En litt annerledes uføretråd

[AnonymBruker]

Her på forumet florerer det med uføretråder, hvor det er mye klaging og syting om hvor lite de har å leve av,

For all del, jeg skjønner at det kan være vanskelig for noen, men er så lei av å lese det.

Noen uføre snakker jo om at vi (uføre ) har det fælt. Hvorfor si "vi", er vi en egen gruppe hvor alle har det vanskelig.

Så, jeg lurer på om det er noen uføre her som ikke passer inn i "vi" gruppen?

Er det noen som har god økonomi, eier hus, godt gift, har barn? (Se bort i fra sykdommen) er din hverdag bra? Slipper fuck bekymre deg for økonomi ol?

Anonymous poster hash: ae00a...697

[AnonymBruker]

Hva med å begynne med deg selv...?

Anonymous poster hash: 4ead7...089

[AnonymBruker]

det er vel ikke akkurat å ikke passe inn i gruppen 'vi' om man er gift eller har barn? Det er da mange uføre som har det? Og eier hus (som de nå må selge ila.tre år)

Anonymous poster hash: fea0a...8ae

[AnonymBruker]

Jeg lurer litt på hvorfor så mange er uføretrygdet i norge kontra andre land jeg. Er vi pysete, late eller er vi i så dårlig stand at rasen vår ikke vil overleve år 2200?

Ellers er det rart å se på at vi er i en økonomiboble som ikke går ihop med resten av verden. Vi har så mange fattige, vi har så mange som får statlig hjelp, vi har så høye avgifter på konsumvarer og så har vi dem som ligger på en årsinntekt på rundt en million per familie.

Bedrifter grøsser av en økning grensa for import, hvorfor skulle de være det?

Noe henger ikke helt sammen.....!

Anonymous poster hash: 4276e...a67

[AnonymBruker]

Hva med å begynne med deg selv...?

Anonymous poster hash: 4ead7...089

100🐵% uføretrygdet med ung ufør tillegget. Er gift meg en fantastisk mann som jeg har vært sammen med i 10 år.

Jeg er også så heldig å ha foreldre som har meget god råd. Men vi et på ingen måte avhengig av de, det er mer som en bonus.

Vi kjøpte hus helt selv, ingen kausjonist og ingen hjelp fra foreldre. Vi har noen hundretusen på sparekonto. Reiser mye, det er noe vi begge elsker.

Barn er litt usikkert, det er ikke sikkert barnet vil overleve av medisinen jeg går på, og det er ikke aktuelt å slutte da det er fare for skrumplever. (Har en litt spesiell leversykdom. Men barn er i tankene og noe vi begge kunne tenkt oss.

Anonymous poster hash: ae00a...697

[AnonymBruker]

det er vel ikke akkurat å ikke passe inn i gruppen 'vi' om man er gift eller har barn? Det er da mange uføre som har det? Og eier hus (som de nå må selge ila.tre år)

Anonymous poster hash: fea0a...8ae

Hvis de må selge huset, skulle de aldri hatt så høyt lån. Det er kun idioti, og jeg har ingen medfølelse for dem.

Det er nemlig ikke store summen det er snakk om. Hva skulle disse menneskene gjort om renten økte til 6% De hadde jo vært like hjelpesløs da.

Anonymous poster hash: ae00a...697

[AnonymBruker]

100% ung ufør? Så skriver du nedover.. Reiser mye.

Hvordan kan en person som er 100% uføre reise så mye? Du er kanskje en person som skulle prøvet og jobbet istedenfor og reist rundt på andres skattepenger.

Anonymous poster hash: 81762...e77

[AnonymBruker]

Økonomi vil alltids ha en liten usikkerhet da man ikke vet om Norge vil kunne forsørge de syke i all fremtid. Men det gjelder for så vidt en del jobber også.

Mannen min ble ufør som ung. Men han har ikke noen dyre hobbier eller interesser, så han sparer noe av de 15k han får i måneden. Er 5000 til bo og ca 3000 til mat. Andre utgifter tror jeg sjelden går over 2000k. Han har også noen begrensninger pga sykdommen. Reise kan være litt vanskelig.

Hverdagen er mer en kamp for han om å ikke bli for deprimert av tanken på at dette er fremtiden. Det vil aldri bli noe jobb eller utdanning. Samt det at han er avhengig av andres veldelighet, som han sier, for å overleve. En gang begynte han å gråte når han ble spurt om hva han gjorde.

Og selvsagt de fysiske symptomene plager og hindrer.

Men han snakker veldig sjelden om disse tingene. Han prøver å fokusere på positive ting.

Anonymous poster hash: d5450...160

[AnonymBruker]

100% ung ufør? Så skriver du nedover.. Reiser mye.

Hvordan kan en person som er 100% uføre reise så mye? Du er kanskje en person som skulle prøvet og jobbet istedenfor og reist rundt på andres skattepenger.

Anonymous poster hash: 81762...e77

Du vet ingenting om hvordan de reisene er, så synes ikke du skal komme her og være frekk. Vi reiser ikke til storbyer og går rundt hele dagen, det hadde jeg aldri klart.

Vi reiser til varmere strøk, noe som er bra for sykdommen min. Da består dagene av å ligge på en solseng med parasoll, ut å svømme litt i bassenget. Og så spiser vi mat på hotellet så vi slipper å gå.

Er det godkjent for deg og dine skattepenger? Blir du sukk vil du nok leve godt på andre sine skattepenger. Mine foreldre betaler ca 800 000,- i skatt hvert år, så sånnsett kan jeg godt si at jeg lever på mine foreldre. Ah.. Er så tragisk å komme med utsagn som; du lever på mine skattepenger.

Anonymous poster hash: ae00a...697

Endret 23. oktober 2014 av Frk.K

[AnonymBruker]

Økonomi vil alltids ha en liten usikkerhet da man ikke vet om Norge vil kunne forsørge de syke i all fremtid. Men det gjelder for så vidt en del jobber også.

Mannen min ble ufør som ung. Men han har ikke noen dyre hobbier eller interesser, så han sparer noe av de 15k han får i måneden. Er 5000 til bo og ca 3000 til mat. Andre utgifter tror jeg sjelden går over 2000k. Han har også noen begrensninger pga sykdommen. Reise kan være litt vanskelig.

Hverdagen er mer en kamp for han om å ikke bli for deprimert av tanken på at dette er fremtiden. Det vil aldri bli noe jobb eller utdanning. Samt det at han er avhengig av andres veldelighet, som han sier, for å overleve. En gang begynte han å gråte når han ble spurt om hva han gjorde.

Og selvsagt de fysiske symptomene plager og hindrer.

Men han snakker veldig sjelden om disse tingene. Han prøver å fokusere på positive ting.

Anonymous poster hash: d5450...160

Ønsker deg og din mann alt godt

Anonymous poster hash: ae00a...697

[AnonymBruker]

Du vet ingenting om hvordan de reisene er, så synes ikke du skal komme her og være frekk. Vi reiser ikke til storbyer og går rundt hele dagen, det hadde jeg aldri klart.

Vi reiser til varmere strøk, noe som er bra for sykdommen min. Da består dagene av å ligge på en solseng med parasoll, ut å svømme litt i bassenget. Og så spiser vi mat på hotellet så vi slipper å gå.

Er det godkjent for deg og dine skattepenger? Blir du sukk vil du nok leve godt på andre sine skattepenger. Mine foreldre betaler ca 800 000,- i skatt hvert år, så sånnsett kan jeg godt si at jeg lever på mine foreldre. Ah.. Er så tragisk å komme med utsagn som; du lever på mine skattepenger.

Anonymous poster hash: ae00a...697

Har ikke noe om hvordan du tilbringer ferien din og jeg er 100% at du ikke gjør sånn du sier. Det er jo rart at du orker og reise hele tiden.. Visst du trur det er og være på ferie som er så slitsomt så tar du jo feil. Det er reisingen som tar på kroppen, men tydeligvis er du ikke syk nok til sånt. Reise rundt tar mer energi ut av personer enn en liten arbeidsdag.

Anonymous poster hash: 81762...e77

Endret 23. oktober 2014 av Frk.K

[AnonymBruker]

Økonomi vil alltids ha en liten usikkerhet da man ikke vet om Norge vil kunne forsørge de syke i all fremtid. Men det gjelder for så vidt en del jobber også.

Mannen min ble ufør som ung. Men han har ikke noen dyre hobbier eller interesser, så han sparer noe av de 15k han får i måneden. Er 5000 til bo og ca 3000 til mat. Andre utgifter tror jeg sjelden går over 2000k. Han har også noen begrensninger pga sykdommen. Reise kan være litt vanskelig.

Hverdagen er mer en kamp for han om å ikke bli for deprimert av tanken på at dette er fremtiden. Det vil aldri bli noe jobb eller utdanning. Samt det at han er avhengig av andres veldelighet, som han sier, for å overleve. En gang begynte han å gråte når han ble spurt om hva han gjorde.

Og selvsagt de fysiske symptomene plager og hindrer.

Men han snakker veldig sjelden om disse tingene. Han prøver å fokusere på positive ting.

Anonymous poster hash: d5450...160

Anonymous poster hash: f0138...6c2

[AnonymBruker]

Du vet ingenting om hvordan de reisene er, så synes ikke du skal komme her og være frekk. Vi reiser ikke til storbyer og går rundt hele dagen, det hadde jeg aldri klart.

Vi reiser til varmere strøk, noe som er bra for sykdommen min. Da består dagene av å ligge på en solseng med parasoll, ut å svømme litt i bassenget. Og så spiser vi mat på hotellet så vi slipper å gå.

Er det godkjent for deg og dine skattepenger? Blir du sukk vil du nok leve godt på andre sine skattepenger. Mine foreldre betaler ca 800 000,- i skatt hvert år, så sånnsett kan jeg godt si at jeg lever på mine foreldre. Ah.. Er så tragisk å komme med utsagn som; du lever på mine skattepenger.

Anonymous poster hash: ae00a...697

Du har råd til hus og ferie, og har mer penger på bok en de fleste. Og samtidig tar du gladelig imot pengene til staten. Du ser hvorfor noen kanskje ikke er helt fornøyd med den ordningen?

Og gjerne du tenker at foreldrene dine "betaler" for deg, men det er ikke slik det fungerer. De betaler for seg selv, for det staten brukte for å få dem der de er, og for pensjonen sin, sykedager, veien de bruker, ikke deg. Det skulle du egentlig gjort selv.

Ikke misforstå, er du syk så er du syk, det er greit nok det. Jeg håper bare du forstår at vi som arbeider dag inn og dag ut blir misunnelige (sure) for at du som ikke "gjør en dritt" har det bedre økonomisk enn oss.

Anonymous poster hash: 3a459...e7a

Endret 23. oktober 2014 av Frk.K

[AnonymBruker]

Du har råd til hus og ferie, og har mer penger på bok en de fleste. Og samtidig tar du gladelig imot pengene til staten. Du ser hvorfor noen kanskje ikke er helt fornøyd med den ordningen?

Og gjerne du tenker at foreldrene dine "betaler" for deg, men det er ikke slik det fungerer. De betaler for seg selv, for det staten brukte for å få dem der de er, og for pensjonen sin, sykedager, veien de bruker, ikke deg. Det skulle du egentlig gjort selv.

Ikke misforstå, er du syk så er du syk, det er greit nok det. Jeg håper bare du forstår at vi som arbeider dag inn og dag ut blir misunnelige (sure) for at du som ikke "gjør en dritt" har det bedre økonomisk enn oss.

Anonymous poster hash: 3a459...e7a

Så hvordan skal hun da ikke misforstå, når oppegående mennesker (som jeg regner med du er) blir sure for at andre har det bra økonomisk som ufør?

Hadde du vært blid og fornøyd om hun hadde hatt et helvete økonomisk som ufør??

Den uttalelsen din faller på steingrunn. Uføre SKAL altså ha det dårlig økonomisk, for da føler de som kan jobbe seg bedre.

Gud hjelpe oss alle...

Anonymous poster hash: 4ead7...089

[Surriball]

Jeg skjønner ikke hvorfor det er et krav fra folk i arbeid at uføre konstant skal ha det fælt og være ulykkelig for å kvalifisere til å være uføre.

[Gjest paramount]

Du har råd til hus og ferie, og har mer penger på bok en de fleste. Og samtidig tar du gladelig imot pengene til staten. Du ser hvorfor noen kanskje ikke er helt fornøyd med den ordningen?

Og gjerne du tenker at foreldrene dine "betaler" for deg, men det er ikke slik det fungerer. De betaler for seg selv, for det staten brukte for å få dem der de er, og for pensjonen sin, sykedager, veien de bruker, ikke deg. Det skulle du egentlig gjort selv.

Ikke misforstå, er du syk så er du syk, det er greit nok det. Jeg håper bare du forstår at vi som arbeider dag inn og dag ut blir misunnelige (sure) for at du som ikke "gjør en dritt" har det bedre økonomisk enn oss.

Anonymous poster hash: 3a459...e7a

..tar gladelig imot???? Hva i helvete? For det første; det er faktisk slik at man har rett på en ytelse og har gått igjennom ganske mye før man blir evt innvilget uføretrygd. 2. Vi betaler skatt vi også. 3 Privatøkonomi har vel litt med prioriteringer og andre ting å gjøre..? 4. Dere som presterer å bli misunnelige/sure må mer enn gjerne gå i mine sko en dag eller 3...Prøve å leve med flashbacks etter massive fysiske og psykiske overgrep...PTSD, angst, panikkanfall med hyperventilering, minner og følelser man ikke har kontroll over, spiseforstyrrelser, psykiske lidelser osv...Fortsatt misunnelig??

[AnonymBruker]

Du har råd til hus og ferie, og har mer penger på bok en de fleste. Og samtidig tar du gladelig imot pengene til staten. Du ser hvorfor noen kanskje ikke er helt fornøyd med den ordningen?

Og gjerne du tenker at foreldrene dine "betaler" for deg, men det er ikke slik det fungerer. De betaler for seg selv, for det staten brukte for å få dem der de er, og for pensjonen sin, sykedager, veien de bruker, ikke deg. Det skulle du egentlig gjort selv.

Ikke misforstå, er du syk så er du syk, det er greit nok det. Jeg håper bare du forstår at vi som arbeider dag inn og dag ut blir misunnelige (sure) for at du som ikke "gjør en dritt" har det bedre økonomisk enn oss.

Anonymous poster hash: 3a459...e7a

Jeg skal vedde på at du ikke er misunnelig på eventuelle smerter/operasjoner/plager/mangel på sosial omgang osv. osv. For det er nemlig ikke så rent hyggelig og "enkelt" å være så syk at man faktisk har fått innvilget en uføretrygd.

Jeg er selv ikke uføre, men jeg har gått igjennom smertehelvete og sykdom nok til at jeg setter pris på - og mye heller vil være nogenlunde frisk og jobbe, enn å være syk.

Anonymous poster hash: 613ca...391

[Viktualia]

Ikke misforstå, er du syk så er du syk, det er greit nok det. Jeg håper bare du forstår at vi som arbeider dag inn og dag ut blir misunnelige (sure) for at du som ikke "gjør en dritt" har det bedre økonomisk enn oss.

Anonymous poster hash: 3a459...e7a

Snakk for deg selv.

Jeg er stolt og glad for at vi har stilt oss slik i dette landet at det å bli syk og ufør ikke er det samme som livsvarig økonomisk ruin for en selv og familien.

[Titti72]

Er denne tråden laget for at du skal kunne kjefte opp alle som er frekke nok til å leve på uføretrygd?

[Havbris]

Dere som synes at uføre mennesker har det altfor bra, og som har sterke meninger om medisinske forhold, rehabilitering og aktivitet, og som i tillegg uttaler dere om hvordan hver enkelt skal oppleve hverdagen/reise etc. Hvor har dere denne "kunnskapen" fra, og er det kunnskap som er mere gyldig enn den leger og psykologer har? Det er interessant at så mange ser seg kompetent til å uttale seg om andres tilstand og hverdag. Hvordan mener dere at et menneske som mottar uføretrygd skal leve? Og hva tenker dere om de som f. eks blir sendt til varmere strøk på behandlingsreiser som kan holde de vekk fra en rullestol, på skattebetalernes regning? De klarer jo å reise, god mat får de også.

Og hva tenker dere at dere selv vil gjøre om en sykdom/ulykke skulle ramme dere slik at mulighetene for å jobbe ble begrenset? Det er selvsagt vanskelig å forestille seg, og det meste blir annerledes enn det man forestiller seg. Men siden dere mener så mye om andre så har dere sikkert gjort dere opp en mening om hvordan dere selv ønsker å leve dersom uførhet skulle inntre. Det hadde vært fint å få denne kunnskapsrike oppskriften for oss som har sykdommer som kan føre til arbeidsuførhet - men som heldigvis ikke er der ennå. Det er godt å være forberedt.