Lei av å forsørge samboeren min!

[AnonymBruker]

Jeg har som sagt snakket om dette utallige ganger, og han er rett og slett ikke villig til å ta en lavterskel jobb. Og de jobbene han vil ha får han ikke napp på. Det er virkelig håpløst.

TS

Anonymous poster hash: 33e34...d65

 

Da trenger han kniven på strupen. Si at han må bidra fremover, ellers ryker han ut. Om han velger å skaffe disse pengene hos nav eller via lavere jobb er hans sak, men du må ha dekket hans utgifter.

 

Eneste grunnen til at han snylter på deg er at du tillater det. Både du og han vet innerst inne at han ikke hadde havnet på gata og sultet ihjel om han bodde alene. 

Anonymous poster hash: d50d8...e64

[AnonymBruker]

Man trenger ikke å ha jobbet noe for å få penger fra NAV.

Hva tror du de som nettopp er ferdig med vgs gjør mens de leter etter jobb i det store jobbhavet? De får noe som kalles sosialstønad. Etter husleie skal man ha over 5000kr til livsopphold. 

 

Er man samboer/bor i bokollektiv er denne satsen noe lavere, her i Oslo lå den på 4600 sist jeg sjekka. Skriv en kontrakt på hans del av husleia, inkludert strøm, så kan han få dekket dette pluss et lite livsopphold som dekker hans del av matutgiftene. Nav Sosial vil også sette han i gang med jobbsøk og presse han til å søke på alle stillinger, så da slipper du å bruke tid på å pushe i gjennom dette. 

Anonymous poster hash: d50d8...e64

[AnonymBruker]

1. TS, sett hardt mot hardt. Du har forsørget samboeren din i flere måneder til tross for at han har hatt jobbtilbud. Og dette er virkelig drømmemannen? Jada, jeg skjønner at du er glad i fyren, men dette er jo fullstendig uakseptabelt. Vi er så bortskjemte i dette landet at det er skremmende.

 

2. Får man virkelig støtte av staten til husleie etc, etter utdanning til tross for at man takker nei til (urelevante) jobber?? WTF. Jeg er ferdig med studiene nå, men har akkurat fått en urelevant jobb siden jeg neppe får relevant med det første. Kunne ikke falt meg inn å la staten kaste penger etter meg for at jeg kunne sitte på ræva og vente på drømmejobben? Det er jo helt SYKT! Høres ut som samboeren din ikke er skikkelig oppdratt, og jeg hadde nok dessverre vært ganske flau over oppførselen hans hadde jeg vært deg.

 

Igjen, vi er så bortskjemte i dette landet at det er skremmende.

Anonymous poster hash: 14d8e...7d4

[Okapi]

Man kan ikke tvinge noen til å få jobb. Er det ikke jobber, så er det ikke jobber, og vil ingen ha ham så vil ingen ha ham. Det er utrolig vanskelig å få høre "snylter!" fra den ene siden, og "nei, vi kan ikke ansette deg" fra den andre, ad infinitum. Har vært der selv, og det kan lett føre til sammenbrudd og isolasjon.

 

Men få ham over på sosialstønad i en fei. Du skal ikke trenge å forsørge ham. De vil nok også prakke på ham et jobbsøkerkurs, kanskje arbeidspsykolog og andre tiltak. Hvem vet, kanskje det hjelper.

[AnonymBruker]

Man kan ikke tvinge noen til å få jobb. Er det ikke jobber, så er det ikke jobber, og vil ingen ha ham så vil ingen ha ham. Det er utrolig vanskelig å få høre "snylter!" fra den ene siden, og "nei, vi kan ikke ansette deg" fra den andre, ad infinitum. Har vært der selv, og det kan lett føre til sammenbrudd og isolasjon.

 

Men få ham over på sosialstønad i en fei. Du skal ikke trenge å forsørge ham. De vil nok også prakke på ham et jobbsøkerkurs, kanskje arbeidspsykolog og andre tiltak. Hvem vet, kanskje det hjelper.

Hvis du leste litt til, ser du at han har fått jobbtilbud men at han takket nei fordi han ikke ville ha "lavterskeljobb". Bortskjemt, mao.

Anonymous poster hash: 14d8e...7d4

[Okapi]

 

Hvis du leste litt til, ser du at han har fått jobbtilbud men at han takket nei fordi han ikke ville ha "lavterskeljobb". Bortskjemt, mao.

Anonymous poster hash: 14d8e...7d4

 

 

Jeg leste et tilbud om jobb på aldershjem, og vi vet forsåvidt ikke om det er et reelt tilbud eller et tilbud om å snakke med sjefen så han kan få et intervju. Det kan være en million grunner til at den jobben ikke passer for ham. Jeg kunne aldri fungert i en slik stilling, og kjenner nok keitete akademikere jeg aldri i livet kunne sett for meg jobbe med noe sånt.

[AnonymBruker]

Jeg leste et tilbud om jobb på aldershjem, og vi vet forsåvidt ikke om det er et reelt tilbud eller et tilbud om å snakke med sjefen så han kan få et intervju. Det kan være en million grunner til at den jobben ikke passer for ham. Jeg kunne aldri fungert i en slik stilling, og kjenner nok keitete akademikere jeg aldri i livet kunne sett for meg jobbe med noe sånt.

Men hvis alternativet er at samboer skal forsørge deg er vel saken enkel? Eller at staten skal pøse ut penger for deg siden du er en keitete akademiker? Jada, ting er ikke så svart hvitt. Men den sy-puter-under-armene-mentaliteten vi ser i dag er svært lite bærekraftig, og jeg skal love deg at vi en dag faktisk ikke kan takke nei til jobber fordi det ikke "passer seg sånn". Jeg er selv en nokså keitete akademiker, og må si jeg gruer meg litt til jobben jeg har takket ja til starter. Det er ukjent farvann for meg, men jeg regner da med det går seg til!

TS skriver vel også at samboer ikke ønsker å søke på NOEN som helst urelevante jobber,

Penger fra staten burde KUN gå til syke og fattige aleneforeldre.

Anonymous poster hash: 14d8e...7d4

[Okapi]

Alternativet er at at samboer forsørger er at NAV utbetaler sosialstønad til fyren klarer å finne en jobb han kan funke i. Husk også at de som bor på dette aldershjemmet fortjener en pleier som er motivert og dyktig.

[AnonymBruker]

Alternativet er at at samboer forsørger er at NAV utbetaler sosialstønad til fyren klarer å finne en jobb han kan funke i. Husk også at de som bor på dette aldershjemmet fortjener en pleier som er motivert og dyktig.

Hadde TS sin samboer ikke visst at det fantes alternativer (les: Samboers forsørgerevne, foreldre/familie, NAV, etc) skal jeg love deg at han hadde sørget for å være motivert og dyktig. Får man tilbud om en jobb sørger man da også for å framstå som motivert, de aller fleste blir også dyktig i en jobb hvis man står på.

Anonymous poster hash: 14d8e...7d4

[Maleficenta]

Hvis ikke man setter høyere krav enn folk flest gjorde for 30 år siden er det trivielt å leve på en inntekt. Lettere enn for 30 år siden, siden lønna har steget mer enn prisene.

Anonymous poster hash: a96ab...c8c

Man setter høyere krav enn før. Man kan ikke leve på samme standard som før i tiden. Dessuten koster alt mye mer og man trenger mer som ikke fantes før

[Maleficenta]

Og jeg mener faktisk at det er kjipt for en kvinne å føle seg som mannen i forholdet

[sol87]

 

Sånn er det med likestillingen

Anonymous poster hash: 55447...e09

 

Nei, det er det motsatte av likestilling. I et likestilt forhold bidrar begge to. I et forhold som ikke er likestilt bidrar bare en. 

[Okapi]

 

Hadde TS sin samboer ikke visst at det fantes alternativer (les: Samboers forsørgerevne, foreldre/familie, NAV, etc) skal jeg love deg at han hadde sørget for å være motivert og dyktig. Får man tilbud om en jobb sørger man da også for å framstå som motivert, de aller fleste blir også dyktig i en jobb hvis man står på.

Anonymous poster hash: 14d8e...7d4

 

 

Med erfaring fra alle sider (ansatt, "innsatt" og pårørende) av både helsevesen, skolevesen og NAV: Det er ikke så enkelt. Det har blitt gjort forsøk basert på "lider de nok, så prøver de hardere" flere ganger, inntil nylig i England. Det fører stort sett til fattigdom, kriminalitet, lidelse og i overraskende mange tilfeller, død. Jeg er sjeleglad vi har et skikkelig sikkerhetsnett i Norge. Det gjør hverdagen enklere og bedre for oss alle, ikke bare de som er direkte rammet.

[AnonymBruker]

Om man kun skal leve på 1 inntekt idag og skal forsørge flere trenger man en veldig bra betalt jobb. Bare for å ta et eks hos en som har utbetalt 20 000 netto. Han forsørger kone og 1 barn. De eier hus og betaler 10000 i lån hver mnd. Han sitter igjen med 10000

Strøm og kommunale avg 1000

Mat 6000

Forsikring 200

Mobil internett tv 800

Utgifter til barn 500 til 1000

Transport kollektiv 700

Annet 2000

Under annet kommer feks fritid, andre aktiviteter sammen med barnet, transport kostnader til andre familiemedlemmer, klær etc.

Som du ser går denne karen i minus ca 1500 hver mnd. Det er ingen rom for sparing eller til uforutsette utgifter. Så det å leve på 1 inntekt idag er veldig vanskelig for en del..

 

Som sagt, hvis man ikke setter høyere krav enn de hadde for 30 år siden. Dette er mye høyere enn for 30 år siden.

Anonymous poster hash: a96ab...c8c

[AnonymBruker]

Nei, det er det motsatte av likestilling. I et likestilt forhold bidrar begge to. I et forhold som ikke er likestilt bidrar bare en. 

Jeg tror personen siktet til feminismen.

Anonymous poster hash: 0023e...d08

[AnonymBruker]

Nei, det er det motsatte av likestilling. I et likestilt forhold bidrar begge to. I et forhold som ikke er likestilt bidrar bare en. 

 

Jeg tror vedkommende siktet til at både kvinner og menn kan være hjemmeværende nå.

Anonymous poster hash: 7680e...a64

[sol87]

 

Jeg tror personen siktet til feminismen.

Anonymous poster hash: 0023e...d08

 

 

Hva så? 

[AnonymBruker]

Man setter høyere krav enn før. Man kan ikke leve på samme standard som før i tiden. Dessuten koster alt mye mer og man trenger mer som ikke fantes før

 

Man *trenger* ikke, man vil ha. Det er pga. "keeping up with the Johnses"-syndromet, ikke fordi alt man betaler for er helt nødvendig for å kunne leve.

Anonymous poster hash: a96ab...c8c

[AnonymBruker]

 

Som sagt, hvis man ikke setter høyere krav enn de hadde for 30 år siden. Dette er mye høyere enn for 30 år siden.

Anonymous poster hash: a96ab...c8c

 

 

6000 kroner på mat er veldig mye på 2,5 personer. I tillegg får jo faktisk denne kona iallefall en minstesats fra NAV (som er på drøye 5k), og så kommer barnetrygden (og evt. kontantstøtten) oppå dette. Denne familien har mye bedre råd enn det tussi skal ha det til.

Anonymous poster hash: 7680e...a64

[AnonymBruker]

Med erfaring fra alle sider (ansatt, "innsatt" og pårørende) av både helsevesen, skolevesen og NAV: Det er ikke så enkelt. Det har blitt gjort forsøk basert på "lider de nok, så prøver de hardere" flere ganger, inntil nylig i England. Det fører stort sett til fattigdom, kriminalitet, lidelse og i overraskende mange tilfeller, død. Jeg er sjeleglad vi har et skikkelig sikkerhetsnett i Norge. Det gjør hverdagen enklere og bedre for oss alle, ikke bare de som er direkte rammet.

Jeg er veldig enig i dette, og det er nok vanskelig å finne denne balansegangen. Men jeg er veldig bekymret for hva lite motstand i det norske samfunnet vil bidra til. TS sin samboer går nå rundt hjemme for seg selv, er det sunt for psyken? Hva gjør det med en psyke når man ikke føler man bidrar til samfunnet? Jeg er nokså ung, men er sjokkert over hvor mange jeg har møtt som har ingenting å vise til på CV'en i en alder av 25 år, hva er årsaken til det? Samtidig, jeg både tror og håper at nordmenn flest er hardtarbeidende og står på. Beklager avsporingen.

Anonymous poster hash: 14d8e...7d4