når det går den andre veien heller. Ingen er bare det du ser, og vi kan ikke vite hvordan det er å være et annet menneske eller hva de bærer på, om man er ufør eller arbeisfør eller noe midt i mellom.

Anonymkode: 73223...033

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Klaveret skrev:

Her er det noe du har missforstått. 

Jaha? Det må du nesten utdype. 

Anonymkode: 119e7...60f

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg aner ikke hvordan det er å være deg, like lite som du aner hvordan det er å være meg. Når du skriver at de som er "uføre har én bekymring i livet sitt, helse" så opplever jeg det som at du tror at du aner hvordan det er å være meg (ufør). Er det det du mener, eller misforstår jeg? Den følelsen av at NAV eier deg,ditt liv, din hverdag-den er godt beskrevet, og jeg har selv kjent på den i årevis. Mange som har endt opp med å bli uføre til slutt har kjent på den. Men også de som har endt opp i jobb. Jeg unner deg å komme deg ut av den vonde situasjonen du er i nå. 

Vi som er uføre kan ikke og bør ikke bagatellisere og tro at bare man ikke er ufør så er livet en dans på roser, men det blir i mine øyne ikke riktig når det går den andre veien heller. Ingen er bare det du ser, og vi kan ikke vite hvordan det er å være et annet menneske eller hva de bærer på, om man er ufør eller arbeisfør eller noe midt i mellom.

Anonymkode: 73223...033

Poenget er at folk har all grunn til å misunne uføre. Fordi uføre har vært der vi er også. De kan ligge hjemme å vri seg i smerte, mens vi som er under NAV enda kan ikke. Vi må møte opp dit nav sender oss. 

Det jeg reagerer på er folk som skriver her i tråden av de som misunner uføre er gale. Det er slemt å være misunnelig. 
Poenget mitt er; de vet ikke hvordan det er å slite med helse, NAV, økonomi og jobbe mot arbeidsmarkedet som ikke ønsker oss. 

Tilpassing i arbeidslivet er ren og kjær bullshit. Hvem orker å ha et halvt menneske, men en haug med bagasje og problemer, når de har tusenvis av friske individer å velge mellom? 
De som er syke blir utnyttet på det groveste. Bedrifter seg på oss som billig arbeidskraft, og de tar ingen hensyn til det vi sliter med. Får de ikke det som de selv vil, så bytter de oss ut med en annen person fra NAV. En dag gir de opp og ansetter et friskt individ. 
Vi er ikke annet enn billig arbeidskraft. Det er så klart individer også, folk som faktisk ønsker å hjelpe. alt for mange er unødvendig uføre på grunn av dette. Syke får ikke mulighet til å bli frisk, fordi bedrifter utnytter oss. 
Eneste vi kan gjør er å bli frisk. Men hvordan skal vi klare det? Når alt jobber imot oss? 

De i denne tråden er friske individer som tror at livet under NAV og ufør er lykken i livet. 
Forskjellen på meg (aap) og ufør er store. Uføre kan søke boliglån, det kan ikke jeg. Uføre kan slappe av når de vil, for så å vaske huset en annen dag, det kan ikke jeg. Jeg får aldri slappet av for å samle krefter. Uføre kan reise hvis de vil og har helse til det, det kan ikke jeg. 
Hele livet mitt er satt på vent. Systemet jobber imot meg. Man kan faktisk bli sykere av å være i en slik situasjon, enn å få 3 år "fri" for å bare fokusere på helse. For eksempel. 

AAP og ufør er ikke noe man blir rik av. Det har sine byrder økonomisksett, men fordelene er mange ved å være ufør vs aap i flere år. Sykmelding, aap, forlengelse, sosialstønad etc. 
Uføre har tid til å være syk, det har ikke de på AAP. For hele poenget med aap er å komme seg uti arbeid, ikke bli frisk. De påstår at behandling er veien mot jobb, bullshit. De lar deg ikke få fokusere på å bli frisk, for de skal samtidig ha deg på utallige kurs, arbeidsutprøving og utallige andre tiltak oppå behandling. 

Jeg ønsker ikke å bli evig ufør. Jeg vil ha en jobb, en mening i hverdagen, jeg vil bli frisk. Men om 3 år som ufør er veien å gå, så vil jeg heller det enn å bli gradvis sykere med årene. 

Det å søke hjelp hos nav, er som å selge sjelen sin til djevelen. De eier deg og ditt liv, til den dagen bukker under og dør, eller forlater landet. 

Anonymkode: 80151...f12

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skam deg! Hvis du tror at det å slite såpass psykisk at man blir ufør er en hverdag å trakte etter har du virkelig misforstått. For nei man blir ikke ufør av f.eks en mild depresjon. Selv har jeg kronisk,alvorlig anoreksi,kompleks ptsd,OCD pluss pluss. Og tro meg jeg lever i en 24/7 helvete. Ingen ting ved mitt liv og min hverdag er noe å misunne. 

Anonymkode: 82d3c...289

Jeg kjennere flere uføre som overhode ikke er spesielt syke. Min svigermor feks..overhode ikke syk. Men greia er at hun er så sær og lat at ingen vil noen gang ansette henne. 

Mange blir faktisk uføre fordi de ikke er "ansettelsesbare" det er ingen som noen gang vil ansette dem, og da blir de uføre. 

Naboen er også ufør...han har så vondt i ryggen skjønner du..men å total rehabilitere huset, det orker han, og å reparere biler for svarte penger hele dagen orker han også gitt.

Rart med det.. Jeg gleder meg til uføretrygden blir kraftig redusert!

Anonymkode: e6da8...33e

[AnonymBruker]

Jeg kunne med glede vært ufør som ei venninne av meg. Hun oppdaterer fb daglig om hyggelige gjøremål og hva hun lider av aner jeg virkelig ikke. Hun er bare drittlat og flink til å utnytte systemet. 

Hun orker alt hun vil og humøret og energien er på topp.

Hun har omtrent like mye utbetalt i mnd som meg. Forskjellen er at jeg jobber til alle døgnets tider og 100% stilling.

Jeg synes det er blodig urettferdig at uføre skal tjene omtrent like mye som det keg gjør.

 

Anonymkode: c16f9...917

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjennere flere uføre som overhode ikke er spesielt syke. Min svigermor feks..overhode ikke syk. Men greia er at hun er så sær og lat at ingen vil noen gang ansette henne. 

Mange blir faktisk uføre fordi de ikke er "ansettelsesbare" det er ingen som noen gang vil ansette dem, og da blir de uføre. 

Naboen er også ufør...han har så vondt i ryggen skjønner du..men å total rehabilitere huset, det orker han, og å reparere biler for svarte penger hele dagen orker han også gitt.

Rart med det.. Jeg gleder meg til uføretrygden blir kraftig redusert!

Anonymkode: e6da8...33e

Rapporter naboen din. Han bør få seg en smekk. Jeg avskyr folk som utnytter systemet og som vrir seg unna forliktelsene sine.

Anonymkode: fc432...0f6

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kunne med glede vært ufør som ei venninne av meg. Hun oppdaterer fb daglig om hyggelige gjøremål og hva hun lider av aner jeg virkelig ikke. Hun er bare drittlat og flink til å utnytte systemet. 

Hun orker alt hun vil og humøret og energien er på topp.

Hun har omtrent like mye utbetalt i mnd som meg. Forskjellen er at jeg jobber til alle døgnets tider og 100% stilling.

Jeg synes det er blodig urettferdig at uføre skal tjene omtrent like mye som det keg gjør.

 

Anonymkode: c16f9...917

Nettopp.Du vet ikke. Mistenker du juks, så si ifra til NAV. Det samme gjelder ab33. Vil for øvrig minne om at mange sier det er ryggen det feiler noe for å slippe å bære stigma av andre typen lidelser. Svart arbeid er ille uansett, det kan jeg si meg enig i.  

Anonymkode: 73223...033

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Poenget er at folk har all grunn til å misunne uføre. Fordi uføre har vært der vi er også. De kan ligge hjemme å vri seg i smerte, mens vi som er under NAV enda kan ikke. Vi må møte opp dit nav sender oss. 

Det jeg reagerer på er folk som skriver her i tråden av de som misunner uføre er gale. Det er slemt å være misunnelig. 
Poenget mitt er; de vet ikke hvordan det er å slite med helse, NAV, økonomi og jobbe mot arbeidsmarkedet som ikke ønsker oss. 

Tilpassing i arbeidslivet er ren og kjær bullshit. Hvem orker å ha et halvt menneske, men en haug med bagasje og problemer, når de har tusenvis av friske individer å velge mellom? 
De som er syke blir utnyttet på det groveste. Bedrifter seg på oss som billig arbeidskraft, og de tar ingen hensyn til det vi sliter med. Får de ikke det som de selv vil, så bytter de oss ut med en annen person fra NAV. En dag gir de opp og ansetter et friskt individ. 
Vi er ikke annet enn billig arbeidskraft. Det er så klart individer også, folk som faktisk ønsker å hjelpe. alt for mange er unødvendig uføre på grunn av dette. Syke får ikke mulighet til å bli frisk, fordi bedrifter utnytter oss. 
Eneste vi kan gjør er å bli frisk. Men hvordan skal vi klare det? Når alt jobber imot oss? 

De i denne tråden er friske individer som tror at livet under NAV og ufør er lykken i livet. 
Forskjellen på meg (aap) og ufør er store. Uføre kan søke boliglån, det kan ikke jeg. Uføre kan slappe av når de vil, for så å vaske huset en annen dag, det kan ikke jeg. Jeg får aldri slappet av for å samle krefter. Uføre kan reise hvis de vil og har helse til det, det kan ikke jeg. 
Hele livet mitt er satt på vent. Systemet jobber imot meg. Man kan faktisk bli sykere av å være i en slik situasjon, enn å få 3 år "fri" for å bare fokusere på helse. For eksempel. 

AAP og ufør er ikke noe man blir rik av. Det har sine byrder økonomisksett, men fordelene er mange ved å være ufør vs aap i flere år. Sykmelding, aap, forlengelse, sosialstønad etc. 
Uføre har tid til å være syk, det har ikke de på AAP. For hele poenget med aap er å komme seg uti arbeid, ikke bli frisk. De påstår at behandling er veien mot jobb, bullshit. De lar deg ikke få fokusere på å bli frisk, for de skal samtidig ha deg på utallige kurs, arbeidsutprøving og utallige andre tiltak oppå behandling. 

Jeg ønsker ikke å bli evig ufør. Jeg vil ha en jobb, en mening i hverdagen, jeg vil bli frisk. Men om 3 år som ufør er veien å gå, så vil jeg heller det enn å bli gradvis sykere med årene. 

Det å søke hjelp hos nav, er som å selge sjelen sin til djevelen. De eier deg og ditt liv, til den dagen bukker under og dør, eller forlater landet. 

Anonymkode: 80151...f12

Hvis det er sånn det er for deg å gå på AAP, så vil jeg virkelig anbefale deg å be legen om en ny attest, og så be NAV om en ny aktivitetsplan. Det viktigste i min aktivitetsplan er at jeg skal bli friskere. Jeg jobber riktignok litt, men bare når jeg klarer, og behandling kommer alltid først. Sjansen for at du kommer ut i jobb blir jo ikke større av at du sliter deg ut. Aktivitetsplanen skal jo hjelpe deg, ikke motarbeide deg!

Anonymkode: 87d69...23e

[Jerry Lee]

Ble grinete nå! 

Vi som er syke og uføre misunner dere som faktisk kan jobbe. Vi føler oss ofte så små og mindreverdige, lever ofte i et Helvete.

Faan ikke noe å misunne!

[AnonymBruker]

10 timer siden, O.G. skrev:

Er det noe jeg ikke gjør så er det å være avensjuk på uføretrygdede, jeg kjenner for mange på uføre og de er fine folk  for all del, men det er en ting de har til felles og det er den mentaliteten som kommer med at de ikke trenger å stå opp om morgenen og få noe gjort. Mange av de har stagnert og virker lite stimulert faktisk. 

Jeg har sett dette også, og er de ikke deprimerte eller sliter psykisk fra før så skal det ikke mye til før de blir det etter å sture å gå hjemme hele dagen, blir jo ødelagt av bare det. 

Anonymkode: 46a75...789

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjennere flere uføre som overhode ikke er spesielt syke. Min svigermor feks..overhode ikke syk. Men greia er at hun er så sær og lat at ingen vil noen gang ansette henne. 

Mange blir faktisk uføre fordi de ikke er "ansettelsesbare" det er ingen som noen gang vil ansette dem, og da blir de uføre. 

Naboen er også ufør...han har så vondt i ryggen skjønner du..men å total rehabilitere huset, det orker han, og å reparere biler for svarte penger hele dagen orker han også gitt.

Rart med det.. Jeg gleder meg til uføretrygden blir kraftig redusert!

Anonymkode: e6da8...33e

Istedenfor å gå rundt og glede deg til uføretrygden blir redusert, synes jeg du skal melde fra til NAV om hva du observerer. Det er helt feil at de som faktisk er syke skal lide fordi noen er idioter. Når det er sagt kan det jo hende han er ufør pga noe helt annet, men bruker ryggen som en unnskyldning ovenfor naboene. 

Den beste måten å bli kvitt de som utnytter systemet på, er at noen faktisk melder fra. Jeg har selv gjort det med en person i min omgangskrets, men da ga jeg han også sjansen til å i det minste be om gradert uføretrygd selv. Det gjorde han ikke, så da meldte jeg fra om at han jobbet tett opptil 100% svart ved siden av uføretrygden.

Anonymkode: 87d69...23e

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men sånn er det for noen folk i studier/jobb også. Som må spise store mengder smertestillende/annet medikamenter for å komme seg gjennom dagen. Som også sliter med helse, økonomi, det å tilhøre i samfunnet osv. 

Anonymkode: 119e7...60f

Jeg er klar over at andelen unge uføre øker, men enn så lenge har de fleste uføre stått mange år i yrkeslivet. 
Og det virker som om mange ikke tenker på at de fleste uføre har vært i studier og jobb, og levd med smerter i mange år før kroppen sa stopp, og de måtte kaste inn håndkleet og akseptere at det ikke lenger er plass for dem i arbeidslivet.
Det virker som om veldig mange tror at uføre er uutdannede, aldri har stått i jobb, og bare har seilt gjennom livet på en rosa sky, der den eneste begrensningen de har hatt er litt smerter som kunne lindres med smertestillende.

Personlig presset jeg meg i arbeidslivet med smerter og store begrensninger i mer enn 20 år før jeg gikk over på AAP.
Leger og NAV har sagt at jeg må innse at jeg ikke har arbeidsevne lenger, men det har vært tungt å svelge for meg.
Jeg er ennå ikke ufør, men nå sier kroppen helt stopp, og jeg regner med å bli det nå, etter å ha prøvd å unngå det i mer enn 25 år.

Anonymkode: 743ca...2d9

[AnonymBruker]

Faren min er ufør, skylder på ryggen. Men vi nærmeste vet bedre. Han sliter psykisk etter en vond oppvekst og har flere diagnoser.

Anonymkode: 46a75...789

[Gjest O.G.]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har sett dette også, og er de ikke deprimerte eller sliter psykisk fra før så skal det ikke mye til før de blir det etter å sture å gå hjemme hele dagen, blir jo ødelagt av bare det. 

Anonymkode: 46a75...789

Nemlig.

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Faren min er ufør, skylder på ryggen. Men vi nærmeste vet bedre. Han sliter psykisk etter en vond oppvekst og har flere diagnoser.

Anonymkode: 46a75...789

Forståelig, det er ingen som har noe med hvorfor han har uføretrygd, sånn sett.