Liker ikke min egen sønn...

[AnonymBruker]

Godta at sånn er det iblant.

En straffer ikke mennesker for følelser. Det er meningsløst.

Det er det vel ikke! Dette er satt enormt mye på spissen og veldig drøyt, men er det virkelig meningsløst å straffe en person som har seksuelle følelser for sitt barn??

En kan erkjenne at disse følelsene faktisk er tilstede, men jeg synes det ikke er akseptabelt å godta dem og bare si at slik er det iblant. Disse følelsene skal jobbes med og dersom en ikke gjør det og fortsetter å vise en kald oppførsel overfor barnet sitt (barnet gjennomskuer lett at du ikke liker h*n) så er en et usselt menneske og en fortjener ikke å ha barn. Barn blir påvirket av dette og vil som oftest komme med motreaksjoner som en igjen vil påvirke voksenlivet.

Anonymous poster hash: d60f0...7fd

[Gjest Haaploes]

Jeg tror det er lurt å snakke om det - om så bare på KG. Kanskje kan profesjonell hjelp være lurt - ikke fordi det er noe galt med følelsene dine, men fordi de er vanskelige. Dersom disse følelsene får ligge og bygge seg opp, så kommer de plutselig og tar helt overhånd en dag.

Jeg tviler ikke på at du elsker sønnen din, akkurat som at jeg ikke tviler på at dette er skrekkelig vanskelig for deg.

[Gjest Artistina]

Jeg tror det er lurt å snakke om det - om så bare på KG. Kanskje kan profesjonell hjelp være lurt - ikke fordi det er noe galt med følelsene dine, men fordi de er vanskelige. Dersom disse følelsene får ligge og bygge seg opp, så kommer de plutselig og tar helt overhånd en dag.

Jeg tviler ikke på at du elsker sønnen din, akkurat som at jeg ikke tviler på at dette er skrekkelig vanskelig for deg.

Er det ikke feil å ha slike følelser overfor barna sine?

Som en annen her sier så ville hun følt det som et stort svik om hun fikk vite at moren ikke liker henne, og det hadde virkelig jeg og gjort.

TS sier jo at det ikke dreier seg om handlinger sønnen har utført - men det er selve sønnen hun ikke liker.

Jeg skjønner ikke hva det dreier seg om når man ikke liker sitt eget barn. Hva betyr det egentlig? Null kjemi sier TS, hva betyr det? Når man har bodd så tett i 18 år så har man hatt god tid til å utvikle et godt og fortrolig forhold til barna sine.

Jeg tror ikke det er sunt å være bestevenn med barna sine, det er viktig at både barn og foreldre har venner på sitt eget nivå og på egne arenaer, men derfra til å ikke like er milevis i mine øyne. Foreldre og barn er forskjellige fra hverandre - det er jo helt naturlig. Man vokser opp i et helt annet miljø enn foreldrene gjorde, men det er jo viktig at både foreldre og barn innser den forskjellen dette er og at den forskjellen medfører at man utvikler seg annerledes. Barn plukker opp mye hos venner og dersom foreldrene ikke liker måten vennene former barna deres så gir man dem beskjed om det. Man snakker om det.

Ingen unger blir helt like foreldrene sine, man tar med seg en del grunnleggende verdier hjemmefra, så tar de med seg noen verdier utenfra, skole, venner, kjærester, jobb og samfunnet for øvrig - det er dette som gjør dem til de personene de er og det som gjør dem til egne og spennende mennesker.

Endret 18. juli 2014 av Artistina

[Gjest Blomsterert]

Jeg tror det er lurt å snakke om det - om så bare på KG. Kanskje kan profesjonell hjelp være lurt - ikke fordi det er noe galt med følelsene dine, men fordi de er vanskelige. Dersom disse følelsene får ligge og bygge seg opp, så kommer de plutselig og tar helt overhånd en dag.

Jeg tviler ikke på at du elsker sønnen din, akkurat som at jeg ikke tviler på at dette er skrekkelig vanskelig for deg.

Fint skrevet.

[Gjest Haaploes]

Er det ikke feil å ha slike følelser overfor barna sine?

Som en annen her sier så ville hun følt det som et stort svik om hun fikk vite at moren ikke liker henne, og det hadde virkelig jeg og gjort.

TS sier jo at det ikke dreier seg om handlinger sønnen har utført - men det er selve sønnen hun ikke liker.

Jeg skjønner ikke hva det dreier seg om når man ikke liker sitt eget barn. Hva betyr det egentlig? Null kjemi sier TS, hva betyr det? Når man har bodd så tett i 18 år så har man hatt god tid til å utvikle et godt og fortrolig forhold til barna sine.

r.

Man kan ikke styre følelseslivet sitt, men man kan omdirigere det. Så ja, jeg mener at det ikke er noe galt i følelsene til TS så lenge de ikke kommer til uttrykk gjennom handlinger.

[Gjest Artistina]

Man kan ikke styre følelseslivet sitt, men man kan omdirigere det. Så ja, jeg mener at det ikke er noe galt i følelsene til TS så lenge de ikke kommer til uttrykk gjennom handlinger.

Da lurer jeg på hvordan en mor kan mislike sitt barn uten å vise det?

Som du ser her så er det flere som VET at moren misliker dem .. Kan ikke tenke meg at det er en egenskap som kan skjules.

[AnonymBruker]

Da lurer jeg på hvordan en mor kan mislike sitt barn uten å vise det?

Som du ser her så er det flere som VET at moren misliker dem .. Kan ikke tenke meg at det er en egenskap som kan skjules.

Som en som har vokst opp med en psykisk syk mor som mislikte meg: Det er umulig å mislike sitt eget barn uten å vise det. Jeg visste godt at hun så på meg som djevelen selv.

Man trenger ikke nødvendigvis si ordene engang. Handlinger kan være like sterke som ord.

Anonymous poster hash: be1ae...a2d

[AnonymBruker]

Vi snakker ikke om psykisk syke foreldre eller dysfunksjonelle familier. Vi snakker om helt vanlige familierhvor foreldre er der for unger.

Anonymous poster hash: 4ecf4...87d

[Anglofil]

Tråden er ryddet for personangrep.

Yvonne (mod)

[AnonymBruker]

Jeg har møtt så mange mennesker i livet som foreldrene umulig oppriktig kan si at de liker, så det kan jeg absolutt forstå. Jeg tror ikke min onkel liker min kusine, noe jeg absolutt forstår, da hun har gitt ham svært liten grunn til å like henne.

Anonymous poster hash: c5eb5...0aa