Amnesty, Redd Barna etc. Så j***** slitsomme folk!

[Okapi]

Møtte et par stykker fra Plan på Ica for et halvt års tid siden. Først ville de bare ha hjelp til noe promogreier, greit nok det, men etter en liten stund dro de sånn med største selvfølge frem et skjema der de ville jeg skulle føre opp kortnummer så jeg kunne bli trukket for en månedlig sum. For all del, men var jo ikke snakk om store beløpet, men jeg er helt uinteressert i å ha noe løpende "abonnement". Sa jeg gjerne donerte engangsbeløp, men det var visst ikke bra nok. Skjønner meg ikke på den fremgangsmåten.

[AnonymBruker]

Jeg støtter aldri sånne profesjonelle tiggere, uansett hvor god sak de fronter, av to grunner:

- Jeg hater å bli stoppet på gata, inne på kjøpesenteret eller utenfor butikken av folk jeg ikke kjenner som prøver å presse meg til å støtte saken deres. At de ofte spiller på samvittigheten er så frekt og unødvendig at det koster meg ikke en kalori å gå rett forbi og behandle dem som luft. Hvis det å bli oversett i en sånn situasjon oppfattes som belastende for dem får de heller finne seg noe annet å gjøre.

- Jeg synes det er unødvendig å bruke så mye penger i en organisasjon på administrering av ansatte og lønn til folk som er ansatt for å mase på folk. I dag er det ikke noe problem å reklamere og verve folk på nett. Det vil koste mindre enn å ansatte gatemasere og folk blir ofte litt mer vennlig innstilt når de kan velge selv om de vil gi og hvor mye.

Så lenge ververne behandler meg med høflighet og godtar at jeg ikke er interessert er jeg også høflig. Men dersom de begynner å prøve seg med frekkheter, spille på samvittigheten min eller ikke tar nei for et nei, da tar jeg meg den frihet å være mindre hyggelig tilbake. Alle kan ikke støtte alle gode saker så hva jeg velger å støtte er min sak. Neste gang jeg blir stoppet skal jeg ramse opp saker jeg støtter og spørre om de støtter de sakene. I tillegg kommer jeg til å spørre hvor mange de klarer å verve vs hvor mye lønn de mottar for å stå der og mase, og så påpeke hvilket pengesluk det er og hvor lite av pengene som da egentlig går til den gode saken.

Anonymous poster hash: 232c0...49a

[Wildstar]

Er jo enig i at det er altfor drøyt å begynne å verve inne på butikker, tror som sagt heller ikke det er lov, men synes det er regelrett frekt å ignorere noen som kommer bort og sier hei. For ikke å snakke om belastende for personen det gjelder! Hvis man skal få vervet noen på den måten er man dessverre nødt til å være frempå, men man skal jo fortsatt gi seg etter et ettertrykkelig "nei", synes jeg.

Eller som poppy foreslår; si at du allerede støtter, da gir de fleste seg kort tid etter (selv om alle er klar over at det i 99,9% av tilfellene er løgn).

Om man ikke håndterer at mennesker er uinteresserte og ignorerer dem, så passer de ikke som gateselger. Har jeg lyst å kjøpe noe, oppsøker jeg en selger, de trenger ikke komme til meg.

[Wonderbitch]

Jeg pleier å si nei takk mens jeg går forbi, og når de fortsetter smiler jeg og rister på hodet mens jeg mumler "beklager". De gir seg fort men det tror jeg er fordi jeg ikke er så høflig at jeg stopper og prater med dem, men hele tiden fortsetter å gå. Og at jeg ikke svarer på spørsmålene deres men bare sier "nei takk" og "beklager". Stopper man for å forklare er man kjørt, og kommer seg ikke vekk derfra for man har skrevet under/ kjøpt noe.

[Sugerøret]

hm har sosial angst selv men med "disse" dra jeg bare opp hånden i en slik "Nei takk hilsen /veiving.." smiler litt og bare fortsetter å gå..

[AnonymBruker]

Møtte et par stykker fra Plan på Ica for et halvt års tid siden. Først ville de bare ha hjelp til noe promogreier, greit nok det, men etter en liten stund dro de sånn med største selvfølge frem et skjema der de ville jeg skulle føre opp kortnummer så jeg kunne bli trukket for en månedlig sum. For all del, men var jo ikke snakk om store beløpet, men jeg er helt uinteressert i å ha noe løpende "abonnement". Sa jeg gjerne donerte engangsbeløp, men det var visst ikke bra nok. Skjønner meg ikke på den fremgangsmåten.

Hvis de får deg på et abonnement får de et beløp som tilsvarer litt over 3 ganger det du gir i måneden. Så det må 4 måneder støtte til før du har gitt en krone til det faktiske selskapet du støtter.

Hvis du gir et engangsbeløp får de bare 60-70% av beløpet du gir.

Anonymous poster hash: 29ee4...241

[AnonymBruker]

Jeg bor et sted hvor jeg må gå forbi en rekke selgere/tiggere hver dag. Mitt beste tips er å bare totalt ignorere de. Ikke få blikkontakt, ikke svare, ikke smile, kun behandle de som luft/usynlige og gå rett forbi. Dette funker på innpåslitne selgere/tiggere i utlandet også.

Anonymous poster hash: 1e437...4ca

[AnonymBruker]

Et bra tips, er å ta telefonen opptil øret og late som du snakker med noen når du ser det er selgere som du må passere. Det virker hver gang.

Anonymous poster hash: f6056...ac0

[AnonymBruker]

Jeg bare smiler, mumler nei takk og haster videre.

Noen ganger sier jeg "støtter allerede/allerede medlem!"

Jobber i Oslo sentrum, går daglig forbi ørten tiggere, ververe, selgere og intervjuere til markedsundersøkelser. Det blir bare for mye, man får på skyggelapper, samme om det er Amnesty eller SATS eller kredittkort eller en strømleverandør eller Redd Barna eller smake på en ny cola eller en flyer med et eller annet tilbud på eller gratis krill eller gatemagasinet eller klagende sigøynerkoner eller OneCall. Jeg beiner alltid videre, det er bare så altfor mange av dem.

Haha samme her.. jeg sier bare bestemt "NEI TAKK", smiler og GÅR videre. Jeg stopper aldri opp, jeg går mens jeg sier "NEI TAKK". Ikke stopp opp er altså cluet, haha:) roper de etter deg, bare fortsett å gå! De kan ikke akkurat fysisk gripe tak i deg og holde deg igjen.

Anonymous poster hash: 1da75...365

[Bondenisse]

Bare si at du allerede er medlem og støtter, da gir de seg

Denne bruker jeg og. Bare vær oba på at amnesty ofte bare har underskriftskampanje så der må du si at du alt har signert

[AnonymBruker]

Jeg leste en god kronikk i Bergens Tidende (skal se om jeg finner den) der det ble skrevet om akkurat dette - og hvorfor pågående gateambassadører er et problem. De ødelegger nemlig en felles sosial kontrakt som har eksistert lenge:

*snip*

Anonymous poster hash: 993b2...d31

Flott innlegg, og veldig gode poeng! Har tenkt på dette. Jeg har dessverre blitt alt for msitenksom, så ignorerer alt og alle. Og så har det vist seg at det er noen hyggelige sjeler som løper etter meg fordi jeg har mista noe...da blir jeg flau.

Ja, det er mange viktige organisasjoner som gjør en god jobb, og jeg skjønner de er avhengig av privat pengestøtte. Men, jeg føler meg oppegående nok til å selv oppsøke de jeg vil støtte. Jeg støtter 4 organisasjoner, er medlem i den ene av de samt en politisk organisasjon, og er medlem av et politisk parti (som alle sikkert vet er det medlemskontingent på slike ting). I tillegg har jeg en annen organisasjon som jeg av og til gir pengegaver til, fordi jeg tidligere jobbet for de og vet de gjør en kjempebra jobb. Jeg må si jeg synes dette er nok. Mer enn nok, men dette er ting jeg selv har oppsøkt og valgt. Jeg er student, så økonomien tilsier vel kanskje heller at jeg skulle kuttet noen. Heldigvis har de fleste av disse egen studentkontingent og kun årlig innbetaling, ikke månedlig. Men enn hvis jeg skulle gått med på å støtte alle disse som står og hanker en inn? Da tror jeg hele studielånet hadde forsvunnet ganske raskt, gitt...

Jeg gidder ikke ramse opp dette for dem, fordi 1) det burde ikke være nødvendig å rettferdiggjøre eller forsvare seg, og 2) de ville uansett ikke vært fornøyd. "Åja, men du støtter ikke noen sånne prosjekt som akkurat dette da, dette er en veldig god sak, synes du ikke det er viktig, skikkelig dobbeltmoralsk av deg å støtte de tingene og ikke disse". Som for eksempel om man støtter noen som jobber med dyrevern, da får man remsa om "åja, så du synes dyr er viktigere enn mennesker...", eller du støtter et prosjekt i et utviklingsland "åja, så du bryr deg ikke om de som lider her i landet vårt?", eller motsatt, og så videre, og så videre....fordi det ene må jo selvsagt utelukke det andre Det er sånn "argumentasjon" som jeg hater, og som jeg må si er mindre intelligent. Og følgelig veldig lite effektiv på meg.

Og jada, skjønner jo at dette er folk som må ha en jobb, og er avhengig av vervinger. Men det er flere problematiske ting ved det - det høres ikke ut som de har noen fast og trygg inntekt, og inntekta deres, ja, den kommer fra din lomme (de første mnd, som flere her har nevnt).

Det er rett og slett uaktuelt for meg å støtte flere nå, i alle fall noen som ikke jeg selv bevisst har oppsøkt. Jeg er også en av disse populært omtalte personene med sosial angst, og ønsker helst å være usynlig når jeg går på gata. At en hypermanisk verver som ser ut til å være på speed brått og energisk kaster seg foran føttene dine med skremmende stort, klovneliknende smil, for å beordre deg om å forplikte deg til å gi pengene til sak nummer ørtogfjørti jevnlig fremover, er for meg mildt sagt ubehagelig. Jeg kan kanskje si at det grenser til traumatisk. Men de lærer kanskje ikke at det finnes forskjellige typer mennesker?

Eksepsjonelt pågående og frekke er de også. Jeg er en slik person som konstant er for sent ute til ting, og er jeg ute og går i sentrumsområdet, så skal jeg nesten alltid rekke noe. Som jeg er sent ute til. Da har jeg i alle fall ikke tid til lange tirader, og jeg pleier å si "nei, beklager" eller "beklager, jeg er sent ute". Sist jeg svett og jævlig hastet avgårde for å rekke et kurs møtte jeg på en vervefyr, fra Leger uten grenser, mener jeg det var. De er jo overalt..Beklaget som vanlig med at jeg var sent ute og fikk slengt etter meg "ja, er du egentlig det?". Fy...det var jo jævlig trivelig og profesjonelt! Ikke bare antydet han at jeg løy, han forsøkte også å gi meg dårlig samvittighet og fremstille det som om det var min plikt å snakke med han. Jaja, da vet jeg hvem jeg IKKE skal støtte.

Det er en annen ting som irriterer meg voldsomt også; de er jo overalt, og spesielt på de stedene det er vanskelig å unngå dem. Det virker som de har kartlagt områdene nøye. Og jeg skjønner virkelig ikke hva de gjør utenfor studiesteder. Jeg oppsøker i alle fall kun disse stedene når jeg skal noe, og da er jeg som alltid sent ute. Studenter lever også som kjent under fattigdomsgrensen. Kan de ikke heller stille seg på trappa til Frimurerlogen, Erna, dyre designbutikker, eller no'?

Det fins de som er ordentlige og hyggelige, og har lært hva nei eller beklager betyr. Dessverre er disse ekstreme så ekstreme at jeg har gitt opp, jeg gjør hva jeg kan for å unngå dem, og må jeg passere er det med solbriller og høretelefoner, eller snakkende på mobilen.

Disse organisasjonene skyter seg selv i foten, fatter ikke at de ikke ser det selv. Ingen av de jeg støtter holder på på dette viset. Jeg foretrekker så absolutt tiggere og magasin-selgerne. De færreste av dem er pågående, ingen er frekke, og de lar deg komme til dem. Så har faktisk kjøpt et magasin månedlig etter jul. (Det vil selvsagt alltid være de med andre erfaringer, men min personlige oppfatning er dette).

Anonymous poster hash: 89d13...51b

[Gjest The damned]

Ja, de er svært irriterende. Bor ikke i by nå, så slipper stort sett unna, men da jeg gjorde det unngikk jeg dem.

Passerte jeg noen, så bare så jeg en annen vei eller sa nei, takk mens jeg gikk fort forbi. Til slutt visste jeg hvor de stod, og gikk en omvei eller gjorde meg utilgjengelig.

Tror jeg hadde fått litt panikk hvis de kom og maste på butikken. Kan man ikke få gå i fred der heller. At de har stand i eller utenfor butikken er greit, men å gå og oppsøke folk har jeg ingenting til overs for.

Jeg ønsker selv å bestemme hva jeg vil støtte, og jeg har ikke råd til et fast beløp i måneden så må gi når jeg kan.

[AnonymBruker]

De som irriterer meg, er de som argumenterer med "Det er jo bare 10 kr dagen, det er jo ingenting. Du vil ikke engang merke at de er borte".

Hva vet de om det?

10 kr er en liter melk, eller en pose havregryn, eller 3 kg poteter, eller 3 bananer, eller...

Sett igjennom året er det også ett barns klesbudsjett, eller hele julens gavebudsjett.

Anonymous poster hash: a19e5...a25

[Gullik]

Mulig det bare er jeg som ser skummel ut Men når jeg går forbi en slik stand, så gjør jeg det motsatt av de fleste andre. Jeg ser ikke bort, men rett inn i øynene på som står der (de prøver jo å møte blikket ditt). Pussig nok, sier de som regel bare hei til meg uten å mase.

[Puny]

Mulig jeg er helt psykopat, men jeg syntes faktisk ikke det er så vanskelig å si nei til disse folkene jeg. Man sier bare bestemt "nei takk" og går videre. Jeg mistenker de som opplever at de "aldri tar et nei for et nei" for å ikke ære tydelig nok i tale og kroppsspråk. Jeg har heller aldri noen problemer med telefonselgere. Jeg sier bare. "nei takk det er jeg ikke interessert i" og så legger på før de får svart. Det er kanskje litt frekkt, men ikke frekkere enn å prøve å selge meg krillpiller over telfonen

[Skygge]

Ble huket inn av en Amnesty selger for noen år siden. Hun hadde voldteksmottak på agendaen og presset hardt på samvittigheten. "Tenk om en 14 årig jente blir voldtatt i *stedsnavn* så må hun kjøre 3 timer for å komme til voldtektsmottak. Tenk så traumatisk det er for henne oppi alt. Osv osv."

Kom til å tenke på det når jeg leste denne tråden. Amnesty gjør sikkert mye bra, men gjør de noe innenlands? Har aldri hørt om det, og voldtektsmottaket hun reklamerte for har jeg heller ikke hørt mer om For all del, jeg synes det er helt greit å støtte dem uansett, men jeg lurer på om hun bløffet meg for å få støtten?

[Raven Emerald]

Tråden er ryddet for personangrep.

Raven Emerald, mod.

[AnonymBruker]

Herregud, si at du allerde er giver når de stopper deg.

Det kan trigge dem enda mer. Da kaprer de deg med tilbud om et utvidet medlemskap, eller forsøker å få deg til å donere enda mer penger...

Anonymous poster hash: f6056...ac0

[Gjest The damned]

Mulig jeg er helt psykopat, men jeg syntes faktisk ikke det er så vanskelig å si nei til disse folkene jeg. Man sier bare bestemt "nei takk" og går videre. Jeg mistenker de som opplever at de "aldri tar et nei for et nei" for å ikke ære tydelig nok i tale og kroppsspråk. Jeg har heller aldri noen problemer med telefonselgere. Jeg sier bare. "nei takk det er jeg ikke interessert i" og så legger på før de får svart. Det er kanskje litt frekkt, men ikke frekkere enn å prøve å selge meg krillpiller over telfonen

Nei, du er ikke psykopat

Jeg synes heller ikke at det er vanskelig å si nei. Har aldri latt meg stoppe av slike om jeg ikke virkelig er interessert.

Bare går fort forbi og sier nei, takk. Eventuelt ser jeg en annen vei eller har musikk på.

[Fireflies]

Det kan trigge dem enda mer. Da kaprer de deg med tilbud om et utvidet medlemskap, eller forsøker å få deg til å donere enda mer penger...

Anonymous poster hash: f6056...ac0

Da får man bare lære seg å si nei og gå videre.