Skal jeg aldri få eggløsning?

[singelog33]

Hei

Jeg er ny her inne, vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til slik komunikasjon. Men etter å ha slitt med å bli gravid i 13år så trenger jeg å prate med noen som kanskje kan forstå meg. For selv om jeg har mange venner, så kan de aldri skjønne mitt problem. De har barn eller ønsker seg ikke barn. Og mens den ene etter den andre av mine venner blir gravid, så må jeg stå på sidelinjen og se på. Og det er ikke det at jeg ikke unner dem det. For jeg unner absolutt alle å bli gravid. Men jeg skulle så gjerne ha fått oppleve den gleden selv.

Litt om meg: Jeg og x'en begynte å prøve når jeg var 20år. Men siden jeg aldri har hatt en regelmessig mens-syklus, så skjønte vi tidlig at ting kunne bli vanskeligere enn ønsket. Så etter et år med prøving, begynte utredningen. Det tok nesten tre år før vi kom noen vei. "Alle" legene mente at siden jeg var så ung så ville dette ordne seg, vi måtte bare ta tiden til hjelp. Men etter flere runder på p-pille, for det er jo logisk at de skal hjelpe meg å bli gravid, PCO-diagnose som kom og gikk, eggløsningstest etter eggløsningstest, så kom vi endelig til en lege som så problemet.

Dette var på våren i 2004. Vi fikk avtalt at x'en skulle inn på testing først og hvis resultatene var som ønsket så skulle vi ta tak i mine problemer. Dere kan tenke dere at jeg var glad. Endelig skulle ting ordne seg.

Men med den typiske uflaksen min, så gikk forholdet rett vest over sommeren. Vil ikke spekulere i om det kom av muligheten som plutselig lå foran oss. Men i allefall sto jeg plutselig alene. Og slik som Norge fungerer så falt jeg dermed ut av alt. Alle dører var stengt for meg.

I årene etterpå har jeg vært til flere GU(?) og de har nok en gang bestemt seg for at jeg ikke har PCO/PCOS, selv om jeg har økt hårvekst, manglende mens og er overvektig. Jeg traff til slutt en lege som ga meg resept på Pergo. Med beskjed om å først prøve enkel kur og så dobbel hvis den enkle ikke fungerte.

Men før jeg nådde å prøve ut disse tablettene, så skjedde et eller annet i kroppen min og jeg begynte å få mens hver måned i stedet for 1-2ganger i året som jeg har hatt tidligere. Så jeg jublet selvfølgelig, la tablettene i hylla, og håpet at eggløsningen skulle komme av seg selv. Men etter et år uten eggløsning til tross for mens stort sett hver måned så bestemte jeg meg for å prøve tablettene likevel.

I oktober-11 tok jeg min første enkle kur, men ingen eggløsning. På grunn av mye reise og stress så fikk jeg ikke muligheten til dobbel kur i desember, men tok den heller i januar-12. Men nok en gang ingen eggløsning.

Så her sitter jeg... Håpet så veldig på at en dobbel dose skulle fungere. Slik at jeg også kunne få muligheten til å bli gravid. Men nei, ingen eggløsning, ingen Danmarkstur...

Jeg har ikke nådd å lese meg så opp på dette forumet, men jeg håper jeg er velkommen selv om jeg er singel og ønsker barn. Jeg er klar over at enkelte ikke liker den tanken, men for meg er det ikke et frivillig valg. Hadde jeg funnet en mann som jeg likte og som likte meg så hadde jeg ikke vært singel. Men misforstå meg ikke, jeg er ikke ensom selv om jeg er singel, jeg har lært meg å trives. Jeg har et godt liv, med venner og familie rundt meg til daglig, en jobb som er OK og fritidsintresser nok for flere liv. Men jeg mangler den lille solstrålen som jeg kan gi "all" min kjærlighet til, hun/han som jeg kan vise hvor fantastisk verden er. Jeg mangler de barna jeg bestandig har drømt om. De jeg knapt nok kan se livet uten...

Men jeg begynner jo å skjønne at faren for å aldri kunne få barn er stor. Jeg er 33år, så klokken tikker raskt. Og akkurat nå er jeg veldig usikker på hvor veien går.

Sædinseminasjon er visst ikke en mulighet lengre. Og siden Norge er som det er, så er det jo ingen mulighet for hjelp så lenge jeg er singel. Og da står jo prøverør i utlandet som den eneste muligheten. Men det er et stort skritt. Et skummelt valg. Alt hadde vært så mye tryggere hadde jeg kunnet få den hjelpen her hjemme. Men jeg må reise til Polen eller hvor det nå var for å få hjelp. Alt dette fordi jeg er singel...!

Andre single kan gå ut på byen, ha et one night stand og vips så er de gravide. Men jeg må legge ut 60/70 000kr for å kanskje få samme resultat. Og da må jeg til et land hvor jeg ikke forstår hva de sier, ikke er sikker på hvor trygt det er og langt bort fra mitt eget nettverk.

Hvorfor skal alt være sååå vanskelig? Hvorfor kan jeg ikke få adoptere som singel? Hvorfor kan jeg ikke få prøverør som singel?

Jeg er klar over at det ikke er en menneskerett og få barn, men når andre kan få hjelp til det, så hvorfor kan ikke jeg? Hvorfor skal noen bestemme at jeg er mindre egnet som alenemor enn andre som er det?

Dette ble et langt innlegg, men jeg måtte bare "prate" med noen. Jeg har det litt tungt akkurat nå og føler at verden jobber mot meg. Men hvis noen har orket å lese hele innlegget, så hadde det vært koselig å høre fra dere. Kanskje noen av dere skjønner hva jeg prater om? Kanskje noen har råd...? Noen oppmuntrende ord...? Alt tas imot med takk.

[Silfen]

Leit å høre at du sliter så mye. Men det er håp for deg også, selv om du må utenlands. En inseminasjon er ikke nok,men det er ingenting i veien for at du skal kunne gå gjennom IVF. Klinikker som tilbyr dette i rimelig avstand er det flere av, for eksempel i Riga. Det som er fint er at velger du privat klinikk her i Norge, så kan du gjennomgå behandling frem mot egguttak, selv om dette er litt på kanten. Men har du medisiner så er iallfall min erfaring at de tilbyr UL og lignende for å følge med på når du er klar, for at du så reiser utenlands for ivf med donorsæd og utfører selve prosedyren der. Dermed blir det hakket mer forståelig, når du kan forholde deg til norsk helsepersonell fremfor utenlandske. Eller du kan velge deg en IVF-ferie i Hellas, der du drar på "ferie" kombinert med fertilitetsbehandling. Smashing. Så ikke fortvil, selv om veien din er lengre og vanskeligere, så er den ikke uoppnåelig. Og skulle du aldri få EL, så finnes det donoregg og donorembryo ute i verden og.

[MalleW]

Har dessverre ikke noen gode råd, men håper det ordner seg for deg! Synes alle som vil ha barn fortjener det, og når du prøver så lenge, og så mye forskjellig så viser det jo bare at du vil gjøre hva som helst for og få et barn, og kommer til og ta godt vare på det

[singelog33]

Leit å høre at du sliter så mye. Men det er håp for deg også, selv om du må utenlands. En inseminasjon er ikke nok,men det er ingenting i veien for at du skal kunne gå gjennom IVF. Klinikker som tilbyr dette i rimelig avstand er det flere av, for eksempel i Riga. Det som er fint er at velger du privat klinikk her i Norge, så kan du gjennomgå behandling frem mot egguttak, selv om dette er litt på kanten. Men har du medisiner så er iallfall min erfaring at de tilbyr UL og lignende for å følge med på når du er klar, for at du så reiser utenlands for ivf med donorsæd og utfører selve prosedyren der. Dermed blir det hakket mer forståelig, når du kan forholde deg til norsk helsepersonell fremfor utenlandske. Eller du kan velge deg en IVF-ferie i Hellas, der du drar på "ferie" kombinert med fertilitetsbehandling. Smashing. Så ikke fortvil, selv om veien din er lengre og vanskeligere, så er den ikke uoppnåelig. Og skulle du aldri få EL, så finnes det donoregg og donorembryo ute i verden og.

Tusen takk for svar og gode råd. Jeg synes dette er vanskelig, det ligger så alt for mye informasjon der ute, men likevel for lite. Hvis noen skjønner hva jeg mener... Men den Hellas løsningen hørtes interessant ut. Vet du hvor jeg finner mer info om det?

Jeg vil så gjerne bli mor. Og hadde adopsjon vært mulig (i virkeligheten) for single så hadde jeg gjort det for lenge siden. Men alle nekter jo å ta inn nye single på sine ventelister... Jeg blir så lei meg og sint for at staten skal gjøre alt så vanskelig, bare fordi jeg ikke har funnet meg en mann...

Det gjorde godt å lese innlegget ditt, dagen er tung og da hjelper det med litt oppmuntring og gode råd...

[Solbærpiken]

Jeg trodde man kunne adoptere som singel. Har du sjekket det, eller antar du det fordi alt annet er vanskelig?

Jeg mener å kjenne til i hvertfall en singel mann som har adoptert alene. Det kan hende man ikke kan adoptere fra alle land, for noen har litt strenge krav til de som skal adoptere barn fra dems land (som Kina; må være to, gift, begge ha fast jobb, ha så og så mye i formue osv).

Hvis det ikke er viktig for deg å føde ditt eget barn ville jeg undersøkt adopsjon nærmere.

Føler med deg, jeg har bare vært prøver i 1,5år, men kjenner alt at det er håpløst.

[singelog33]

Jeg trodde man kunne adoptere som singel. Har du sjekket det, eller antar du det fordi alt annet er vanskelig?

Jeg mener å kjenne til i hvertfall en singel mann som har adoptert alene. Det kan hende man ikke kan adoptere fra alle land, for noen har litt strenge krav til de som skal adoptere barn fra dems land (som Kina; må være to, gift, begge ha fast jobb, ha så og så mye i formue osv).

Hvis det ikke er viktig for deg å føde ditt eget barn ville jeg undersøkt adopsjon nærmere.

Føler med deg, jeg har bare vært prøver i 1,5år, men kjenner alt at det er håpløst.

Jeg sjekket mulighetene for å adoptere sist for et års tid siden. Jeg kjenner ei som har fått adoptert som singel. Men på grunn av stor pågang fra single i norge, og få land som lar single adoptere, så tar ikke de byråene jeg har vært i kontakt med flere single inn på sine ventelister. Dermed virker det desverre ikke som om det en noen mulighet. Men jeg kommer selvfølgelig til å følge med på dette.

Jeg anser det ikke som noen betingelse at jeg skal føde barnet selv, jeg ønsker meg bare et barn, samme hvor det kommer fra.

Hadde det plutselig dukket opp en stork med et barn utenfor, så kan jeg garantere at jeg hadde overfallt den med en gang.

[Chiquita]

Selv om du ikke fikk el med dobbel pergo denne runden, så prøv en runde til. Jeg hadde el bare i annenhver syklus, både med og uten pergo...

[Silfen]

Tusen takk for svar og gode råd. Jeg synes dette er vanskelig, det ligger så alt for mye informasjon der ute, men likevel for lite. Hvis noen skjønner hva jeg mener... Men den Hellas løsningen hørtes interessant ut. Vet du hvor jeg finner mer info om det?

Jeg vil så gjerne bli mor. Og hadde adopsjon vært mulig (i virkeligheten) for single så hadde jeg gjort det for lenge siden. Men alle nekter jo å ta inn nye single på sine ventelister... Jeg blir så lei meg og sint for at staten skal gjøre alt så vanskelig, bare fordi jeg ikke har funnet meg en mann...

Det gjorde godt å lese innlegget ditt, dagen er tung og da hjelper det med litt oppmuntring og gode råd...

Jeg er ikke veldig kjent med fertilitetsklinikkene rundt om, men jeg mener at denne i Hellas er ganske velbrukt.

http://www.fertilitycrete.gr/?gclid=CKbau6_ChK4CFUGIDgodJVqC4A

[Athene]

Om du ikke har noen å få barn med, er det heller ingen vits i å fremprovosere EL med pergo eller sterkere medikamenter, dette gir kun en engangseffekt, det fikser ikke problemet.

Mange behøver trippel pergokur for å få EL, og en del trenger sterkere skyts som for eksempel Gonal F+Cetrotide. Det er veldig lite sannsynlig at en gynekolog ikke vil klare å fremprovosere en eggløsning hos deg.

Så jeg tolker innlegget ditt mest som at du vil ha barn som singel. Sånn sett er ikke problemet ditt større enn alle andre single. Ingen normale mennesker "stikker på byen" for å bli gravid. Siden adopsjon eller inseminasjon av single ikke er lov i Norge har du kun en mulighet. Inseminasjon av donorsæd i utlandet, mange foretrekker danmark. Disse kan hjelpe deg med fremprovosering av eggløsning, eventuelt befrukting med IVF.

Du er ikke gammel ennå, kanskje møter du en mann om få år, da er fremprovosert eggløsning eller prøverør mulig. Aldersgrensen er nærmere 40, høyere på private klinikker. Er du ferdig utredet? Er du testet for eggløsning med blodprøve? Har de testet eggreserver? Ut i fra hva du skriver har du ikke vært gjennom en fullstendig utredning, de stopper gjerne opp i det man ikke har noen å få barn med.

[Silfen]

Klart det er vits selv om hun er singel. Målet er jo å få barn, blant annet har jo tanken hennes vært donorsperm. Men det er jo ikke noe poeng i å reise til Danmark og bruke masse penger med mindre hun kan få EL. Ergo er det jo smart for henne å forsøke provosere frem EL før hun legger planer videre, slik at hun kan se hvilke muligheter hun har.

[Athene]

Klart det er vits selv om hun er singel. Målet er jo å få barn, blant annet har jo tanken hennes vært donorsperm. Men det er jo ikke noe poeng i å reise til Danmark og bruke masse penger med mindre hun kan få EL. Ergo er det jo smart for henne å forsøke provosere frem EL før hun legger planer videre, slik at hun kan se hvilke muligheter hun har.

Jeg har selv vært med på alle typer hormonstimulering for å få eggløsning, så her vet jeg hva jeg prater om.

Som jeg skriver, det å prøve seg frem er ingen vits. Når hun er i kontakt med en klinikk som kan hjelpe setter de i gang et behandlingsopplegg, som reguleres løpende etterhvert som de følger med på eggløsning og ultralyd og ser follikkelmodningen og hormonnivåer. Jeg trur ikke pergotime vil brukes ved donorsperm uansett, en av bivirkningene av pergo er svekking av livmorslimhinne, hun vil sannsynligvis få annen medisinering samt progesteronstøtte i forbindelse med et slikt forsøk. Så det å prøve pergokurer på egenhånd hjemme er bortkastet tid, bortkastede penger og bortkastede bivirkninger.

[Silfen]

Nå var det du som nevnte medikamentene, ikke jeg. Men at det er bortkastet å gjennomgå forsøk på å se hva som kan skje, det syns jeg ikke. Det er veldig vanlig utenlands å ha forsøk for å se hvordan kropp reagerer før man gjennomgår selve forsøket, ved f.eks. IVF, fordi man vil ha en best mulig scene for forsøket, nettopp fordi alle reagerer ulikt på medisiner. Her vil jo hva man gjør komme an på kostnadene på medisinene, men jeg ser absolutt ingen feil med å sjekke hvordan man kan la seg stimulere om dette er noe man ønsker. Selvsagt bør man ta andre tester i tillegg og ikke ha et ensidig fokus, men en vent og se holdning i hennes alder er iallfall ikke noen vits.

[Athene]

Nå var det du som nevnte medikamentene, ikke jeg. Men at det er bortkastet å gjennomgå forsøk på å se hva som kan skje, det syns jeg ikke. Det er veldig vanlig utenlands å ha forsøk for å se hvordan kropp reagerer før man gjennomgår selve forsøket, ved f.eks. IVF, fordi man vil ha en best mulig scene for forsøket, nettopp fordi alle reagerer ulikt på medisiner. Her vil jo hva man gjør komme an på kostnadene på medisinene, men jeg ser absolutt ingen feil med å sjekke hvordan man kan la seg stimulere om dette er noe man ønsker. Selvsagt bør man ta andre tester i tillegg og ikke ha et ensidig fokus, men en vent og se holdning i hennes alder er iallfall ikke noen vits.

Det kan godt være at du mener det, og har lest noe om at det blir gjort slikt andre steder. Men jeg lover at det ikke er vanlig praksis hverken ved offentlige eller private klinikker i Norge, eller hos de engelske klinikkene jeg har vært i kontakt med.

Man tar ikke hormonstimulering unødvendig, men blir monitorert gjennom ultralyd og blodprøver underveis, og endrer lengden på behandlingen og dosering, for å oppnå ønsket effekt.

Pergotime er en prøve-hjemme medisin, det blir omtrent som å blåse på egget, mot å sprenge det frem. Eller bruke en lavdose paracett i stedet for høydose morfin, for å bruke en annen sammenligning. De medisinene TS vil måtte benytte ved donorsæd koster 10-15 000 for en runde, og gir store bivirkninger, så det er ikke akkurat noe man kjører ett prøve-forsøk på.

[Eliine]

Vil bare gi deg en god klem og ønske deg riktig lykke til Det ordner seg til slutt skal du se!

[singelog33]

Hei

Jeg vet ikke helt hvordan dette sitat-opplegget fungerer når jeg ønsker å legge inn fra flere tråder, så jeg gjør det slik i stedet.

Noe av det jeg leser her er veldig forskjellig fra det gynekologen på sykehuset har fortalt meg. Han påpekte at det var enda noen undersøkelser og behandlinger som kunne gjøres, men siden jeg er singel, ikke er en mulighet i Norge. Men det var han som fortalte meg at jeg burde bruke pergo for å påvise EL før jeg gikk videre med tanken på sæddonasjon i Danmark. For som ble sagt her, det er bortkastet penger å reise ned dit på lykke og fromme når jeg aldri har klart å påvise EL.

Når det gjelder IVF så har jeg fortstått det slik at Danmark ikke har lov til å behandle single fra utlandet. Men kanskje jeg har misforstått eller ting har forandret seg siden sist jeg sjekket. For jeg har jo håpet at siden mensen var månedlig det siste året så ville EL kanskje også komme av seg selv... Sjansen er stor for at jeg kan ha misforstått, for dette er avansert og jeg har hatt litt struts tensenser (stikket hodet i jorda) når det gjelder IVF, da jeg har hørt om alle bivirkninger og hvor hardt det er.

Jeg får ikke flere undersøkelser eller behandling på sykehuset siden jeg er alene, og av de undersøkelsene jeg har gått gjennom så har ikke legene funnet noen grunn til at ting er som de er. Men når jeg fikk resepten på pergo, så sa legen til meg at fungerte ikke det, så var IVF eneste løsning. Han skulle gjerne ha gjort mer for meg, men han hadde ikke lov... :-(

At loven i Norge er urettferdig er det fra min side ingen tvil om. Spesielt nå som de har åpnet for IVF for lesbiske. Hvor er forskjellen egentlig? Hvorfor skal de få hjelp og ikke jeg? Og om de ikke ville gjøre selve forsøket her i Norge, på grunn av alle de sære lovene, så synes jeg at de burde kunne hjelpe til med den medisinske delen. Hvorfor nekte meg videre utredning og behandling? For med sæddonasjon så er jeg ikke avhengig av den mannen bak meg for å få barn.

Hvor veien går videre nå, det vet jeg ikke. Jeg får begynne og lese meg opp på hvilke muligheter som er der ute i den store verdenen. IVF i utlandet virker som en mulig løsning, men den skremmer meg litt. Jeg hadde håpet at det ville holde med inseminasjon i Danmark. En sprut eller fire når jeg hadde EL, og vips... Men så enkelt skal det visst ikke være.

Tusen takk for alle kommentarene, de har gitt meg mye og tenke på og det er godt å få noen gode ord fra noen som skjønner... :-)

[AnonymBruker]

TS? Ta kontakt med http://www.mittstorkebarn.com/

Hun vet mye om dette med å få hjelp til å få barn som singel. Lykke til!

[Ønskemor]

Jeg så plutselig at det var linket til bloggen min fra denne siden, og derfor ble jeg nysgjerrig og ville lese. Jeg vet ikke om jeg klarer å komme inn på alle områder jeg gjerne skulle kommentert som står oppover i diskusjonen her, men noe må jeg bare kommentere.

Jeg vet ingenting om de problemene du har. Jeg har en klokkeren syklus og eggløsning på samme dag hver syklus. Men jeg har fått alle mulige utredninger i Norge i forhold til infertilitet og jeg vet alt om meg selv på den måten. Jeg startet med å lese informasjonen på Storkklinik sine sider (Dansk klinikk) og der fikk jeg navnet på en flott gynekolog i Norge. Jeg fikk henvisning til denne gynekologen av fastlegen min og det var ikke noe problem. Jeg har tatt alle tenkelige og utenkelige prøver. Jeg har sjekket at egglederne er åpne gjennom en hsg-røntgen og jeg har testet og funnet eggløsning. Nå skal jeg også til en lapraskopi (kikkehulsoperasjon) for å sjekke om jeg kan ha endometriose. Alt dette får jeg i Norge.

Jeg har vært til 7 inseminasjoner i Danmark. Ved to av anledningene fikk jeg pergotimestimulering OG eggløsningssprøyte for å øke sjansene. Så det er ikke helt riktig å si at Pergotime kun er til hjemmeprøving. Pergotime stimulerer eggproduksjonen (i mitt tilfelle litt for mye). Mens eggløsningssprøyten skal sette eggløsningen i gang. Jeg synes det virker rart at du ikke har tatt en eggløsningssprøyte, men jeg er jo ikke lege, så jeg kan jo ikke si hva ditt problem egentlig er.

Mitt neste skritt er å gjøre ivf-forsøk. Det er fordi jeg sannsynligvis har endometriose. Alt annet er bra hos meg. Single kan få ivf-behandling i Danmark, men ikke med åpen donor. Ved inseminasjon på en privat klinikk i Danmark kan du velge mellom åpen og anonym donor. Les gjerne mer om dette på Storkklinikk sine sider. Det er muligens en lovendring på gang i Danmark så kanskje kan man også bruke åpen donor ved ivf fra 1. juli. Enn så lenge er det anonym donor som gjelder ved ivf. Jeg reiser derfor til Finland, for der kan jeg bruke åpen donor også som singel. Det er litt dyrere, men det kan jeg ikke tenke på.

Det virker jo helt meningsløst for deg å begynne med inseminering iallefall når du ikke har eggløsning, så det jeg ville gjort hvis jeg var deg er å ta kontakt med fastlegen din for å bli henvist til en god gynekolog. Bruk jungeltelegrafen etter gynekologer. Bor du i nærheten av Lillehammer, kan jeg anbefale Prytz. Han er flott! Jeg reiser til han fra Oslo, og det er helt klart verd det. Jeg vil tru at han kan hjelpe deg med alt du trenger å få hjelp til bortsett fra selve befruktningen som du foreløpig må til utlandet for å ordne.

Hvis det er mer du lurer på, så bare spør. Ikke sikkert jeg er innom her så ofte, men på bloggen min som det ble linket til over her kan du lese mer og finne e-postadressen min, så bare mail og spør. (www.mittstorkebarn.com)

Ønsker deg all mulig lykke til.

[qwer]

Men kan du ikke "skryte" på deg at du har kjæreste? Evt finne deg en kompis som spiller med? Virker lettere i mine øyne, men jeg har selvfølgelig ikke peiling på dette i det hele tatt. Føler med deg dog, må være ufattelig trist å ikke kunne få barn bare pga norges lover.

[Silfen]

Men kan du ikke "skryte" på deg at du har kjæreste? Evt finne deg en kompis som spiller med? Virker lettere i mine øyne, men jeg har selvfølgelig ikke peiling på dette i det hele tatt. Føler med deg dog, må være ufattelig trist å ikke kunne få barn bare pga norges lover.

Her i Norge må man være gift, eller ha levd i ekteskapslignende forhold, i to år for å få behandling.

[qwer]

Her i Norge må man være gift, eller ha levd i ekteskapslignende forhold, i to år for å få behandling.

Såpass ja. Men du kan kanskje finne deg noen i samme situasjon som er villig til å gifte seg bare for å ha det på papiret? Kanskje enklere med en utenlandstur likevel....