Gå til innhold

Imogens nye


Imogen

Anbefalte innlegg

Vi tilbragte gårsdagen med å komme oss opp og ned fra en fjelltopp (ikke så langt unna visses hjemsted om jeg husker riktig :lur: ), så i dag er jeg foreløpig stasjonert i sofaen med ørten gnagsår, stive legger og frokostdessert mens jeg psyker meg opp til ukas siste styrkeøkt. Og apropo...er det bare jeg som først nå har oppdaget Kulinaris? De har veldig god sorbé alstå. :sikle: Sukker er jo som kjent veldig bra for opplading til trening. :)

Treningsrom. :) Vi har en versjon av dette nedtrekkstårnet med diverse ulike håndtak for nedtrekk, roing, tricepspress og sånt. En ryggbenk som ligner på denne (vet den er kjøpt på Mobech, men det er lenge siden) og denne benken. Så har vi dette stativet og en eldre versjon av denne benken. Det to siste der tror jeg vi vil selge og heller kjøpe dette stativet. Plassmessig mye smartere fordi man kan bruke den til både benk og knebøy. Da mister vi beintreningen som finnes på enden av benkpresstativet, men det fungerer uansett ikke så bra, så jeg vil ikke savne det. Ellers finnes det stenger, hantler og en haug med ulike vektskiver, og et par stativer til alt det der. Balansematte til slitne ankler og knær. For kardio har vi romaskin som fungerer (men jo er ganske kjedelig) og en ellipsemasking som snart er klar for utskiftning, men de som er bra er dyre, så det får stå på ønskelisten en stund. Og en sånn diger balanseball som man kan sitte/ligge på for ulike øvelser, men som mest ligger i veien uansett hva man skal gjøre. Ja, også må vi ikke glemme Bob da, stakkar. Han er foreløpig ute av drift, for sokkelen er full av grus, og mildt sagt et helvete å få opp en trapp og inn i huset. Og så er det er spørsmål om plass igjen, for det er gøy å bokse på ham, men det krever litt rom for bevegelse. Så vi får se. På gulvet har vi lagt slike gummimatter over det hele, det ser ut til å tåle det meste. Som du skjønner, det finnes ingen unnskyldning for ikke å komme i form nå. :)

Endret av Imogen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ja, ser for meg at det blir fint. Nå er vi riktignok så trege med å bestille at det er mulig det blir i overkant dyrt - da får vi enten vente, eller dra til en annen by. Har du noen forslag? Amsterdam, kanskje?

Jeg er jo langt ifra noen bereist dame altså. Storbyturer begrenser seg de siste årene til Stockholm, Køben og London, og alle kan anbefales. Stockholm :hjerte: er jo min all time favourite hvor jeg gjerne snart skulle bodd litt igjen, og begge de andre kunne jeg gjerne besøkt flere ganger. En langhelg er jo mest som en liten forsmak i store byer, og man får jo med seg en brøkdel av hva man hadde planlagt. Amsterdam har jeg aldri vært, men gode venner var der på forsommeren og var veldig fornøyde. Og ellers er Stockholm vakker i høsfarger. :) Der får man Coop Hotellkupp også, det er ofte bra greier.

Endret av Imogen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siste feriedag og jeg stresser med å slappe av og nyte den. :fnise: Dagens eneste plan er å lage burgerlunsj og biffmiddag, og utover det gjøre minst mulig. Det er perfekt vær for tv og pledd. Vi har sett Game of Thrones i sommer, men nå er det ikke laget mer av det. Vet vi har noe White Collar som visstnok skal være artig, har noen sett det?

Har innmari lite lyst til å begynne å jobbe i morgen. Å stå opp klokka seks blir ren tortur. Samtidig begynner jeg merkelig nok å komme i høstmodus, klar for Ny Start, blanke ark, strikkegensere og hverdag. Man burde hatt en tilvenningsuke eller tre. Med klokke på i åttetida, ordentlig mat og trening, regelmessig vask av både klær og hus. Og så, når man var ajour og hadde et snev av normal døgnrytme, kunne man begynne å jobbe. Eller man kan dempe mandagsvegringen med pasjonsfruktsorbé, popcorn og film. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marla Singer

Jeg er så misunnelig på treningsrommet! Det virker utrolig praktisk. Så deilig det må være å kunne stikke innom for den treninga man gidder og når man har lyst! :)

Noterer Stockholmtips, forresten. Jeg er litt teit, og har lyst til noe litt lengre unna bare fordi det er litt lengre unna :fnise: men skal uansett ta det med i beregningen.

Samtidig begynner jeg merkelig nok å komme i høstmodus, klar for Ny Start, blanke ark, strikkegensere og hverdag.

Enig! Trodde aldri jeg skulle bli klar for høst etter denne sommeren, men jeg digger det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, så gledesmisunnelig jeg er på det treningsrommet! :strix: Det høres helt fantastisk ut å ha treningsrom hjemme. Lyst på! *Planlegger å kaste bilen ut av garasjen og anlegge treningsrom*

Og Kulinaris har virkelig gode iser og sorbeter. Der vi bodde før hadde vi en utsalgsvogn for Kulinaris rett utenfor bygården. Ikke fristende i det hele tatt. Neida. :ler:

Ha en strålende dag, Imogen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Jeg er stort sett vært velsignet med at de jeg er mest glad i har holdt seg friske og raske. Og da vet man jo ikke egentlig hvor heldig man er. For nå har plutselig flere av dem vært på sykehus i mer eller mindre dramatiske sammenhenger, og for en bekymrer som meg kan det virkelig bli slitsomt. Nå er det meste avklart, og de fleste friskmeldte, heldigvis. Vi venter likevel fortsatt på svar om en av de fineste og viktigste menneskene i verden. Det er mistanke om svært alvorlig sykdom, og jeg vet ærlig talt ikke helt hva jeg skal gjøre om worst case blir virkelighet. Man har gått langt i å antyde, og jeg er ordentlig redd. Lurer på hvordan andre takler å leve hele liv i uvisshet og frykt for sånne ting. Det har vært noen dager med total fortvilelse, tøffe samtaler og en fryktelig følelse av hjelpeløshet. Å gå på jobb har jeg følt nærmest meningsløst, og både søvn og mat har vært mangelvare. Men vi har altså ikke fått noen endelig beskjed, og jeg har på en eller annen måte klart å skru av litt. Det vil si, jeg må bevisst dytte det unna og distrahere meg selv med andre ting, men det virker i det minste deler av dagen. Jeg vet at jeg sansynligvis bare utsetter krisen, men det er jo en måte å fungere på om ikke annet. Så må man bare krysse fingre og be til høyere makter man ikke egentlig tror på om at ting kan løse seg. :sukk:

Men det skal ikke være noen gråtebok her altså. De siste par dagene har ting vært litt lettere, det hjelper litt å late som man har det bra. Og det hjelper å ha verdens fineste mann ved siden av seg. :hjerte:

Endret av Imogen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

  • 2 uker senere...
  • 2 uker senere...

Marla! :klem:

Fin høstdag. :hjerte: Lang morgen på sofaen, lunsj ute med mannen, nye blomster i hus og nå skal kvelden tilbringes hjemme med smågodt og nye kattunger. De er helt utrolig skjønne og kan få hvem som helst i bedre humør. :rodmer: Vi har rare dager, men prøver å ikke ta sorger på forskudd og gå helt under. Det har også blitt nevnt at det finnes håp om at ting ikke er like grusomt som vi frykter. Tynt håp, og jeg har ikke trua, men jeg prøver å late som. Bare fordi alternativet er umulig å forholde seg til. Men altså, bedre dager. Og jeg har kjøpt årets første julegave. :overrasket: Slå den dere. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vært ute for å plukke kastanjer, men det er visst litt tidlig, for det var ikke mange som hadde falt ned enda. Det er en fast høstgreie for meg, de er så fine. Jeg liker å ta med høsten inn. Ellers har vi en særdeles rolig søndag. Sofa, puser og tv. Snart må man vel lage noe middag også. Jeg har lyst på kyllingsuppe etter å ha lest inne hos Honesty, men jeg tror ikke vi har kokosmelk i hus, så vi får se hva det blir til. Merker at sulten er større enn kokelysten i dag. Skulle ønske noen hadde lyst til å komme og lage mat til meg. :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle gjerne laget mat til deg. :spise:

Jeg håper dere har ok dager, og det virker som om dere er flinke til å passe på hverandre. Fint å lese at ting ser litt lysere ut likevel. Tenker masse på deg! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Marla Singer

Nye kattunger! :rodmer:

Som Englefjes skriver, ser det ut som om dere er flinke til å ta vare på hverandre og gjøre fine ting, og det er godt å se. Uvisshet er no skikkelig dritt.

Men du, årets første julegaveinnkjøp allerede? :sjokk: (men jeg kommer til å misunne deg i november! :ler:)

Vi hadde kyllingsuppe i går, men den var veldig preget av at skapene nesten var tomme, for å si det sånn. Godt likevel! Jeg har lyst til å lære meg noen flere typer suppe, det er jo supergodt på høsten. Kokkeengasjementet mitt har forresten latt litt vente på seg, selv om det er høst. Håper det kommer tilbake snart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Fine dere, tusen takk. :hjerte: Nå har utredninger startet, og om en uke vet vi mer. På én måte vil jeg ha svar. Bare fordi uvissheten er til å bli gal av. Samtidig vet jeg ikke om jeg vi vite det, om diagnosen er hva vi frykter, for jeg aner virkelig ikke hvordan man skal forholde seg til sånt. Om et av de fineste menneskene i verden er uhelbredelig syk, hva gjør man da? Jeg trodde jeg var redd for skrekkfilmer og slanger. Det er bare barnemat i forhold til hvor nervepirrende disse dagene er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ja, kattunger hjelper. De roter fælt, men er søte nok til å komme unna med det meste. :)

Når det gjelder julegaver har det foreløpig blitt med den ene, men jeg har store ambisjoner om å være ferdig før desember. Det har jeg alltid planer om, men prøver på nytt i år. Tenk hvor deilig det ville være å bare nyte desember. Ha tid til folk og kos og baking. Velvel, det er verdt et forsøk. :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...
Annonse

[1] Category widget

Gjest Marla Singer

Hvordan går det med dere, Imogen?

Sender mange tanker deres vei. :klem: Forstår godt om du ikke vil skrive om det her. Håper virkelig det har gått bedre enn du fryktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
  • 1 måned senere...

Hei fine damer, tusen takk. :klem: Og godt nyttår! :)

Det har vært en tøff høst det her. Nå er jeg klar for blanke ark. Og jeg som vanligvis er dronningen av lister har selvsagt allerede laget en med mål og ønsker for 2012. Men det som egentlig er viktig er å være her og nå. Tidenes klisjé, men jeg er forferdelig dårlig på det, så det er mitt store prosjekt for det nye året. (Jeg har ikke spart på de gamle bøkene mine, men det kan godt hende at det jeg gjentar meg selv.) Og å oftest mulig fylle "her og nå" med fine folk. Høsten har gitt familien min det fineste og det verste vi har opplevd. Jeg har blitt tante til et bittelite vesen som smelter alle hjerter. :hjerte: Det skjedde midt i den tøffeste tiden, som en reddende engel, bokstavelig talt. En av de fineste i min verden har fått en veldig alvorlig diagnose, og sånn som vi har kjempet disse månedene tør jeg ikke tenke på hvordan vi hadde endt opp om ikke det var for det lille sjarmtrollet. Og når det gjelder å være "her og nå", så hjelper han til med det også. Jeg har oppdaget at det er ikke mye som slår å tusle rundt med en trøtt liten kropp som sutrer og vrir seg, for så å merke at hodet hviler tungt på brystet ditt. Det er rein terapi for sånne stressa sjeler som meg å ha en sånn liten kropp sovende på seg. (At jeg er ute av trening, har glemt alle barnesanger og har sunget Sheldons "Soft kitty" en million ganger er en annen sak. :fnise: )

Ellers er ikke den fryktede diagnosen den første vi var redde for, og som ender med døden iløpet av kort tid. Den "vi" har fått er likevel alvorlig nok, kan ikke kureres, og kommer til å forandre livene våre. Det er utrolig vanskelig å se noen forsøke å innse at man kommer til å bli bundet til en rullestol, totalt hjelpesløs og pleietrengende, uten å engang kunne bruke sine egne armer. Og at det ikke er noe å gjøre med. Det kommer til å bli knalltøft, mildt sagt. Det eneste "positive" er at sykdommen oppfører seg helt uvanlig, og vi kan dermed ikke ane hvor lang tid utviklingen vi ta. Det betyr frustrerende uforutsigbarhet, men også at man kan håpe i det lengste at det tar lang tid før det blir krise. Så her kommer altså prosjeketet mitt inn. Nyte her og nå. Og at det er folka dine som betyr noe. :hjerte:

Man har jo tross alt ingen garantier for noe som helst. Jeg kan bli most av en trailer på vei til jobb i morgen. Ikke at møtende trailere er bildet jeg skal ha i hodet hver dag fremover, men dere skjønner hva jeg mener. :fnise: Og ettersom jeg skal nyte årets første dag i dag, skal jeg lage noe godt å spise, og fortsette seriemarathon med den fine mannen min. :hjerte: Håper dere har en lat og fin dag dere også. :)

Endret av Imogen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marla Singer

Imogen! :klem:

Det er vel en grunn til at det er i etterkant av kriser og andre tunge tider at man faktisk blir påminnet hvor viktig det er å være tilstede "her og nå" istedet for å glemme det oppi alle planer og trivialiteter. Så forferdelig dette må være for dere. Det er ikke mulig å forestille seg utenifra tror jeg. Men det får meg til å bli mer bevisst takknemlig for alt jeg er heldig for. Det virker som at dere er godt sammensveiset og står godt sammen om det, og det gir en jo gjerne mye styrke som kan trengs i slike tider. Mange klemmer til deg.

Samtidig så fint å lese om den lille soft kitty'en! :hjerte: Jeg kjenner det rasler. :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...