Hvor aktiv skal "stefar" være i barnas liv

[AnonymBruker]

Tar denne som anonym..

Jeg er alene med to stykker, og har for lenge siden truffet det jeg føler er mannen i mitt liv. Barna er med pappaen sin annenhver helg, men samværet skal økes over våren, til rundt 40%.
Pappaen har ikke alltid vært veldig involvert, men han vil jo selvfølgelig komme mer på banen som aktiv far når barna er der tilnærmet 50% (noe jeg inderlig ønsker for barna).

Min nye mann, som barna ikke har truffet, og det blir nok enda veldig lenge til, har en krevende jobb, flere jobber, reiser mye, styrer flere selskaper og er med andre ord mye borte i perioder.
Relasjonen vår har basert seg på noe mye tid fra hverandre og ofte lange perioder sammen (da har barna vært passet hos andre, eller han kommer på kveldene når de sover).

Det jeg nå tenker på er hvor aktiv en ny "stefar" liksom skal være i barnas liv? Skylder jeg på et vis å gi barna mine en komplett familie her hos meg, til tross for at de har en pappa som vil følge dem opp i sitt hjem, og kanskje etterhvert får ny kjæreste selv?
Jeg er redd det høres egoistisk ut å skulle ha en relasjon til en mann som ikke har tid til å være så mye med oss, samtidig som det passer meg utmerket - jeg har all tid jeg ønsker til barna mine, og han har mye med jobben, og er ikke typisk en familiefar som ønsker å jobbe 8-4 hver dag og dra på fjellet hver helg.
Men burde en ny mann i mitt liv på lang sikt ta en veldig aktiv del i barnas liv?
Han vil selvfølgelig møte dem mye lenger ut i løpet, og vi vil jo gjøre ting sammen, men som en farsfigur i hverdagen deres lenger inn i fremtiden?

Litt usikker her, veldig hyggelig med innspill!

Anonymkode: 27322...aa3

[AnonymBruker]

Det tenker jeg er helt opp til hver enkelt familie, det finnes ikke noe fasitsvar. Når det er sagt, så har barna en far allerede, så jeg synes ikke du trenger å ha dårlig samvittighet for å ikke gi dem en til.

Anonymkode: 6a798...3f7

[AnonymBruker]

nei her er det ikke noe fasitsvar. Du må gjøre det som passer for deg, og for din kjæreste. Hvis dere har vært sammen en stund og han ønsker å bli en del av din familie så ser jeg ikke noe grunn for at han ikke skal bli det. Men ettersom han er så mye borte så vil jeg tro at han ikke kommer til å bli som en far hjemme...

Anonymkode: a4d11...474

[AnonymBruker]

Jeg ser for meg at en evt ny mann i familien skal lytte, leke og håndheve husregler. Han skal ikke være faren til vesla, men han må være en trygg voksen som beriker hennes liv i tillegg til mitt.

Anonymkode: 19e96...e29

[AnonymBruker]

Takk for svar!

Veldig enig siste, han må jo vise interesse for barna, stille opp i den grad det faller seg rimelig osv.
Men han vil jo ikke være der som en pappafigur, men må jo kunne engasjere seg.
Jeg bare så alltid for meg at dersom jeg ble sammen med en ny mann skulle han elske barna omtrent slik jeg elsker dem (helt absurd på sett og vis fatter jeg jo), men han skulle kunne ta dem langt inn i hjertet sitt og virkelig bry seg om dem og tenke på dem. Vet at det finnes stefedre som er sånn, enn om det kanskje hører sjeldenhetene til...

Mens i vårt tilfelle vil vi den meste av relasjonen spille seg ut mellom kun han og meg, og jo eldre barna blir jo mer vil de kanskje ønske å se far.
De vil jo ikke ha en typ farsfigur mens de bor med meg! Om jeg velger denne mannen. Og der er jeg usikker, er det slemt å berøve de av det liksom...? De har en, men ikke her hos meg...

Anonymkode: 27322...aa3

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar!

Veldig enig siste, han må jo vise interesse for barna, stille opp i den grad det faller seg rimelig osv.
Men han vil jo ikke være der som en pappafigur, men må jo kunne engasjere seg.
Jeg bare så alltid for meg at dersom jeg ble sammen med en ny mann skulle han elske barna omtrent slik jeg elsker dem (helt absurd på sett og vis fatter jeg jo), men han skulle kunne ta dem langt inn i hjertet sitt og virkelig bry seg om dem og tenke på dem. Vet at det finnes stefedre som er sånn, enn om det kanskje hører sjeldenhetene til...

Mens i vårt tilfelle vil vi den meste av relasjonen spille seg ut mellom kun han og meg, og jo eldre barna blir jo mer vil de kanskje ønske å se far.
De vil jo ikke ha en typ farsfigur mens de bor med meg! Om jeg velger denne mannen. Og der er jeg usikker, er det slemt å berøve de av det liksom...? De har en, men ikke her hos meg...

Anonymkode: 27322...aa3

Det går fint, de trenger bare en.

Anonymkode: 6a798...3f7

[Engel]

Hva ønsker han selv da? Det er jo noe av det første du må høre om. Dette er jo noe som er helt opp til dere tenker jeg. Det er vel først om dere eventuelt flytter sammen at det blir veldig aktuelt for han å være involvert med barna uansett. Men det er ekstremt viktig at dere avklarer forventningene og er sikre på at dette vil fungere for alle parter før dere drar barna inn i dette! Eller rettere sagt drar han inn i familien.

Nå høres det ut som om barna er ganske små, men jeg tenker at når din nye mann blir presentert for venner og familie så er det viktig at han blir presentert for barna også. Barn snapper opp mye av voksnes prat, og kan fort bli usikker om det blir snakk om "mammas nye mann" uten at de vet hvem dette er.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar!

Veldig enig siste, han må jo vise interesse for barna, stille opp i den grad det faller seg rimelig osv.
Men han vil jo ikke være der som en pappafigur, men må jo kunne engasjere seg.
Jeg bare så alltid for meg at dersom jeg ble sammen med en ny mann skulle han elske barna omtrent slik jeg elsker dem (helt absurd på sett og vis fatter jeg jo), men han skulle kunne ta dem langt inn i hjertet sitt og virkelig bry seg om dem og tenke på dem. Vet at det finnes stefedre som er sånn, enn om det kanskje hører sjeldenhetene til...

Mens i vårt tilfelle vil vi den meste av relasjonen spille seg ut mellom kun han og meg, og jo eldre barna blir jo mer vil de kanskje ønske å se far.
De vil jo ikke ha en typ farsfigur mens de bor med meg! Om jeg velger denne mannen. Og der er jeg usikker, er det slemt å berøve de av det liksom...? De har en, men ikke her hos meg...

Anonymkode: 27322...aa3

En trygg voksen kan vel like gjerne være en onkel som en far?

Jeg ser for meg at en evt ny mann i huset vil få ca samme forhold/ansvar for vesla som dersom vi delte hus med broren min. Håndheve husregler, bidra der det er naturlig, passe henne når det er nødvendig. En hun kan stole på at stiller opp, som hun kan spørre om hjelp og råd.

Anonymkode: 19e96...e29

[Gjest Jon Are]

Blir som en onkel kanskje eller som en venn. Nå har kjæresten min ganske voksne barn da, så tar overhode ingen del i noen oppdragelse eller noe sånt. Jeg liker heller å se på meg som en onkel som kan være med å se på aktiviter de driver med og slike ting. Fungerer greit for oss det.

Med hilsne fra

Jon Are

[Humlemora]

Det er mange familier med en far eller mor som er mye borte:) Ingen familie er lik. Det er vel best om dette bare faller seg naturlig? Han blir jo en stefar, og barna vil jo bli glad i han så lenge han gjør deg lykkelig og oppfører seg bra når de ser han. De vil venne seg til situasjonen, at han ikke er der så ofte. Han tar sikkert på seg de oppgavene med barna som han føler er naturlig ettersom han blir kjent med dem. Han vil antakelig ha et ønske om å gjøre ting sammen med dem, etter hvert som han også blir glad i dem:) 

Så lenge man bor i samme hus, er det vanskelig å ikke skape en familiesituasjon:) Det går seg til:) 

[AnonymBruker]

Mitt barn hadde ikke noen stefar, men jeg hadde en kjæreste. Han var som en onkel for barnet, ikke mer enn det. Jeg klarte alle oppgaver med barnet alene før han kom inn i bildet, og klarte det selvføgelig like bra etter han kom inn i bildet. En gang spurte jeg om skyss til barnet, da han skulle samme vei. Ellers ingenting. Ser heller ikke hvorfor han skal ha noen oppgaver i forhold til barnet, han snakket med barnet og så tv med oss på kveldene og ble bedt med på aktiviteter som svømmehallen o.l. Men ikke som stefar, som kjæresten min. Omtrent på akkurat samme vis som mine venner behandler barnet. 

Anonymkode: 85d26...4a8

[Maleficenta]

Jøss.hvor blir det av hylekoret som ber stefar holde seg unna? Var visst bare stemødre det...

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Maleficenta skrev:

Jøss.hvor blir det av hylekoret som ber stefar holde seg unna? Var visst bare stemødre det...

Det tror jeg har en sammenheng med at stemødre ofte prøver å ta en plass, mens stefedre bare er tilstede.

Anonymkode: 1deea...9c9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det tror jeg har en sammenheng med at stemødre ofte prøver å ta en plass, mens stefedre bare er tilstede.

Anonymkode: 1deea...9c9

Nettopp. Og at kvinner "automatisk" tar over ansvaret for hjemmet, og dermed også barna. (Middager, handling, husarbeid o.l) Hadde mor og far selv klart å se at de har ansvaret for barna hadde det ikke vært noe problem. Og det virker det som mødre klarer, men ikke fedre, for de overlater det gjerne til ny kone. Og da er bråket igang.

Anonymkode: 85d26...4a8

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Maleficenta skrev:

Jøss.hvor blir det av hylekoret som ber stefar holde seg unna? Var visst bare stemødre det...

Det er ikke like mange bitre fedre på kg som bitre mødre vet du.

Anonymkode: 0b3eb...b6c

[AnonymBruker]

Veldig takknemlig for alle fornuftige svar, her på KG vet man liksom aldri hva man kan forvente seg...

Det lettet trykket litt, for han vil nok bli mer som en type onkel, eller en trygg og omsorgsfigur, som er der nå og da, men ikke følger opp slik en hjemmeboende stefar ville gjort, eller pappaen deres.

Det var godt å få bekreftet at dette er en ok måte å gjøre ting på! Er i midten av tyveårene, og leser stadig vekk om steforeldre som tar for mye plass, for lite plass, bryr seg way too much, bryr seg aaltfor lite.
Men tenker som følger at så lenge barna vil like ham og er trygge på ham vil vel det være nok. Og så har den farsfigur noen minutter boende unna oss som de kan støtte seg på  

Anonymkode: 27322...aa3

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det tror jeg har en sammenheng med at stemødre ofte prøver å ta en plass, mens stefedre bare er tilstede.

Anonymkode: 1deea...9c9

Nei? Har venninner som har hatt stefedre mens de vokste opp, de er ikke bare tilstedet; ingen av dem! Men tror ikke de gidder å lage drama for hverandre.

Anonymkode: dc042...193

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nettopp. Og at kvinner "automatisk" tar over ansvaret for hjemmet, og dermed også barna. (Middager, handling, husarbeid o.l) Hadde mor og far selv klart å se at de har ansvaret for barna hadde det ikke vært noe problem. Og det virker det som mødre klarer, men ikke fedre, for de overlater det gjerne til ny kone. Og da er bråket igang.

Anonymkode: 85d26...4a8

Vet ikke hvilken verden du lever i, men i min verden bidrar begge voksenpersonene i et hjem både med husarbeid, middag og barneaktiviteter. Man er en familie og bidrar begge veier. Er det barn i situasjonen så er man et team på hjemmegronten, selvom man er stefar eller stemor.

Anonymkode: dc042...193

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det tror jeg har en sammenheng med at stemødre ofte prøver å ta en plass, mens stefedre bare er tilstede.

Anonymkode: 1deea...9c9

Generalisering!

Anonymkode: f5fd8...ecc

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke hvilken verden du lever i, men i min verden bidrar begge voksenpersonene i et hjem både med husarbeid, middag og barneaktiviteter. Man er en familie og bidrar begge veier. Er det barn i situasjonen så er man et team på hjemmegronten, selvom man er stefar eller stemor.

Anonymkode: dc042...193

I den verden hvor jeg ser haugevis av tråder på KG om kvinner som kommer inn og behandles som hushjelp og barnevakt av faren i huset. For så å klage over at barna ikke er oppdratt, og legge skyld på mor  

Det at jeg registrerer at det ofte er slik betyr ikke at jeg mener det er rett. Men det er en forklaring på hvorfor stemødre sliter i sin rolle, og det krangles mellom mor og stemor, mens det oftest går bra for stefedre. 

Anonymkode: 85d26...4a8