Jeg er åpen for utroskap! Hva feiler det meg?

[AnonymBruker 42]

Som noen allerede har nevnt så er dette noe som sitter langt dypere enn "samfunnets holdninger" som du kaller det, og er nok mer eller mindre et nedarvet instinkt som sitter GODT hos veldig mange.

Du sier også "så sant det ikke involveres følelser", det er jo også en annen ting...

Det der er ikke så lett å holde styr på, for vi (veldig mange) er nok ganske programert til å knytte bånd/føleser til de vi har sex med av samme årsakene...

Det er nok helt enkelt veldig greie evulosjonsmessige årsaker til så mange "føler som de føler" om sex med kun en person gangen ..

Det at du kan tenke deg et åpent forhold, betyr jo ikke at du er "åpen for utroskap", og jeg kjenner INGEN som har et "syn" på åpne forhold annet enn -så fint for dem..

Det fok har et "syn" på utroskap er noe helt annet, og som nevnt antageligvis noe som sitter godt ferdig plantet i ryggmargen hos mange mennesker.

Mitt råd til deg vil være å skaffe deg en som er villig til å ha et slikt forhold (og det er mange), for jeg er villig til å sette mange pÆng på at ditt nåværende forhold ikke kan vare i lengden, verken for deg eller kjæresten din.

[Tabris]

Jeg synes ikke det er noe galt i å være for et åpent forhold. Det er ikke det samme som utroskap. Jeg for min del kunne ikke hatt et åpent forhold, men ser ikke problemet hos de som ønsker det.

Du har nå en samboer som ikke ønsker dette. Så du må ta et valg selv, hva som er viktigst for deg. Han, eller å være i et forhold med en som har samme tanker som deg om dette. Ingen av valgene du tar er "feil", du må se selv hva som er viktigst for deg og følge det.

[AnonymBruker]

Hei dere.

Jeg er ei ung jente som føler stort behov for å tømme tankene og lette på hjertet.

Så lenge jeg kan huske siden tenårene, har jeg alltid vært ei veldig seksuelt frisinnet jente. Ikke bare dette, men jeg har alltid hatt en helt annerledes holdning til sex og kjæresteforhold i motsetning til vennene mine og alle jeg kjenner.

Ofte har jeg følt meg alene og "forbannet" med dette da jeg føler at jeg har ingen som forstår hva jeg tenker som deler samme tanker.

Nå er jeg meget opprømt siden jeg nettopp leste en tråd her på KG om utroskap og folks syn på dette.

Mange av brukerne her inne deler samme syn som meg, til stor glede! De sier nøyaktig det jeg tenker og føler. Jeg føler ønsker å dele tankene mine med dere og få råd...

Jeg har vært i et forhold med en fantastisk gutt på alle måter i 1 års tid.

Men vi er totalt ulike når det kommer til syn, holdninger og verdier i forhold til sex.

Han mener at i et forhold skal man kun ha sex med partneren sin. Utroskap er ene og alene grunn til brudd. Svik.

Jeg derimot har aldri forstått denne logikken. Som noen i den andre tråden sa, det finnes så mye annet jævelskaper i verden og så mange andre måter å bedra en partner på enn utroskap.

Jeg respekterer kjæresten min sine synspunkter,

men jeg har total ulike holdninger.

Jeg har ingen problem med et åpent forhold. Jeg klarer ikke å fatte og begripe hvorfor det å ha sex med et annet menneske skal være så vanvittig "syndig"?

Om kjæresten min plutselig en kveld får anledning og lyst til å ha sex med ei anna, hvem er jeg til å stoppe han(så sant det ikke involveres følelser)?

Jeg eier ikke kroppen hans.

Han eier ikke kroppen min.

Følelsene mine ville ikke endret seg om en av oss hadde hatt sex med noen andre, så hvorfor forkaste et fantastisk forhold på dette grunnlaget?

Jeg og kjæresten min har hatt mange diskusjoner om dette.

Han forstår hva jeg tenker, han vet hva jeg mener om åpne forhold og han vet at jeg gjerne skulle hatt sex med andre og jeg tilbake ville støttet han om han ville hatt sex med andre,

men han er tydeligvis livredd for et eller annet og holder hardt ved dette å ha kun sex mellom to parter i forhold.

Men jeg klarer ikke å slutte å føle meg "eid" og "innelåst". Jeg føler hele forholdet går på hans premisser fordi hans holdning er "riktig" basert på samfunnets holdninger. Dermed har jeg ikke noe jeg skulle ha sagt. Og dette gjør meg forbanna noen ganger. Jeg taper uansett denne kampen, for ellers mister jeg han.

Jeg er ei trofast jente, jeg kommer aldri i all verden til å ha sex bak hans rygg, men merk at dette er ikke fordi jeg selv vil eller har valgt,

men jeg er trofast fordi jeg vil ikke miste han!

Er ikke dette ganske trist?

Jeg skulle ønske, jeg har prøvd, å endre meg selv slik at jeg kan forsone meg med at forholdet aldri vil bli slik som jeg ønsker.

Men år og dager har gått, jeg er fortsatt den samme jeg med de samme holdningene jeg alltid har hatt.

Kjæresten min vil heller aldri forandre seg. Dette vet jeg om begge, med sikkerhet.

Er det noen der ute i samme situasjon som meg?

Kan dere vær så snill å komme med råd om hvordan jeg bør forholde meg til dette fremover, hva kan jeg og vi gjøre for å utvikle et sunt forhold til tross for våre ulikheter i fremtiden? Vil vi kunne klare å komme oss igjennom dette?

Hvordan vil disse forskjellene i våre grunnleggende verdier gi konsekvenser for oss i x antall år?

Takk for at du tar deg tid og leser og gir råd til en ung jente med ikke alt for mye livserfaring.

(Her er kommentarene i nevnte tråd som jeg føler snakker for mine egne tanker)

Jeg synes det blir rart å diskutere utroskap som om det er et isolert fenomen, som folk bare burde slutte med, og så hadde alt vært fint. Synes det ofte er tendensen, spesielt her på KG.

Vi burde jo heller analysere utroskap på et dypere plan, og se det som et kulturelt fenomen som gir uttrykk for noe i samfunnet vårt, eller kanskje i menneskeheten.

Statistikker viser jo at veldig mange kommer til å være utro i en eller annen form i løpet av et langt liv. Svært mange av de vi har rundt oss, har erfaring med utroskap. Det sier seg selv at det ikke bare er psykopater og klassiske drittsekker som er utro, utroskap skjer på tvers av befolkningen og kan skje de fleste.

Utroskap har eksistert siden tidenes morgen. Og hvordan samfunnet har sett på utroskap, har variert veldig etter hvilken kultur og tidsalder det er snakk om. I mange kulturer har utenomekteskapelig sex vært praktisert som en naturlig ting, uten skam. Mens andre kulturer har fordømt utroskap.

Jeg synes ikke det er rart at utroskap eksisterer, og det kommer det alltid til å gjøre. Den seksuelle og utprøvende drivkraften er utrolig sterk i de fleste mennesker. Det som varierer, er om vi bruker masse energi på å stoppe det og fordømme det, eller om vi har en mer åpen holdning til det.

I vår kultur tror jeg mange av oss knytter vår selvfølelse til å være den eneste for vår partner, på alle måter. Vi tenker at en partner er noe vi "eier", og hvis han eller hun også ønsker å ha sex med andre, betyr det at vi ikke er bra nok. Dette handler mer om hvordan vi bygger selvfølelse i våre dager, enn det handler om utroskap isolert sett.

Jeg har i mange tråder hevdet at utroskap ikke eksisterer. Mennesket har en utrolig sterk drivkraft i sex, og det er naturlig for oss å ha sex med mange i løpet av et liv.

Underveis opp gjennom tidene har vi funnet ut at vi skal eie handlingene til en partner. Det skal altså ha noe å bety for samholdet i et forhold at partneren ikke får ha sex med andre. Da føler den andre parten seg "sveket"

Man burde snarest innse at forbudet mot sex i et forhold gjør at mange nettopp er utro. Om man snur på det og sier til partneren: "Du kan ligge med hvem du vil", er det da gitt at partneren hadde faktisk gjort det?

Det burde selvsagt ha vært fullstendig tillatt og godtatt i alle forhold at man kunne ligge med hvem man ville. Om man er i et forhold er det slett ikke kun sexen som gjør at man blir i forholdet. Det er helheten i forholdet som gjør dette.

I et forhold kan man stort sett gjøre som man vil med andre mennesker utenfor forholdet. Dett er allment akseptert. Men når det kommer til dette med sex, går alarmen for fullt.

Hvorfor skal det være så bakvendt?

Og ingen evner å se at egoismen folk utviser ved å skulle "eie" sin partner, nettopp fører til utroskapen...?

Om det var tillatt for en partner å ligge med andre, hadde de da gjort det?

Utroskap springer ut fra at folk vil ta tilbake selvråderetten sin. Det er meget mange som innerst inne ikke liker at partner skal eie dem. Men siden normen i samfunnet er slik, blir det en stilltiende aksept.

De aller, aller fleste mennesker er enige i at utroskap er amoralsk. Selv mange som har vært utro og angrer.

Men utroskap står ikke over absolutt alle andre ugjerninger og det er langt fra den eneste måten man kan svikte, nedverdige og såre partneren sin på. Det er nok mange der ute som tenker at dersom de ikke har vært utro kan de posisjonere seg som den moralsk overlegne, uten relfeksjon til å innse at de selv har vært ansvarlige for å bryte opp sine forhold.

Jeg lurer på, hva er bedre:

å ha et seksuelt forhold til noen utenom ekteskapet/samboerforholdet/forholdet, og på den måten "holde ut" ekteskapet/samboerforholdet/forholdet,

eller

å ikke ha noe fordi man er "eid" og så være utro, med en eventuell opprivende skilsmisse og all dritt som fører med det?

Har man et åpent forhold så er man i et forhold med én person, men begge kan da ha sex med andre. Det betyr ikke at man ikke elsker den ene personen.

Veldig mye av utroskapen skyldes jo at for eksempel sex, som er egentlig viktig i et forhold, uteblir grunnet masse rart og så får man ikke lov til å prøve seg. Jeg skjønner faktisk dem som er utro, men hvis det hadde vært et åpent forhold så hadde sjansen for at forholdet hadde vart vært mye mer til stede.

Nu må vi prøve å være saklig.

Å voldta noe er en straffbar handling og en voldshandling mot offeret.

Har man opplevd krig, er det sikkert jævlige ting man har sett.

At far banker mor er også en straffbar handling og fælt for barn (alle faktisk) å se.

Å være "utro" består stort sett kun i å ligge med et annet menneske enn partneren. Altså ikke en straffbar handling, men nytelse.

Hvordan "de som er sveket" får psykiske problemer av dette, er for meg en gåte.

Folk må ta seg i nakken, alvorlig talt.

Anonymous poster hash: e8fed...854

Dette skal du være glad for. At du har et sunt og friskt syn på dette med sex og bruk av din egen kropp.

Alle har rett til å gjøre som de vil, når de vil. Innenfor loven, selvsagt.

La ikke noen fange deg i dette "troskapstullet". Det er kun grobunn for eiersyke, sjalusi og misunnelse.

All slags dritt i et forhold stammer fra dette. Mistenkeliggjøring, "nei, du får ikke dra på fest hos x", "Du mååå slette x fra fb", "hvor var du i natt", "traff du h*h du vet", osv, osv, OSV.

Vær den du er og pris deg lykkelig for at du har evnen til å tenke selv. Den Store Saueflokken klarer nemlig ikke det.

Anonymous poster hash: 36fcc...f82

[Arca]

Du bør finne noen som har samme syn på dette med åpent forhold som deg.

Det virker også som du har et noe naivt syn på forholdet mellom sex og følelser.

[AnonymBruker]

Du bør finne noen som har samme syn på dette med åpent forhold som deg.

Det virker også som du har et noe naivt syn på forholdet mellom sex og følelser.

Jeg har vel heller et syn på sex og forhold der jeg ikke lar meg påvirke av normer og hva andre mener jeg skal gjøre med kjønnet mitt:-)

Anonymous poster hash: 36fcc...f82

[AnonymBruker]

Det er vel de samme anonyme gjøkene som går igjen i tråd etter tråd hvor de preker om hvor naturlig det er med åpne forhold og hvor rare og egoistiske folk er som vil "eie" partneren. Tror ikke de er representative for en veldig stor gruppe altså. Heh.

De som vil leve slik og ikke klarer å kontrollere lystene sine får finne seg en likesinnet.

Personlig. Yuck.

Sikkert de samme anonyme gjøkene som da ber om å bli forklart hvorfor utroskapsstatistikkene er så høye?

Om folk ikke ville ligge med andre enn en partner, hadde dette vært ikke-eksisterende.

Meeeeeen...:-). Hehe.

Anonymous poster hash: 36fcc...f82

[Arca]

Jeg har vel heller et syn på sex og forhold der jeg ikke lar meg påvirke av normer og hva andre mener jeg skal gjøre med kjønnet mitt:-)

Anonymous poster hash: 36fcc...f82

Ja, det er jo selvsagt helt i orden. Men vedkommende du er sammen med må være med på et slikt forhold.

Og sex og følelser har en tendens til å henge sammen på måter man ikke alltid kan kontrollere. Det var det jeg mente.

[AnonymBruker]

Ja, det er jo selvsagt helt i orden. Men vedkommende du er sammen med må være med på et slikt forhold.

Og sex og følelser har en tendens til å henge sammen på måter man ikke alltid kan kontrollere. Det var det jeg mente.

Vedkommende jeg (evn) hadde vært sammen med kan mene og gjøre som h*n vil.

Om dette mennesket hadde vært sterkt imot at jeg hadde sex med andre, men om jeg ville svært gjerne ha h*n som livspartner likevel, hadde jeg tilpasset meg situasjonen deretter.

Anonymous poster hash: 36fcc...f82

[waco]

Jeg har vel heller et syn på sex og forhold der jeg ikke lar meg påvirke av normer og hva andre mener jeg skal gjøre med kjønnet mitt:-) Anonymous poster hash: 36fcc...f82

Du må se for deg hvordan venninna di som du hater, elsker at han spruter henne i ansiktet.

[AnonymBruker]

Du må se for deg hvordan venninna di som du hater, elsker at han spruter henne i ansiktet.

Hæ?

Jeg hater ingen venninne?

Anonymous poster hash: 36fcc...f82

[waco]

Hæ? Jeg hater ingen venninne? Anonymous poster hash: 36fcc...f82

Greia er at før eller senere så vil partneren din ligge med noen du misliker. Det gjelder i alle forhold som er åpne.

La meg forklare det hele for deg.

Hvis vi for eksempel antar at du lever i et åpent forhold hvor både du og partneren din puler hvem man vil.

Hva skal du gjøre den dagen partneren din vil ligge med noen du ikke liker?

[AnonymBruker]

Greia er at før eller senere så vil partneren din ligge med noen du misliker. Det gjelder i alle forhold som er åpne.

La meg forklare det hele for deg.

Hvis vi for eksempel antar at du lever i et åpent forhold hvor både du og partneren din puler hvem man vil.

Hva skal du gjøre den dagen partneren din vil ligge med noen du ikke liker?

Overhodet ingenting. Om partneren hadde ligget med noen h*h visste jeg absolutt ikke likte, hadde h*n sikker bare latt være å nevne det.

Uansett hadde det ikke gjort noe. Jeg er ikke utstyrt med sjalusiskylapper og misunnelse fra naturens side, når det gjelder dette:-)

Anonymous poster hash: 36fcc...f82

[mara2012]

Å være åpen for utroskap og å være åpen for å ha ett åpent forhold, er to vidt forskjellige ting. I ett åpent forhold er man to parter med samme holdning, og forhåpentligvis utvikler man ikke følelser for den man evt. har sex med. Men det KAN jo skje likevel, men det er vel en risk man ønsker å ta om man inngår ett åpent forhold.

[AnonymBruker]

Å være åpen for utroskap og å være åpen for å ha ett åpent forhold, er to vidt forskjellige ting. I ett åpent forhold er man to parter med samme holdning, og forhåpentligvis utvikler man ikke følelser for den man evt. har sex med. Men det KAN jo skje likevel, men det er vel en risk man ønsker å ta om man inngår ett åpent forhold.

Man kan utvikle mange forskjellige følelser for de man ligger med. Likevel er de egenskapene til en evn samboer mye større og mye mer omfattende enn bare dette med sex.

En livspartner må ha veldig mange kvaliteter jeg setter pris på. Dette finner man ikke så ofte.

Anonymous poster hash: 36fcc...f82

[AnonymBruker]

Dette skal du være glad for. At du har et sunt og friskt syn på dette med sex og bruk av din egen kropp.

Alle har rett til å gjøre som de vil, når de vil. Innenfor loven, selvsagt.

La ikke noen fange deg i dette "troskapstullet". Det er kun grobunn for eiersyke, sjalusi og misunnelse.

All slags dritt i et forhold stammer fra dette. Mistenkeliggjøring, "nei, du får ikke dra på fest hos x", "Du mååå slette x fra fb", "hvor var du i natt", "traff du h*h du vet", osv, osv, OSV.

Vær den du er og pris deg lykkelig for at du har evnen til å tenke selv. Den Store Saueflokken klarer nemlig ikke det.

Anonymous poster hash: 36fcc...f82

Det du nevner er heller ikke greit å gjøre mot en partner. Men ærligtalt hva har det med sex å gjøre?

Ha respekt for at andre ikke har samme syn som deg og ser på sex på en helt annen måte enn det du gjør. Du kan ha sex med hvem som helst, mange kan ikke det. Deriblant meg, jeg ønsker ikke dette fordi jeg ønsker ikke å ha sex med hvem som helst. Sex betyr mer for meg mtp følelser, intimitet til partner osv. Å jeg har evne til å tenke selv, jeg ønsker ikke sex med alle, hvem som helst eller andre enn min partner. Det kalles å tenke selv det. Jeg eier ikke min partner og tvinger han ikke til noe, men ja jeg har funnet en partner som ønsker det samme som meg.

Anonymous poster hash: 1f0f2...0d8

[AnonymBruker]

First of all, utroskap beskriver et brudd på en avtale. Du er ikke åpen for utroskap slik jeg leser det.

Med det sagt, jeg kan virkelig ikke se hvordan et forhold der dere har så store avvik i grunnleggende verdier kan fungere i lengden.

Du sier du føler det urettferdig at han skal "låse" deg.

Han føler det sikkert urettferdig at han må finne seg i å dele deg med andre på den måten for at du skal bli fornøyd. I tillegg føler han sikkert litt på at for deg er ikke bare han nok.

En av dere må ta en stor, stor risiko, og jeg tenker at når det sitter så langt inne for begge av dere å møte den andres behov, så er det ikke liv laga...

Anonymous poster hash: 846be...502

[AnonymBruker]

Det du nevner er heller ikke greit å gjøre mot en partner. Men ærligtalt hva har det med sex å gjøre?

Ha respekt for at andre ikke har samme syn som deg og ser på sex på en helt annen måte enn det du gjør. Du kan ha sex med hvem som helst, mange kan ikke det. Deriblant meg, jeg ønsker ikke dette fordi jeg ønsker ikke å ha sex med hvem som helst. Sex betyr mer for meg mtp følelser, intimitet til partner osv. Å jeg har evne til å tenke selv, jeg ønsker ikke sex med alle, hvem som helst eller andre enn min partner. Det kalles å tenke selv det. Jeg eier ikke min partner og tvinger han ikke til noe, men ja jeg har funnet en partner som ønsker det samme som meg.

Anonymous poster hash: 1f0f2...0d8

Jo.

Alle kan ha sex med så mange de ønsker. Du ønsker ikke det. Det er sånn du vil ha det. Det blir selvfølgelig helt opp til deg.

At din partner ønsker det samme som deg, er jo bra for deg. Og ham.

Jeg har heller ikke sex med hvem som helst. Jeg velger de og de velger meg. Men de er langt i fra hvem som helst.

Anonymous poster hash: 36fcc...f82

[lillsunshine]

Hei dere.

Jeg er ei ung jente som føler stort behov for å tømme tankene og lette på hjertet.

Så lenge jeg kan huske siden tenårene, har jeg alltid vært ei veldig seksuelt frisinnet jente. Ikke bare dette, men jeg har alltid hatt en helt annerledes holdning til sex og kjæresteforhold i motsetning til vennene mine og alle jeg kjenner.

Ofte har jeg følt meg alene og "forbannet" med dette da jeg føler at jeg har ingen som forstår hva jeg tenker som deler samme tanker.

Nå er jeg meget opprømt siden jeg nettopp leste en tråd her på KG om utroskap og folks syn på dette.

Mange av brukerne her inne deler samme syn som meg, til stor glede! De sier nøyaktig det jeg tenker og føler. Jeg føler ønsker å dele tankene mine med dere og få råd...

Jeg har vært i et forhold med en fantastisk gutt på alle måter i 1 års tid.

Men vi er totalt ulike når det kommer til syn, holdninger og verdier i forhold til sex.

Han mener at i et forhold skal man kun ha sex med partneren sin. Utroskap er ene og alene grunn til brudd. Svik.

Jeg derimot har aldri forstått denne logikken. Som noen i den andre tråden sa, det finnes så mye annet jævelskaper i verden og så mange andre måter å bedra en partner på enn utroskap.

Jeg respekterer kjæresten min sine synspunkter,

men jeg har total ulike holdninger.

Jeg har ingen problem med et åpent forhold. Jeg klarer ikke å fatte og begripe hvorfor det å ha sex med et annet menneske skal være så vanvittig "syndig"?

Om kjæresten min plutselig en kveld får anledning og lyst til å ha sex med ei anna, hvem er jeg til å stoppe han(så sant det ikke involveres følelser)?

Jeg eier ikke kroppen hans.

Han eier ikke kroppen min.

Følelsene mine ville ikke endret seg om en av oss hadde hatt sex med noen andre, så hvorfor forkaste et fantastisk forhold på dette grunnlaget?

Jeg og kjæresten min har hatt mange diskusjoner om dette.

Han forstår hva jeg tenker, han vet hva jeg mener om åpne forhold og han vet at jeg gjerne skulle hatt sex med andre og jeg tilbake ville støttet han om han ville hatt sex med andre,

men han er tydeligvis livredd for et eller annet og holder hardt ved dette å ha kun sex mellom to parter i forhold.

Men jeg klarer ikke å slutte å føle meg "eid" og "innelåst". Jeg føler hele forholdet går på hans premisser fordi hans holdning er "riktig" basert på samfunnets holdninger. Dermed har jeg ikke noe jeg skulle ha sagt. Og dette gjør meg forbanna noen ganger. Jeg taper uansett denne kampen, for ellers mister jeg han.

Jeg er ei trofast jente, jeg kommer aldri i all verden til å ha sex bak hans rygg, men merk at dette er ikke fordi jeg selv vil eller har valgt,

men jeg er trofast fordi jeg vil ikke miste han!

Er ikke dette ganske trist?

Jeg skulle ønske, jeg har prøvd, å endre meg selv slik at jeg kan forsone meg med at forholdet aldri vil bli slik som jeg ønsker.

Men år og dager har gått, jeg er fortsatt den samme jeg med de samme holdningene jeg alltid har hatt.

Kjæresten min vil heller aldri forandre seg. Dette vet jeg om begge, med sikkerhet.

Er det noen der ute i samme situasjon som meg?

Kan dere vær så snill å komme med råd om hvordan jeg bør forholde meg til dette fremover, hva kan jeg og vi gjøre for å utvikle et sunt forhold til tross for våre ulikheter i fremtiden? Vil vi kunne klare å komme oss igjennom dette?

Hvordan vil disse forskjellene i våre grunnleggende verdier gi konsekvenser for oss i x antall år?

Takk for at du tar deg tid og leser og gir råd til en ung jente med ikke alt for mye livserfaring.

Anonymous poster hash: e8fed...854

Dersom du egentlig respekterer disse synspunktene hans, hvorfor føler du enda et behov for å diskutere dette og fremheve hvordan du ikke forstår at han kan føle og tenke det sånn (at andre kan det)? Jeg føler ikke helt at du da respekterer synspunktene når du samtidig medgir at du ikke forstår hvordan de kan tenke noe sånt. Det virker litt på meg som du trenger å få bekreftelse på at du har rett i denne sammenhengen, men her er det tydelig at det ikke finnes noe fasitsvar for hva som oppleves som greitt og ugreitt med tanke på å dele kjæresten og ikke.

Jeg synest det skurrer litt når du sier at det oppleves som et fengsel å måtte holde deg monogam i et forhold. Du har ikke tenkt å gjøre noe fordi du er trofast mot kjæresten, samtidig som du oppfatter det som at han prøver å ta eierskap over kroppen din. Jeg tror for din og kjæresten sin del så gjør du lurt i å heller finne et forhold med en som deler de samme tankene som deg.

Jeg kan godt forstå din side av saken, jeg skjønner godt hvordan du tenker. Jeg ville selv aldri vært i et åpent forhold. For min del er det så enkelt at jeg ville gått og bekymret meg for at en eventuell kjæreste skulle fått sterke følelser for vedkommende som han hadde hatt sex med, dersom jeg hadde vært i et såkallet åpent forhold. Selv om noen påstår at det bare er sex, så vet man jo at det er en risiko for at følelser kan oppstå gjennom sexen. Særlig om en er en person selv som knyttes veldig gjenom sex. Selv om den andre parten påstår at sex er bare sex, så vil ikke den andre føle seg trygg.

Endret 24. mai 2015 av lillsunshine

[AnonymBruker]

Jo.

Alle kan ha sex med så mange de ønsker. Du ønsker ikke det. Det er sånn du vil ha det. Det blir selvfølgelig helt opp til deg.

At din partner ønsker det samme som deg, er jo bra for deg. Og ham.

Jeg har heller ikke sex med hvem som helst. Jeg velger de og de velger meg. Men de er langt i fra hvem som helst.

Anonymous poster hash: 36fcc...f82

Det jeg mente var at mange ikke kan ha sex med mange på samme måte som de ikke ønsker det. Ordla meg litt feil der.

Men ikke kom å si vi er en gjeng med saueflokker som ikke tenker selv for det stemmer ikke.

Anonymous poster hash: 1f0f2...0d8

[AnonymBruker]

Det jeg mente var at mange ikke kan ha sex med mange på samme måte som de ikke ønsker det. Ordla meg litt feil der.

Men ikke kom å si vi er en gjeng med saueflokker som ikke tenker selv for det stemmer ikke.

Anonymous poster hash: 1f0f2...0d8

I mine øyne er du nok med i Den Store Saueflokken. Men kun fordi du har ønsker og holdninger som jeg mener hører hjemme i den flokken.

Du har andre holdninger enn meg. Ikke verre enn det.

Anonymous poster hash: 36fcc...f82