Gå til innhold

"Skade" du har påført barnet


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Har ikke barn selv, men husker jeg var livredd hver gang jeg skulle ha hjelm på etter å ha blitt klemstra i halsen en gang.

så kom jeg på når jeg og vennina mi og moren hennes skulle på kino. Det var på den tiden det ikke var sentrallås. Moren til venninnen min kom rundt bilen for å låse døren til venninnen min, og venninnen min klarte å klemstre fingeren sin når moren hennes skulle slenge igjen døren (man måtte holde dørhåndtaket oppe samtidig som man slo igjen døren for å kunne låse den). Husker bare at hun skrek akkuratt i det jeg slengte igjen min også. så moren måtte løpe rundt bilen igjen og åpne førersiden for så å åpne døren til passasjer siden fra innsiden. Var helt jævlig, fingeren hang og dingler fra en tråd. Hun fikk sydd den, men klarer ikke bruke den.

Husker at mamma pleide å klype meg når jeg var ulydig som barn, og forsåvidt godt opp i tenårene. Da mener jeg sånn klyping og risting i armen. Er dette noe fler har opplevd? Og er dette noe dere nå gjør mot deres barn?

Anonymous poster hash: 695cd...629

Nei det verste jeg ser er ei venninne som knipset sin 10 mnd gamle datter når hun tok i pyntetingene! Hun er nå 13 mnd og moren får beskjed om att hun klyper og er slem med andre barn hele tiden. Rart

Anonymous poster hash: 0e698...b60

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg klarte å klippe gutten min i øret da han var et par år gammel. :(

Han vred på seg akkurat i det jeg klippet, og så kom øret i veien.

Heldigvis ble han ikke traumatisert av det. "Krigsskade" kaller han det. :ler:

En venninne av meg skled på isen, landet på datteren, og brakk beinet hennes i fallet.



Anonymous poster hash: af1d9...036
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma veltet en gryte med kokende vann over meg da jeg var liten. Hun hadde det ikke så godt med seg selv hun heller. Hver gang arret mitt er synlig om sommeren (på rygg og lår) så blir hun ennå rar. Jeg er 34 liksom.hun nekter også å lage mat når barnebarna er på kjøkkenet.

Anonymous poster hash: 3709c...9d4

Huff, dette er mitt store mareritt! Har angst for brannskader. Din mor kommer nok aldri til å klare å glemme dette, føler med henne (og deg).

Har aldri skadet min datter, men min far hadde en fin episode med min storesøster. Først dro han skulderen hennes ut av ledd mens han snurret henne rundt, deretter mens de satt på legevakten klatte han å miste henne under lek slik at skulderen gikk tilbake i ledd. 😛

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holdt på å skade lillebroren min...Tror jeg var rundt 6-7år..
Skulle være den flinke storesøsteren som trillet tur med broren min..
Så mistet jeg taket på barnevogna..i en nedover bakke!
Det gikk bra heldigvis :P

Også
En annen episode..
Jeg og broren min hadde sett en episode av Pippi, hvor hun forteller at hun har veldig sterke tenner..
Så jeg og broren min skulle teste ut dette her..
Broren min bet på ett tøystykke og jeg rykket kraftig til... -.- Der mistet han visst ett par tenner, kan tro moren min var veldig blid? :fnise: (jeg var vel rundt 7...)

--

Faren min kjørte på meg da jeg var rundt 5-6 år gammel..
Men det var egentlig min egen feil, da vi barna hadde funnet en ny kul akebakke som gikk over parkeringsplassen vår, akkurat når jeg kom med akebrettet, rygget faren min på plass..
Slapp unna med hjernerystelse :fnise:
-Jeg har blitt påkjørt av en politibil OG ambulanse i mine yngre dager!(akebrett og olabil!)

Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått en ball i trynet av foreldrene mine..(stå i mål er farlig, særlig når du ikke vet at du har dårlig syn!)
Eller den gangen hvor faren min mistet bowlingkula og den traff meg i kneet..

Huff...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skadet lillesøsteren min da hun var tre-fem år. Den ene gangen så lekte vi, jeg holdt henne i armene og snurret rundt, vips så hørte jeg gråt og ikke latter og armen hadde visst gått ut av ledd.

Den andre gangen var veldig slem, hun snurret rundt foran tvn og jeg ble irritert og dyttet henne litt, så hun mistet balansen falt og traff en type stor "lysestake" med pannen, nå er hun tretten og har fremdeles et arr :closedeyes:

Endret av Fayme
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Da min eldste var baby klarte jeg å dunke hodet hans inn i en dørkarm mens jeg bar ham. Holdt på å miste ham fra stellebord også, men klarte akkurat å gripe tak i ham.

Min minste kan jeg ikke huske å ha vært uheldig med, men han har fått merke storebrors innfall og uhell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holdt på å skade lillebroren min...Tror jeg var rundt 6-7år..

Skulle være den flinke storesøsteren som trillet tur med broren min..

Så mistet jeg taket på barnevogna..i en nedover bakke!

Det gikk bra heldigvis :P

Også

En annen episode..

Jeg og broren min hadde sett en episode av Pippi, hvor hun forteller at hun har veldig sterke tenner..

Så jeg og broren min skulle teste ut dette her..

Broren min bet på ett tøystykke og jeg rykket kraftig til... -.- Der mistet han visst ett par tenner, kan tro moren min var veldig blid? :fnise: (jeg var vel rundt 7...)

--

Faren min kjørte på meg da jeg var rundt 5-6 år gammel..

Men det var egentlig min egen feil, da vi barna hadde funnet en ny kul akebakke som gikk over parkeringsplassen vår, akkurat når jeg kom med akebrettet, rygget faren min på plass..

Slapp unna med hjernerystelse :fnise:

-Jeg har blitt påkjørt av en politibil OG ambulanse i mine yngre dager!(akebrett og olabil!)

Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått en ball i trynet av foreldrene mine..(stå i mål er farlig, særlig når du ikke vet at du har dårlig syn!)

Eller den gangen hvor faren min mistet bowlingkula og den traff meg i kneet..

Huff...

Du har hatt skikkelig uflaks!

Når pappa var liten trillet han lillesøsteren sin ut i en skråning med brennesle.

Anonymous poster hash: 6bf5b...4bb

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo helt naturlig at barn slår seg, enten fordi vi ikke har passet godt nok på så de ikke falt ned eller fordi vi dunker borti dem e.l. Med mindre man plasserer dem i lekegrind til de er tre år gamle, vil det jo være noen episoder for de fleste. Man må jo passe på så godt man kan, men innimellom vil det kunne glippe, uten at man er noen dårlig forelder av den grunn.

Mitt yngste barn er straks åtte mnd og i en skikkelig utforskende alder. Og det er helt tydelig at barn kan være utrolig forskjellige når det gjelder hvor mye man må passe på. Storebroren har skadet seg veldig lite og vi har også passet mye mindre på ham enn jeg vet mange gjør, fordi han har vært forsiktig helt fra han begynte å bevege seg rundt. Mens lillebroren både er tidligere ute motorisk og med en helt annen interesse for å utforske. Han har f.eks. falt ut av vår seng, mens storebroren aldri har gjort det. Så han må følges på en helt annen måte, men det kommer nok til å være episoder jeg kunne avverget, men som jeg likevel ikke klarer.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo helt naturlig at barn slår seg, enten fordi vi ikke har passet godt nok på så de ikke falt ned eller fordi vi dunker borti dem e.l. Med mindre man plasserer dem i lekegrind til de er tre år gamle, vil det jo være noen episoder for de fleste. Man må jo passe på så godt man kan, men innimellom vil det kunne glippe, uten at man er noen dårlig forelder av den grunn.

Mitt yngste barn er straks åtte mnd og i en skikkelig utforskende alder. Og det er helt tydelig at barn kan være utrolig forskjellige når det gjelder hvor mye man må passe på. Storebroren har skadet seg veldig lite og vi har også passet mye mindre på ham enn jeg vet mange gjør, fordi han har vært forsiktig helt fra han begynte å bevege seg rundt. Mens lillebroren både er tidligere ute motorisk og med en helt annen interesse for å utforske. Han har f.eks. falt ut av vår seng, mens storebroren aldri har gjort det. Så han må følges på en helt annen måte, men det kommer nok til å være episoder jeg kunne avverget, men som jeg likevel ikke klarer.

En ting er at barn selvfølgelig skader seg opp gjennom oppveksten, men jeg har aldri selv skadet mitt barn. Syns denne tråden er litt nifs.....Liker ikke overskriften, fordi jeg ser flere her faktisk har lagt hånd på barna sine og tror det er greit pga trådens overskrift. Hadde jeg klippet barnet mitt i øret, kjørt over foten til det eller klart å gi det brannsår, hadde jeg aldri " skrytt" av det i denne tråden, men skammet meg og holdt kjeft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er at barn selvfølgelig skader seg opp gjennom oppveksten, men jeg har aldri selv skadet mitt barn. Syns denne tråden er litt nifs.....Liker ikke overskriften, fordi jeg ser flere her faktisk har lagt hånd på barna sine og tror det er greit pga trådens overskrift. Hadde jeg klippet barnet mitt i øret, kjørt over foten til det eller klart å gi det brannsår, hadde jeg aldri " skrytt" av det i denne tråden, men skammet meg og holdt kjeft.

Det er jo ikke "å legge hånd på barnet" å klippe det i øret. Å fortelle om slike uhell kan jo bidra til at nettopp slik grunnløs skamfølelse blir mindre.

Hvis noen med vitende og vilje slår barna sine, er det en annen sak som er irrelevant for denne tråden (og forøvrig helt forkastelig, naturligvis).

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er at barn selvfølgelig skader seg opp gjennom oppveksten, men jeg har aldri selv skadet mitt barn. Syns denne tråden er litt nifs.....Liker ikke overskriften, fordi jeg ser flere her faktisk har lagt hånd på barna sine og tror det er greit pga trådens overskrift. Hadde jeg klippet barnet mitt i øret, kjørt over foten til det eller klart å gi det brannsår, hadde jeg aldri " skrytt" av det i denne tråden, men skammet meg og holdt kjeft.

Da har du hatt flaks da, for tror du virkelig at noen som har skrevet i denne tråden ønsket å skade barnet sitt? At noen planla å klippe barnet sitt i øret? Uhell skjer faktisk, og det å være foreldre er slitsomt nok som det er om man ikke skal skamme seg for å være menneskelig og gjøre feil.

Jeg hadde også vært bekymret hvis tråden dreide seg om å skryte av mishandling, men slik er det ikke.

Anonymous poster hash: 5d76f...e1f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er at barn selvfølgelig skader seg opp gjennom oppveksten, men jeg har aldri selv skadet mitt barn. Syns denne tråden er litt nifs.....Liker ikke overskriften, fordi jeg ser flere her faktisk har lagt hånd på barna sine og tror det er greit pga trådens overskrift. Hadde jeg klippet barnet mitt i øret, kjørt over foten til det eller klart å gi det brannsår, hadde jeg aldri " skrytt" av det i denne tråden, men skammet meg og holdt kjeft.

Da leser vi denne tråden veldig forskjellig. Jeg ser ingen her som skryter av at de ikke passer godt nok på eller ved et uhell har klart å klippe barnet sitt i øret eller fingeren. Tvert i mot ser jeg at mange syns dette er helt grusomt og noe de går og tenker på lenge etterpå. Man skal selvsagt gjøre sitt beste for å passe på, men jeg ser likevel ikke problemet med at det snakkes høyt om at man i blant er uoppmerksomme. Det er ingen her som sier at disse tingene er "greit", men fakta er at man aldri kan gardere seg helt mot uhell, om man passer aldri så godt på. Plutselig skjer det "den beste", selv om man trodde man fulgte nøye med/var forsiktig.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Da leser vi denne tråden veldig forskjellig. Jeg ser ingen her som skryter av at de ikke passer godt nok på eller ved et uhell har klart å klippe barnet sitt i øret eller fingeren. Tvert i mot ser jeg at mange syns dette er helt grusomt og noe de går og tenker på lenge etterpå. Man skal selvsagt gjøre sitt beste for å passe på, men jeg ser likevel ikke problemet med at det snakkes høyt om at man i blant er uoppmerksomme. Det er ingen her som sier at disse tingene er "greit", men fakta er at man aldri kan gardere seg helt mot uhell, om man passer aldri så godt på. Plutselig skjer det "den beste", selv om man trodde man fulgte nøye med/var forsiktig.

Men hva er poenget med denne tråden? Få mindre dårlig samvittighet? Le litt sammen av skadene? Og det har da virkelig både blitt nevnt knipsing, og brukere som husker de ble skade med vilje da de var små.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har: ramlet mellom sprinkelsenga og vår seng (eller rullet) et par ganger som baby, ramla ned av stellebordet som 1,5 åring, jeg har klemt fingrene hennes mellom bordet og tripptrappstolen, jeg har dunket hodet hennes på vei inn i bilen... Ingen god følelse :( :( :(

Anonymous poster hash: 07c5a...8c7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er poenget med denne tråden? Få mindre dårlig samvittighet? Le litt sammen av skadene? Og det har da virkelig både blitt nevnt knipsing, og brukere som husker de ble skade med vilje da de var små.

Jeg husker det var en lignende tråd da jeg nylig hadde blitt mor for første gang, for snart tre år siden. Da hadde jeg akkurat klart å dunke hodet til min nyfødte sønn i en dør, da jeg vaset rundt i en søvnløs tåke. Det var en utrolig ekkel følelse, og for meg var det en lettelse å lese den tråden hvor andre delte lignende erfaringer. Mødre har dårlig samvittighet for alt mulig rart, så jeg ser virkelig ikke noe galt i at man deler noen episoder man ikke er stolt av. Det betyr jo ikke at man slutter å passe på, fordi man leser om at uhell kan skje. Jeg oppfatter at ts startet denne tråden av den grunn, ikke for å legitimere knipsing eller vold mot barn. Så vidt jeg kan se forteller de som beskriver skader påført med vilje om egne opplevelser som barn, og ikke noen bagatellisering av egen voldsbruk.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Huff ja, jeg dunka hodet til mini i døra på vei ut. Hadde det skikkelig travelt, og var kjempestressa! Nå planlegges ALT i god tid, for å si det sånn! :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor slo en tallerken i hodet mitt så den knuste da jeg ikke ville spise maten min



Anonymous poster hash: 1cb23...c54
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plasserte kneet mitt på hånda tik mini som krabbet rundt på gulvet. Jeg hørte at noe brakk, og ungen satte i et vræl. Det var noen helt grusomme minutter før jeg skjønte at det var kneet mitt som hadde "knekt", som det ofte gjør. Ungen sluttet å gråte rimelig kjapt, ingen stor skade skjedd. Passet likevel godt på hvor jeg plassert knærne mine etter det!

Anonymous poster hash: 0bb6a...0ae

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle klippe neglene til minsten med negleklipper, og idet jeg klippet så kjørte hun fingeren oppover. Tok halve tuppen på lillefingeren så blodet sprutet og hun måtte sy et sting.... var 2 år sånn ca bare...

Moren min slo på meg hjernerystelse da jeg var lita... hun holdt på å pakke ut av bagasjerommet på bilen og smelte igjen lokket. Lokket gikk ikke igjen, så hun smelte en gang til..........nysgjerrige meg hadde stukket hodet nedi for å se om det var noe spennende der, så hun smokket lokket hele 2 ganger i bakhodet på meg! Fatter ikke helt at jeg ikke vrælte første gangen.

OUCH!! 😱😱😱

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...