Du er fattig, og han hjelper deg ikke...

[AnonymBruker]

Jeg må bare si at noen av dere som svarer her inne skriver ekstremt respektløse svar som ikke er til noen hjelp. Prøv å sett dere inn i situasjonen til en som har det vanskelig isteden. Det er lett å dømme og si "voks opp og klar deg selv" når man ikke har møtt motgang i livet og har det helt ålreit selv.

Til ts, jeg håper det ordner seg. Det er rart at han ikke vil hjelpe ja, men jeg vet alt om egoistiske fedre som ikke bryr seg, og jeg måtte bare kutte ut min. Man gjør det man må for å skape et så godt liv som mulig, så jeg skjønner deg. Er lett å komme med kommentarer og si at man kan forandre alt på et øyeblikk, men det funker bare ikke sånn. Håper igjen det ordner seg

Jeg har både vært langt oppe og langt nede i livet, og når jeg er nede er det ingenting som er så effektivt som å få et par skikkelige spark bak og null sympati. Det er vondt, men det hjelper. Da kommer man seg lettere ut av offer-rollen og i gang igjen. Det er ikke synd på noen av oss, sånn egentlig. Eneste grunnen til at vi av og til føler oss dritt er fordi vi selv feiler der andre ser ut til å lykkes. Hadde resten av de rundt oss slitt mye mer, med sykdom, sult, død og nesten ingen grunnleggende behov dekket, ja da hadde vi selv følt oss som konger.

Dessuten er Norge mulighetenes rike. Nesten uansett hvor dårlig stilt man er så finnes det veier ut. Men man får ingen styrke til å oppnå noen verdens ting så lenge man søker ut etter svar og hjelp. Man må være beinhard med seg selv, og gi seg selv to valg: Dø hen i stakkarslighet eller kjempe med nebb og klør for en lysere hverdag. Med siste innstilling er "alt" mulig.

Fattig er man om man knapt eier et plagg og ikke har tak over hodet. Prøv å lev uten visshet om å få i seg mat, finne reint vann, i frykt for kalde netter hvor man nesten fryser i hjelp, eller som utstøtt fra alle som er deg nær. Så plutselig er Norge himmelen uansett hva man gjør her.

Anonymous poster hash: 2a150...c67

[AnonymBruker]

få deg en mann så hjelper han deg nok

Man skal da ikke søke etter en partner fordi man trenger hjelp...

Anonymous poster hash: 2a150...c67

[got2go]

Hvorfor valgte du å få unge når situasjonen er som den er? Du får droppe studiene, finn deg en jobb og ta opp studiene når du har økonomien mer på stell.

[AnonymBruker]

Jeg måtte gi opp studiene fordi det ikke gikk opp økonomisk. Var alene med tre barn og endte med å jobbe så mye ekstra at det var like greit å legge studiene på is og få en ordentlig jobb.

Selvsagt er det trist at drømmen gikk i dass! Men jeg er likevel glad for at jeg valgte som jeg gjorde. Trygghet og sikker økonomi veier tyngre enn mine yrkesdrømmer, og så er det flott å kunne gi barna det de trenger uten å snu på krona hele tiden.

Hadde jeg vært i faren din sine sko ville jeg ha hjulpet deg. Men siden han ikke gjør det må du klare deg selv. Og går det ikke opp, så går det ikke opp...

Anonymous poster hash: 8a11e...900

[AnonymBruker]

Man velger ikke å bli alenemor. Skal heller ikke gå inn på årsaken, men det er faktisk mange grunner til at man blir alenemor. Dødsfall f eks....

Søker her om råd, ikke fordømmelse og empatiløst pjatt...

Anonymous poster hash: 1bbcd...391

Ja, men man bør jo være selvstendig og klare seg selv dersom noe sånt skulle skje. Jeg regner med at du gjorde det samme som moren din. Ingen egne penger og avhengig av din mann? Kaldt og brutalt: Du har selv skyld i hvordan situasjonen er for deg nå, og jeg synes egentlig at det er litt spesielt å forvente 20 000 av faren din. Det ville jeg aldri ha gjort med min mor, selv om vi har et meget godt forhold. Som noen andre skriver har du satt deg selv i denne situasjonen, og etter min mening bør du i all hovedsak prøve å ordne opp selv. Selvsagt er det flott å få hjelp av andre, men dersom du får økonomisk hjelp av andre kan dette føre til nye problemer. Spesielt dersom du låner av en person som bedriver psykisk vold.

Hvor mye får du i inntekt per mnd?

Hva er faste utgifter?

Er det noe som du kan kutte ned på for en liten periode? Hvor gammelt er barnet ditt forresten?

Anonymous poster hash: 9bd6e...b76

[AnonymBruker]

hvorfor fikk du deg unge når du egentlig ikke har råd til til det?

Situasjonen var noe annerledes da, og jeg ville aldri ha tatt abort uansett. Fy så fordømmende dere er...

Anonymous poster hash: 1bbcd...391

[AnonymBruker]

Det er ikke et langsiktig, godt mål når man har en dårlig rygg og helse.

Anonymous poster hash: 1bbcd...391

Men det er nettopp det. Du har valg løsningen som gir en bedre langsiktig økonomi. Dermed må du nesten leve med at dere får det enormt trangt økonomisk i en kortere periode nå. Jeg synes uansett at det er rimelig spesielt at du ikke ville ha jobbet 100% først for å bli kvitt gjelden din før du startet å studere. Du kan nesten ikke bare overlate gjelden din til noen andre...

Anonymous poster hash: 9bd6e...b76

[Gjest Jon blund]

Hvis du var en fattig alenemor med mange års studier foran deg... Og du hadde en far som sitter på åtte mill i banken, og aldri hjelper deg økonomisk og aldri bryr seg. Aldri satt inn penger til barnebarnet sitt på kontoen til barnebarnet og aldri hjulpet til på noe vis økonomisk. Behandlet deg som søppel hele barndommen men vold og psykisk terror, MEN behandler barnebarnet ditt veldig bra når dere møtes... Jeg trenger hjelp økonomisk til å få vekk kredittkortgjeld på tyve tusen, har ingen sjans med den økonomien jeg har. Har ingen egen bolig, og sliter med å komme meg inn på boligmarkedet, og vi bor dårlig. Hva ville du ha gjort i denne situasjonen? Det er så bittert å tenke på at min egen far ikke vil hjelpe meg i kniper, når han kunne ha gjort det... Jeg har knapt råd til sko til ungen min. Jeg sier ikke at jeg har rett på noe her, men vanligvis ville vel en far ha hjulpet til? Jeg studerer for en bedre fremtid for ungen min, men en barndom er kort, og vi bor veldig dårlig med gammelt strømnett, lite isolert, rotter i huset vi leier, og ingen vask på toalettet for å nevne noe... Har ikke råd til annet. Hvordan har dere andre alenemødre det, som har foreldre med god råd, får dere noen hjelp? Jeg har ikke fått ei krone.

Anonymous poster hash: 1bbcd...391

Det er kjedelig men mange som har det slik som deg. DU tok dine valg å få unge og studere. Din far tok sine valg.

[AnonymBruker]

Men det er nettopp det. Du har valg løsningen som gir en bedre langsiktig økonomi. Dermed må du nesten leve med at dere får det enormt trangt økonomisk i en kortere periode nå. Jeg synes uansett at det er rimelig spesielt at du ikke ville ha jobbet 100% først for å bli kvitt gjelden din før du startet å studere. Du kan nesten ikke bare overlate gjelden din til noen andre... Anonymous poster hash: 9bd6e...b76

Har kommet meg etter flere års kamp med sykdom. Kan derfor nå endelig studere. Selvfølgelig skal jeg ikke overlate gjelden min til noen andre, og så klart vi klarer oss til tross for at det er temmelig trangt økonomisk. Jeg trodde bare at jeg med denne tråden ville få noen gode råd, eller høre fra andre alenemødre som har klart det samme; kommet seg gjennom studier alene med barn, og har det fint i dag, sånn at det ville være litt oppmuntrende. Men så feil kan man ta.

Anonymous poster hash: 1bbcd...391

[AnonymBruker]

Situasjonen var noe annerledes da, og jeg ville aldri ha tatt abort uansett. Fy så fordømmende dere er...

Anonymous poster hash: 1bbcd...391

Men hva vil du at vi skal si da? Faren din er en drittsekk som ikke tar hånd om gjelden din? Jeg ville ha bekymret meg mer for den fysiske og psykiske volden han utviser, enn hans manglende økonomiske hjelpsomhet. Selvsagt virker faren din kald når han ikke vil hjelpe i en slik situasjon, og da må du nesten bare innse at det ikke er noe å hente her og se etter andre løsninger. Jeg synes egentlig ikke de i tråden her er så fordømmende. De sier jo bare sånn som det er. DU tok et valg. DU valgte å få barn. DU valgte å begynne å studere i stedet for å sikre en trygg og stabil økonomi nå. DU må ordne opp og slutte å se etter løsninger fra andre. Sånn er livet. Jeg ser uansett ikke hvorfor du stresser sånn med å studere nå som situasjonen er så ille. Du kan studere når du har fått ting litt mer på plass.

Anonymous poster hash: 9bd6e...b76

[AnonymBruker]

Har kommet meg etter flere års kamp med sykdom. Kan derfor nå endelig studere. Selvfølgelig skal jeg ikke overlate gjelden min til noen andre, og så klart vi klarer oss til tross for at det er temmelig trangt økonomisk. Jeg trodde bare at jeg med denne tråden ville få noen gode råd, eller høre fra andre alenemødre som har klart det samme; kommet seg gjennom studier alene med barn, og har det fint i dag, sånn at det ville være litt oppmuntrende. Men så feil kan man ta.

Anonymous poster hash: 1bbcd...391

Du har jo fått flere sånne svar, blant annet fra Heartbeat. Men det er nok få alenemødre som har en stor kredittgjeld som ser beste mulighet i å studere med en gang. Det er jo noen her som sier at det ble så trangt økonomisk med studier og barn at de rett og slett måtte gi opp studiene, eller sette de på vent. Beklager for at du ikke fikk de svarene du hadde håpet på. Dette er dessverre realiteten.

Anonymous poster hash: 9bd6e...b76

[Timza]

Han har vell forstått at det å hjelpe deg er som å kaste bort penger.

Hvordan fikk du kredittgjeld i utgangspunktet?

Og hvis han hjalp deg med å fjerne denne gjelden, hvor lang tid ville det ta før du opparbeidet deg ny gjeld og måtte blø han for mer penger?

PS: Jeg leste kun HI, så har det kommet opp andre opplysninger som forklarer det så har jeg ikke sett det.

[Gjest brutal_mann]

Du er voksen.

Du har selv valgt å få barn.

Du har selv valgt å studere.

Hvorfor skal din far betale for dine valg?

Anonymous poster hash: 2ff4c...cb5

Han trenge rikke betale, han kan stille om garantisk til bolig f.eks. Eller gi billig lån. Sånne ting som empatirike foreldre gjør for de ungene de har valgt å sette til verden. En har jo et ansvar for ungene en setter til verden, har en ikke?

[AnonymBruker]

Men hvorfor i all verden ønsker du å motta hjelp fra en person du beskriver som forferdelig? De fleste ville jo ikke tatt imot noe fra en slik relasjon, og iallefll ikke skylde ham noe som helst, at han har gitt deg noe. Tenker også litt på selvrespekt, tror du mister mye av det hvis du faktisk hadde fått penger av ham. Det er jo som å godta og glemme det han har gjort og den han er.

Anonymous poster hash: acc6b...e46

[AnonymBruker]

Han har vell forstått at det å hjelpe deg er som å kaste bort penger.

Hvordan fikk du kredittgjeld i utgangspunktet?

Og hvis han hjalp deg med å fjerne denne gjelden, hvor lang tid ville det ta før du opparbeidet deg ny gjeld og måtte blø han for mer penger?

PS: Jeg leste kun HI, så har det kommet opp andre opplysninger som forklarer det så har jeg ikke sett det.

Kanskje du skulle ha lest hele tråden før du kommer med så sterke meninger? Jeg måtte kjøpe alt av innbo, møbler, pc, babyutstyr. Sånt koster mange penger, og de fleste møblene mine er likevel kjøpt brukt.

Anonymous poster hash: 1bbcd...391

[AnonymBruker]

Han trenge rikke betale, han kan stille om garantisk til bolig f.eks. Eller gi billig lån. Sånne ting som empatirike foreldre gjør for de ungene de har valgt å sette til verden. En har jo et ansvar for ungene en setter til verden, har en ikke?

Der jeg ville be han om, var lån, sånn at jeg fikk betale ned gjelden min pg heller nedbetale til han, sånn at jeg slapp dyre renter, og garanti til bolig. Nettopp det jeg tenkte på, ikke på å FÅ penger, men hjelp. Siden jeg har en bror som har fått betalt utdannelse av faren min, som lever godt i dag og og har god råd, han fikk alt det jeg aldri fikk. Penger på sparekontoen, dekket utdannelse, førerkort og bil, og pc. Jeg fikk aldri noe av dette. Litt uforståelig for meg at min eldre bror fikk, og jeg ikke fikk hjelp.

Anonymous poster hash: 1bbcd...391

[Gjest krokodillen]

Situasjonen var noe annerledes da, og jeg ville aldri ha tatt abort uansett. Fy så fordømmende dere er...Anonymous poster hash: 1bbcd...391

[Gjest krokodillen]

Situasjonen var noe annerledes da, og jeg ville aldri ha tatt abort uansett. Fy så fordømmende dere er...Anonymous poster hash: 1bbcd...391

Vel, sllikt burde man da ta høyde for. Jeg skaffer meg selvfølgelig ikke et barn om jeg vet det er sjans for at økonomien endrer seg til det mye verre i et evnt brudd.

Jeg dømmer ikke, jeg spør

[Ramona]

Her var det jammen mange gode råd å få : " du får klare deg selv! Hvorfor fikk du barn, a?! " jævla idioter.

TS, glem faren din, han er en drittsekk. Jeg synes faktisk det er lurt av deg studere. Du kan jo studere på deltid en periode for å kunne jobbe mer? Regner med at du får barnetrygd, bidrag, enslig forsørger o.l? Hvis ikke, finn ut av det snarest. Og stipend og studielån.

Videre kan du handle på loppemarked, finn.no, kjøpe mat i billige innvandrerbutikker, brukte klær osv. Barn trenger ikke så mange ting for å være lykkelige, de trenger oppmerksomhet og kjærlighet. Det spørs hvor stort barnet er, men det trenger ikke nødvendigvis å vite at dere er fattige, hvis ikke du forteller det.

lykke til!

Endret 30. oktober 2014 av Ramona

[Gjest Seajewel]

Vel, sllikt burde man da ta høyde for. Jeg skaffer meg selvfølgelig ikke et barn om jeg vet det er sjans for at økonomien endrer seg til det mye verre i et evnt brudd.

Jeg dømmer ikke, jeg spør

Unnskyld avpsoringen, men hva spurte du om? Er intet spørsmålstegn å se, og ser heller ikke noe spørsmål ?