Er han manipulerende?

[AnonymBruker]

En kveld for 4 mnd siden ca lå jeg på gulvet foran ovnen med ørepropper i og lyttet til musikk. Da hadde samboer nettopp hatt niesene sine på overnatting. De er 6 og 8 år, lager mye lyd og våknet tidlig. Derfor var det godt å koble av. Jeg jobber 6 dager i uka og dette var den ene fridagen min. 

I hvert fall, da jeg våknet så var jeg mer uthvilt og bedre så jeg skrøyt til samboer og hvor behagelig det var og fint at jeg fikk et par timer. Fikk tenkt mye osv.

Dagen etter lå han på sofaen i 4 timer uten å ta kontakt med noen. Veldig sånn på trass. Fordi jeg koblet ut den ene dagen så måtte han prøve det samme for å se om han fikk i gang en krangel.

Dere som leser blir sikkert usikre nå. Men jeg ligget slik i ny og ne ennå, han gjør det aldri. Og det føler jeg er fordi han ikke fikk i gang den krangelen han ønsket. 

En annen gang snakket vi om å dra på fisketur sammen, han kunne aldri når jeg kunne så avtalte med venninne. Meldingen duret inn da vi var på biltur og han så hva det gjaldt. Han klikket totalt og beskyldte meg for å bare ønske å gjøre ting med alle andre. Jeg har ikke funnet på ting med venner siden vi ble sammen. Krangelen fortsatte til vi var hjemme og etter det begynte silent treatment. Det var stille i tre hele dager..

En annen gang hadde jeg bommet på en tast og fåth lagt til en gutt på facebook. Jeg så ikke dette selv før han hadde godtatt. Min første tanke var å ringe samboer å forklare situasjonen men samtidig tenkte jeg at det kan vi heller ta face2face hjemme. 30 min gikk det før jeg fikk lang beskyldningsmelding om at jeg var kastet ut fordi jeg tydeligvis likte slike fyrer. Jeg var så nervøs da han var på vei hjem. Prøvde å forklare meg. Men det hjalp ikke. Han behandlet meg nok en gang med silent treatment før jeg endelig fikk noe ut av han. Da klikket han totalt og slo etter meg, heldigvis traff han veggen. Men etter det så roet det seg for da slettet jeg hele Facebook. 

Sexen har bare endt med tårer i det siste. For hvis jeg ikke klarer å komme så kaster han meg av. I blant så veldig at hodet mitt dunker i veggen. 

En gang hadde jeg vist nok vært sint på han i søvne. Da hadde han ligget våken hele natta og vært usikker på seg selv. Så han fikk en dårlig dag på jobb og var utslitt når han kom hjem. Etter det så har han vært sint hvis det ikke er rent nok hjemme. En kveld etter jul var han sint hele tiden fra han kom hjem og svarte ikke på noen ting. Da vi la oss maste jrg litt ekstra på han. Da sa han at "du vet jrg liker å ha det rent når jet kommer hjem." Ja sier jeg. Jeg hsr vasket alt som er for tredje gang på en uke oh tok søplebøtter over og under i dag. Men han syns det vsr dårlig at jeg hadde glemt kjøleskapet. Så klokken 23 på natta sto jeg opp igjen for å gjøre det. Selv om jeg står opp 05.00 hver dag pga jobb.

I vinter skled bilen min ut av veien og jeg var skikkelig shaky. Det var utrolig ubehagelig og da jeg ringte han ble han sint. Og ennå mer da jeg fortsatte å gråte. Så han la på. Jeg måtte stoppe en fremmef langs veien for å få bilen opp igjen og da jeg kom hjem og han så skaden så ble han så sint at han stakk på hytta. Det er jeg som eier bilen.

Trengte bare å tømme meg litt. Nå i det siste har han blitt sint hvis jeg bruker tid med familien så nå snakker jeg ikke med noen. Jeg er på jobb, så drsr jeg hjem. Har funnet ut at hvis jeg holder på med noe i det han kommer inn døra så er stemningen bedre enn om jeg sitter på sofaen. Huset er ca 140 kvadrat og jeg vasker alt som er tre ganger i uken ved siden av full jobb. Men det blir aldri pent nok. 

Jeg kan ikke besøke familie alene om jeg har jeans og mascara for da pynter jeg meg for andre enn han. Samme på jobb. 

Jeg vet ikke lengre hva jeg skal gjøre. Er noe hver dag. Jeg er glad den dagen det har vært helt rolig og han faktisk smiler til meg. Men det er lengre mellom hver gang. Før sa han at jeg var flink til å massere. Nå får jeg ikke lov til å gjøre det mer for han blir helt ødelagt. Vi var på julebord med jobben min så slang han meg i veggen. Ingen på jobben min så det men en vakt gjorde det.

 

Jeg er ikke redd for volden. Men jeg er livredd da han blir stille. Det et verst. 

Anonymkode: a63e1...c37

[AnonymBruker]

Hva lurer du egentlig på?

Om du skal være i et forhold med en idiot eller om du skal skjerpe deg?

Anonymkode: 95788...5dd

[Frøken888]

Jeg sier bare løp! 

Les innlegget ditt og er dette virkelig noe du mener er normalt i et forhold? 

Ville du latt dine barn vokse opp med en sånn far? 

Dette kan virkelig ende ille hvis du ikke kommer deg bort! Ingen fortjener fysisk og psykisk vold i et forhold. 

Gå inn på politiet.no og les om det så kanskje du forstår at dette ikke er greit! 

[tøysekopp]

Ikke normalt i det hele tatt, kom deg vekk.

[momo]

Les gjennom det du har skrevet, og tenk at det var en venninne eller søster, som var i et sånt forhold. Hva hadde du rådet de til?

For dette er virkelig ikke greit. Du må komme deg vekk.

[sol87]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En kveld for 4 mnd siden ca lå jeg på gulvet foran ovnen med ørepropper i og lyttet til musikk. Da hadde samboer nettopp hatt niesene sine på overnatting. De er 6 og 8 år, lager mye lyd og våknet tidlig. Derfor var det godt å koble av. Jeg jobber 6 dager i uka og dette var den ene fridagen min. 

I hvert fall, da jeg våknet så var jeg mer uthvilt og bedre så jeg skrøyt til samboer og hvor behagelig det var og fint at jeg fikk et par timer. Fikk tenkt mye osv.

Dagen etter lå han på sofaen i 4 timer uten å ta kontakt med noen. Veldig sånn på trass. Fordi jeg koblet ut den ene dagen så måtte han prøve det samme for å se om han fikk i gang en krangel.

Dere som leser blir sikkert usikre nå. Men jeg ligget slik i ny og ne ennå, han gjør det aldri. Og det føler jeg er fordi han ikke fikk i gang den krangelen han ønsket. 

En annen gang snakket vi om å dra på fisketur sammen, han kunne aldri når jeg kunne så avtalte med venninne. Meldingen duret inn da vi var på biltur og han så hva det gjaldt. Han klikket totalt og beskyldte meg for å bare ønske å gjøre ting med alle andre. Jeg har ikke funnet på ting med venner siden vi ble sammen. Krangelen fortsatte til vi var hjemme og etter det begynte silent treatment. Det var stille i tre hele dager..

En annen gang hadde jeg bommet på en tast og fåth lagt til en gutt på facebook. Jeg så ikke dette selv før han hadde godtatt. Min første tanke var å ringe samboer å forklare situasjonen men samtidig tenkte jeg at det kan vi heller ta face2face hjemme. 30 min gikk det før jeg fikk lang beskyldningsmelding om at jeg var kastet ut fordi jeg tydeligvis likte slike fyrer. Jeg var så nervøs da han var på vei hjem. Prøvde å forklare meg. Men det hjalp ikke. Han behandlet meg nok en gang med silent treatment før jeg endelig fikk noe ut av han. Da klikket han totalt og slo etter meg, heldigvis traff han veggen. Men etter det så roet det seg for da slettet jeg hele Facebook. 

Sexen har bare endt med tårer i det siste. For hvis jeg ikke klarer å komme så kaster han meg av. I blant så veldig at hodet mitt dunker i veggen. 

En gang hadde jeg vist nok vært sint på han i søvne. Da hadde han ligget våken hele natta og vært usikker på seg selv. Så han fikk en dårlig dag på jobb og var utslitt når han kom hjem. Etter det så har han vært sint hvis det ikke er rent nok hjemme. En kveld etter jul var han sint hele tiden fra han kom hjem og svarte ikke på noen ting. Da vi la oss maste jrg litt ekstra på han. Da sa han at "du vet jrg liker å ha det rent når jet kommer hjem." Ja sier jeg. Jeg hsr vasket alt som er for tredje gang på en uke oh tok søplebøtter over og under i dag. Men han syns det vsr dårlig at jeg hadde glemt kjøleskapet. Så klokken 23 på natta sto jeg opp igjen for å gjøre det. Selv om jeg står opp 05.00 hver dag pga jobb.

I vinter skled bilen min ut av veien og jeg var skikkelig shaky. Det var utrolig ubehagelig og da jeg ringte han ble han sint. Og ennå mer da jeg fortsatte å gråte. Så han la på. Jeg måtte stoppe en fremmef langs veien for å få bilen opp igjen og da jeg kom hjem og han så skaden så ble han så sint at han stakk på hytta. Det er jeg som eier bilen.

Trengte bare å tømme meg litt. Nå i det siste har han blitt sint hvis jeg bruker tid med familien så nå snakker jeg ikke med noen. Jeg er på jobb, så drsr jeg hjem. Har funnet ut at hvis jeg holder på med noe i det han kommer inn døra så er stemningen bedre enn om jeg sitter på sofaen. Huset er ca 140 kvadrat og jeg vasker alt som er tre ganger i uken ved siden av full jobb. Men det blir aldri pent nok. 

Jeg kan ikke besøke familie alene om jeg har jeans og mascara for da pynter jeg meg for andre enn han. Samme på jobb. 

Jeg vet ikke lengre hva jeg skal gjøre. Er noe hver dag. Jeg er glad den dagen det har vært helt rolig og han faktisk smiler til meg. Men det er lengre mellom hver gang. Før sa han at jeg var flink til å massere. Nå får jeg ikke lov til å gjøre det mer for han blir helt ødelagt. Vi var på julebord med jobben min så slang han meg i veggen. Ingen på jobben min så det men en vakt gjorde det.

 

Jeg er ikke redd for volden. Men jeg er livredd da han blir stille. Det et verst. 

Anonymkode: a63e1...c37

Det spiller egentlig ingen rolle om han er manipulerende eller ikke. Han er slem mot deg og han utøver vold mot deg. Og du vet ikke hva du skal gjøre? For meg virker det soleklart at du ikke skal være sammen med ham, så hvorfor er du det?

Hvorfor er det bare ditt ansvar at det er reint hjemme?

Hvorfor hadde du ikke gjort ting med venner på flere måneder etter at dere ble sammen?

Hvorfor godtar du slag og dytting?

Hvorfor godtar du sex som gjør vondt?

Hvorfor er det bare han som har rett til å kreve noe?

[AnonymBruker]

Dere forstår sikkert at nå når jeg skriver her så begynner det å gå opp et lys. Jeg må bare få dette ut! Hsr ikke turt å si noe til noen. Moren hans var innom i julen. Da hadde han reist uten å si noe til meg og jeg gikk inne å gråt. Hun fikk det jo med seg så hun har sikkert noen tanker. Er i det siste har han begynt å si at han betaler så mye for å bo der så jeg burde føle meg heldig som bor der. Og jeg må betale halvparten hvis det skal fortsette. Det er bare det at han eier og ikke jeg. Da jeg sa jeg kunne betale halvparten av strøm og vann og mat så var det ikke bra nok. Han mener at jeg ikke fortjener å bo der.

Anonymkode: a63e1...c37

[Bloodless]

Er dette seriøst? Kom deg vekk før du ender på sykehus. Han er ikke rett i hodet.

[AnonymBruker]

Manipulerende?

Han er LIVSFARLIG! 

 

LØP ut og oppsøk et Krisesenter, de hjelper deg!

Anonymkode: e2a61...868

[AnonymBruker]

Jeg vasker og holdet orden inne siden han gjør ting ute. Når ting skjer med bil så ordner han. Eller rjbdt utenfor huset.

Anonymkode: a63e1...c37

[Mearrasámi]

Han der er ikke manipulerende. Han er en psykopat! Du burde komme deg vekk før han ødelegger deg fullstendig. Du fortjener en mye bedre mann enn han der.

[Snadder]

Når jeg leser dette blir jeg sjokkert. Slik oppførsel som mannen viser er på ingen måte normalt. Hadde mannen min gjort noe liknende hadde det uten tvil vært en dealbreaker. Jeg håper du kommer deg vekk fra han for han er ikke bare manipulerende men han bryr seg åpenbart ikke om deg

[needinspiration]

Kjære deg. Han bruker deg. Fullt jobb og nedvasking av en villa tre ganger i uka? Hadde ikke giddet. Er selv voldsutsatt og har tre barn med min ex. Jeg sleit så mye at jeg hadde ikke energi til overs for å gjøre så mye rent. 

Du må innse at her må du komme deg unna. Han psyker deg ned og har truet deg. Og vil få deg til å betale for et hus han eier. Har du bodd der lenger? 

[FrøkenMånestråle]

Herlighet, han er ikke bare manipulerende, han mishandler deg, både psykisk og fysisk. Hvorfor i all verden kaster du bort tiden din på det der? Det finnes faktisk skikkelige menn der ute som vil behandle deg bra. Dette er ikke kjærlighet, tro meg.

[RockyRose]

Han er nedlatande mot deg, kritiserar deg uansett kva du gjer fordi det aldri er godt nok, han får deg til å tru at du ikkje gjer nok eller at du er heldig som er ilag med han/bur med han. Han er psykopat. Kom deg vekk før han øydelegg deg heilt! For å få hjelp til å kome deg vekk så viser du denne tråden til familie/venar. Du kjem ikkje til å innsjå kor farlig han er før du kjem deg vekk, for no har han sikkert "desse gode sidene" som du går og håpar han skal vise igjen snart! 

[Zenobia]

Aller først, kjære TS     

Lenker til dette nettstedet: Psykopati og kjærlighet

Mange kunne ha vært spart for ulykksalige samliv, hadde de bare visst!  Start med disse som tar for seg de tre fasene en "relasjon" til en psykopat går igjennom:

1) Idealisering  2) Devaluering  3) Forkastelse 

 

Jeg tror du kommer til å kjenne deg igjen, men viktigere: den gir råd om hvordan man håndterer situasjonen videre. 

 

Utdrag fra 2)-teksten:

Hva skjer når psykopaten ikke lenger orker å late som om han/hun elsker deg?

Da starter det som idealiseringsfasen la grunnlaget for; devalueringen. Å bli psykopatisk devaluert er en nytelse for psykopaten, men et sant helvete for offeret.

Psykopaten er ikke lei av deg ennå, han/hun er bare lei av å ta hensyn til deg. I en psykopats sinn så skal alt dreie seg rundt ham/henne. Psykopaten skal ikke tjene noen; alle andre skal tjene psykopaten. Og nå er det din tur.

Devalueringsfasen starter når psykopaten vet at han/hun har fått deg på kroken, når han/hun vet at dine barrierer er brutt og du har "gitt deg hen". Det skjer ofte i forbindelse med formelle fusjoner, som samboerskap, forlovelse, eller ekteskap. Mange ofre forteller at psykopatens maske falt nærmest over natten etter slike milepæler..  ->

 

Du har viklet livet/økonomien din inn i hans grep? Hva skal til for at du virkelig går? Drapsforsøk?

Andre har nevnt LØP og krisesenter her. Hør på dem.

(Jeg har lenket til denne bloggen før, i en lignende tråd. Jeg ønsker å presisere at jeg ikke har noen forbindelse til personen som lager den.) 

 

 

[AnonymBruker]

Kjære deg ts...du vet selv hva du må gjøre. Han er ikke noen bra mann. Jeg har vært med min mann i 15 år nå. Ikke en eneste av de tingene du nevner der har han gjort. Ikke en.

Vær så snill å gå. Du må komme deg vekk før du er helt bryte i stykker. Når det først skjer er det ikke sikkert du klarer å gå. Du fortjener så mye bedre. En mann som elsker deg og respekterer deg. Vær så snill å gå.

Anonymkode: 9e2f0...6f0

[Bayla]

Du er en selvstendig kvinne med full jobb og et godt hjerte. Hvorfor lar du en slik taper ødelegge deg? 

Det er ditt liv, du får bare en liten tid på denne jord, gjør det beste ut av det. Ikke la noen andre styre livet ditt.

[AnonymBruker]

Ikke normal oppførsel. LØP.

Anonymkode: f5f85...896

[AnonymBruker]

Noen behandler kjæresten bare verre og verre, fordi det godtas. En god person oppfører seg bra/ok uavhengig av reaksjoner. Mens en skikkelig rass vil se på det som provoserende at man finner seg i all mulig dritt, og vil dermed bli mer og mer forjævlig å forholde seg til..

Jo mer han ser at du bend over backwards for å gjøre han fornøyd, jo mer vil han kreve, og jo mindre fornøyd vil han vise at han er med det du allerede gjør. Kanskje han kritiserer deg og sier du har vært for lite nøye med vaskingen "på tull" (men uten å smile/vise det) og så blir han sint når du skynder deg for å vaske mer i stedet for å stå opp for deg selv.

Hvis du ikke klarer å komme, så kaster han deg av. Tenker en antydelse om at han ikke er mann nok til å få deg til å komme, ville fått han til å tenke seg litt om. Men sånn som han er, er det skummelt å si noe som helst. (jeg mener ikke egentlig at det er mannens jobb altså, jeg bare mener at begge bør ønske at den andre har det best mulig, og vil prøve seg frem/være lydhør for hva som funker). Tenker det gir en knekk i egoet hans at du ikke kommer på null komma niks. Kanskje han har sett for mye porno/er veldig uerfaren selv.

At han blir sint når du kjører utfor, og når du gjør noe i søvne har jeg ikke ord for. Hva faen..

En vakt så at han slo deg? Hva skjedde deretter?

Dette med eiesyke, sjalusi, kontroll og ønske om å ha deg i fred så du ikke påvirkes av familie/venner er så typisk.. Det er ekstremt ødeleggende å være i et sånt forhold.

Du skriver det går lang tid mellom hver gang han engang smiler til deg. Er det noe han gjør, som er positivt? Eller er egentlig alt dårlig, du bare synes synd på han på et vis, eller.. ja, hvorfor velger du å fortsatt være med han?

En annen typisk ting som du ikke har nevnt, men jeg må bare skrive det: Ikke la han tro at du ikke kan få en herlig mann som vil verdsette deg høyt og synes at dine tanker, meninger og følelser er like viktige som hans egne. Frem til du møter en sånn mann, vil du klare deg helt fint alene (og forhåpentligvis med venner/familie som vil deg vel).

Anonymkode: 9b8b9...583