Er det slemt å kun besøke kammerater når barna er lagt?

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vennskap er å gi og ta. Noen ganger møtes man på egne premisser, andre ganger på andres premisser.

Hvis dere bare kan møtes på dine premisser forstår jeg at kameraten(e) din(e) reagerer på det.

Anonymkode: 681b4...b95

 

Helt enig, Virker som du bare ønsker å tenke på deg selv og driter i vennene dine, så det spørs hvor lenge du har dem hvis du fortsetter slik. 

Anonymkode: 4f41d...0e5

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker som deg, TS. Jeg får lite ut av å være med venner når barna er der. Vi kan jo ikke ha noen samtaler fordi barna avbryter hele tiden. Også må vi begrense hva vi kan prate om siden alt ikke passer for barnas ører. Også må jo barna underholdes, prates til, hjelpes med mat/klær/tørke av ansiktet osv osv osv, så egentlig sitter jeg bare der og kan få inn et ord eller to innimellom alt dette.

Så, nei, jeg hadde heller ikke syntes det var særlig givende.Men forstår jo at for foreldre er dette hverdagen,og at de noen ganger kunne tenke seg å treffe andre på dagtid.

Anonymkode: 86874...7b1

Samme her. Jeg virkelig MISLIKER barn av hele mitt hjerte, og jeg gidder ikke ha venninner med barn. Så jeg forstår TS veldig godt. Folk som har barn blir kjedelige og alt dreier seg om barna. Greia er å ha single venner uten barn. 

Anonymkode: 39389...ef8

[Gjest Coolaid]

14 timer siden, Jon Are skrev:

Jeg har endel kammerater som er foreldre. Jeg har aldri vært interessert i barna deres, og jeg vil helst ikke komme på besøk så lenge de er våkne.Så herendag ber kammeraten min meg komem på frokost og blimed en tur ute med ham og barna.Han satte meg i en vanskelig situasjon , for han spurte  såher; er du opptatt førstkommende fredag? Da jeg ikke var det , sa jeg nei , og da kom spørsmålet. Jeg vil heller møte han på kvelden når ungene er lagt. Så slitsomt å spise frokost og tur med barn som krever oppmerksomhet, så jeg tok en hvit løgt og sa at det blir vel litt mye i forhold til hundene.Vi kan heller treffes på kvelden ,når hundene har fått luftet seg.Følte han ble litt irritert for dette.Har han grunn til det?

Med  hilsen fra

Jon Are

Han spurte. Du lyver, klart han har en grunn til å være irritert - du lyver til kompisen din. 

Når han spør legger han opp til å få ja eller nei. Det må enhver tåle, men det er ikke det samme som at det er greit at du lyver.

Når hundene har luftet seg? For den ser han ikke gjennom... hvor lenge skal hundene dine lufte seg? 

Det er så "slitsomt" med sånne kompiser som lyver...... 

[AnonymBruker]

Det var en hvit løgn for å ikke såre han. Han trenger ikke å vite at det er pga at TS ikke liker å være aktivt med barn? Det er jo ikke personlig mot hans barn, men kompisen ville gjerne tolket det slik, fordi det er ofte det foreldre gjør.

Anonymkode: 18f3c...f44

[Kanutte]

Ikke slemt i grunnen, men jeg synes du kan være ærlig med kameraten din og si det som det er. At du ikke ønsker/har lyst til å være sammen med barna hans.

[AnonymBruker]

23 timer siden, Jon Are skrev:

Det har de valgt selv , og er ikke mitt problem. Jeg ønsker å treffe min kammerat uten barna,da jeg har null interesse av de. Det er ikke å være egoistisk eller selvopptatt. Jeg vil gjerne høre hvordan han har det , og det er slettes ikek snakk om åunderholde  meg! Jeg liker ikke åbli forstyrret av barn som svimser rundt og krever oppmerksomhet. Jeg får ofte sånne sure meldinger ,somjeg tolker som sjalusi !når jeg kommer med et reelt spørsmål.

Med hilsen fra

Jon Are

Har ikke du en kjæreste som har barn? 

Anonymkode: e16a9...a9b

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn og synes det er utrolig deilig å være med venner uten barna deres. Men samtidig er det veldig rart å ikke bli kjent med barna. Derfor er jeg også med når barna er til stede. Hadde jeg hatt barn ville jeg forventet at nære venner ville brydd seg om mine barn. Er noe helt annet med bekjente man treffer en sjelden gang.

Ellers vil jeg anbefale at om man først skal være sammen med barn, så gjør det på tur. Da er barna opptatt av alt som skjer ute og mindre opptatt av foreldrene. Da får dere faktisk mulighet til å snakke sammen. 

Har du først sagt du er fri, så ofre deg litt. Bli med på tur. Kanskje du blir overrasket og får en fin dag. Gir du litt, så er det større sjanse for at kameraten din neste gang inviterer til en barne(og hunde-)fri kveld.

Anonymkode: f8d17...816

[exictence]

Jeg må innrømme at i de fleste sammenhenger foretrekker jeg å være med vennene når ikke barna er rundt. Men blir jeg spurt om å være med på tur med barna takker jeg nok ja til det om det ikke blir for ofte. 

Ser for meg at det er fint om kameraten har med seg barna, og du har med deg hunden. Synes ofte hunder og krever mye oppmerksomhet fra eieren som tilsnakk, plukke opp avføring mm. Ikke for å være negativ. Det er koselig med hunder, men det kan det og være med barn. Men koselig å bare være alene med venner også  Jeg mener vel at man må ha rom for og forståelse for begge deler.

Hadde og vært oppmerksom på om det passet dem at jeg besøkte dem om kvelden etter at barna var lagt. Kan godt tenkes at da vil noen ganger da slappe av og være for seg selv.

Men når du spør om det er slemt å kun besøke dem etter at barna er lagt, synes jeg ikke det er så hyggelig av deg.

[melatonin]

Jeg foretrekker og at barna enten har lagt seg eller er aktivisert med noe som gjør at de holder seg litt borte. Men jeg klarer å sette mine egne behov litt til siden, svelge noen kameler for å bevare vennskapet. En gang i blandt. Ved å unngå barna konstant føler jeg kan vise lite respekt og aksept for valgne personen har tatt ved å få barn, og det viser mer avsky. Jeg hadde nok ikke hatt veldig lyst til å tilbringe hele dagen med andres barn, men tenkt som så at det trenger ikke bli så ille som jeg tror, det dreper meg ikke og viktigst av alt så er det viktig for kompisen. Det føler jo godt å glede andre også. Dagen kan jo faktisk bli veldig bra lell Dette er mine tanker da, ikke en fastit

[AnonymBruker]

Den Friday, May 06, 2016 at 11.33, Jon Are skrev:

Det har de valgt selv , og er ikke mitt problem. Jeg ønsker å treffe min kammerat uten barna,da jeg har null interesse av de. Det er ikke å være egoistisk eller selvopptatt. Jeg vil gjerne høre hvordan han har det , og det er slettes ikek snakk om åunderholde  meg! Jeg liker ikke åbli forstyrret av barn som svimser rundt og krever oppmerksomhet. Jeg får ofte sånne sure meldinger ,somjeg tolker som sjalusi !når jeg kommer med et reelt spørsmål.

Med hilsen fra

Jon Are

Hvem tror du kan bli sjalu på deg? Saken er at du ble invitert på frokost. Du valgte å lyve. Det er helt greit å møte venner uten barna,men denne gangen ble du invitert til noe spes.Da må jeg spørre..når inviterer du venner? Etter barna har lagt seg?venner med barn,og du har null intri å bli kjent med barna. Rimelig spesielt. Du må huske på....venner har man hele livet. Når de vokser opp...så vil de ha liten intr for deg. Du har jo aldri brydd deg. Ja, jeg syns at du var sær. Tenk så hyggelig å bli invitert til frokost.

Anonymkode: b116b...abe

[Antoinette]

Jon Are er såvidt jeg husker en eks. rusmisbruker som jeg tror sliter endel med senskader. Han dikter opp en haug med fiktive problemstillinger som går på familie/barn (som han ikke har selv), han har et elendig språk og signerer ALLTID innleggene sine konsekvent fordi han ikke skjønner at brukernavnet hans kommer opp automatisk.

 

[AnonymBruker]

Ærlig talt.  Jeg mente ikke at du skal ALLTID være sammen med dem når de har barn.  Som noen andre skrev, det er give og take.   Jeg mener at hvis du ALDRI møter denne vennen når barn er tilstede og vil kun komme på besøk, eller besøk vennen utenfor huset uten barn, da er du en dårlig venn.  

Ja, folk velger å ha barn.  Jeg selv har venner som liker ikke barn og når jeg er sammen med dem snakker jeg ikke om mine barn utenom de spørre meg om dem.  Om de invitere oss til dem og sier det er uten barn, supert!  Barnefri kveld for oss.  Men hvis de aldri ville ha kommet på besøk til oss fordi vi hadde barn tilstede ville vennskapet fort ha gått i oppløsning.  

Jeg som har barn selv av og til hater å være rundt barn lol - så jeg skjønner poenget.  Men skjønner ikke 'aldri vil besøk dem med barn til stede'.   

Anonymkode: 28c64...bb1

[exictence]

1 time siden, Antoinette skrev:

 Han dikter opp en haug med fiktive problemstillinger som går på familie/barn (som han ikke har selv), han har et elendig språk og signerer ALLTID innleggene sine konsekvent fordi han ikke skjønner at brukernavnet hans kommer opp automatisk.

 

Og hvorfor nevner du dette? Er det i det hele tatt noe positivt eller hyggelig å komme med? Får håpe ikke Jon Are tar innover seg  noe av det du sier her, og det er vel det du tror, for du er vel ikke ute bevisst for å såre noen. Men du skjønner vel når du får tenkt deg om, at ditt utsagn her kunne blitt oppfattet veldig sårende og negativt.

[Antoinette]

Hvis du ser fra feks. morens synsvinkel så kan jeg lett forstå at hun ikke setter pris på at barna eksponeres for rusmisbrukere. 

[AnonymBruker]

Den 6. mai 2016 at 11.33, Jon Are skrev:

Det har de valgt selv , og er ikke mitt problem. Jeg ønsker å treffe min kammerat uten barna,da jeg har null interesse av de. Det er ikke å være egoistisk eller selvopptatt. Jeg vil gjerne høre hvordan han har det , og det er slettes ikek snakk om åunderholde  meg! Jeg liker ikke åbli forstyrret av barn som svimser rundt og krever oppmerksomhet. Jeg får ofte sånne sure meldinger ,somjeg tolker som sjalusi !når jeg kommer med et reelt spørsmål.

Med hilsen fra

Jon Are

Det heter kamerat ikke kammerat! 

Anonymkode: 1fd17...1b8

[AnonymBruker]

Den 6. mai 2016 at 16.46, AnonymBruker skrev:

Nei, det synes jeg ikke du er. Selv lurer jeg ofte på hvorfor jeg i det hele tatt er tilstede når vi såvidt får snakket sammen fordi barnet skal ha all oppmerksomhet og underholdes 24/7. Når jeg ser disse vennene sjelden så synes jeg det er kjipt at når jeg først ser de så må barnet underholdes 24/7. Da får jeg ikke snakket særlig med de.

Og før noen angriper meg så er jeg den venninnen som stiller mest opp, som spør mest etter barna og om hvordan de har det, som leker mest med de. Det har alle vennene mine sagt. Jeg leker alltid alltid med barna fordi jeg ønsker at venninnene mine skal få tid til å sjekke mobilen, se seg rundt i butikken osv siden de ikke får det når de går alene med barna.

Anonymkode: f2c7b...70b

Herregud hvor selvopptatt du er: "buhu jeg får ikke nok oppmerksomhet", voks opp a folkens! Herregud jeg blir helt paff! 

Anonymkode: 1fd17...1b8

[Sariou]

Jeg har barn selv og foretrekker å treffe de barnløse vennene mine uten barnet mitt. Så jeg synes det er helt legitimt.

[Ferny]

1 minutt siden, Sariou skrev:

Jeg har barn selv og foretrekker å treffe de barnløse vennene mine uten barnet mitt. Så jeg synes det er helt legitimt.

Hehe, faktisk enig i at det er det jeg foretrekker selv også. Men her vil gjerne vennene mine faktisk treffe barnet også - så når barnet er til stede, så er det ikke jeg som legger opp til det. Men må jo si at det er hyggelig at de ønsker å bli kjent med barnet mitt også da, selv om jeg personlig foretrekker "voksentid" med vennene mine når muligheten byr seg. Men unner såklart vennene mine å gå ta del i den biten av livet mitt også. Litt motsatt av trådstarteren sin situasjon... men egentlig tror jeg det ofte er sånn. Venner vil ta del i HELE livet ditt. Ekte venner i hvert fall.

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig godt igjen her. Ofte gledet meg til å få besøk. Men så har de med en skokk med unger som krabber rundt. Gnager på møblene, skal ha all oppmerksomheten og lager et øredøvende bråk. 

Da gleder jeg meg til de reiser igjen. Så får jeg heller ta igjen det tapte når jeg treffer de uten unger. 

Anonymkode: 607a7...901

[AnonymBruker]

Ut i fra hvordan noen mennesker kommekterer innlegg som dette lurer jeg oppriktig på hvordan oppvekst noen har hatt. For barn er visst ikke mennesker det kan være interresant å bli kjent med og forme, men irritasjonsmoment som på ingen måte kommer til å vokse opp å ta vare på oss videre...

Anonymkode: 35b6f...55e