Trenger hjelp angående mannen jeg treffer

[Becka]

funny-pictures-auto-370393.jpeg

For mye bekymringer, amnnfolk er enkle

Den var faktisk litt god.. Kanskje noe å tenke over. Takk for den! Den gjorde dagen littebitt lysere.

[Nettinettet]

Nettinett, hadde det bare vært så enkelt. Det er gode råd, og jeg er enig! Men noen ganger er det ikke godt å vite åssen en selv opptrer. Ingenting er jo perfekt, og ingen er perfekte. Jeg tror ikke helt på at alt skal være rosenrødt, for det skal så godt gjøres å få full klaff med en partner. Jeg er så usikker på meg selv, og da kan jeg ofte bygge en forsvarsmur rundt meg for å unngå å bli såret. Men man ender jo gjerne opp såret anyway. Jeg var ganske kald mot ham i går. Jeg er ganske opptatt i helgen, og da han skrev at han jo håpet han ville få treffe meg, skrev jeg at vi fikk se om det ble tid. Jeg trekker meg altså litt tilbake da. Men jeg er jo også redd han skal missoppfatte.

Men det er jo ingen løgn at han har vært tafatt når det kommer til å ta meg med på ting, og kanskje oppleve noe i sammen. Det ønsker jeg jo.. Spørsmålet er bare om han vil skjønne hva jeg vil, og om det er riktig å droppe ham eller trekke meg tilbake når han kanskje ikke skjønner hvorfor. På en annen side, så føler jeg jo jeg har vært altfor tilgjengelig for ham. Hvis han ser jeg er opptatt med ting, så burde han kanskje skjønne at ting må planlegges av og til skal han få tid med meg??

Ellers, tusen takk for at dere tar dere tid til å lese " sutringen" min. Hehe ...

Det er vanskelig å følge andres råd når det betyr at man må gjøre noe man ikke har gjort før. Det jeg tror er faren for deg er at du er enten eller. Du er enten veldig på, eller så blir du veldig av, litt sånn som du føler at han kanskje er? At du tolker han ut i fra hvordan du vet at du er, når du gjør det samme?

For det handler ikke om å være kald, det handler om å vise at du har et liv utenom han. Og har du ikke det, så anbefaler jeg at du skaffer deg ett. Mange gjør den feilen at de trekker seg unna fordi de tror det vil få igang jeger innstinktet og ja, det gjør ofte det, men hva skjer når han da får "byttet"? Jo han ser ikke verdien i det. For han blir jakten det som holder han gira på deg, ikke deg som person.

Derfor må du vise han verdien av det å være sammen med deg. Det gjør du ikke ved å være kald eller avvisende, eller stille når dere er sammen. Det gjør du ved å virke i godt humør og med gode følelser både når du avviser en date eller når dere er sammen.

Når du skriver "vi får se om det blir tid" kan han fint tolke det som at du sutrer over at han ikke har tid til deg eller har avvist. (nå vet jeg ikke om det stemmer, at han har avlyst etc, men dette er bare et eksempel) Hvis du skriver -Ja, det hadde vært utrolig deilig å fått litt tid sammen, men jeg er veldig opptatt denne helgen. Skal se hva jeg får til Så hadde han sittet igjen med en positiv følelse OG nysgjerrighet for hva du skal ut på.

[Becka]

Det er vanskelig å følge andres råd når det betyr at man må gjøre noe man ikke har gjort før. Det jeg tror er faren for deg er at du er enten eller. Du er enten veldig på, eller så blir du veldig av, litt sånn som du føler at han kanskje er? At du tolker han ut i fra hvordan du vet at du er, når du gjør det samme?

For det handler ikke om å være kald, det handler om å vise at du har et liv utenom han. Og har du ikke det, så anbefaler jeg at du skaffer deg ett. Mange gjør den feilen at de trekker seg unna fordi de tror det vil få igang jeger innstinktet og ja, det gjør ofte det, men hva skjer når han da får "byttet"? Jo han ser ikke verdien i det. For han blir jakten det som holder han gira på deg, ikke deg som person.

Derfor må du vise han verdien av det å være sammen med deg. Det gjør du ikke ved å være kald eller avvisende, eller stille når dere er sammen. Det gjør du ved å virke i godt humør og med gode følelser både når du avviser en date eller når dere er sammen.

Når du skriver "vi får se om det blir tid" kan han fint tolke det som at du sutrer over at han ikke har tid til deg eller har avvist. (nå vet jeg ikke om det stemmer, at han har avlyst etc, men dette er bare et eksempel) Hvis du skriver -Ja, det hadde vært utrolig deilig å fått litt tid sammen, men jeg er veldig opptatt denne helgen. Skal se hva jeg får til Så hadde han sittet igjen med en positiv følelse OG nysgjerrighet for hva du skal ut på.

Ja, jeg er klar over at kaldhet nok funker dårlig. Men han har litt av det samme noen ganger. ( på meldinger, only. ) Så hvis han bruker det mot meg, så får jeg bare si at det var ikke kaldt ment. ( men han kommer jo aldri til å ta opp det. ) Jeg har virkelig forsøkt å være det du sier her. Moro og avslappet, og ikke tatt opp noe seriøst. Spesielt etter en episode som hendte helt i starten. Jeg føler jeg har gjort så godt jeg kan. Men nå begynner jeg å kjenne på det at det jo aldri er snakk om noe seriøst. Var vel derfor jeg startet denne tråden. Men jeg skal kanskje droppe skuespillet om å spille kald. Og heller ta opp ting ved rett anledning.

Jeg har et liv, men jeg har jo mest lyst å være med ham nå i starten da. Og det trodde jeg også var ganske normalt.. Har iallefall vært sånn ved tidligere forhold.

[AnonymBruker]

Jeg var kjæreste med en mann i 2 år, som var dårlig på følelser og elendig på å gi komplimenter. Sa heller aldri at han elsket meg.

Men i starten så var han veldig søt, og jeg fikk meldinger om at han savnet meg, og etter vårt første kyss, det fikk jeg rett før jeg måtte hoppe på bussen, og da tikket det inn en melding bare minuttet etterpå, om at han trodde han var i ferd med å falle for meg. Vi falt skikkelig på tryne for hverandre. Og jeg tror vel at gjør en mann det, så er han flinkere til å vise det i starten. Og svare at han savner deg, og sånne små ting, tenker jeg han burde klare.

Synes og han kunne ta deg med ut. Men kan ikke du be han med ut på middag?

Anonymous poster hash: 82326...aca

[AnonymBruker]

Det virker som både du og jeg, kanskje kan være typiske for at vi kan ødelegge mye for oss selv. Jeg har virkelig måtte ta meg sammen til tider. Jeg har hele tiden gått å ventet på en avvisning. Den er jo ikke kommet... Men jeg er så redd jeg skal gjøre noe, eller ikke gjøre noe, fordi jeg er så redd for å bli såret. Men analysering er jo ikke noe godt det heller. VI skal jo kunne ha det bra!

Jeg vet jeg kan være veldig selvdestruktiv. Jeg er direkte slem med meg selv.

Det gjør vondt i skrive det, men jeg fortjener ikke han (eller noen andre for den saks skyld).

Jeg i en bundet situasjon, er helt alene med barn. Har kanskje avlastning en eller to ganger i året nå. Han har barn 50%, jobber en del.

Når han har barnet, sender han mange meldinger og snaper. Nå når han er alene, kan det gå mange timer mellom hver melding.

Jeg blir totalt urealistisk og mister bakkekontakten. Som jeg ser det blir skrevet her, jeg er av typen enten veldig på, eller veldig av. Nå varierer jeg fra time til time. Skal jeg spille kostbar? Eller skal jeg gjøre med tilgjengelig?

Hadde egentlig tenkt å invitere han hit i morgenkveld, men vet ikke. Han fikk telefonnr mitt, som svar på det fikk jeg ett bilde og ett smilefjes... wtf??

Jeg er også ekstra sårbar for tiden da jeg er syk. Er under utredning, så vet ikke diagnose. Pga sykdommen er jeg totalt utmattet hele tiden og allerede emosjonelt ustabil og kjenner tårene presser på for ingen ting.

Jeg må nok ta noen steg tilbake og prøve å se hele bildet.

(Det er litt terapi å få skrevet ned, hjelper tankeprosessen)

Anonymous poster hash: f70c1...2b0

[Becka]

Jeg var kjæreste med en mann i 2 år, som var dårlig på følelser og elendig på å gi komplimenter. Sa heller aldri at han elsket meg.

Men i starten så var han veldig søt, og jeg fikk meldinger om at han savnet meg, og etter vårt første kyss, det fikk jeg rett før jeg måtte hoppe på bussen, og da tikket det inn en melding bare minuttet etterpå, om at han trodde han var i ferd med å falle for meg. Vi falt skikkelig på tryne for hverandre. Og jeg tror vel at gjør en mann det, så er han flinkere til å vise det i starten. Og svare at han savner deg, og sånne små ting, tenker jeg han burde klare.

Synes og han kunne ta deg med ut. Men kan ikke du be han med ut på middag?

Anonymous poster hash: 82326...aca

Enig. Litt mer på må man være i starten. Jo.. Jeg kunne vel. Men siden jeg ble litt avvist sist jeg hadde tenkt å lage middag til ham ( jeg var nok ikke helt klar på at jeg hadde planer om det da men ) og fikk en ny avvisning til i går, ( han hadde allerede en annen avtale ) så tør jeg ikke spør om sånt mer. Da kaster jeg ballen over til ham igjen, og trekker meg forsiktig tilbake. Er denne kjente forsvars muren som dukker opp..

[Becka]

Jeg vet jeg kan være veldig selvdestruktiv. Jeg er direkte slem med meg selv.

Det gjør vondt i skrive det, men jeg fortjener ikke han (eller noen andre for den saks skyld).

Jeg i en bundet situasjon, er helt alene med barn. Har kanskje avlastning en eller to ganger i året nå. Han har barn 50%, jobber en del.

Når han har barnet, sender han mange meldinger og snaper. Nå når han er alene, kan det gå mange timer mellom hver melding.

Jeg blir totalt urealistisk og mister bakkekontakten. Som jeg ser det blir skrevet her, jeg er av typen enten veldig på, eller veldig av. Nå varierer jeg fra time til time. Skal jeg spille kostbar? Eller skal jeg gjøre med tilgjengelig?

Hadde egentlig tenkt å invitere han hit i morgenkveld, men vet ikke. Han fikk telefonnr mitt, som svar på det fikk jeg ett bilde og ett smilefjes... wtf??

Jeg er også ekstra sårbar for tiden da jeg er syk. Er under utredning, så vet ikke diagnose. Pga sykdommen er jeg totalt utmattet hele tiden og allerede emosjonelt ustabil og kjenner tårene presser på for ingen ting.

Jeg må nok ta noen steg tilbake og prøve å se hele bildet.

(Det er litt terapi å få skrevet ned, hjelper tankeprosessen)

Anonymous poster hash: f70c1...2b0

Uff, det hørtes ikke så enkelt ut. Og føle seg mindre verdt er ingen god følelse. Kan trøste deg med at du ikke er alene. Jeg er kanskje ikke så slem mot meg selv på den måten. Jeg vet jeg har mye kjærlighet å gi, og jeg vet jeg er ei snill og god jente. Men jeg har lav selvtillit. Jeg kan være "tøff" der ute, men når det jeg møter en mann jeg virkelig liker, så venter jeg nærmest på at det skal gå til helvete. For det gjør det jo alltid... ( kjempe negativ innstilling ) men det er jo erfaringen.

Nå virker det som han av "min" har merket mitt humør på meldingene jeg har sendt. Vet ikke om det er bra eller dårlig. Jeg angrer litt på at jeg fremsto litt kald, men på en annen side kan jeg kanskje dette åpne opp for en samtale. Men jeg vil jo for guds skyld ikke ta noe på mld.

[Nettinettet]

Jeg synes dere er flinke til å snakke så ærlig om hva dere føler og hvordan dere har det. Dere skylder ikke på noen andre og prøver heller å forstå hva som kan gjøres annerledes.

Hadde egentlig tenkt å invitere han hit i morgenkveld, men vet ikke. Han fikk telefonnr mitt, som svar på det fikk jeg ett bilde og ett smilefjes... wtf??

Anonymous poster hash: f70c1...2b0

Dere har ikke møtt hverandre før i virkeligheten? Siden du gav han telefonummeret nå?

Jeg angrer litt på at jeg fremsto litt kald, men på en annen side kan jeg kanskje dette åpne opp for en samtale. Men jeg vil jo for guds skyld ikke ta noe på mld.

Ikke noe å angre på, gjort er gjort og spist er spist og nå kan det jo hende du får en anledning til å snakke om det som du sier. Og bra at du ikke vil ta det over meldinger!

Synes du er flink jeg Becka! Selv om du har lav selvtilitt så er du så reflektert og smart at du nok kommer deg godt gjennom dette. Blir det ikke han, så er ikke han den rette. Da vet du litt bedre hva slags følelser du skal se etter neste gang

[AnonymBruker]

Jeg synes dere er flinke til å snakke så ærlig om hva dere føler og hvordan dere har det. Dere skylder ikke på noen andre og prøver heller å forstå hva som kan gjøres annerledes.

Dere har ikke møtt hverandre før i virkeligheten? Siden du gav han telefonummeret nå?

Ikke noe å angre på, gjort er gjort og spist er spist og nå kan det jo hende du får en anledning til å snakke om det som du sier. Og bra at du ikke vil ta det over meldinger!

Synes du er flink jeg Becka! Selv om du har lav selvtilitt så er du så reflektert og smart at du nok kommer deg godt gjennom dette. Blir det ikke han, så er ikke han den rette. Da vet du litt bedre hva slags følelser du skal se etter neste gang

Jo vi har truffet hverandre.

Fikk melding av han en time etter jeg dro hvor han takket for hyggelig selskap (snapchat).

Han strøk meg over ryggen mens jeg var der, han kom på unnskyldning for å sette seg ved siden av meg. Vi snakka i mange timer, vi lo, spiste ett måltid sammen og hadde det veldig trivelig. Vi er veldig like på mange områder.

Da jeg dro spurte han om å få en klem, og den var av den gode sorte :D

Jeg tror jeg sender for mange meldinger til han. Han sendte mange meldinger tidligere, nå sender han med flere timers mellomrom. Forstår ikke noe. Så tenkte at i dag så sender jeg ikke melding til han i det hele tatt... Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Blir så frustrert av meg selv og min totalt urimelige og irrasjonale tankegang.

Neste uke har han ungen sin igjen, spent på hvordan det blir da.

Tusen takk for flotte ord Nettinetti!

Anonymous poster hash: f70c1...2b0

[Nettinettet]

Jo vi har truffet hverandre.

Fikk melding av han en time etter jeg dro hvor han takket for hyggelig selskap (snapchat).

Han strøk meg over ryggen mens jeg var der, han kom på unnskyldning for å sette seg ved siden av meg. Vi snakka i mange timer, vi lo, spiste ett måltid sammen og hadde det veldig trivelig. Vi er veldig like på mange områder.

Da jeg dro spurte han om å få en klem, og den var av den gode sorte :D

Jeg tror jeg sender for mange meldinger til han. Han sendte mange meldinger tidligere, nå sender han med flere timers mellomrom. Forstår ikke noe. Så tenkte at i dag så sender jeg ikke melding til han i det hele tatt... Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Blir så frustrert av meg selv og min totalt urimelige og irrasjonale tankegang.

Neste uke har han ungen sin igjen, spent på hvordan det blir da.

Tusen takk for flotte ord Nettinetti!

Anonymous poster hash: f70c1...2b0

Jeg vet at det er frustrerende, men hold ut!

Der veldig vanlig å sende mange meldinger helt i begynnelsen når man holder på å bli kjent. Så når man har truffet hverandre har man ikke det behovet for å være så på lenger.

Vi tenker ofte at vi sender for mange meldinger, men det som er viktig er egentlig hva meldingene inneholder ikke hvor mange de er.

Siden han spurte om å få en klem virker det som om han er veldig forsiktig som person, eller kan det være at han blir litt forsiktig sammen med deg? Hvis du vil så kan du sende meg en PM så kan jeg hjelpe deg så godt jeg kan i denne fasen, og så slipper vi kuppe tråden til Becka Men hvis du heller vil skrive som anonym kan du jo eventuelt lage en egen tråd også, så kan flere kloke hoder her inne få bidra

[Neeli00]

Nettinett, hadde det bare vært så enkelt. Det er gode råd, og jeg er enig! Men noen ganger er det ikke godt å vite åssen en selv opptrer. Ingenting er jo perfekt, og ingen er perfekte. Jeg tror ikke helt på at alt skal være rosenrødt, for det skal så godt gjøres å få full klaff med en partner.

En venninne av meg har en relativt dysfunksjonell historikk. Nå har hun faktisk funnet en bra fyr, som har hatt noen gode tidligere forhold. Problemet er at hun er formet av sin historie. Ting som "velg dine kamper" er ukjent for henne. Hun maser og gnåler om den minste ting, og når hun får motstant fra ham avskriver hun det med at "han ikke forstår at alle par krangler". Problemet er at det er hennes versjon av et normalt forhold som er usunn. Hun vet ikke hvordan et likeverdig og godt forhold ser ut, og hennes standarder er rett og slett for lave. De fleste par har en og annen krangel, men ikke på ukentlig basis.

Nå er ikke dette akkurat din situasjon, men problemet er det samme. Du har ikke en god nok standard for hvordan en mann skal behandle deg. Du tar små fliker av oppmerksomet (sender deg snaps og meldinger) som bekreftelse og ignorerer det faktum at han helt tydelig ikke bryr seg om deg som person.

Hadde du et godt forhold bak deg med en super fyr som behandlet deg bra hadde du sannsynligvis ikke giddet å bli holdt på gress slik som nå. For det er ydmykende og påvirker selvtilliten og det finnes bedre menn der ute.

Tror ditt fokus burde bli å utvikle mer selvtillit og bedre personlige grenser.

Endret 30. januar 2015 av Neeli00

[AnonymBruker]

Underskriver på alt som Neeli00 sier over her, og i tillegg: Les denne boka: http://www.amazon.com/Why-Men-Love-Bitches-Relationship/dp/1580627560

Den handler bla om at damer må slutte å underkaste seg en manns premisser når man vil ha et forhold, for de risikerer å miste seg selv og bli en crazy needy usikker dame som ikke liker seg selv, og som han uansett kommer til å dumpe fordi forholdet ble "slitsomt".

Menn som ikke vil noe seriøst er vant til at damer responerer med å bli needy hvis det er uforutsigbarhet og usikkerhet i forholdet. Damer som overhodet ikke ville vært usikker og needy dersom de var med den riktige mannen. Når du har lest boka, og klarer å se dynamikkene i en relasjon, vil du fort se om det er mannen som skaper usikkerheten i deg, eller om det er noe du må jobbe med hos deg selv.

Jeg datet en fyr som bare ville møte meg hjemme hos meg for å ha sex, eller på ekstremt kort varsel sånn at jeg måtte kaste om på mine avtaler for at vi skulle få til å møtes. Den ene dagen sa han at han ville gifte seg med meg, før det tok over ei uke før han gadd å svare på en melding. Han hadde "telefonskrekk" og kunne ikke snakke på telefonen med meg, mens han skravlet i vei med forretningspartnerne sine.

Jeg ble fryktelig usikker på meg selv og hva han ville med meg, og kastet bort enorme mengder tankekapasitet på hva han ville. Så leste jeg boka, og plutselig skjønte jeg alt. Behandlet han sånn som han behandlet meg. Kastet aldri om på mine avtaler for å legge til rette for å møte ham. Selvsagt ble det ikke noe forhold ut av det når man ikke evner å lage ordentlige avtaler og vise respekt for hverandre og hverandres tid.

Det jeg prøver å si er; at relasjonen var sånn at det hadde blitt slutt uansett om jeg hadde vært crazy needy woman, eller bitchy woman a`la boka. Forskjellen er at istedenfor at forholdet ble avsluttet med meg som gråt meg i søvn mens jeg lurte på hva jeg hadde gjort galt, ble det nå avsluttet med, føkk dette gidder jeg ikke lenger, jeg går for noen som er stabil, pålitelig, trygg og klar i kommunikasjonen, sånn som jeg er. Og jeg fant en sånn mann bare et par måneder senere, mens han andre sitter singel med skjegget i postkassa og skriver lengtende facebookmeldinger til meg på lørdagsnettene.

Anonymous poster hash: e9a7d...3a7

[AnonymBruker]

Enig med siste innspill her. Synes selv at mange damer idag har sex alt for raskt, FØR de vet hvor de står, når de selv er interesset i et seriøst forhold. Jeg har holdt på med en mann, av-på i lang tid, av-på fordi jeg ennå ikke er trygg på han. Men hva har han gjort til meg : sendt meg mange fine mail, gitt meg en personlig gave, sendt meg håndkrevne brev. Og vi har ennå ikke hatt sex! Han viser interesse, og det bør du ts og andre damer også gjøre. Kjenn din egen verdi kvinne! Aldri la en mann definere din verdi! Men det gjør han, så lenge du ikke setter noen standard/krav selv!

Anonymous poster hash: ce5e5...f2a

[AnonymBruker]

Skrev litt feil i innlegget mitt#33, mente at du ts og andre damer bør forvente mer av en mann som er interessert ( ble feil det jeg skrev at han viser interesse og det bør du og andre gjøre...)gikk litt for fort på tastaturet.

Anonymous poster hash: ce5e5...f2a

[AnonymBruker]

Skrev innlegg #33 og #34, men en ting til: Og dette vil jeg si til dere som er så redde for drama ( nettinettet bl.a ), redde for å si ifra. Hvis en mann får sterke følelser for deg, vil han godta flere av dine sider. Også om du skulle bli sint etc. Alt for mange av dere går på tå hev på mannens premisser. Jeg har vært lynforbanna på denne mannen jeg nevnte, skjelt han ut til de grader ( for han fortjente det da ), men han er like interessert i meg!

Hvis man aldri kan ha en konflikt med en mann, hvs man ikke kan væreseg selv, bør man finne seg en annen!

Anonymous poster hash: ce5e5...f2a

[Nettinettet]

Skrev innlegg #33 og #34, men en ting til: Og dette vil jeg si til dere som er så redde for drama ( nettinettet bl.a ), redde for å si ifra. Hvis en mann får sterke følelser for deg, vil han godta flere av dine sider. Også om du skulle bli sint etc. Alt for mange av dere går på tå hev på mannens premisser. Jeg har vært lynforbanna på denne mannen jeg nevnte, skjelt han ut til de grader ( for han fortjente det da ), men han er like interessert i meg!

Hvis man aldri kan ha en konflikt med en mann, hvs man ikke kan væreseg selv, bør man finne seg en annen!

Anonymous poster hash: ce5e5...f2a

Jeg tror nok du har misforstått litt mine tanker rundt drama. Jeg er ikke redd for drama, jeg ser bare ikke på det som en attraktiv egenskap. Jeg synes ikke det skal være nødvendig å måtte skrike og skjelle ut noen bare fordi de fortjener det, eller som bevis på at man tør ha konflikter med folk.

Når jeg har konflikter nå, så konkretiserer jeg behovene og tankene mine på en rolig måte. Derfor har jeg mindre konflikter i livet mitt enn når jeg klikket i vinkel på de som i mine øyne, hadde behandlet meg dårlig.

Men hvis du trives med å ha drama i livet ditt, så for all del.

Selv om han elsker deg på tross av drama du lager, så er jeg ikke så sikker på at han synes det er så attraktivt!

Endret 30. januar 2015 av Nettinettet

[Nettinettet]

Det hander om å endre seg selv til det bedre, ikke forvente at man skal bli godtatt som den man er, når den man er ikke er så attraktivt! Oppmerksomhetsbehov, sjalusi, usikkerhet, er egenskaper jeg mener fører til at man har en del drama i livet, og at man ikke opplever trygge og gode relasjoner til mennesker rundt seg.

[AnonymBruker]

Det hander om å endre seg selv til det bedre, ikke forvente at man skal bli godtatt som den man er, når den man er ikke er så attraktivt! Oppmerksomhetsbehov, sjalusi, usikkerhet, er egenskaper jeg mener fører til at man har en del drama i livet, og at man ikke opplever trygge og gode relasjoner til mennesker rundt seg.

Det er nettopp her vi er uenige. Jeg mener at ALLE mennesker har forskjellig sider i seg, og de kan bli trigget av forskjellige situasjoner/hendelser. Å ALDRI kunne vise sinne, alltid holde seg rolig og reflektert, synes jeg høres falskt ut. Jeg mener ikke at man skal "skrike ut" for hver minste ting, men at man KAN i noen situasjoner gjøre det, for det er en del av ens natur, spesielt hvis man har temperament i seg. Jeg blir så oppgitt over konflkitskye folk som ALDRI tør å face en situasjon! Men gjett om det ligger og ulmer, og det kommer gjerne ut i andre settinger, ( gjerne og hvis noen har drukket etc ). Da er det bedre å kunne være rakrygget å si ifra, gjerne "blåse det ut i sinne" hvis man har en god grunn, enn og alltid holde maska!

Jeg er så lei av folk her som kommenterer som at drama er det verste som finnes. Hva er drama? Ofte kan det være misforståelser, men det er flere involverte, og noen kan trigge det frem. og da er det bedre at noen får høre det, enn å sitte "likegyldig" å late som at alt er greit hver gang. Finnes nok av sånne damer. Så går de og baksnakker vedkommende etterpå. Jeg kaller det feigt.

Ble kanskje off topic nå, men hovedsaken var at jeg mener man må kunne vise flere sider av seg selv til en mann, ikke bare "smiley"...

Ts beskriver situasjonen som om hun er redd for å vise hva hun egentlig føler, hun skriver t.o.m en gang at hun er sint på han, det er fordi hun egentlig er sint på seg selv fordi hun aldri har stått opp for seg selv, men godtatt gang på gang at ting har gått på hans premisser.

man må tørre å stå opp for seg selv, på godt og vondt når man dater noen, og det synes jeg alt for få, kasnkej spesielt jenter gjør. De tør ikke si ifra hvis de føler de har blutt dårlig behandlet. Tør å være litt mer "bitch" sier jeg.

Anonymous poster hash: ce5e5...f2a

[Nettinettet]

Det er nettopp her vi er uenige. Jeg mener at ALLE mennesker har forskjellig sider i seg, og de kan bli trigget av forskjellige situasjoner/hendelser. Å ALDRI kunne vise sinne, alltid holde seg rolig og reflektert, synes jeg høres falskt ut. Jeg mener ikke at man skal "skrike ut" for hver minste ting, men at man KAN i noen situasjoner gjøre det, for det er en del av ens natur, spesielt hvis man har temperament i seg. Jeg blir så oppgitt over konflkitskye folk som ALDRI tør å face en situasjon! Men gjett om det ligger og ulmer, og det kommer gjerne ut i andre settinger, ( gjerne og hvis noen har drukket etc ). Da er det bedre å kunne være rakrygget å si ifra, gjerne "blåse det ut i sinne" hvis man har en god grunn, enn og alltid holde maska!

Jeg er så lei av folk her som kommenterer som at drama er det verste som finnes. Hva er drama? Ofte kan det være misforståelser, men det er flere involverte, og noen kan trigge det frem. og da er det bedre at noen får høre det, enn å sitte "likegyldig" å late som at alt er greit hver gang. Finnes nok av sånne damer. Så går de og baksnakker vedkommende etterpå. Jeg kaller det feigt.

Ble kanskje off topic nå, men hovedsaken var at jeg mener man må kunne vise flere sider av seg selv til en mann, ikke bare "smiley"...

Anonymous poster hash: ce5e5...f2a

Ja vi er uenige, og det er vi fordi du mener at det å ha et eksplosivt temperament er ærlighet, og at de som ikke reagerer på samme måte som deg holder følelsene sine inne. Sannheten er at temperament ikke hander om å være sint eller ha følelsesmessige utbrydd i sinne. Temperament handler om hvordan man reagerer med automatikk på en situasjon. Jeg deler opp temperament i 5 forskjellige kategorier: Bestemt, Drama, Bekymret, Likegyldig og Balansert.

Siden du tar opp konflikter så bruker jeg det som et eksempel.

Du oppdager at typen din har sendt flørtemelding til en veninne av deg.

Har man ditt temperament (drama) vil man gå inn i konflikten ved å kjefte og smelle og si akkuratt hva man mener i et ganske høyt toneleie.

Har man et bekymret temperament er man ganske konfliktsky, men man vil kanksje spørre om det stemmer for å høre personens versjon og så tro på det personen sier, eventuelt ikke orke å tenke noe på det.

Har man et bestemt temperament vil man gi klar beskjed i et kraftig men ikke skrikende toneleie om hva man aksepterer og ikke akspeterer.

Har man et likegyldig temperament vil man ikke bry seg og heller bare flytte ut fra fyren eller dumpe han uten å gjøre noe mer med det.

Har man et balansert temperament vil man sette seg ned, ta en prat med vedkommende og høre hva han mener om det han har gjort og hva dere eventuelt kan gjøre for å finne ut av det.

Mer om temperament og personlighet kan du lese her:

http://livsendringskurs.no/temperament-karakter-din-personlighet/det koster ingenting og inneholder flere forskjellige temperament og personlighetskildringer fra mange forskjellige forskere, psykologer etc.

Poenget mitt er at man ikke er konfliktsky selv om man ikke viser følelser på samme måte som deg.

[AnonymBruker]

Ja vi er uenige, og det er vi fordi du mener at det å ha et eksplosivt temperament er ærlighet, og at de som ikke reagerer på samme måte som deg holder følelsene sine inne. Sannheten er at temperament ikke hander om å være sint eller ha følelsesmessige utbrydd i sinne. Temperament handler om hvordan man reagerer med automatikk på en situasjon. Jeg deler opp temperament i 5 forskjellige kategorier: Bestemt, Drama, Bekymret, Likegyldig og Balansert.

Siden du tar opp konflikter så bruker jeg det som et eksempel.

Du oppdager at typen din har sendt flørtemelding til en veninne av deg.

Har man ditt temperament (drama) vil man gå inn i konflikten ved å kjefte og smelle og si akkuratt hva man mener i et ganske høyt toneleie.

Har man et bekymret temperament er man ganske konfliktsky, men man vil kanksje spørre om det stemmer for å høre personens versjon og så tro på det personen sier, eventuelt ikke orke å tenke noe på det.

Har man et bestemt temperament vil man gi klar beskjed i et kraftig men ikke skrikende toneleie om hva man aksepterer og ikke akspeterer.

Har man et likegyldig temperament vil man ikke bry seg og heller bare flytte ut fra fyren eller dumpe han uten å gjøre noe mer med det.

Har man et balansert temperament vil man sette seg ned, ta en prat med vedkommende og høre hva han mener om det han har gjort og hva dere eventuelt kan gjøre for å finne ut av det.

Mer om temperament og personlighet kan du lese her:

http://livsendringskurs.no/temperament-karakter-din-personlighet/det koster ingenting og inneholder flere forskjellige temperament og personlighetskildringer fra mange forskjellige forskere, psykologer etc.

Poenget mitt er at man ikke er konfliktsky selv om man ikke viser følelser på samme måte som deg.

Nå tillegger du meg egenskaper du ikke vet om jeg har eller ikke. Du kjenner ikke meg, ergo vet du ingenting om hvordan jeg reagerer på ting.

Å dele opp temperament slik du beskriver, er greit, men poenget er at alle ikke ALLTID reagerer likt HVER gang! Du beskriver det som om vi er roboter. Å kunne reagere som et menneske med følelser må kunne værte lov uten at man hver gang blir kalt "drama". Man kan ikke alltid kategorisere alt nettitettet!

Vi er mennesker med hele følelseregister, noen mer enn andre. Jeg sier ikke at vi skal reagere likt og jeg repsekterer det, men andre får og respektere at noen kan reagere med sterke føleser, uten å få "skjeldsordet" drama overført på seg hver gang.

Jeg har mange ulike føleler, og kan ikke si at jeg tilhører en av de kateogriene du beskriver, for det kommer alltid an på personen og situasjonen. Det er ikke alle som kan plasseres i en boks sånn som du gjerne ønsker.

Anonymous poster hash: ce5e5...f2a