Er det for sent eller noen håp?

[Gjest Gjest_Hanne_*]

De lille små kattungene har nettopp åpnet øynene sine, den jeg er bekymret over har fortsatt ikke rettet ut fremste føttene sine og skriker veldig mye. Er det for sent å gjøre noe med føttene hos dyrlegen eller kan jeg gjøre det selv? Skriker den av smerte? Burde jeg rett og slett ta den med meg en tur til dyrlegen for avliving? (Den siste er ikke et ønske, så vær så snill kom med råd om behandling!)

[Gjest Gjest_Furia_*]

Det er ikke sikkert at kattungen må avlives, men har du ikke kommet deg til veterinæren med den før, synes jeg jammen at det er på tide at du gjør det!!!

En skal ALLTID oppsøke veterinær når det virker som om dyr har det vondt!

[la Flaca]

Jeg kan heller ikke forstå hvorfor du ikke har fått undersøkt kattungen enda? For det første er dette internett, og ingen her inne kan fortelle deg hva som feiler katten og om den har smerter uten å ha sett den. For det andre er de færreste her inne utdannet veterinær.

Få ut fingern, og lykke til!

[Gjest !]

ikke alle har dyrlege innenfor 4 mils omkrets, og enda værre er det når en ikke har førerkort! gud bedre, søkte kun råd! tenkte kansje noen hadde peiling for jeg har sett noen kloke besvarelser på spm ang katter på forumet. Og siden det er så vanskelig å nå en dyrlege her jeg bor, burde jeg kansje forhøre meg litt før jeg legger ut på tur helvettes langt for å høre noe som kansje ikke er så alvorlig likevel!

Noen må jo tydlivis vite noe. Hva er vitsen i et forum der man faktisk spør om hjelp og råd hvis en ikke får det

[Gjest]

Men har du ringht dyrlegen? Du trenger ikke dra dit om dyrlegen ikke mener at det er noe som trengst å sjekkes ut.

[Gjest ***OOOO***]

ikke alle har dyrlege innenfor 4 mils omkrets, og enda værre er det når en ikke har førerkort! gud bedre, søkte kun råd! tenkte kansje noen hadde peiling for jeg har sett noen kloke besvarelser på spm ang katter på forumet. Og siden det er så vanskelig å nå en dyrlege her jeg bor, burde jeg kansje forhøre meg litt før jeg legger ut på tur helvettes langt for å høre noe som kansje ikke er så alvorlig likevel!

Noen må jo tydlivis vite noe. Hva er vitsen i et forum der man faktisk spør om hjelp og råd hvis en ikke får det

DU må kjenne DIN katt, og det er DU som ser om den har det vondt eller ei.

Du hører på skrikingen om den skriker etter moren sin, eller fordi den har det vondt.

Alle dyr som har det vondt har rett på veterinærbehandling, og det er DITT ansvar!!!! Ikke oss her inne på forumet. Vi kan ikke vite hva som er galt på bakrunn av de få opplysningene du kommer med at katten skriker, og et forum skal IKKE være som en erstatning for å kontakte veterinær!

Alle som har dyr er ansvarlige for å skaffe medisinsk hjelp om noe skulle være galt, og er man i det minste litt glad i dyra sine, så gjør man alt for å hjelpe dem, uansett hvor dyrlegen måtte bo!

[Aurora M.]

Hei!

Jeg synes også det virker som om enkelte her inne har altfor høy terskel for å ringe veterinæren.

Om jeg var deg hadde jeg ringt få dager etter fødselen og bedt om en vurdering ut i fra de symptomene du her har oppgitt, og så fikk det være opp til veterinæren om hun/han ville anbefale meg å komme.

Og hadde hun ansett det som noe som kunne rette seg etterhvert, og det ikke gjorde det innen rimelig tid, event. at det kom nye symptomer til, så hadde jeg ringt igjen!

Når du i tillegg sier katten skriker, er det jo et tydelig tegn på at noe er alvorlig galt fatt.

Det er som nevnt over her, de færreste her inne som er veterinærer. Og selv om mange har veldig lang erfaring og god greie på katter, så er det for det første umulig å vurdere dette utifra det du beskriver, for det andre så er det INGENTING som kan erstatte en telefon/et besøk hos veterinæren!

Mitt motto er: Heller et dyrlegebesøk for mye, enn ett for lite!!

[Gjest]

Akkurat når det gjelder twisted leg syndrome så har dessverre dyrleger en minimal terskel når det gjelder avliving.

[A.P.Katt]

De lille små kattungene har nettopp åpnet øynene sine, den jeg er bekymret over har fortsatt ikke rettet ut fremste føttene sine og skriker veldig mye. Er det for sent å gjøre noe med føttene hos dyrlegen eller kan jeg gjøre det selv? Skriker den av smerte? Burde jeg rett og slett ta den med meg en tur til dyrlegen for avliving? (Den siste er ikke et ønske, så vær så snill kom med råd om behandling!)

Kan du ikke lese litt nøye på den første tråden du skrev.

Der fikk du mange gode svar om hva det kan være!

Der står det jo at katten din mest sansynlig har "froskeben" noe som går over.

Det står også at dyrleger vet lite om dette og at de tyr til avliving selvom pusen din ikke er syk!

LES NØYERE, http://forum.kvinneguiden.no/index.php?sho...p;#entry6082311

og eller ta kontakt med NRR og snakk med Eva Minde som kan endel om dette.

Evt.spør NRR om tlf.nr hennes!

[Gjest ...]

vel, nå er det sånn at min far tar den med til dyrlege i morgen. Vet ikke hva som sjer, men mest sannsynlig avlivning. Hadde det vært opp til meg hadde det ikke blitt sånn, for jeg elsker katter, men har hatt spørre runde om hvem som vil ha, og ingen vil. Så har vi 3 voksne katter fra før, så vi har ikke kapasitet til å ha flere.

jeg skulle vel ha kontaktet dyrlegen tidligere, men har hatt det i bakhodet at mamma og pappa ikke vil ha kattunger og som nå fører til avlivning. Det har uansett ikke vært håp. Så av den grunn har jeg vel spurt om råd for ingenting, ville nok bare ikke innse at de skulle dø.

[Aurora M.]

Men hva med de andre kattungene da, har du fått gitt bort de?

[Gjest ...]

Men hva med de andre kattungene da, har du fått gitt bort de?

det er ingen som vil ha de, verken folk privat eller på gård. Mamma og pappa ser desverre ikke annet alternativ. men skal til dyrlegen i morgen, så vi får se.

[Bloodless]

Men hva med de andre kattungene da, har du fått gitt bort de?

Ikke for å virke brysk.. Men se til å kastrere katta, så du slipper å gå gjennom det samme gang på gang. Det er nok kattunger i verden som aldri får hjem.

[Gjest ¤bella¤]

det er ingen som vil ha de, verken folk privat eller på gård. Mamma og pappa ser desverre ikke annet alternativ. men skal til dyrlegen i morgen, så vi får se.

Foreslår at dere kastrerer kattene deres snarest.

Og det å gi opp, og heller avlive fordi man ikke har fått gitt bort kattungene i løpet av en uke er forkastlig. Hvorfor fikk dere egentlig kattunger?

[Gjest ...]

altså, kan ikke si at det var planlagt at katten min skulle få kattunger nok en gang. og som sagt, hadde det vært opp til meg er ikke avliving et alternativ. prøv å vis litt empati, folkens. Hva kan jeg jente på 17 år gjøre når mor og far ikke vil ha bryderiet med å få gitt bort kattungene. Jeg har ikke noe jeg skulle ha sagt siden jeg fortsatt bor hjemme.

Og jeg kan ikke si at det er så j*vlig billig å sterilisere ei hunnkatt, og p-piller er oppskrytt. Dere tar altfor kjappe beslutninger ang situasjonen.

[Bloodless]

altså, kan ikke si at det var planlagt at katten min skulle få kattunger nok en gang. og som sagt, hadde det vært opp til meg er ikke avliving et alternativ. prøv å vis litt empati, folkens. Hva kan jeg jente på 17 år gjøre når mor og far ikke vil ha bryderiet med å få gitt bort kattungene. Jeg har ikke noe jeg skulle ha sagt siden jeg fortsatt bor hjemme.

Og jeg kan ikke si at det er så j*vlig billig å sterilisere ei hunnkatt, og p-piller er oppskrytt. Dere tar altfor kjappe beslutninger ang situasjonen.

Nei, det er ikke billig å sterilisere, men det er det tryggeste. P-piller er farlige, og får katten det over lengre tid, er det meget stor sjans for at hun får kreft. Sånne ting må man da tenke over FØR man får katt. Greit at du bor hjemme, og foreldre ikke alltid er enkle å ha med å gjøre, men hvis du har masa deg til katt, så får du ta ansvaret også.

Ta deg en tur på dyrebeskyttelsen du, så kanskje du forstår hvorfor vi er så kjappe å skrike om sterilisering on ansvar.

[Gjest ¤bella¤]

altså, kan ikke si at det var planlagt at katten min skulle få kattunger nok en gang. og som sagt, hadde det vært opp til meg er ikke avliving et alternativ. prøv å vis litt empati, folkens. Hva kan jeg jente på 17 år gjøre når mor og far ikke vil ha bryderiet med å få gitt bort kattungene. Jeg har ikke noe jeg skulle ha sagt siden jeg fortsatt bor hjemme.

Og jeg kan ikke si at det er så j*vlig billig å sterilisere ei hunnkatt, og p-piller er oppskrytt. Dere tar altfor kjappe beslutninger ang situasjonen.

Du er da ikke så ung når du er 17år at du kan fraskrive deg alt ansvar.

Om d uikke har penger selv er det ditt ansvar å sørge for at forledrene dine betaler for steriliseringen.

Om det er din katt, er det DITT ansvar. Da kan du ikke skylde på at du er 17 år.

[Gjest Pia 30.08.08]

Helt enig med ¤bella¤ og bloodless. At du ikke har råd til å kastrere kattene dine skulle du ha tenkt på lenge før du fikk dem. Dine katter, ditt ansvar!

[Gjest ...]

Nei, det er ikke billig å sterilisere, men det er det tryggeste. P-piller er farlige, og får katten det over lengre tid, er det meget stor sjans for at hun får kreft. Sånne ting må man da tenke over FØR man får katt. Greit at du bor hjemme, og foreldre ikke alltid er enkle å ha med å gjøre, men hvis du har masa deg til katt, så får du ta ansvaret også.

Ta deg en tur på dyrebeskyttelsen du, så kanskje du forstår hvorfor vi er så kjappe å skrike om sterilisering on ansvar.

tro meg, jeg har sett det meste. Fra bekjente som brekker bena på små kattunger for morro skyld, dynker de i bensin og tenner på, slår de med stein i hode for å se hva som skjer, kaster de i fjærastein! Halshogger de og filmer det, og synes det er morsomt! trenger ikke å dra dit for å skjønne. Og alt dette skjedde faen meg i nabolaget, noe slekt andre bekjent!

katten rakk å bli gravid før vi rakk å sterilisere den. og det var ikke jeg som masa fortenk! jeg mistet min 10år gamle katt for 2 år siden, de hjemme ville prøve å ''erstatte'' den ved å få tak i en ny. Det første kullet kom for litt over ett halvt år siden, så skulle vi ta tak i å ster. men da rakk den å bli gravid nok en gang. Det er faen ikke bare min sin skyld, hvorfor slike fordommer?

Det hele startet med at jeg var bekymret og søkte om råd, hvis det var noe jeg selv kunne gjøre for å slippe å dra/ringe til dyrlege. Jeg fikk beskjed om å ta kontakt etter de opplysningene jeg la frem, fikk se innlegget i dag så jeg har ikke gjort noe med det, også fordi ''det var normalt at kattungene skrek, grunnet oppmerksomhet fra moren etter behov for hva den ville'' og føttene ''var noe som ville rette seg ut, om det ikke tok noen dager kunne det ta måneder''. Jeg trodde på det så klart, og jeg fraskriver meg ikke ansvaret fordi jeg er 17 år, jeg sier jeg bor under mor og far enda, så de mener at jeg ikke har noe jeg skulle sagt.

Dere er sikkert hele gjengen kvinnfolk, prøv å husk hvordan det er å være UVITENDE og frustrerende glade i dyr

Jeg skal til dyrlege i morgen, blir begge avlivet er det jo for at ingen vil ha de. Det var to vennepar av meg som villa ha, vi hadde ordnet det hele, men de trakk seg. Vet ikke hvorfor, men vi er iallefall ikke istand til å ta vare på de. Heller avliving enn å sette de på ''gata'' slik at de blir hjemløse og sulter?! Eller at de havner på en plass som dyrebeskyttelsen. Da er de kommet like langt.

[Gjest ...]

Helt enig med ¤bella¤ og bloodless. At du ikke har råd til å kastrere kattene dine skulle du ha tenkt på lenge før du fikk dem. Dine katter, ditt ansvar!

det er ikke snakk om råd, kun at vi ikke rakk det. Første kullet ville vi ha for å gi bort grunnet etterspørsel. Det andre kullet kom bare noen måneder etter det første, og det var da vi skulle sterilisere

å hvordan kunne vi tenke på slikt som sterilisering, når de som skulle gi bort kattene stod i beita selv? Vi tok dem for at de skulle slippe å dø. Kom brått på alt sammen