Amnesty, Redd Barna etc. Så j***** slitsomme folk!

[AnonymBruker]

De tror jeg er under 18 aå de lar meg alltid være i fred og smiler til meg. Jeg smiler alltid tilbake. Jeg støtter forøvrig Leger uten Grenser med 100 kroner i mnd for det er den organisasjonen som passer best til hva jeg vil støtte.

Anonymous poster hash: cf502...070

[AnonymBruker]

De tar heller ikke et nei for et nei. Jeg ble kontaktet av Redd Barna i den butikk. Da jeg sa at jeg allerede støttet disse, fikk de blod på tann og ville at jeg skulle betale inn mer for å bli et mer aktivt medlem. Jeg skulle på et møte og forsøkte å forklare dem dette, men de nektet å høre. De bare fortsatte med snakkingen. Til slutt gikk jeg bare.

Hva er det med disse folkene, som ikke forstår ordet Nei Takk...?

Anonymous poster hash: f6056...ac0

[AnonymBruker]

Jeg har hatt denne jobben. Var nok ikke den fødte selger, da jeg ikke klarte å være så pågående og stort sett vervet 0-1 i løpet av 7 timer.

Forstår veldig godt at man blir irritert, jeg syns og det er utrolig mange i Oslo sentrum. Men for meg fungerer det veldig bra å si "Beklager" med et smil og gå fort videre. Har nok litt mer tålmodighet ettersom jeg selv har stått der, det er virkelig en utakknemlig jobb.

Men ja, jeg må si at det som irriterer meg aller-aller mest er når jeg sitter i sola et sted og bare vil nyte stillheten. Får aldri sitte i fred.

Anonymous poster hash: be928...763

[Cuntzilla]

Jeg bare smiler, mumler nei takk og haster videre.

Noen ganger sier jeg "støtter allerede/allerede medlem!"

Jobber i Oslo sentrum, går daglig forbi ørten tiggere, ververe, selgere og intervjuere til markedsundersøkelser. Det blir bare for mye, man får på skyggelapper, samme om det er Amnesty eller SATS eller kredittkort eller en strømleverandør eller Redd Barna eller smake på en ny cola eller en flyer med et eller annet tilbud på eller gratis krill eller gatemagasinet eller klagende sigøynerkoner eller OneCall. Jeg beiner alltid videre, det er bare så altfor mange av dem.

[happiest]

Jeg synes det er litt slitsomt. Helt ok å stå utenfor en butikk, men jeg liker ikke at de skal begynne å mase. Jeg ser de er fra røde kors osv, og velger å gå forbi. De som vil støtte de, kan gå bort til de og så kan de skrive under/putte penger på bøssen.

Jeg har allerede valgt mine prosjekter å støtte, og sier gjerne det når jeg blir spurt. Men jeg blir utrolig irritert om de fortsetter med maset etter jeg har sagt nei.

Jeg synes det er mye bedre hvis man kunne blitt tilbudt et info-hefte, slik at man kan velge å lese det for å vurdere eller å hive det i bosset. Da slipper man å måtte si nei og føle seg dum og gjerrig.

[NumberSix]

"Det er jo bare å si nei, så slutter de." NEI, de gjør ikke det. Ikke nok med at de kommer springende mot deg fra den andre siden av gata, de stiller seg rett foran deg, og når du prøver å gå rundt dem så flytter de seg etter og forfølger deg nedover gata. Mens de snakker superfort om hvor viktig det er å støtte Redd Barna. Sorry, men jeg ønsker ikke å støtte organisasjonene rett og slett fordi de har såpass aggressive selgere.

Og ja, det er nok en utakknemlig drittjobb og de er mennesker med følelser og blabla. Jeg gir litt faen i det altså. Det endrer ikke det faktum at måten det selges på er helt bak mål, og det ønsker jeg ikke å forholde meg til eller støtte. Og folk som forfølger meg orker jeg ikke være høflig mot, for da blir de bare enda mer motiverte og enda vanskeligere å bli kvitt.

Jeg ønsker meg et forbud mot denne typen aggressivt salg og verving.

[Cashbah]

Har selv stått på stand for å rekruttere folk, men har aldri vært innpåsliten av den grunn.

Men jeg pleier bare å si at jeg allerede støtter dem, da lar de deg være.

[Summers]

Bedre at noen gretne nordmenn oppfatter veldedighetsarbeiderne som masete enn at veldedighetsorganisasjonene ikke får nok penger til å gi hjelpen de gir.

Viktigere at "sultne barn i Afrika" får mat enn at noen nordmenn slipper å bli spurt om å bidra.

For ja man må være aktiv om man skal få inn pengene.

Endret 26. april 2015 av Summers

[AnonymBruker]

Oslo sentrum er grusomt, men nå har de begynt å henge utenfor den lokale butikken her også. Så nå må jeg forbi to bladselgere, en tigger og to ververe bare for å handle meg et brød.

Har begynt å drøye det til så sent som mulig.

Jeg har vært selger selv, så har stor sympati. Klarer ikke å si strengt nei, så blir som oftest stående å høre på :/

Jeg har vært arbeidsledig en stund, og har veldig stram økonomi, men det har de ingen forståelse for. Dessuten så foretrekker jeg å gjøre litt research før jeg støtter noe som helst!

Har begynt å gå med solbriller og musikk på øra.

Kan ikke skjønne at det fungerer særlig bra for omdømmet til de forskjellige organisasjonene.

Anonymous poster hash: 73613...6bc

[AnonymBruker]

Jeg jobbet faktisk som det du beskriver, TS, og syns det er veldig synd at du føler det sånn. Jeg gikk for øvrig fra dør til dør, og på en god kveld kunne jeg få 3-4 givere. Men det kommer ikke av at jeg maste på dem! Det fikk jeg ved å være høflig, blid og snakke om en god sak.

Jeg er ikke enig med de selgerne som skal mase og presse på deg noe du ikke vil være en del av! Her jeg fikk opplæring, la de vekt på at det går an å eventuelt ta én argumentasjon, men da skulle det ikke være påtrengende eller få kunden til å få dårlig samvittighet. Om en kunde var usikker, kunne jeg finne på å si; "uansett hva du velger, så respekterer jeg det! Men hvis du kunne tenke deg å prøve en gang med f.eks 150 kr så ville det også vært veldig bra". Jeg ramset aldri opp gloser om at "joda, du kan prøve!" eller "tenk på alle de stakkars barna i Afrika!" Det er direkte frekt!

Selv har jeg blitt oppringt av Unicef, og da jeg pent takket nei, sa selgeren: "Har du ikke samvittighet eller???" da ble jeg så satt ut at jeg sa "i følge deg så har jeg vel ikke det, men synd at du representerer Unicef!" så la jeg på. DET er frekt, og mangel på folkeskikk og noe jeg aldeles ikke støtter.

Derfor syns jeg det er trist at så mange skal representere f.eks Røde Kors, Redd Barna, Leger uten grenser osv, fordi det er faktisk gode humanitære organisasjoner! Pengene går faktisk frem til de som trenger det. Allikevel er det frivillig å gi.

Jeg følte at jeg alltid kom lengst med høflighet og munterhet. Jeg kunne finne på å si; "god aften, har du et lite øyeblikk til å snakke med meg om *organisasjonen jeg jobbet for*" og da dro som regel folk litt på smilebåndet, og var veldig villige til å slå av en prat uansett om de endte med og gi eller ei. For jeg elsker å prate med mennesker, men respekterer hvis de ikke vil!

Men ja, det ødelegger faktisk for organisasjonen at de har slike selgere for det er jo de som representerer organisasjonen utad! Derfor fikk vi streng beskjed om å ALDRI mase, eller tvinge eller være påtrengende. Om folk sa "Nei" eller "Nei takk" så sa vi alltid; "okei, men da får du ha en fin dag videre!"

Om alle kunne tenkt som meg, altså..

Anonymous poster hash: 850e6...a8b

[Kittykat]

Huff, enig med at de er ekstremt innpåslitne. Og når jeg sier at jeg ikke er interessert får jeg det "du er et dårlig/ignorant menneske"-blikket fra dem.

Anonymous poster hash: 6fd2f...424

Åh, dette kjenner jeg til. De står ofte inne på kjøpesenteret vårt og hvis vi må forbi dem og de stopper oss, og vi sier vi ikke er interessert, så får vi det blikket. En gang så spurte en av dem meg, og jeg sa som sant var at jeg ikke hadde noe penger på meg der og da. Traff på samme personen på kjøpesenteret mens jeg var med samboeren. Han spurte oss igjen og samboeren sa at vi ikke var interesserte. Da fikk vi en stygg kommentar...

Altså, de kjemper for gode saker, men fremgangsmåten deres er fullstendig feil. De skal ikke tråkke folk ned i søla, bare fordi man ikke har råd til å støtte dem der og da. Nå er det sånn at jeg ikke vil støtte dem i det hele tatt pga oppførselen deres hver eneste gang jeg treffer på dem.... Det er selvfølgelig kjipt, men aggresive selgere gir meg ikke lyst til å ha noe med dem å gjøre.

Endret 26. april 2015 av Kittykat

[AnonymBruker]

Jeg stirrer intenst på dem og hvisker "har du møtt Jesus?"

Av en eller annen grunn får jeg gå videre uten mer mas.

Anonymous poster hash: 2193e...224

[Bad Advice]

Nå er jeg så møkk lei. Før holdt alle disse selgerne til i en hovedgate i byen. Nå er de spredt over alt. I gater, utenfor matbutikker og til og med INNE i butikken. Før gikk jeg heller omvei for å slippe dem, nå er det helt umulig. Jeg kan ikke dra å handle mat uten å bli kontaktet av disse. De er så sleipe og overtalende, og jeg klarer som regel å rise de av meg. I dag klarte jeg det ikke. På en liten spasertur i byen møtte jeg først på Amnesty og Røde Kors, og begge disse klarte jeg å overse. Jeg går inn på Kiwi, aner fred og ingen fare, og der hopper en innpåsliten fyr fra Redd Barna på meg. Jeg ble helt handlingslammet, og dum som jeg var skrev jeg under. Med min studentøkonomi kan jeg ikke ta meg råd til å gi dem 300 kr i måneden. Hvordan går jeg fram for å angre denne kontrakten?

Anonymous poster hash: c8437...1e3

Du vet at når du gir via en selger i gata eller via en telefonselger. Så gir du i praksis den første tusenlappen til selgeren og selskapet han jobber for, det som blir tjent inn etter den tid går til Røde Kors.

[Bad Advice]

Bedre at noen gretne nordmenn oppfatter veldedighetsarbeiderne som masete enn at veldedighetsorganisasjonene ikke får nok penger til å gi hjelpen de gir.

Viktigere at "sultne barn i Afrika" får mat enn at noen nordmenn slipper å bli spurt om å bidra.

For ja man må være aktiv om man skal få inn pengene.

Veldedighetsarbeidere? De er selgere og de tar mesteparten av pengene du gir. På et enkeltbeløp tar de rundt 65-70% feks om du gir 500 kroner tar de 350 av dem. Om de får deg til å støtte med et månedlig beløp tar de en sum tilsvarende litt over det du gir i løpet av de 3 første månedene. Du gir 500 i måneden, de tar rundt 1700 kroner for hvor flinke de var til å få deg til å støtte en god sak.

For ikke å nevne hvordan mesteparten av den støtten som faktisk går til selskapet går til administrasjonskostnader heller enn saken i seg selv.

[AnonymBruker]

Jeg leste en god kronikk i Bergens Tidende (skal se om jeg finner den) der det ble skrevet om akkurat dette - og hvorfor pågående gateambassadører er et problem. De ødelegger nemlig en felles sosial kontrakt som har eksistert lenge: når du går på gata, og en fremmed kommer mot deg og ønsker kontakt, så stopper du. Du antar automatisk at den fremmede trenger hjelp, eller vil spørre hva klokka er, eller spørre om veien. Så du stopper høflig, og er klar til å bistå. Sånn har det alltid vært før.

Men når det viser seg at denne personen faktisk vil selge deg et medlemsskap, og utnytte din høflighet og vennlighet, og dette skjer ørten ganger, så endrer du din adferd i det offentlige rom. Jeg har ihvertfall endret meg for å unngå masete selgere. Når jeg går gjennom visse områder i sentrum, så blir kroppsspråket mitt mindre åpent, jeg smiler ikke, jeg går fort, og jeg er sikkert ikke særlig lett å få kontakt med om en eller annen trenger øyeblikkelig hjelp.

Særlig for gamle mennesker er gateambassadører utfordrende. For den eldre generasjonen er høflighet og behjelpelighet så inngrodd i dem at de stopper uansett, og lett blir overveldet av den yngre ambassadøren, og skriver under på ting de ikke egentlig ønsker å forholde seg til. Det er utnytting av folks kulturelle vaner i mine øyne. For ikke å snakke om de som sliter med sosial angst eller funksjonsnedsettelser og synes det er krevende nok å være i byen i det hele tatt.

Uansett hvor bra noen mener at Amnesty og Unicef er, så er de fremdeles selgere. Og selgere som plager folk, er en uting. Det skal selvsagt være OK å reklamere for sine organisasjoner. Men da ved å f.eks. sette opp en stand, og så kan de som er interesserte i mer info eller å støtte økonomisk selv velge å komme bort og slå av en prat. Det er noe helt annet!

Anonymous poster hash: 993b2...d31

[Summers]

Veldedighetsarbeidere? De er selgere og de tar mesteparten av pengene du gir. På et enkeltbeløp tar de rundt 65-70% feks om du gir 500 kroner tar de 350 av dem. Om de får deg til å støtte med et månedlig beløp tar de en sum tilsvarende litt over det du gir i løpet av de 3 første månedene. Du gir 500 i måneden, de tar rundt 1700 kroner for hvor flinke de var til å få deg til å støtte en god sak.

For ikke å nevne hvordan mesteparten av den støtten som faktisk går til selskapet går til administrasjonskostnader heller enn saken i seg selv.

Har ingen problemer med at de får betalt på samme måte som jeg ikke har problemer med at Røde Kors sikkert må betale for maten de gir barna i Afrika.

[NumberSix]

Jeg leste en god kronikk i Bergens Tidende (skal se om jeg finner den) der det ble skrevet om akkurat dette - og hvorfor pågående gateambassadører er et problem. De ødelegger nemlig en felles sosial kontrakt som har eksistert lenge: når du går på gata, og en fremmed kommer mot deg og ønsker kontakt, så stopper du. Du antar automatisk at den fremmede trenger hjelp, eller vil spørre hva klokka er, eller spørre om veien. Så du stopper høflig, og er klar til å bistå. Sånn har det alltid vært før.

Men når det viser seg at denne personen faktisk vil selge deg et medlemsskap, og utnytte din høflighet og vennlighet, og dette skjer ørten ganger, så endrer du din adferd i det offentlige rom. Jeg har ihvertfall endret meg for å unngå masete selgere. Når jeg går gjennom visse områder i sentrum, så blir kroppsspråket mitt mindre åpent, jeg smiler ikke, jeg går fort, og jeg er sikkert ikke særlig lett å få kontakt med om en eller annen trenger øyeblikkelig hjelp.

Særlig for gamle mennesker er gateambassadører utfordrende. For den eldre generasjonen er høflighet og behjelpelighet så inngrodd i dem at de stopper uansett, og lett blir overveldet av den yngre ambassadøren, og skriver under på ting de ikke egentlig ønsker å forholde seg til. Det er utnytting av folks kulturelle vaner i mine øyne. For ikke å snakke om de som sliter med sosial angst eller funksjonsnedsettelser og synes det er krevende nok å være i byen i det hele tatt.

Uansett hvor bra noen mener at Amnesty og Unicef er, så er de fremdeles selgere. Og selgere som plager folk, er en uting. Det skal selvsagt være OK å reklamere for sine organisasjoner. Men da ved å f.eks. sette opp en stand, og så kan de som er interesserte i mer info eller å støtte økonomisk selv velge å komme bort og slå av en prat. Det er noe helt annet!

Anonymous poster hash: 993b2...d31

Dette var et knallbra innlegg! Håper du finner den artikkelen, for jeg kan tenke meg å lese den. Har foreløpig ikke funnet noe når jeg googler.

Tror du har rett i at vi blir mindre åpne og smiler mindre i det offentlige rom. Merker godt på meg selv at når folk stopper meg på gata, så går jeg automatisk inn i en slags aggressiv, på vakt-aktig modus. Som regel er det en turist som vil spørre om veien til noe, men det kunne like gjerne vært en selger eller en tigger, eller en som var ute etter å stjele noe fra meg.

Jeg synes det er svært trist at det har blitt sånn.

[Chizue]

Jeg fikk en gang svar tilbake, da jeg sa at jeg ikke hadde råd til å betale 250kr måneden.. Så fikk jeg svar av den ene selgeren "Tror du de har så mye mer råd? Jeg er student selv, jeg vet hvordan det er, jeg spiser heller nudler hver dag i en måned slik at jeg kan gi 250kr måneden, det er bare snakk om en pizza, klarer jeg det, klarer du det"
Da gikk jeg...

[AnonymBruker]

Jeg jobbet som "selger" i Røde Kors i fjor, og etter det har jeg fått så mye sympati for denne typen arbeid! Det er utrolig slitsomt for psyken (å bli ignorert av 2-300 stykker om dagen er ikke bare-bare), timelønna, hvis det er noen, er latterlig lav, det er resultatkrav (om du ikke verver så og så mange om dagen får du sparken) også videre, også videre. Det er også slitsomt å måtte være på beina og vandre rundt i 5-7 timer om dagen uten nevneverdig pause.

Jeg er enig i at det er å dra den for langt å begynne å verve inne på en butikk, tror ikke det er lov uten tillatelse fra butikken heller, men det er nå uansett mennesker som driver med det her, det er jobben dems å "mase" på deg! På opplæringa fikk jeg beskjed om å ikke gi meg før det 3. nei-et, men jeg synes det bare var ubehagelig å presse på så mye så jeg gjorde det aldri. Men det er altså det de får beskjed om å gjøre. Så ja, jeg skjønner at man blir lei når det er folk fra mange organisasjoner ute, men hadde det drept deg å vise de vanlig høflighet?.. Om man sier bestemt "nei takk", så gir de fleste seg, og det er mye bedre enn å late som at man ikke ser/hører de, liksom har det travelt osv.

Jeg var også involvert i Amnesty men grunnen til at jeg meldte meg ut var jo at jeg var helt uenig i deres metoder. Selvsagt er det noen over disse rekruttererne som sier at de skal drive på slik, men det betyr ikke at det er korrekt. Jeg har ikke mer sympati med disse menneskene selv om jeg kjenner systemet fra innsiden - de som er med er gjerne de som synes dette er helt ok.

Man skal slippe at fremmede mennesker henvender seg til deg og skal ha penger fra deg mens du er ute og har ting å ordne, derfor synes jeg det å ignorere er helt greit.

Anonymous poster hash: ca388...961

[AnonymBruker]

Jeg fikk en gang svar tilbake, da jeg sa at jeg ikke hadde råd til å betale 250kr måneden.. Så fikk jeg svar av den ene selgeren "Tror du de har så mye mer råd? Jeg er student selv, jeg vet hvordan det er, jeg spiser heller nudler hver dag i en måned slik at jeg kan gi 250kr måneden, det er bare snakk om en pizza, klarer jeg det, klarer du det"

Da gikk jeg...

Personen er jo en student med jobb, så da har han jo mer penger enn en som lever på lånet.

Anonymous poster hash: 73613...6bc