Hvis man ikke er på Facebook så blir man litt glemt?

[AnonymBruker]

Iallfall føler jeg det sånn. Folk er vant til at alle er på Facebook, og glemmer derfor å invitere de som ikke er på Facebook til arrangementer, sammenkomster osv.

Facebook-bobla gir meg absolutt ingenting, og jeg har kun profil for å ikke føle meg så utenfor. De periodene jeg ikke har hatt profil har jeg følt meg så fri fra det nettsamfunnet (som jeg egentlig ikke ønsker å være en del av), men likevel så glemt.. Er det flere som føler det sånn?

Anonymous poster hash: 11148...393

[Million]

Jeg er avhengig av Facebook. Logger meg på hver formiddag for å se hva som har skjedd siste døgnet og sånn

 

Hadde følt meg litt uteglemt uten FB, ja.

[wintergirl]

Er ikke på fb selv. De som "glemmer" meg har jeg begynt å glemme selv. Er ikke intressert i å ha mennesker i livet mitt som er så oppslukt i fb at de overser dem som ikke er der. Takk og lov så er ikke de fleste sånn. De som har vett i hue sier ifra til alle om det er noe. Jeg føler meg ikke utenfor samfunnet bare fordi jeg ikke har fb, jeg holder meg unna folk som liker å holde andre nede og ja, jeg holder meg unna de som ikke registrerer en annen som ikke har fb. Syns ikke de er mye å samle på. Fjortiss-tendenser hos voksne mennesker er noe av det kvalmeste jeg ser. Har ingen planer om å melde meg inn og syns det bare er deilig å ikke delta i alt det ræklet som kun de som har fb får "være med på"

Endret 31. juli 2015 av wintergirl

[wintergirl]

Mannen meldte seg ut for fem år siden og har ikke snudd seg etter. Han syns det er så befriende uten. Alt er bare et stort mas og har ingenting med livet vårt å gjøre ihvertfall. Folk som føler seg "glemt"uten er nok litt oppmerksomhetsyke fra før av

[AnonymBruker]

Tja er avhengig i den forstand at mye organiseres via FB. Er aktiv med forskjellige verv og da er faktisk FB enkleste måten å organisere og ha diverse dialoger. Og det virker som FB blir brukt mer og mer til slikt. Også invitasjoner til fest og moro mm.

 

Og så liker jeg å se hva andre gjør på også. Enkel underholdning.

Anonymous poster hash: 978d3...029

[AnonymBruker]

Folk som føler seg "glemt"uten er nok litt oppmerksomhetsyke fra før av

Det er jeg ikke enig i!

De oppmerksomhetssyke befinner seg heller på facebook, ikke utenfor.

 

For eksempel sa min 30-år gamle kusine:

"Det var trist at onkel (min far) døde, og jeg tenkte jeg skulle sende en melding til deg, men du har jo ikke facebook så..."

 

En nær venninne kom med samme kommentar, men da vedrørende bursdag.

"Jeg tenkte å gratulere deg med dagen, men siden du ikke har facebook ble det ikke gjort".

 

(Jeg har både telefon, mobiltelefon, e-post, skype osv, og er ikke vanskelig å få tak i hvis noen ønsker å ringe ellere sende melding)

 

Det var ikke noe problem for meg at de ikke kondolerte/gratulerte med dagen, men forklaringen på hvorfor var bare dum.

 

For meg virker det som om enkelte facebookbrukere ikke kan gjøre noe privat, det må gjøres offentlig, og bli bevitnet at av andre. 

"Se på meg, jeg gratulerer/kondolerer.  Er ikke jeg omtenksom?"

Anonymous poster hash: ed9b3...1e8

[wintergirl]

Det er jeg ikke enig i!

De oppmerksomhetssyke befinner seg heller på facebook, ikke utenfor.

For eksempel sa min 30-år gamle kusine:

"Det var trist at onkel (min far) døde, og jeg tenkte jeg skulle sende en melding til deg, men du har jo ikke facebook så..."

En nær venninne kom med samme kommentar, men da vedrørende bursdag.

"Jeg tenkte å gratulere deg med dagen, men siden du ikke har facebook ble det ikke gjort".

(Jeg har både telefon, mobiltelefon, e-post, skype osv, og er ikke vanskelig å få tak i hvis noen ønsker å ringe ellere sende melding)

Det var ikke noe problem for meg at de ikke kondolerte/gratulerte med dagen, men forklaringen på hvorfor var bare dum.

For meg virker det som om enkelte facebookbrukere ikke kan gjøre noe privat, det må gjøres offentlig, og bli bevitnet at av andre.

"Se på meg, jeg gratulerer/kondolerer. Er ikke jeg omtenksom?"

Anonymous poster hash: ed9b3...1e8

Nå mente jeg altså dem som har fb er oppmersomhetsyke hvis de føler seg glemt hvis de ikke har fb.

[AnonymBruker]

Jepp, jeg har aldri vært med i fb og skal aldri heller! Jeg er i tilegg litt over 20 år og er faktisk stolt av å være en av de unge som ikke er med der. For jeg ser ikke vits med å være med der når jeg har god kontakt med mine få nære veninner i den virkelige verden så da trengs ikke noe sosiale medier til for å slå av en prat eller oppdatere hverandre om hva som skjer.

 

Det at en føler seg glemt har jeg også fått erfare og at venner rett å slett vraker en fordi en ikke er på fb. Men det sier en stor del om dem så det bryr jeg meg faktisk ikke om, da de ikke er verdt å ta vare på.

Livet skjer i virkeligheten, ikke på en kjedelig nettside som fb!   (kjedelig i mine øyne hvertfall)

Anonymous poster hash: 2f303...523

[Gjest Captain Hook]

Jeg har aldri blitt glemt selv om jeg aldri har vert på facebook. Jeg orker ikke være på en nettside full i sladder. 

[AnonymBruker]

Nå mente jeg altså dem som har fb er oppmersomhetsyke hvis de føler seg glemt hvis de ikke har fb.

 

Oppmerksomhetssyk hvis man blir litt såret av å bli glemt til invitasjoner til fest, babyshowers, sammenkomster osv? Enkelte sender bare ut invitasjoner via Facebook messenger/arrangementer og glemmer derfor å sms'e/ringe de som ikke har Facebook - det må da være lov å føle seg litt ekskludert da. Man er vel heller oppmerksomhetssyk hvis man er på Facebook og legger ut ting i hytt og pine og ønsker flest mulig likes, dèt kalles oppmerksomhetssyk. Tror du har misforstått begrepet oppmerksomhetssyk. 

Anonymous poster hash: 11148...393

[wintergirl]

Det er jeg ikke enig i!

De oppmerksomhetssyke befinner seg heller på facebook, ikke utenfor.

For eksempel sa min 30-år gamle kusine:

"Det var trist at onkel (min far) døde, og jeg tenkte jeg skulle sende en melding til deg, men du har jo ikke facebook så..."

En nær venninne kom med samme kommentar, men da vedrørende bursdag.

"Jeg tenkte å gratulere deg med dagen, men siden du ikke har facebook ble det ikke gjort".

(Jeg har både telefon, mobiltelefon, e-post, skype osv, og er ikke vanskelig å få tak i hvis noen ønsker å ringe ellere sende melding)

Det var ikke noe problem for meg at de ikke kondolerte/gratulerte med dagen, men forklaringen på hvorfor var bare dum.

For meg virker det som om enkelte facebookbrukere ikke kan gjøre noe privat, det må gjøres offentlig, og bli bevitnet at av andre.

"Se på meg, jeg gratulerer/kondolerer. Er ikke jeg omtenksom?"

Anonymous poster hash: ed9b3...1e8

Er forøvrig enig med deg. Mange som har sluttet å gratulere meg også. Utrolig teit argumentasjon å si at fordi du ikke har fb så fikk jeg ikke kondolert deg. Utrolig stusslig og smålig gjort. Men hvis de skal være sånn så er jeg like glad for å ha dem på avstand.

[wintergirl]

Oppmerksomhetssyk hvis man blir litt såret av å bli glemt til invitasjoner til fest, babyshowers, sammenkomster osv? Enkelte sender bare ut invitasjoner via Facebook messenger/arrangementer og glemmer derfor å sms'e/ringe de som ikke har Facebook - det må da være lov å føle seg litt ekskludert da. Man er vel heller oppmerksomhetssyk hvis man er på Facebook og legger ut ting i hytt og pine og ønsker flest mulig likes, dèt kalles oppmerksomhetssyk. Tror du har misforstått begrepet oppmerksomhetssyk.

Anonymous poster hash: 11148...393

Eh... nei det tror jeg ikke. Heller du som lever så sykt for det som er blitt blind for dritten som blir prakket på andre. Å oppdatere livet sitt er bare tullete. I dag er jeg ferdig meg julegavekjøpet , Endelig ferdig med rengjøringa, prinsessa mi slo seg på kneet i dag,mammahjerte syns det er så trist :( ,I dag er det pent vær, vært i Oslo i dag, skal på venninnetur til Hellas og m.m.m.m.m.m.m....... Normale oppegående mennesker kan bruke stemmen sin innimellom hvis det er noe. Og hvis jeg skulle "misse" noe fordi jeg ikke er på fb, så f..ck. Mennesker som ikke EVNER å leve irl er jeg ikke interessert i å ha så mye med å gjøre heller. Endret 31. juli 2015 av wintergirl

[AnonymBruker]

Jeg blir glemt selv om jeg er på facebook...

Anonymous poster hash: 5db61...e8d

[AnonymBruker]

Det kommer nok mye an på din alder og omgangskrets. Jeg bruker facebook kun til slike ting som arrangementer og personlige meldinger, samt for å holde meg litt oppdatert om venner og kjente som bor langt unna. Jeg har studert på flere steder og har kjente både i inn og utland, samt bor langt fra der jeg kommer fra. Scroller gjennom facebook daglig og har blokkert innhold fra alle de som kun poster quotes og deler tullete nyheter.

 

Jeg deler veldig skjelden noe, annet enn et og annet "viktig" som at jeg er på gamle trakter om noen vil treffes. Ofte bare i lukkede grupper. Jeg kunne nok sikkert bare slettet meg fra facebook, men har i stedet valgt å gjøre det beste ut av det, for det har jo en nytteverdi. Ryddet kraftig opp i mine "venner" og grupperte de jeg hadde igjen, slik at bare de som er mer enn tilfeldige bekjente ser ting jeg deler. Bruker også facebook på jobb og har gruppe for både avdelingen jeg jobber på og for hele bedriften. Men arrangementer og informasjon blir også delt på epost eller oppslag. Det er bare sånn at det er enklere å dele f.eks bilder fra et jobbarrangement på Facebook.

 

Jeg har også ganske mange venner som ikke er på facebook. Disse kommuniserer jeg med på annen måte (e-post, SMS, skype) og de blir også invitert om det er noe. Om det er et arrangement skriver vi andre om disse kommer og avtaler hvem som skal kontakte dem. Null problem. men så er jeg jo ikke ung lenger heller (40ish), så de fleste jeg kjenner vet hvordan man kommuniserer utenom også.

Anonymous poster hash: 4cd11...85a

[AnonymBruker]

 

Iallfall føler jeg det sånn. Folk er vant til at alle er på Facebook, og glemmer derfor å invitere de som ikke er på Facebook til arrangementer, sammenkomster osv.

Facebook-bobla gir meg absolutt ingenting, og jeg har kun profil for å ikke føle meg så utenfor. De periodene jeg ikke har hatt profil har jeg følt meg så fri fra det nettsamfunnet (som jeg egentlig ikke ønsker å være en del av), men likevel så glemt.. Er det flere som føler det sånn?

Anonymous poster hash: 11148...393

 

 

Dette er dessverre sant i mange kretser, og ikke bare blant fjortiser. Meldte meg selv motvillig inn etter å ha gått glipp av et arrangement, og noe av det første jeg så var en flokk av mine beste (trodde jeg i hvert fall) på en fellestur jeg ikke hadde hørt om en gang. 

Anonymous poster hash: ebdcd...7db

[Gjest Stringfellow1]

Hvis man har veldig lett for å glemme folk bare fordi dem ikke befinner seg på facebook, så kan ikke disse folka ha vært så fryktelig viktige i utgangspunktet...

[AnonymBruker]

Jeg blir glemt selv om jeg er på facebook...

Anonymous poster hash: 5db61...e8d

 

Jeg og.

Anonymous poster hash: 0ef3a...882

[smalls]

Jeg er på FB, men er veldig lite aktiv der. Det er jo synd at folk blir glemt fordi de ikke har FB. At man ikke blir invitert med på fester osv. Sånn skal det ikke være.

Jeg har noen venner uten FB. Skal jeg ha fest eller noe, så sender jeg de en sms på mobilen.

Endret 1. august 2015 av smalls

[AnonymBruker]

Jeg fjernet profilbildet mitt forrige uke,og siden da har to personer slettet meg som venn.

Det er visst sosialt selvmord å fjerne bildet eller han lite aktiv profil.

Anonymous poster hash: f22e7...128

[OnFire]

Hvis du er viktig for dem så husker de deg uansett.