Jeg er åpen for utroskap! Hva feiler det meg?

[Gjest norah]

nehh - mange har på et eller annet tidspunkt i datingen en samtale om at de skal være ekslusive/ikke date andre. Så da avtaler man jo å være monogam - selv om det blir tatt som en selvfølge at det på et tidspunkt kommer.

I norsk kultur er jo ikke dating veldig utbredt før en går inn i forhold på samme måte som den generelle "datefasen" du tenker på.

Og den "er vi eksklusive" er egentlig en måte å spørre om man skal "være kjærester", bare at man spør indirekte.

Jeg vil tro de fleste som er i forhold startet med å ha sex og/eller være venner(som så begynner å ha sex) og så tar man "hvor står vi nå" og får forhold som resultat.

Ingen diskuterer monogami som forholdsform- det tas for gitt.

Ingen tenker på monogami i langvarige relasjoner når de spør om eksklusivitet, de mener emosjonelt eksklusivt og romantisk relasjon. Seksuelt monogami faller veldig få inn å tenke at er en aktuell problemstilling nettopp fordi det tas for gitt.

[AnonymBruker]

Jeg sa i mot deg. Det kalles å diskutere.

Eh, nei,. Du argumenterte mot ting du innbilte deg at jeg skrev. Litt som om jeg skulle sagt "åja, så du synes jeg er en hore" og anta at det var det du mente, for så å argumentere hvorfor jeg ikke er en hore.

Stråmann: Gjengi en feilaktig utgave av motstanderens argumenter, avblås dem, og lat som at motstanderens posisjon i diskusjonen har blitt redusert.

http://no.wikipedia.org/wiki/Str%C3%A5mann

Anonymous poster hash: b2ca2...8bd

[AnonymBruker]

I norsk kultur er jo ikke dating veldig utbredt før en går inn i forhold på samme måte som den generelle "datefasen" du tenker på.

Og den "er vi eksklusive" er egentlig en måte å spørre om man skal "være kjærester", bare at man spør indirekte.

Jeg vil tro de fleste som er i forhold startet med å ha sex og/eller være venner(som så begynner å ha sex) og så tar man "hvor står vi nå" og får forhold som resultat.

Ingen diskuterer monogami som forholdsform- det tas for gitt.

Ingen tenker på monogami i langvarige relasjoner når de spør om eksklusivitet, de mener emosjonelt eksklusivt og romantisk relasjon. Seksuelt monogami faller veldig få inn å tenke at er en aktuell problemstilling nettopp fordi det tas for gitt.

Mange snakker faktisk om å være eksklusive som i den form om man dater andre eller om man ser på hverandre som et par og kun er med hverandre. Dette faller gjerne naturlig. For min del snakket vi av en eller annen grunn om utroskap og diverse. Da kom dette frem blant annet.

Men det blir nok også tatt litt for gitt ja siden det er slik de fleste forhold er. Derfor vil jeg påstå at man ønsker å være med flere så bør man si dette til partner tidelig (om man vet om det tidelig, eventuelt når det skulle dukke opp behovet for det). Siden man gjerne vet at i forhold blir det ofte tatt for gitt at man er to og bare de to gjerne.

Anonymous poster hash: 1f0f2...0d8

[AnonymBruker]

Hei TS!

Jeg har det nesten akkurat som deg. Men jeg lurer på om du kan svare meg på en ting. Du skriver at det ikke skal være følelser involvert. Da lurer jeg på hvorfor ikke? ( Mitt personlige syn er at man ikke kan eie andres følelser heller.)

Anonymous poster hash: 43a76...d12

Ja det er vel egentlig bare folk som deg som kan ha et poeng ang. dette med "eiesyke".

Anonymous poster hash: 42906...7a3

[AnonymBruker]

Jeg er åpen for det selv faktisk. Alltid ment at det kan tilgis fra min side så lenge deg kun er sex. Nå befinner jeg meg i en situasjon hvor jeg bor med en fantastisk bra mann, men han er elendig i sengen og nå som forelskelsen er helt over og hverdagen har kommet plager dette meg veldig. Hadde jeg kunnet løst dette med å finne meg noen å ha sex med hadde jo verden vært enklere..

Anonymous poster hash: c76d5...c3a

[waco]

Jeg er åpen for det selv faktisk. Alltid ment at det kan tilgis fra min side så lenge deg kun er sex. Nå befinner jeg meg i en situasjon hvor jeg bor med en fantastisk bra mann, men han er elendig i sengen og nå som forelskelsen er helt over og hverdagen har kommet plager dette meg veldig. Hadde jeg kunnet løst dette med å finne meg noen å ha sex med hadde jo verden vært enklere..

Anonymous poster hash: c76d5...c3a

Hvis du er eventyrlysten og det er spenning du er ute etter så kan du vel begynne med å fortelle den fantastiske mannen din at han er elendig i senga, og derfor er du ute etter litt selvbekreftelse!

Gjør det!

[AnonymBruker]

Men å ha et seksuelt åpent forhold kan være noe drit. Du synes det er greit at han har sex med en annen jente, men for å få det til, så kan det godt være han lyver til henne i fylla om at han er singel eller vil treffe henne igjen os.v. Eller er veldig diffus så hun tror det beste. Hva om det dukker opp ørten jenter som har trodd han var singel, og alt plutselig blir et nett av løgner og drama...

Dette er da lett å unngå. Vi har en felles enighet om at vi ikke lyver for folk vi møter, og vi ønsker heller ikke kontakt med mennesker som er utro mot sin partner, fordi vi ikke ønsker å tråkke i slike vepsebol.

Anonymous poster hash: 70d60...77e

[Gjest norah]

Mange snakker faktisk om å være eksklusive som i den form om man dater andre eller om man ser på hverandre som et par og kun er med hverandre. Dette faller gjerne naturlig. For min del snakket vi av en eller annen grunn om utroskap og diverse. Da kom dette frem blant annet.

Men det blir nok også tatt litt for gitt ja siden det er slik de fleste forhold er. Derfor vil jeg påstå at man ønsker å være med flere så bør man si dette til partner tidelig (om man vet om det tidelig, eventuelt når det skulle dukke opp behovet for det). Siden man gjerne vet at i forhold blir det ofte tatt for gitt at man er to og bare de to gjerne.

Anonymous poster hash: 1f0f2...0d8

Det er jeg forsåvidt enig i, TS vet jo allerede i ung alder at hun trenger en slik samlivsform, og må åpenbart søke etter partnere med samme holdning.

Altså seksuell,men ikke emosjonell åpenhet.

Jeg personlig tenker at livslangt monogami er så urealistisk at det er underlig hvordan vi alle tar det for gitt- og jeg finner det litt snodig at den som vil minst forventes å få ønskene sine oppfylt, uten diskusjon.

Uansett; TS kan diskutere dette ihjel med nåværende kjæreste- men kommer aldri til å få endret hans innstilling.

Bytter hun forhold blir det jo ikke problemfritt der heller, så teoriene hennes funker ikke nødvendigvis fullt ut i praksis. Sånn er det med alt.

Vi vil alle leve på en rosa sky med unicorns, men noen ganger er realiteten mer en ordinær hvit hest.

[lillsunshine]

Det er jeg forsåvidt enig i, TS vet jo allerede i ung alder at hun trenger en slik samlivsform, og må åpenbart søke etter partnere med samme holdning.

Altså seksuell,men ikke emosjonell åpenhet.

Jeg personlig tenker at livslangt monogami er så urealistisk at det er underlig hvordan vi alle tar det for gitt- og jeg finner det litt snodig at den som vil minst forventes å få ønskene sine oppfylt, uten diskusjon.

Uansett; TS kan diskutere dette ihjel med nåværende kjæreste- men kommer aldri til å få endret hans innstilling.

Bytter hun forhold blir det jo ikke problemfritt der heller, så teoriene hennes funker ikke nødvendigvis fullt ut i praksis. Sånn er det med alt.

Vi vil alle leve på en rosa sky med unicorns, men noen ganger er realiteten mer en ordinær hvit hest.

Dette er et interessant spørsmål, som trenger et oppfølgingsspørsmål: Hva er årsaken til at livslangt monogami er urealistisk? Det hjelper ikke å ha et åpent forhold som tillater at man har sex med andre, om problemet ligger på andre plan i forholdet. Et ikke fungerende seksuelt forhold kan såvisst føre til at resten av forholdet ikke fungerer heller, samtidig som at ting ikke fungerer i forholdet kan gå utover sexlivet igjen. Har man det siste så hjelper det jo ekstremt lite at man tillater sex med andre. Jeg tror i det store og hele at det ikke er det seksuelle er årsaken til brudd, og at det som oftest er andre ting som gjør det. Og da hjelper det ekstremt lite å ha et åpent forhold. Sjansen er også relativt stor for at det er større risiko for at forholdene går dårleg om de er åpne.

Jeg mener at dette du nevner ikke burde være en grunn i seg selv til å skulle gå for polygami, først man man rett og slett finne ut av årsaken til at forholdet er i ferd med å glippe. Det er kanskje sant som du sier at monogame forhold ikke alltid er livslange, men da burde det i utgangspunktet være så lett at man ender det monogame forholdet og ser etter nytt. At polygami skal være løsningen for den store majoriteten har jeg ikke noe tro på det. Det finnes rett og slett for mange som vil føle seg usikker, lite verdtsatt o.s.v. ved en sånn løsning.

Endret 25. mai 2015 av lillsunshine

[Gjest Godjente]

Det er vel de samme anonyme gjøkene som går igjen i tråd etter tråd hvor de preker om hvor naturlig det er med åpne forhold og hvor rare og egoistiske folk er som vil "eie" partneren. Tror ikke de er representative for en veldig stor gruppe altså. Heh.

De som vil leve slik og ikke klarer å kontrollere lystene sine får finne seg en likesinnet.

Personlig. Yuck.

Du passer nicket ditt

[AnonymBruker]

Monogami er ikke et samfunnsfenomen, det er genetisk. Det sørger for avkommets overlevelse, og menneskearten utviklet monogamiet gjennom evolusjon parallelt med at de reiste seg opp på to. Hannene sluttet og sloss for hunnene og bar heller mat til de.

Du er ikke åpen for utroskap, du er åpen for et åpent forhold. Det er noe ganske annet, der begge parter har avtalt at sex med andre enn partner er greit. Utroskap handler om å bryte en avtale og fare med løgner.

Du tar feil. Hadde menneskene vært monogame av natur, hadde ikke utroskap forekommet. Man hadde giftet seg med den første og beste, og skilsmisser hadde vært en sjeldenhet. Hadde mennesket vært genetisk monogamt, hadde vi ikke vært i stand til å finne en ny etter et samlivsbrudd. Og man hadde heller ikke vurdert å få barn med mer enn én partner.

En del store fugler, blant annet gås og svane, er monogame av natur. Hvis partneren dør, sørger den gjenlevende seg i hjel.

Tidligere var det ganske vanlig at man hadde bare én partner, og levde sammen til døden. I dag er det en sjeldenhet.

Anonymous poster hash: 07a9b...3ea

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med TS, for meg er det ikke skilsmissegrunn å ha sex med en annen. Jeg eier ikke min partner, og min partner eier ikke meg. Om min partner har sex med en annen, er det jo ikke sånn at kjønnsorganet blir oppbrukt eller tar skade av det. En forutsetning er selvsagt å beskytte seg mot sykdom og uønskede graviditeter.

Anonymous poster hash: 07a9b...3ea

[AnonymBruker]

Du tar feil. Hadde menneskene vært monogame av natur, hadde ikke utroskap forekommet. Man hadde giftet seg med den første og beste, og skilsmisser hadde vært en sjeldenhet. Hadde mennesket vært genetisk monogamt, hadde vi ikke vært i stand til å finne en ny etter et samlivsbrudd. Og man hadde heller ikke vurdert å få barn med mer enn én partner.

En del store fugler, blant annet gås og svane, er monogame av natur. Hvis partneren dør, sørger den gjenlevende seg i hjel.

Tidligere var det ganske vanlig at man hadde bare én partner, og levde sammen til døden. I dag er det en sjeldenhet.

Anonymous poster hash: 07a9b...3ea

Å være monogam i et forhold vil jo si å ha en partner i det forholdet. Det ligger i mennesket natur for det er det som har vært vanlig i mange mange år. At noen velger annderledes og er utro har mye med at vi mennesker har endret oss en del og sex er mer fritt nå.

Jeg har vært med flere menn, vært i flere forhold. Men jeg er i monogame forhold fordet for jeg er kun med min partner. Har heldigvis ikke behov for mer, verken seksuelt eller emosjonelt.

Anonymous poster hash: 1f0f2...0d8

[Gjest norah]

Dette er et interessant spørsmål, som trenger et oppfølgingsspørsmål: Hva er årsaken til at livslangt monogami er urealistisk? Det hjelper ikke å ha et åpent forhold som tillater at man har sex med andre, om problemet ligger på andre plan i forholdet. Et ikke fungerende seksuelt forhold kan såvisst føre til at resten av forholdet ikke fungerer heller, samtidig som at ting ikke fungerer i forholdet kan gå utover sexlivet igjen. Har man det siste så hjelper det jo ekstremt lite at man tillater sex med andre. Jeg tror i det store og hele at det ikke er det seksuelle er årsaken til brudd, og at det som oftest er andre ting som gjør det. Og da hjelper det ekstremt lite å ha et åpent forhold. Sjansen er også relativt stor for at det er større risiko for at forholdene går dårleg om de er åpne.

Jeg mener at dette du nevner ikke burde være en grunn i seg selv til å skulle gå for polygami, først man man rett og slett finne ut av årsaken til at forholdet er i ferd med å glippe. Det er kanskje sant som du sier at monogame forhold ikke alltid er livslange, men da burde det i utgangspunktet være så lett at man ender det monogame forholdet og ser etter nytt. At polygami skal være løsningen for den store majoriteten har jeg ikke noe tro på det. Det finnes rett og slett for mange som vil føle seg usikker, lite verdtsatt o.s.v. ved en sånn løsning.

1: Du legger en antakelse om at ulike grader av åpenhet baserer seg på problemer i primærforholdet. Det gjør ikke jeg. Jeg ser det som en mulighet for berikelse, men selvsagt ikke alltid for alle.

2: Jeg og TS sier ingenting om polygami. Polygami er ikke det samme som seksuell åpenhet.

3: Jeg sier ikke at monogame forhold ikke er livslange. Jeg sier det er urealistisk å ha en forventning om fullstendig monogami i livslange forhold, hvor noen er sammen fra de gjerne er i tidlig 20år til de dør.

4: Ikke alle har lyst til å være seriemonogame. Noen ønsker seg faktisk et livslangt forhold, eller noen veldig få seriøse lange - særskilt om de har barn. Ikke alle knytter sex(eller følelser for andre) til verdien av deres primærforhold.

Du legger absolutt alle forutsetninger til diverse grader av åpenhet her som jeg ikke gjør.

DU baserer alt på et eksisterende problem - og at alle partnere heller vil bli forlatt enn å få debatten rundt eventuelle grenser i fremtiden.

[Gjest Mythic]

Jeg er helt enig med TS, for meg er det ikke skilsmissegrunn å ha sex med en annen. Jeg eier ikke min partner, og min partner eier ikke meg. Om min partner har sex med en annen, er det jo ikke sånn at kjønnsorganet blir oppbrukt eller tar skade av det. En forutsetning er selvsagt å beskytte seg mot sykdom og uønskede graviditeter.

Anonymous poster hash: 07a9b...3ea

Jeg skjønner ikke dette argumentet om at man ikke eier noen når det kommer til forhold. Nei, ingen eier et annet menneske, til og med barna våre har vi bare til låns, men når man går inn i et forhold, er det (for de aller fleste) underforstått at man er monogam - uten at det betyr eierskap eller eiesyke.

Ønsker man åpent forhold, så må man finne en partner som også ønsker det. Ønsker man å ha sex med mange forskjellige, er man singel. Verre er det egentlig ikke.

[kvinneguide]

Du tar feil. Hadde menneskene vært monogame av natur, hadde ikke utroskap forekommet. Man hadde giftet seg med den første og beste, og skilsmisser hadde vært en sjeldenhet. Hadde mennesket vært genetisk monogamt, hadde vi ikke vært i stand til å finne en ny etter et samlivsbrudd. Og man hadde heller ikke vurdert å få barn med mer enn én partner.

En del store fugler, blant annet gås og svane, er monogame av natur. Hvis partneren dør, sørger den gjenlevende seg i hjel.

Tidligere var det ganske vanlig at man hadde bare én partner, og levde sammen til døden. I dag er det en sjeldenhet.

Anonymous poster hash: 07a9b...3ea

Nei, jeg tar ikke feil.

Husk at vårt samfunn slik vi kjenner det i dag er en mikroskopisk del av menneskets historie. Ja den seksuelle tiltrekning kan være sterk når man treffer nye mennesker. Vi treffer utrolig mange nye ansikt hver eneste dag og det er helt nytt fenomen i menneskets historie!

[Noope]

Dette er da lett å unngå. Vi har en felles enighet om at vi ikke lyver for folk vi møter, og vi ønsker heller ikke kontakt med mennesker som er utro mot sin partner, fordi vi ikke ønsker å tråkke i slike vepsebol.

Anonymous poster hash: 70d60...77e

Det er ikke lett å unngå da de fleste attraktive single jenter ikke vil ha sex med en opptatt fyr, og du aner ikke hva kjæresten din sier til en eventuell sexpartner når kun de to er sammen for å få henne i senga. Sannsynligvis sier han ikke et ord om at han har dame, og når hun finner det ut sitter det en såret jente igjen.

Sannsynligvis bryr du deg ikke døyten om denne sårede jenta, og derfor synes jeg det dere driver med er forkastelig.

Han kan godt ha en tilsynelatende "enighet" med deg om at dere ikke skal lyve, men du vet aldri hva han sier til jentene i realiteten..

Hvordan vet jeg dette? Jo, fordi jeg har vært den jenta selv, som var sikker på at min FF var singel. Han hadde egentlig et åpent forhold.

[AnonymBruker 42]

Du tar feil. Hadde menneskene vært monogame av natur, hadde ikke utroskap forekommet. Man hadde giftet seg med den første og beste, og skilsmisser hadde vært en sjeldenhet. Hadde mennesket vært genetisk monogamt, hadde vi ikke vært i stand til å finne en ny etter et samlivsbrudd. Og man hadde heller ikke vurdert å få barn med mer enn én partner.

En del store fugler, blant annet gås og svane, er monogame av natur. Hvis partneren dør, sørger den gjenlevende seg i hjel.

Tidligere var det ganske vanlig at man hadde bare én partner, og levde sammen til døden. I dag er det en sjeldenhet.

Anonymous poster hash: 07a9b...3ea

Veldig spent på forklaringen din på hvorfor det er så mange som ønsker å leve i monogame forhold, siden vi i følge deg ikke er ment for det "av natur"...

Angående f.eks svaner, så gifter ikke de seg med den "første og beste" og de finner seg ofte nye om partner skulle dø eller bli syk.

Da er de vel ikke "monogame av natur" alikevel da?

"Genetisk monogamt" Hva du legger i det må du også gjerne forklare, for jeg misstenker at du ikke helt helt har forstått konseptet "monogami", ikke genetiske føringer heller for den sakens skyld

[King in the North]

Tusen takk for svarene deres, har lest dem flere ganger nå. Jeg tar det veldig til meg, og prøver å fordøye og lære. Jeg vet at det er viktig å ha evnen til å se en sak fra begge sider, men spørsmålet nå er om jeg og kjæresten er for ulike for å klare å holde i lag flere år til, og hvilke valg som er rett ikke bare for meg men også partneren min. Ville jeg gjort det slutt for å leve ut mine sanne behov, hva om jeg får levd dem ut men innser at jeg gjorde mitt livs tabbe da jeg valgte egoistiske handlinger over det beste mennesket som er hendt meg?

Eller holder jeg ut i forholdet helt til den dagen jeg blir bitter og innser at jeg har latt de beste årene i mitt liv gå meg forbi? At jeg føler at jeg ikke har vært tro mot meg selv, stått opp for den jeg er?

Dette er mine tanker akkurat nå, kanskje naive. Men jeg har hele livet vært en som står opp for meg selvog lever ut mine drømmer og lyster. Dette er første gang at jeg står mellom dette å velge meg selv eller ofre en bit av meg selv for en annen. Blir det vverdt det? TSAnonymous poster hash: e8fed...854

Jeg forstår veldig godt hva du sier og tenker, og det står mye klokt i åpningsinnlegget, som jeg ikke har tenkt over før. Feks det at man legger mye av selvfølelse i det at partneren holder seg til kun "meg". Og det er klart, jeg kunne godt tenkt meg å hatt sex med mange flotte jenter, uten at det betyr noe annet enn fysisk tiltrekning etc, men det hadde jeg ikke tålt at partneren min gjorde. Så da har jeg heller ikke noe problem med å holde meg monogam, som er den sexuelle "ideologien" jeg tror på hehe.

Jeg ville rett og slett følt meg nedverdighet om dama jeg elsker skulle latt andre menn være så intime med henne. Jeg ville følt meg pisset på, når andre menn tar del i noe slikt med henne. Jeg hadde rett og slett ikke tålt det

[King in the North]

Veldig spent på forklaringen din på hvorfor det er så mange som ønsker å leve i monogame forhold, siden vi i følge deg ikke er ment for det "av natur"...

Angående f.eks svaner, så gifter ikke de seg med den "første og beste" og de finner seg ofte nye om partner skulle dø eller bli syk.

Da er de vel ikke "monogame av natur" alikevel da?

"Genetisk monogamt" Hva du legger i det må du også gjerne forklare, for jeg misstenker at du ikke helt helt har forstått konseptet "monogami", ikke genetiske føringer heller for den sakens skyld

monogami er blitt sosialt konstruert. Eller det er kulturelt betinget om du vil For lenge siden, så kan man nesten si at meningen med livet var å spre sæden sin, for å bringe genene sine videre. Dette henger igjen, åpenbart, og er ikke noe vi kan noe for. Det henger igjen fra tiden der "mennesker" ikke var rasjonelle, intelligente vesener(dette har jeg ikke empirisk dekning for, men logisk sett ser jeg slik på saken), og naturlige drifter/instinkter var det som bestemte atferden vår. Der er også her det skjeive sexmarkedet kommer inn i bildet: kvinner kan være selektive, mens menn(stort sett) er de som må rundt å lete etter partner.

Det er bare slik vi er programmert, men ettersom intelligensen vår har blitt utviklet, med sjalusi, rasjonalitet, empati etc, har konsensus blitt at man burde holde seg til én person. Selv idag er det avvik fra dette i forskjellige kulturer. Og det er derfor utroskapen florerer, instinktene våre tilsier ikke én sexpartner i 50 år. Det må være en aktiv beslutning man tar, og forholder seg til livet ut, om man vil være monogam. Tvilen, og fysisk tiltrekning av andre enn ens partner vil nesten alltid komme.

Man må bare ha baller til å holde seg trofast