Gå til innhold

Behovet for å "ligge fra seg"


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei! 

Jeg har inntrykket av at de fleste har behov for å få "ligget fra seg" før de klarer å roe seg helt ned med en partner. Det er selvfølgelig unntak, og jeg har møtt mange mennesker som trives best i forhold. Selv hadde jeg en slags start på en sånn fase, hvor jeg tilfeldigvis fant en gutt jeg kjapt ble sammen med, litt motvillig fra min side. Jeg er svært glad i ham, og vil på ingen måte miste han, slå opp eller lignende, men ofte drømmer jeg om muligheten til å hooke med andre gutter. Jeg er 20 år og kjæresten min er 25 år. Føler meg slem som tenker sånn, men er redd jeg lar "sjansen gå fra meg" ved å være i et forhold. Jeg har flere guttevenner jeg gjerne skulle flørtet mer med, og syntes det er ganske kjipt at jeg må være avvisende når jeg er på fest eller kollegaer osv.. Jeg savner å "leve litt mer" før jeg kom i et forhold, men jeg får meg ikke til å ende forholdet heller. 

Spørsmålet er egentlig om det er noen i lignende situasjoner? Er det noen som har fortsatt å være i forhold, hvordan utviklet det seg? Går behovet over eller blir det verre? 

Anonymkode: ec43f...42b

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tror at det er helt naturlig. er du forresten sikker på at du forsatt har det bra med han fordi det er han eller om det bare føles bra fordi det er trygt? Personlig så er jeg singel etter mange år i forhold og digger det! Har ingen planer om kjæreste på en stund, skal date først :D

Anonymkode: 48820...c63

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er verdens snilleste, virkelig, det er bare jeg som er slem og vil ha alt fra alle verdener. Drømmer om å være singel, men klarer ikke tanken på å miste ham. Vet vi ikke forblir venner hvis jeg slår opp.

Anonymkode: ec43f...42b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde kjæreste som 17-18åring, og etter et par måneder sammen ble behovet for å flørte og hooke med andre gutter veldig stort! Da hadde jeg ikke holdt på med festing og slikt før det. Jeg merket det var veldig vanskelig å holde seg og tenkte ofte at jeg skulle ønske jeg hadde møtt kjæresten min litt senere. Jeg gikk over grensen et par ganger, vi slo opp til slutt. Da raste jeg fra meg ferdig i løpet av en sommer.. Så forholdet hadde definitivt ikke vært verdt det bare for et par måneder med mange ons. 

Litt senere igjen møtte jeg det som nå fremdeles er min kjæreste, og behovet for andre gutter er vel egentlig ikke-eksisterende nå. Såklart kan man få god kjemi med en annen gutt og ville være med han, men da kommer det i så fall an på personen, og ikke behovet for å rase fra seg.

Anonymkode: fd718...7ce

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi er veldig forskjellige der. Jeg har aldri hatt dette behovet for å "ligge fra meg" eller "leve livet", hverken før eller etter jeg ble sammen med exen, og heller ikke nå som jeg er singel igjen. Andre igjen har godt av å få gjort fra seg mens de kan, de er mer lystne på å utforske og mate nysgjerrigheten sin, og har lettere for kortvarige relasjoner og forhold uten de store, dype følelsene. For meg er dette vanskelig, da jeg knytter meg veldig til mine nære relasjoner, og jeg må ha en nær relasjon for å kunne ha et seksuelt forhold. Men det er helt greit. Det er masse man kan eksperimentere med innad i et forhold også, og man er jo aldri garantert at et forhold varer evig 😉

Anonymkode: f3f67...566

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette "behovet" er noe som unge å uerfarne mennesker føler på (eventuelt eldre som ikke har fått utløp for slikt før). TS burde slå opp med kjæresten før han ender opp med å bli skikelig såret når TS plutselig i fylla bare MÅ prøve dette ut.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Problemet oppstår når man kommer opp i årene, type 30-årene og inn i 40-årene. Begrepet 40-årskrisen er ikke bare en frase, den er høyst reell. Konsekvensene er at man ødelegger en hel familie fordi man ønsker å ta igjen "tapt ungdom" eller "realisere seg selv". Her er det mange unnskyldninger. Selv om de som har opplevd dette sier at det på ingen måte er grønnere på den andre siden, så er det vanskelig for den det gjelder å forholde seg til det. Fantasien og drømmene kan være sterke.

Problemet forsterkes om den ene parten i forholdet faktisk har "levd livet" før h*n slo seg ned, mens den andre ikke har det. F.eks. kan det være veldig vanskelig for den ene i forholdet om h*n kun har hatt sex med sin partner, mens den andre har ligget med et stort antall. Denne ubalansen kan være utfordrende.

Mange vil sikkert seg på det som litt kynisk og egoistisk, men jeg vil på det sterkeste anbefale at man slipper seg løs i sin ungdom, før man slår seg ned. Det betyr ikke at man dermed "ligger rundt" eller "ligger fra seg". Men jeg tror faktisk det å ha hatt sex med noen stk. gir den nødvendige roen senere i livet. Har man kun ligget med mannen/kona si, er det nesten garantert at tanken kommer at det hadde vært spennende å prøvd noen andre. Har man faktisk ligget med flere, så har man jo prøvd det, og jeg tror lengselen blir mindre. Og når disse tankene først kommer, så gjør det ikke saken bedre at vi lever i en verden der teknologien har åpnet for helt andre muligheter. Man kan bokstavelig talt være utro mot sin partner mens man sitter i samme rom. Sosiale medier, Tinder, you name it.

Jeg sitter ikke her og oppfordrer til å knulle rundt og ha seg med alt som kan krype og gå, men vær nå i allefall ikke redd for å kose dere i ungdomstiden, voksentiden med stasjonsvogn, 2 unger og hund kommer fort nok, og da er det greit å ha rast litt i fra seg :)

 

Anonymkode: ffa44...d23

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig tror jeg hadde godt av en sånn fase. Fra jeg var 16 til jeg var 22 var jeg samboer, og hadde aldri hatt sex med noen andre. Jeg husker jeg tenkte en del på det, og kjente rastløsheten krible. Det ble slutt da jeg var 22, og fra da til jeg var 26 prøvde jeg alt jeg noen gang hadde hatt lyst til å prøve på det området. Fikk virkelig utforsket meg selv seksuelt og "rast fra meg". Nå da jeg er 28 er jeg helt rolig på det området har overhodet ikke et sånt enormt behov for sex og det å utforske lenger. Nå først tror jeg faktisk jeg kunne roet meg ned i et seriøst forhold igjen, og slått meg til ro. For min del var jeg nok alt for ung til å bli samboer som 16 åring, men det var mange gode år også så ville ikke vært de foruten heller. Jeg tror at de aller fleste en gang i livet føler på det å "rase fra seg" ikke alle så klart men jeg syns den roen jeg har nå er herlig vertfall:jepp:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er min historie:

Jeg traff drømmedama når jeg var 17 år, hun var helt fantastisk. Jeg var verdens heldigste. Forholdet tok slutt noen år senere og da traff jeg min prinsesse - livet var herlig! Noen år senere tok dette forholdet slutt. Og vet du hva? Jeg traff min store kjærlighet, hun var helt utrolig, jeg har aldri vært så forelsket. Nå er dette forholdet tok slutt når jeg var 39 år. 

Jeg angrer ikke på noen av forholdene jeg har hatt - alle 3 har vært helt fantastiske, men jeg angrer på at jeg ikke hadde flere ONS / flørter. Nå er jeg 41 og lever ut "tapt ungdomstid". 

Jeg skulle ønske det var omvendt. Nå er jeg redd for å treffe den rette, jeg vil vente litt.

Vi hadde 25 års konfirmanttreff - på det treffet hadde jeg sex med to av damene (ikke trekant - en på et bakrom, og en etterpå på hotellrommet mitt), begge godt gift. Begge sa det samme - de var "forelsket" i meg på ungdomsskolen, og nå hadde de sjanse til å ta igjen "tapt ungdom".

Anonymkode: e1d39...ebe

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her er min historie:

Jeg traff drømmedama når jeg var 17 år, hun var helt fantastisk. Jeg var verdens heldigste. Forholdet tok slutt noen år senere og da traff jeg min prinsesse - livet var herlig! Noen år senere tok dette forholdet slutt. Og vet du hva? Jeg traff min store kjærlighet, hun var helt utrolig, jeg har aldri vært så forelsket. Nå er dette forholdet tok slutt når jeg var 39 år. 

Jeg angrer ikke på noen av forholdene jeg har hatt - alle 3 har vært helt fantastiske, men jeg angrer på at jeg ikke hadde flere ONS / flørter. Nå er jeg 41 og lever ut "tapt ungdomstid". 

Jeg skulle ønske det var omvendt. Nå er jeg redd for å treffe den rette, jeg vil vente litt.

Vi hadde 25 års konfirmanttreff - på det treffet hadde jeg sex med to av damene (ikke trekant - en på et bakrom, og en etterpå på hotellrommet mitt), begge godt gift. Begge sa det samme - de var "forelsket" i meg på ungdomsskolen, og nå hadde de sjanse til å ta igjen "tapt ungdom".

Anonymkode: e1d39...ebe

Må innrømme at jeg synes dette hørtes skikkelig digg ut :)

Anonymkode: ffa44...d23

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg tror faktisk det å ha hatt sex med noen stk. gir den nødvendige roen senere i livet. Har man kun ligget med mannen/kona si, er det nesten garantert at tanken kommer at det hadde vært spennende å prøvd noen andre. Har man faktisk ligget med flere, så har man jo prøvd det, og jeg tror lengselen blir mindre.

Veldig enig i dette. Har man prøvd litt forskjellig blir det nok litt lettere å tenke langsiktig, at dette er den du skal være med i uoverskuelig framtid, at dette faktisk er den siste nye du har hatt sex med.

Men samtidig er det vanskelig å unngå at man forelsker seg noen ganger gjennom livet, selv om man er i et seriøst forhold. Og da tror jeg det er mer enn antall partnere som spiller inn. Jeg har for eksempel egentlig ikke ligget med noen jeg var veldig forelsket i. Jeg lurer på hvordan det er - det må jo være fantastisk, og de fleste har vel opplevd dette. Jeg har erfaringer med flotte mennesker, jeg har vært i forhold, men den forelskede følelsen får jeg sjelden. Og jeg er litt redd jeg skal møte en flott fyr som jeg liker godt, trives med, vi har det bra sammen - rare ting å være redd for kanskje, men jeg har vært der før. Uten å være forelsket, for det vil jeg alltid bli senere, og da sannsynligvis føle at jeg har gått glipp av noe.

Jeg vil ha den erfaringen, å være sammen med noen jeg er forelsket i. Kanskje oppdager jeg at det ikke var verdt å vente på, at et stabilt forhold med noen man trives med er bedre i det lange løp, men akkurat det vil jeg erfare selv. Om jeg ikke gjør det, men finner en grei fyr og alt er helt ok, tror jeg faktisk at det (helt ukarakteristisk for meg) kan være en risiko for utroskap senere dersom jeg får den følelsen for noen andre. Derfor håper jeg den opplevelsen kommer først, selv om jeg begynner å bli ganske sent ute dersom det skal være håp om familie og alt det der noen gang :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt normalt. Jeg er 26 år og har hatt flere sexpartnere, og det er jeg glad for. Jeg har på en måte gjort mitt, hatt det gøy på egene premisser og nå kan jeg falle til ro med min mann og være lykkelig. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Jeg har inntrykket av at de fleste har behov for å få "ligget fra seg" før de klarer å roe seg helt ned med en partner. Det er selvfølgelig unntak, og jeg har møtt mange mennesker som trives best i forhold. Selv hadde jeg en slags start på en sånn fase, hvor jeg tilfeldigvis fant en gutt jeg kjapt ble sammen med, litt motvillig fra min side. Jeg er svært glad i ham, og vil på ingen måte miste han, slå opp eller lignende, men ofte drømmer jeg om muligheten til å hooke med andre gutter. Jeg er 20 år og kjæresten min er 25 år. Føler meg slem som tenker sånn, men er redd jeg lar "sjansen gå fra meg" ved å være i et forhold. Jeg har flere guttevenner jeg gjerne skulle flørtet mer med, og syntes det er ganske kjipt at jeg må være avvisende når jeg er på fest eller kollegaer osv.. Jeg savner å "leve litt mer" før jeg kom i et forhold, men jeg får meg ikke til å ende forholdet heller. 

Spørsmålet er egentlig om det er noen i lignende situasjoner? Er det noen som har fortsatt å være i forhold, hvordan utviklet det seg? Går behovet over eller blir det verre? 

Anonymkode: ec43f...42b

Det finnes jo flere muligheter enn

1) finne sitt livs kjærlighet tidlig og leve i troskap hele livet uten å involvere andre

og

2) rase fra seg og ha et spennende og utagerende seksualliv i ungdomstiden for så å slå seg til ro og dele den grå hverdagen med mannen i sitt liv. 

Selv har jeg alltid ment at det lykkeligste liv måtte være et liv der jeg traff kvinnen i mitt liv tidlig, der vi kunne gå gjennom alle faser av livet sammen og til slutt følge hverandre inn i alderdommen. Men i motsetning til mange andre har jeg aldri oppfattet det som at det å ha funnet den store kjærligheten må bety at eksperimenteringen i seksuallivet må være over, tvert imot har jeg tro på forhold der seksuallivet kan innebære grenseoverskridende opplevelser og gjerne involvere andre, det være seg par, enslige eller grupper.

Dessverre har ikke livet mitt blitt helt slik, jeg kjenner meg mer igjen i Anonym Brukers historie:

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her er min historie:

Jeg traff drømmedama når jeg var 17 år, hun var helt fantastisk. Jeg var verdens heldigste. Forholdet tok slutt noen år senere og da traff jeg min prinsesse - livet var herlig! Noen år senere tok dette forholdet slutt. Og vet du hva? Jeg traff min store kjærlighet, hun var helt utrolig, jeg har aldri vært så forelsket. Nå er dette forholdet tok slutt når jeg var 39 år. 

Jeg angrer ikke på noen av forholdene jeg har hatt - alle 3 har vært helt fantastiske, men jeg angrer på at jeg ikke hadde flere ONS / flørter. Nå er jeg 41 og lever ut "tapt ungdomstid". 

Jeg skulle ønske det var omvendt. Nå er jeg redd for å treffe den rette, jeg vil vente litt.

Vi hadde 25 års konfirmanttreff - på det treffet hadde jeg sex med to av damene (ikke trekant - en på et bakrom, og en etterpå på hotellrommet mitt), begge godt gift. Begge sa det samme - de var "forelsket" i meg på ungdomsskolen, og nå hadde de sjanse til å ta igjen "tapt ungdom".

Anonymkode: e1d39...ebe

Og i motsetning til denne mannen oppfatter jeg det ikke som helt ok at forholdene i første halvdel av livet ikke har vært varige, jeg har alltid foraktet seriemonogamiet, ser ikke vitsen med å love hverandre troskap hvis det bare er snakk om en slags variant av ungdomstidens fra blomst til blomst-runddans der man bare holder sammen så lenge forelskelsen er fersk og man føler at forholdet er en overskuddsbedrift der man får mer igjen enn det man putter inn av innsats.  

Du er ung, du har ennå mulighet til å gå gjennom alle faser av livet med én person, kanskje du synes den siterte Anonym Brukers historie er en solskinnshistorie, da er det ingen grunn til å lytte til meg, vi mennesker er forskjellige, og hva vi oppfatter som et lykkelig liv kan variere, men er du litt mer som meg vil jeg oppfordre deg til å tenke på om du og kjæresten din kanskje kan finne spenning og overskridelser i det seksuelle uten å gå fra hverandre. Hvem vet, kanskje han også ser at det kan være spennende å kunne involvere andre i forholdet, det finnes mange varianter av åpne og halvåpne forhold der partene likevel ikke har noe ønske om å bytte ut kjærligheten. 

 

 

Endret av Cuckold
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Jeg har inntrykket av at de fleste har behov for å få "ligget fra seg" før de klarer å roe seg helt ned med en partner. Det er selvfølgelig unntak, og jeg har møtt mange mennesker som trives best i forhold. Selv hadde jeg en slags start på en sånn fase, hvor jeg tilfeldigvis fant en gutt jeg kjapt ble sammen med, litt motvillig fra min side. Jeg er svært glad i ham, og vil på ingen måte miste han, slå opp eller lignende, men ofte drømmer jeg om muligheten til å hooke med andre gutter. Jeg er 20 år og kjæresten min er 25 år. Føler meg slem som tenker sånn, men er redd jeg lar "sjansen gå fra meg" ved å være i et forhold. Jeg har flere guttevenner jeg gjerne skulle flørtet mer med, og syntes det er ganske kjipt at jeg må være avvisende når jeg er på fest eller kollegaer osv.. Jeg savner å "leve litt mer" før jeg kom i et forhold, men jeg får meg ikke til å ende forholdet heller. 

Spørsmålet er egentlig om det er noen i lignende situasjoner? Er det noen som har fortsatt å være i forhold, hvordan utviklet det seg? Går behovet over eller blir det verre? 

Anonymkode: ec43f...42b

Var i akkurat i samme situasjon selv. Partneren min var veldig opptatt av jobb og venner og seg selv. Jeg har vært i forhold de siste årene og syns at dette var ganske trygt. Vi hadde avstands forhold da jeg studerer. Hadde store planer om at når jeg var ferdig med studiene så skulle jeg slå meg til ro å få unger, men jo mer det nærmet seg studieslutt så ble jeg mer og mer stresset. Er det dette jeg vil? skal jeg leve resten av livet med han? Jeg er også en veldig flørtete person av natur så savnet det når han ikke gidde meg så mye oppmerksomhet. Han var jo ganske snill, kunne aldri vert utro og hadde stabil økonomi og alt det der, men savnet det lille ekstra. Turte til slutt å slå opp da og jeg må si at jeg aldri har hatt det bedre før. Veldig godt å bruke tid på seg selv og flørte og alt det der før jeg evt. slår meg til ro. Bedre å leve livet når en er ung enn å vente til en er 40 også da gjøre alt det du hadde lyst til og gikk glipp av når du var ung. Men det er no bare meg da. Hilsen jente 21. 

Anonymkode: 845f7...c90

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest FruKG

Jeg har på en måte lurt på det samme, når skal sexappetitten min slutte. Heldigvis lever jeg i et åpent forhold med en mann som tenner på at jeg har sex med andre menn, og det er fantastisk deilig. Jeg er kåt stort sett hele tiden og har lyst på sex flere ganger om dagen. Antall sexpartnere har blitt ganske høyt og jeg har sex med flere fremmede menn hver måned. Men når skal dette suget etter å ha sex gi seg? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å balansere denne tråden litt... Jeg kunne aldri tenkt meg å ha sex utenfor et forhold. Godt mulig mange har det, men det tror jeg nok har en del med hvilke verdier man har. Eventuelt går folk inn i et forhold uten at underbevisstheten er helt overbevist på at de egentlig ønsker et forhold med denne personen. Mulig jeg er en utdøende rase som tenker på sex bare som en måte å vise min kjærlighet på.

Anonymkode: 03db1...cb5

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...
Annonse

[1] Category widget

Gjest sniperhide

Jeg tenker også sånn,at jeg har gått glipp av noe som kjæresten min har opplevd. Jeg var jomfru da vi traff hverandre og hun hadde 5-6 sexpartnere før meg,jeg føler at hun har fått rast ifra seg men det har ikke jeg og nå står vi et vanskelig kryss sammen der hun ikke vil prøve noe nytt men jeg vil prøve noe nytt for å rase fra meg hmm.. Jeg tror også jeg er i 30års krisen som ikke gjør ting bedre,jeg føler på hele kroppen at jeg har gått glipp av ungdomstiden med masse sex,festing osv. Har spurt meg selv om jeg er sjalu på kjæresten min fordi hun har flere sexpartnere og at det gjør at forholdet skeivt,ja er kanskje litt sjalu men mest at jeg savner ungdomstiden der alle fikk lov til å rase fra seg men jeg fikk ikke det,ble valgt sist,glemt av folk,mobbet osv.. Så nå har jeg veldig lyst til å ta igjen tapt ungdomstid som jeg ikke fikk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, sniperhide skrev:

Jeg tenker også sånn,at jeg har gått glipp av noe som kjæresten min har opplevd. Jeg var jomfru da vi traff hverandre og hun hadde 5-6 sexpartnere før meg,jeg føler at hun har fått rast ifra seg men det har ikke jeg og nå står vi et vanskelig kryss sammen der hun ikke vil prøve noe nytt men jeg vil prøve noe nytt for å rase fra meg hmm.. Jeg tror også jeg er i 30års krisen som ikke gjør ting bedre,jeg føler på hele kroppen at jeg har gått glipp av ungdomstiden med masse sex,festing osv. Har spurt meg selv om jeg er sjalu på kjæresten min fordi hun har flere sexpartnere og at det gjør at forholdet skeivt,ja er kanskje litt sjalu men mest at jeg savner ungdomstiden der alle fikk lov til å rase fra seg men jeg fikk ikke det,ble valgt sist,glemt av folk,mobbet osv.. Så nå har jeg veldig lyst til å ta igjen tapt ungdomstid som jeg ikke fikk!

Det løser seg ganske enkelt ved å oppsøke kvinner på si. Hvis hun ikke vil prøve å hjelpe deg med å få rast fra deg, så tar du saken i egne hender. Dine behov kommer før hennes.

Anonymkode: 1c81a...f2d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest sniperhide
8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det løser seg ganske enkelt ved å oppsøke kvinner på si. Hvis hun ikke vil prøve å hjelpe deg med å få rast fra deg, så tar du saken i egne hender. Dine behov kommer før hennes.

Anonymkode: 1c81a...f2d

Nei så kynisk er jeg ikke som går bak ryggen til kjæresten min..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, sniperhide skrev:

Nei så kynisk er jeg ikke som går bak ryggen til kjæresten min..

Da får du gjøre det slutt da, så du kan få knullet rundt.

Anonymkode: ffa44...d23

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...