forsikre hund eller ikke... hjelp meg å ta et valg!

[AnonymBruker]

Jeg er litt på kanten ang det å skaffe meg forsikring til hunden min på 11 måneder. 

Jeg er vokst opp med hunder, alle blandingshunder. Har hatt 4 og eier nå nummer 5 helt alene. 
Samtlige har aldri vært syk et døgn i sitt liv. Aldri. Kan være ren flaks. Til sammenligning så har 2 av mine nærmeste venner hatt høye veterinær regninger på sine renraset hunder. Vet om flere som har slitt med helserelaterte problemer med hundene, inn og ut av behandling. Alle renraset hunder. Flere tusen spart på forsikring. Vi hadde forsikring på våre to første hunder. Men de levde sine dager, begge ble avlivet på grunn av alderdom. Aldri vært hos veterinær på grunn av noe som helst. Annet enn vaksiner og rutinesjekk, og tannpuss. Aldri krise, aldri noen sykdommer eller plager. De to andre er nå 2 år og 8 år, ingen plager så langt, ingen behandling. Yngstemann måtte operere ut ei tann som ikke datt ut under tannfellingen, men det var mamma og pappa klar over på forhånd. For små raser har lett for å må operere ut ei tann eller to. 4000kr, greit nok det. Eldste ble kastrert fordi vi hadde ei gammel tipse da han var ung yr  Ellers så har han aldri hatt behov for medisinsk-behandling. 

Jeg har et dilemma. 
Jeg har en valp, vil forsikre men pengene strekker ikke til. Men så klart, må jeg så må jeg. 300 kr i måneden er enkelt å spare opp, null problem. 
Hvis jeg sitter her med en akutt-syk hund så vet jeg at mamma og pappa hjelper meg. Jeg må ikke ty til kredittkort, jeg må ikke avlive i stede for å behandle. Dette ble klargjort før jeg skaffet meg hund. Jeg lever av arbeidsavklingspenger på ubestemt tid, så det sier seg selv at hund ikke er det smarteste, økonomisk. Men nå har det seg sånn at hund er bra for helsen min og både fastlege, NAV og psykolog er enig i at hunden er det beste som har hendt meg. For han hjelper meg til å mestre hverdagen og bli "friskere" fortere. 
Så det er sagt! Jeg skaffer meg ikke hund hvis jeg ikke vet at jeg har råd til å ta vare på han. Jeg har mamma og pappa i bakhånd, og det viste jeg fra dag 1. Hvis ikke så hadde jeg aldri skaffet meg dyr per dags dato. 

Men, forsikring eller ikke forsikring. Mamma og pappa sier nei. De hjelper meg hvis noe skjer, punktum. 
Etter min erfaring så får man dårlig deal på blandingshunder, de er ikke verdt nok. Så summen av det jeg betaler i forsikring i 5-10 år, minus den ene gangen jeg faktisk trenger det fordi hunden er syk... jeg går i minus. Mamma og pappa mener jeg bør legge saken dø og heller godta hjelp fra dem hvis noe skjer. Så klart, den dagen jeg tjener normal lønn så skal jeg ha forsikring, for da er det en såpass ubetydelig sum i måneden. 
Mamma og pappa har nok til å hjelpe meg økonomisk HVIS noe skjer. Joda det er litt nedverdigende å må ta imot hjelp fra foreldrene mine. Men må jeg så må jeg. vet jo at jeg kommer til å betale de tilbake så fort jeg kan. Det vet de også. 

Når du leser dette, hva tenker du da? Forsikring, eller ikke forsikring. 
Det at mamma og pappa hjelper meg er ikke en gave, det er et lån de skriver ned i en bok også betaler jeg tilbake det jeg kan, så lenge det krever. Lånte 10 000 da jeg flyttet ut for første gang, det var tilbakebetalt i løpet av 2 år. All halvskatt i desember og sommer gikk rett til mamma og pappa. Jeg vil ikke få penger av dem, jeg låner og betale tilbake, slik blir det også med hunden. Samme hvor høy regningen er. Jeg nekter å ta imot julegaver og bursdagsgaver også. Mamma bruker å kjøpe julegaver til 1000 kr eller en identisk sum til alle oss barna. Jeg sier nei takk til gavene for jeg har alt jeg trenger, også stryker hun det fra lånet mitt. Jeg er streng på dette, for jeg er voksen og jeg betaler opp for meg. Før brukte mamma å låne meg 1000 kr til busskort til skolen f.eks, også ga hun 1000 kr til søsknene mine for at det skulle bli rettferdig. Det ønsker jeg ikke nå. Jeg låner, og betaler tilbake, punktum. Hun har strøket lån på 100kr og slikt og betalt mat til broren min som også bor alene f.eks. Lagt igjen 100 kr og sagt "gå å kjøp deg pizza, jeg spanderer", fordi jeg lånte 100 kr dagen før fordi jeg får penger om 2 dager f.eks. Men jeg er streng på det at alt over 500 kr er ikke en gave, men et lån. 

Kan fort nevne at tante har helsøsteren til hunden min, og hun er frisk og rask. Samme foreldre, tre kull fra hverandre. 
Hun har valp fra en av de første, jeg har fra den siste. Har vært på valpetreff og helse var et tema, ingen av de valpene fra samme foreldrene har noen gang vært syk. Så det er gode gener hunden min har. Ingen arvelige sykdommer. Alle vaksiner er tatt, og han fikk full undersøkelse før han kom til meg, jeg har fått papirer på det. Altså arvelige feil, underliggende feil. Han er "forsikret" av oppdretterne i ett år til, for skjulte feil.

Er så usikker på om forsikring bare er en bortkastet luksus eller om det er noe jeg MÅ ha per dags dato! 

Anonymkode: 1790b...3ff

[Gjest Aucaman]

Jeg sitter med en hund som hadde kostet meg ca.70 000 i veterinærutgifter i fjor om jeg ikke hadde hatt forsikring. Å sy et kutt i en pote på en søndag kostet 4 000 bare det, liksom. Og sånt kan du aldri garantere ikke skjer.

[Skywise]

Når hunden ikke er forsikret fra fødsel og overført til ny eier, vil det være ganske mange sykdommer forsikringsselskapene vil reservere seg mot, enda flere når hunden din ikke har stamtavle. Da blir det jo bare skader og akutte ting, som magedreining, beinbrudd og slikt, man får dekket.

Nå vet jeg ikke hva hunden din er blanding av, om det er en stor hund og/eller blanding av raser med mange arvelige sykdommer, heller jeg mer til forsikring. Har du spurt foreldrene dine om de er villige til å legge ut 50.000 kr om noe skulle skje? Gjerne relativt kvikt, da man ofte havner på slike summer pga. akutte ting som må hastebehandles.

Av x antall hunder (renrasede) har jeg ett beinbrudd bak meg som kostet flesk og jeg kunne hatt bruk for forsikring på. Selv har jeg ikke forsikring, men det er fordi jeg a) har en hund som jeg ikke kommer til å behandle i øst og vest av diverse årsaker, og b) har nok oppsparte penger til å dekke mer enn det max forsikring vil gi.

Endret 29. januar 2016 av Skywise

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Aucaman skrev:

Jeg sitter med en hund som hadde kostet meg ca.70 000 i veterinærutgifter i fjor om jeg ikke hadde hatt forsikring. Å sy et kutt i en pote på en søndag kostet 4 000 bare det, liksom. Og sånt kan du aldri garantere ikke skjer.

Jeg vet, og det er slike akutte skader som mamma og pappa er villig til å risikere å hjelpe meg med. Siden det er i realiteten det som er "mulig". Så klart, alle hunder kan bli akutt syke, både arvelige sykdommer, helse plager på grunn av størrelse og arv. 

Men det å veie hans historie og min erfaring opp mot prisen på forsikring. Det er det mamma mener er feil. Å forsikre for å forsikre, når de kan hjelpe meg hvis det skjer noe akutt. Altså en skade, ikke arvelig sykdom. Spurte en veterinær også, som har møtt foreldrene og kullsøsknene. Jeg var innom for å gi han 12 ukers vaksinen før jeg hentet han, for jeg "reserverte" han fra han var leveringsklar. Så mens jeg hentet han så svingte jeg innom den veterinæren som er fast hos disse oppdrettere. Nevnte det med forsikring og han sa også at med hans bakgrunn og helse per dags dato er det ikke nødvendig. Mest sannsynligvis så er det snakk om menneskelig feil. At han blir påkjørt fordi jeg glemmer å lukke døren, eller tar han med på fjelltur uten å sikre potene fra kutt fra steiner etc. Han har blitt sjekket for all slags arvelige sykdommer, grundig undersøkt med røntgen og hele pakken. Oppdretterne har kun fokus på helse og gemytt. Ikke rase-standard.  

Samtidig så vil jeg være selvstendig og ikke trenge mamma og pappa's hjelp hvis noe skjer. Klarer ikke å bestemme meg, skal, skal ikke. 

ts

Anonymkode: 1790b...3ff

[daemonia]

For det første er ikke blandinger friskere enn renraset.  Det er en myte som helst skulle vært død og begravet for årevis siden 

På en så gammel hund som du har er det svært lite forsikringsselskapene dekker. Alle arvelige sykdommer og defekter er utelukket hvis den ikke har vært forsikret sammenhengende fra den er max 4 mnd gammel. 

Sparekonto vil være et bedre alternativ med mindre du har valgt ut en rase som er kjent for sykdommer. 

[Ruccula]

Forsikre!! 

Jeg brukte 30 000 på skader på min ene hund i høst og 9000 på den andre. Det skal ikke mye til for at hele forsinrigssummen er tjent inn for resten v hundens liv.  

[Olive_North]

Kunne ikke foreldrene dine betalt forsikringen? Eller at dere deler på summen hver måned?

Du skal jo ikke gå på aap for alltid, og blir forhåpentligvis arbeidsdyktig Ila et par år  Det vil si at foreldrene dine må ut med ca 8000kr hvis de betaler forsikring i to år. 

?8000kr vs 30 000kr pga et beinbrudd?

 

[AnonymBruker]

Så lenge du kan ha et avklart forhold til hva du gjør hvis hunden får en sykdom/skade som krever høye veterinærregninger (flere titalls tusen), om foreldrene dine hjelper til uansett pris, eller om dere har et tak på utgiftene, eller om du velger å avlive hunden ved alvorlig skade/sykdom, så heller jeg mot at du dropper forsikringen. Forsikring handler jo nettopp om det: hvis det uforutsette skulle skje, så må du enten ta deg råd til å behandle, eller du må velge å ikke behandle og gjøre det du da må gjøre.

Så lenge du har sett for deg disse scenarioene og har et avklart forhold til disse, så er det kanskje like greit å droppe forsikringsutgiftene.

Anonymkode: 3cfc2...b89

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Skywise skrev:

Når hunden ikke er forsikret fra fødsel og overført til ny eier, vil det være ganske mange sykdommer forsikringsselskapene vil reservere seg mot, enda flere når hunden din ikke har stamtavle. Da blir det jo bare skader og akutte ting, som magedreining, beinbrudd og slikt, man får dekket.

Nå vet jeg ikke hva hunden din er blanding av, om det er en stor hund og/eller blanding av raser med mange arvelige sykdommer, heller jeg mer til forsikring. Har du spurt foreldrene dine om de er villige til å legge ut 50.000 kr om noe skulle skje? Gjerne relativt kvikt, da man ofte havner på slike summer pga. akutte ting som må hastebehandles.

Av x antall hunder (renrasede) har jeg ett beinbrudd bak meg som kostet flesk og jeg kunne hatt bruk for forsikring på. Selv har jeg ikke forsikring, men det er fordi jeg a) har en hund som jeg ikke kommer til å behandle i øst og vest av diverse årsaker, og b) har nok oppsparte penger til å dekke mer enn det max forsikring vil gi.

Han er liten, men robust blanding. Papillon, Jack russel og Tibetansk Spaniel. Mest TB og Papillon, kun en bestemor som er halvt jack russel og papillon. Ellers så er det kun TB og Papillon i nærmeste familie. 

Har som sagt blitt sjekket for alt. 
Eneste problemet jeg var forberedt på var tenner som ikke falt ut. Dette er ekstremt vanlig blant små raser. Men han mistet alle og ingen måtte opereres ut, flaks. Han er på størrelse med Papillon og blir ofte tatt for å være renraset papillon, for han har ganske mye Papillon i seg. Kun fargen fra TB. 

Jeg har som sagt mamma og pappa. De har god økonomi, og de ønsker å hjelpe meg hvis et benbrudd skjer. I stedet for at jeg må spare inn 300-400 kr ekstra i måneden for den billigste forsikringen som er så å si ubrukelig til "ekte" sykdommer. 

For som du sier. Han er blanding og er lite verdt for forsikringsselskapet. 
Han har en forsikring i oppdretternes navn som går ut om 1 år. Det er for skjulte, arvelige feil. Altså sykdommer som har vært der fra fødselen av, men ikke blitt oppdaget enda. Ikke hatt bruk for det enda, og tviler sterkt på at jeg trenger det. For han har blitt sjekket øst og vest for alt som kan sjekkes. Alt som er kjent hos de rasene han er blanding av har blitt sjekket før han kom til meg. De er såpass nøye fordi de fokuserer på helse og gemytt. De avler ikke på utstillingshunder med riktig lengde på nese eller føtter. Har møtt kullsøsken og helsøsken med samme foreldre, og andre blandinger de har. Ingen av de har hatt noen form for sykdommer eller rase-sykdommer. Altså en sykdom eller plage som er et kjent problem for en rase. F.eks hjertefeil hos Cavalier King Charles Spaniel. 

Så når du da ser helheten. Både arv og familiesykdom, blanding, hva jeg får igjen på forsikring... så er det så å si bortkastet. Når jeg heller kan ta opp et privat lån hos mamma og pappa hvis han brekker en fot f.eks. De har mer enn nok til å legge ut på dagen, hvis noe skjer. De har spart opp på en konto i snart 20 år. En konto som er forbeholdt dyrene. Mamma og pappa er hva skal man si.. typisk hundefolk  De har spart ufattelig mye i løpet av disse årene, og kun brukt kontoen til kastrering av en hund, avliving pga alderdom og vaksiner. Ikke noe annet, aldri. 

Så klart, den dagen jeg tjener normal lønn så kommer jeg til å fokusere på en buffer konto. For hunden, det først, og forsikring. Men nå har jeg 180 000 i året, det er ikke mye å skryte av. 
Har gått frem og tilbake i flere måneder nå. Er så vanskelig. Hadde han vært renraset så hadde jeg forsikret han fra dag 1. Så klart, spesielt hvis det er en rase med kjente sykdommer og plager! 

ts

 

 

Anonymkode: 1790b...3ff

[Gjest Aucaman]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet, og det er slike akutte skader som mamma og pappa er villig til å risikere å hjelpe meg med. Siden det er i realiteten det som er "mulig". Så klart, alle hunder kan bli akutt syke, både arvelige sykdommer, helse plager på grunn av størrelse og arv. 

Men det å veie hans historie og min erfaring opp mot prisen på forsikring. Det er det mamma mener er feil. Å forsikre for å forsikre, når de kan hjelpe meg hvis det skjer noe akutt. Altså en skade, ikke arvelig sykdom. Spurte en veterinær også, som har møtt foreldrene og kullsøsknene. Jeg var innom for å gi han 12 ukers vaksinen før jeg hentet han, for jeg "reserverte" han fra han var leveringsklar. Så mens jeg hentet han så svingte jeg innom den veterinæren som er fast hos disse oppdrettere. Nevnte det med forsikring og han sa også at med hans bakgrunn og helse per dags dato er det ikke nødvendig. Mest sannsynligvis så er det snakk om menneskelig feil. At han blir påkjørt fordi jeg glemmer å lukke døren, eller tar han med på fjelltur uten å sikre potene fra kutt fra steiner etc. Han har blitt sjekket for all slags arvelige sykdommer, grundig undersøkt med røntgen og hele pakken. Oppdretterne har kun fokus på helse og gemytt. Ikke rase-standard.  

Samtidig så vil jeg være selvstendig og ikke trenge mamma og pappa's hjelp hvis noe skjer. Klarer ikke å bestemme meg, skal, skal ikke. 

ts

Anonymkode: 1790b...3ff

Min hund kommer fra friske foreldre. Likevel fikk han allergi. I tillegg har han kuttet seg på en ølflaske og noe annet jeg ikke helt vet hva var. Antageligvis skarp snø. Ved siden av det har han blitt rottegiftforgiftet og hatt fire ørebetennelser. Da han var valp spiste han hyssing og en sokk. 

Prisen på å fikse hver av disse går antageligvis innenfor hva man kan anse som en akseptabel sum. Problemet er at det ikke alltid er gitt hva som er galt. For å få vite at det var allergi (som man ikke finner ut av før bikkja er rundt 2 år btw) måtte han først gjennom fire ørebetennelser og deretter en hel haug tester. Nå går han på medisiner og vaksine. Ingen av de er særlig billige. Jeg betalte ca.3k for vaksinen og da fikk jeg bare første del av den (todelt). Vet ikke om jeg må betale del to, men antar det. Medisinene koster 1000 kroner for 3 mnd og det skal han gå på i ett år sammen med vaksinen. Ørebetennelsene ble behandlet og renset hos dyrlege i tillegg til medisiner og antibiotika. Hver betennelse hadde kostet 2500 kr om jeg ikke hadde hatt forsikring. 

Rottegiftforgiftningen var en annen sak. Her gikk vi gjennom utallige forsøk på å diagnostisere. Jeg var ikke bare på fornavn med veterinæren, men også med alle som jobbet der og de andre stamkundene. Bilder ble tatt, blodprøver ble tatt. Medisinene ble kjøpt inn og ukentlige veterinærbesøk fulgte opp alle forsøkene på å finne ut hva det var. For det er ofte diagnostisiseringen som blir dyr.

Kun allergien er et kjent problem på min rase. Muttern har en retriever som fikk lungeorm som de brukte seks veterinærbesøk på å avdekke. Den ble også angrepet ved en tidligere anledning. Ikke billig.

Hva enn du gjør husk at MYE kan skje en hund. Det er dyrt i utgangspunktet, men enda verre er det når det er snakk om noe akutt. Magedreining er 20 000. 20 000 er mye å hoste opp for de med god råd også. 

Jeg er selv student og har dårlig råd. Betaler 2700 i forsikring i året og har aldri angret på det ett sekund. Aldri. Det hadde jeg ikke gjort selv om bikkja var frisk heller, for jeg hadde visst at jeg var 100% sikret hvis noe skulle skje. En trygghet man ikke skal skimse av.

[Gjest O.G.]

Jeg ville hatt både livsforsikring og veterinærforsikring på hunden.

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så lenge du kan ha et avklart forhold til hva du gjør hvis hunden får en sykdom/skade som krever høye veterinærregninger (flere titalls tusen), om foreldrene dine hjelper til uansett pris, eller om dere har et tak på utgiftene, eller om du velger å avlive hunden ved alvorlig skade/sykdom, så heller jeg mot at du dropper forsikringen. Forsikring handler jo nettopp om det: hvis det uforutsette skulle skje, så må du enten ta deg råd til å behandle, eller du må velge å ikke behandle og gjøre det du da må gjøre.

Så lenge du har sett for deg disse scenarioene og har et avklart forhold til disse, så er det kanskje like greit å droppe forsikringsutgiftene.

Anonymkode: 3cfc2...b89

Det er akkurat det jeg og mamma har diskutert. Planen var å forsikre, de ville ikke at jeg skulle gjøre det. For de har mer enn nok til å legge ut en stor sum. Vil ikke gi ut summen på buffer kontoen deres, men la oss si 100 000 på flekken er ingenting De har tross alt spart i 20 år, og begge har hatt godt betalte jobber i flere år. Pappa skal pensjoneres i år, mamma ble ufør for 2 år siden. Men de har mer enn nok til den dagen de dør, og mer til. For de har ikke bare spart opp en buffer til hundene, men også til seg selv. 

De mener det er helt på trynet at jeg skal skrape småpenger for å betale for en forsikring jeg ikke "trenger". De er litt sånn som ønsker å betale alt for meg, men jeg vil være selvstendig. 
Men hunden er noe annet. Planen var å vente til jeg kom meg uti arbeid å skaffe meg hund. Men han hjelper meg til å bli friskere, får meg opp og ut om dagene. Har to diagnoser som er grunnen til at jeg er under NAV. Psykisk og fyskisk, han hjelper ufattelig mye på det psykiske, men også på det fysiske. Sparer medlemsskap hos et treningsstudio for å si det sånn  Etter en lang diskusjon med psykolog og fastlege så kom vi frem til at hund er det beste for meg. Så klart, jeg vet jo at det er uforsvarlig å skaffe seg hund når man ikke har råd til forsikring. Han får alt annet, to ganger i året er han hos veterinær. En gang for tannpuss og en gang for tannpuss + helsjekk, en standard sjekk. Han får alt han trenger, bortsett fra forsikring. Han får kvalitet fôr og jeg setter han fremfor alt. Leie og regninger, så han, også meg til slutt. Slik er prioriteringene mine økonomisk sett. Leie og regning er og kommer alltid til å være først. 

Mamma og pappa nekter meg det neste. Men det er jo mitt valg. 
De kan som sagt legge ut for skader. Hadde han hatt en ukjent familiehistorie så hadde jeg forsikret han på flekken. Men på grunn av hele bildet så er jeg ekstremt usikker! 

ts

Anonymkode: 1790b...3ff

[Skywise]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

*klipp*

ts

Anonymkode: 1790b...3ff

Det jeg tenker på med en slik blanding når tennene er i orden (ikke vanlig med tannproblemer på JRT forresten) er hovedsaklig øyelidelser og PL, og det er ikke noe man får vite uten å ta spesifikke tester for det før hunden er eldre enn din. Det er veldig mye sykdom hos hund som ikke kan sees med det blotte øyet eller en vanlig sjekk hos veterinær, så at slekt ikke ser syk ut, betyr ikke at de er friske. Spondolyse og HD er to vanlige sykdommer hos border collie fordi majoriteten av oppdretterne beregner friskhet etter det de ser, og ikke etter røntgen.

Om foreldrene dine stiller opp med penger, er nok de en billigere løsning enn forsikring. En så liten hund koster ikke all verdens å verken behandle eller operere, og de er heller ikke like utsatt for diverse akutte ting som store hunder. Så lenge du har råd til å betale om noe skulle oppstå, spiller det tross alt ikke så stor rolle hvor du henter pengene fra.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Aucaman skrev:

(kutt...)
Jeg er selv student og har dårlig råd. Betaler 2700 i forsikring i året og har aldri angret på det ett sekund. Aldri. Det hadde jeg ikke gjort selv om bikkja var frisk heller, for jeg hadde visst at jeg var 100% sikret hvis noe skulle skje. En trygghet man ikke skal skimse av.

Hvem har du forsikring hos? Jeg har tatt kontakt med sparebank 1, de skal ringe meg opp og gi meg informasjon. Står ikke noe om pris på siden deres. De dekker kun til 15 000, kan justeres opp til 30 000. Ellers står det ikke stort mere på siden; https://www.sparebank1.no/smn/hunde-og-katteforsikring/ia1268407498725 kun det lille som står der, derfor har jeg sendt inn skjemaet under om at de skal kontakte meg slik at jeg kan få mer info og pris. 

Danskebank har en dårlig forsikring har jeg hørt, dyrt og dekker ingenting. Men noen mener den er bedre på hundeforsikring enn sparebank 1. Skal ta kontakt med de også for å få info etter at jeg har hørt med sparebank 1. 

Agria er best på renraset, virker som at de forpester blandingshunder og det du får dekt for blandingshunder er dårlig. 

Jeg sjekket fort nå hos Agria. 
Veterinærforsikring.
Forsikringssum - 50 000 (kan velge 30 000 også, hva er smartest?)
Fast egenandel på 1.500
Bevegelig andel 15% (kan også velge 25%)
Medisin og rehabilitering - bør jeg velge bort rehabilitering? 
Sum:
281 kr i måneden - 3 369kr i året. 
Tar jeg bort rehabilitering på siste så blir det 267kr i måneden, 3 199kr i året. 
Ikke huket av for livsforsikring.. Er det noe jeg trenger?

Jeg sjekker bare priser nå. I underkant av 300 kr går fint. For jeg kan si opp internettet og nedgradere den til gratis versjonen jeg får via leien (dårligere linje, men OK nok for meg alene), det koster meg per dags dato 286kr i måneden. Så planen min var å nedgradere og bruke de pengene på forsikring, det kan jeg fortsatt gjøre, så det er ikke det det står på. 

Skal ta bilde av summene og vilkårene til Agria og sammenligne med sparebank 1 når de tar kontakt. 
Men jeg ønsker ikke å betale ekstra for arvelige sykdommer, kun skade og akutte ting. 

ts

Anonymkode: 1790b...3ff

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er akkurat det jeg og mamma har diskutert. Planen var å forsikre, de ville ikke at jeg skulle gjøre det. For de har mer enn nok til å legge ut en stor sum. Vil ikke gi ut summen på buffer kontoen deres, men la oss si 100 000 på flekken er ingenting De har tross alt spart i 20 år, og begge har hatt godt betalte jobber i flere år. Pappa skal pensjoneres i år, mamma ble ufør for 2 år siden. Men de har mer enn nok til den dagen de dør, og mer til. For de har ikke bare spart opp en buffer til hundene, men også til seg selv. 

De mener det er helt på trynet at jeg skal skrape småpenger for å betale for en forsikring jeg ikke "trenger". De er litt sånn som ønsker å betale alt for meg, men jeg vil være selvstendig. 
Men hunden er noe annet. Planen var å vente til jeg kom meg uti arbeid å skaffe meg hund. Men han hjelper meg til å bli friskere, får meg opp og ut om dagene. Har to diagnoser som er grunnen til at jeg er under NAV. Psykisk og fyskisk, han hjelper ufattelig mye på det psykiske, men også på det fysiske. Sparer medlemsskap hos et treningsstudio for å si det sånn  Etter en lang diskusjon med psykolog og fastlege så kom vi frem til at hund er det beste for meg. Så klart, jeg vet jo at det er uforsvarlig å skaffe seg hund når man ikke har råd til forsikring. Han får alt annet, to ganger i året er han hos veterinær. En gang for tannpuss og en gang for tannpuss + helsjekk, en standard sjekk. Han får alt han trenger, bortsett fra forsikring. Han får kvalitet fôr og jeg setter han fremfor alt. Leie og regninger, så han, også meg til slutt. Slik er prioriteringene mine økonomisk sett. Leie og regning er og kommer alltid til å være først. 

Mamma og pappa nekter meg det neste. Men det er jo mitt valg. 
De kan som sagt legge ut for skader. Hadde han hatt en ukjent familiehistorie så hadde jeg forsikret han på flekken. Men på grunn av hele bildet så er jeg ekstremt usikker! 

ts

Anonymkode: 1790b...3ff

Du skal ihvertfall ikke tenke at det er uforsvarlig å ha hund. Foreldrene dine hjelper hvishunden blir syk eller skadet, og de har god nok økonomi til å kunne stå ved sitt ord. Du har ikke noen erfaring med sykdom hos hundens søsken, og du har åpenbart nok erfaring med hundehold til å vite hva du skal se etter. 

Kos deg med hunden og drit i forsikringen, høres ut som om du har en klar plan hvis uhellet skulle være ute.

Anonymkode: 3cfc2...b89

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Skywise skrev:

Det jeg tenker på med en slik blanding når tennene er i orden (ikke vanlig med tannproblemer på JRT forresten) er hovedsaklig øyelidelser og PL, og det er ikke noe man får vite uten å ta spesifikke tester for det før hunden er eldre enn din. Det er veldig mye sykdom hos hund som ikke kan sees med det blotte øyet eller en vanlig sjekk hos veterinær, så at slekt ikke ser syk ut, betyr ikke at de er friske. Spondolyse og HD er to vanlige sykdommer hos border collie fordi majoriteten av oppdretterne beregner friskhet etter det de ser, og ikke etter røntgen.

Om foreldrene dine stiller opp med penger, er nok de en billigere løsning enn forsikring. En så liten hund koster ikke all verdens å verken behandle eller operere, og de er heller ikke like utsatt for diverse akutte ting som store hunder. Så lenge du har råd til å betale om noe skulle oppstå, spiller det tross alt ikke så stor rolle hvor du henter pengene fra.

Jeg vet at mye ikke kan sees før de er eldre. Friske valper kan få sykdommer senere også. Hofteproblemer kan oppstå når de eldre, eller mageproblemer etc. Alt kan skje så klart. 
JRT har ikke så store tannproblemer, små raser som Papillon har det. En av kullsøsknene hans måtte operere ut ei tann som ikke falt ut selv. Det så ut som at min også måtte det, men tannen falt ut av seg selv like etter at veterinæren nevnte det  Så det var flaks. 
 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skal ihvertfall ikke tenke at det er uforsvarlig å ha hund. Foreldrene dine hjelper hvishunden blir syk eller skadet, og de har god nok økonomi til å kunne stå ved sitt ord. Du har ikke noen erfaring med sykdom hos hundens søsken, og du har åpenbart nok erfaring med hundehold til å vite hva du skal se etter. 

Kos deg med hunden og drit i forsikringen, høres ut som om du har en klar plan hvis uhellet skulle være ute.

Anonymkode: 3cfc2...b89

De mener akkurat det du sier. Men alle prater jo om skyhøye regninger og alt. Så klart, jeg kan jo betale egenandel og forsikring til hunden dør, og bruke det 1 gang eller 20 ganger. Det vet jeg jo ingenting om.

Han er fortsatt ung, ja. 
Aldri spist sokker, steiner eller andre ting. Han har aldri slitt med noe sånt. Ikke hopper han ned fra høye ting. Vi har hatt valper før, og en spiste sokker som om det var godteri, vi måtte låse soveromsdørene våre, for han stjal sokker! En annen spiste stein, men han vokste det av seg uten varig mén eller en tur til veterinær, ren flaks. 
Men hunden min har aldri hatt noen slike vaner. Aldri spist uvanlige ting, og tviler sterkt på at han begynner med slike vaner nå. 
Jeg har ganske god kontroll på han, fordi jeg har gått hjemme i ett år. Bortsett fra behandling og sykehus da, og nettskole i starten, men ellers hjemme. Jeg har trent mye og han tar ikke ting han ikke får lov til. Han går aldri løs ute, bortsett fra i hundegården som er avlåst. Jeg er 100% sikker på at han aldri kommer til å stikke av og bli påkjørt. For jeg har trent på det. Jeg kan gå ifra ytterdøren og hente posten, han rører seg ikke på flekken. Jeg har som sagt hatt mye dødtid, og fokusert på lydighet for moroskyld. 

Ene hunden vi hadde, en av de første. Han var den over-nevnte sokke-spiseren. Han var gal, spinnvill. Han var så ulydig at det var komisk. Sa du sitt å hoppet og danset han, sa du ligg så snakket han. Han var litt treg stakkars 
Han var sin egen herre, sta som et esel. Han stakk av daglig, var så ille at vi orket ikke å hente han en gang. Vi bodde på landet på den tiden, så var ingen fare. Men om vi løp etter så løp han bare fortere. Beste var å vente så kom han hjem selv om en halvtimes tid. Rar hund, men fy fader hvor jeg savner han. 
Han ble forsikret, fordi han var gal. Høyt og lavt, spiste alt han kom over. Så vi forsikret han, for vi ventet bare på den dagen han skulle få en spiker i magen eller falt ned fra berget og brakk en fot. Skjedde aldri da, men vi ventet bare på det. 

Jeg mener du må se litt an hunden også. 
Hunden min er chipet og vaksiner, selv om at han aldri stikker av. Dette med chip mener mamma og pappa er unødvendig, jeg ser på de som en ekstra sikkerhet, for du vet aldri. Slik tenker jeg om forsikring også. Men så må jeg jo veie det opp mot sykdomsbilde, arv og alt det... Alt er ikke bare svart/hvit. 

Så får vent å hør hva sparebank 1 sier, så får jeg vurdere det på nytt og prat med mamma om det. Vet hun ikke blir glad, for hun vil gledelig ta regningen hvis noe skjer. Men hvis jeg må ofre en litt rask internett så gjør det meg ingenting. Så lenge forsikringen er verdt det! Da jeg skaffet meg hund så var planen forsikring 1 år om gangen. Se det an, se hvordan han er. Er han vill og hyper? høyt og lavt? spiser han alt han kommer over? fare for at han stikker av og blir påkjørt? alt må jeg se an. Frem til nå så tyder alt på at han er en rolig og lydig hund, og frisk. Planla ikke å trene han så mye, men hadde lite å gjøre, så det bare skjedde. 
Så kan jo forsikre han i ett år og se hvordan han er om ett år, kanskje han går inn i en villmanns-periode. Noen hunder roer seg ikke før de er 2-3 år gamle. 

ts

Anonymkode: 1790b...3ff

[AnonymBruker]

Det er bare dumskap å ikke forsikre. Blir hunden din syk eller skadet i en helg løper 1000-lappene.

Anonymkode: 84e58...95f

[Gjest]

Jeg tørr ikke ha annet enn forsikring! Var så dum og sa opp forsikring på katten nå, og har hittil betalt 5000 kr etter en bittskade som ikke vil gro! Og et kutt i en pote kan bli dyrt. Hunden til veninnen min spiste noe forrige uke og det kom totalt på 36000! Slike beløp har jeg verken samvittighet til å låne av foreldre eller mulighet til. Jeg "sponser" heller forsikringsselskapet da og satser på at de holder seg friske uansett.

 

Men ville sjekket opp hva de dekker mtp alder og "rase" på hunden din. Evt siden du har foreldre som kan hjelpe ville jeg vurdert å spare opp tilsvarende sum som forsikringa hver måned og ha det som en bufferkonto. Holder hunden seg frisk og rask så supert, da har du penger tull noe evt skjer

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Ann Christin skrev:

Jeg tørr ikke ha annet enn forsikring! Var så dum og sa opp forsikring på katten nå, og har hittil betalt 5000 kr etter en bittskade som ikke vil gro! Og et kutt i en pote kan bli dyrt. Hunden til veninnen min spiste noe forrige uke og det kom totalt på 36000! Slike beløp har jeg verken samvittighet til å låne av foreldre eller mulighet til. Jeg "sponser" heller forsikringsselskapet da og satser på at de holder seg friske uansett.

 

Men ville sjekket opp hva de dekker mtp alder og "rase" på hunden din. Evt siden du har foreldre som kan hjelpe ville jeg vurdert å spare opp tilsvarende sum som forsikringa hver måned og ha det som en bufferkonto. Holder hunden seg frisk og rask så supert, da har du penger tull noe evt skjer

Skal vente på svar fra sparebank 1, så får jeg se om jeg bare går for forsikringen. Hvis ikke så får jeg nedgradere internettet og sparte de 300kr på bufferkontoen til hunden. I løpet av ett år så er det jo 3600kr og det er jo en god start ihvertfall. Planen er jo å gjøre som mamma og pappa, begynne å spare med en gang jeg får normal lønn. Jeg vet at jeg kommer til å ha hund så lenge jeg lever. Så vil starte å spare så fort jeg har penger til det. Skal ha fast-trekk og sett det inn på høyrentekonto. 
Slik at jeg får mer for pengene og sparer fast vær måned, som går rett til hunden. 

ts

Anonymkode: 1790b...3ff

[AnonymBruker]

5 hunder i løpet av hvor lang tid?
Er snart 30 og har også vokst opp med hund, men har bare hatt to (på den andre nå og den første døde av alderdom) og ser ikke hvordan man kan ha hatt så mange i løpet av et kort liv om de alle døde av alderdom og ingen av dem var syke.

Anonymkode: 0c654...f0e