Mannen min ønsker barn eller skilsmisse

[sarah111]

Jeg har kommet borti mitt livs største dillemma. Mannen min ønsker seg barn, men jeg føler meg ikke klar. vi har nå vært gift i 3 1/2 år og han vil ha barn innen 1-2 år. Mannen min er 30 år og 7 år eldre.

Situasjonen jeg er i akkuratt nå er mer vanskelig og komplisert for meg til å si ja.

Ekteskapet mitt har ikke vært perfekt. Vi har hatt mange problemer med tillitt, ærlighet, kommunikasjon. Jeg føler at vi bringer det verste i oss og ikke det beste. Jeg kan ikke snakke for han men jeg har veldig tidlig i ekteskapet merket at kanskje dette forholdet ikke varer. Jeg har hatt mine tvil men samtidig håp.

Det var ikke så lenge siden at jeg dro fra han, på grunn av så mye problemer. Men jeg kom tilbake og håpet at dette skulle funke. Nå har det gått noen måneder siden det skjedde og han tok opp samtalen om barn. Han snakket om hvordan barn fikser forholdet, både meg og han. Med barn får vi en felles fokus og mål. Jeg er enig i at man får felles mål og fokus når man har et barn til felles men jeg er veldig usikker på om det kan "fikse" problemene. Jeg ønsker å "fikse" forholdet utenom barn, og når vi er klare så kan vi få barn.

Til sommer skal jeg egentlig til trondheim for studiet mitt som jeg har lenge planlagt. Og mannen min sier at dersom jeg ikke sier ja til å ha barn innen 1-2 år, så vil han ikke bli med meg. Dersom jeg sier ja så kommer han med meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg føler at presset til å "velge" er så mye. Og jeg klarer ikke komme til en enighet. Håper jeg kan få noen svar som kan hjelpe meg på dette. Kanskje noen som har hatt erfaring med dette?

Håper å få seriøse svar.

Hilsen jente 22 år

[Gjest Gurgemeie]

Hvor lenge varer studiet ditt?

Du kan jo gi han en kontramelding. "Om ikke du slutter å gi meg ultimatumer, så kan du like så godt dra nå."

Eller "om du ikke er villig til å prøve og fikse forholdet vårt før vi får barn, så er ikke jeg interessert lenger."

Eksempler, altså, men sett nå ned foten på dette her. Det virker som at han overkjører deg litt. Begge må jo ønske barn! Du kan fortelle han at du vil komme til et stadie i livet hvor du er mer klar. I mellomtiden kan dere prøve og fikse ekteskapet!

Endret 25. november 2014 av Gurgemeie

[Gjest Gjest]

Dra hvis du ikke ønsker deg barn.

[plix]

Jeg synes du høres ut som den modne, et barn fungerer ikke nødvendigvis som et reparerende lim. I verste fall ødelegges forholdet totalt, i beste fall utsettes problemene deres i noen år. Uansett kommer dere ikke utenom å jobbe med problemer i forholdet deres.

[got2go]

Jeg ville ha latt han ta ut skilsmisse. Egentlig så mistenker jeg at han kommer med tomme trusler her, men han virker uansett som en fyr du ikke vil bli lykkelig med, siden dere har mye problemer fra før av, og du allerede har flyttet fra han en gang før.

Og en siste ting: Et barn er IKKE løsningen på ekteskapsproblemer. Snarere tvert imot.

[AnonymBruker]

han skal ikke få lov til å presse på deg barn. om han mener du skal gjøre dette for å beholde han, så ærlig talt da er han ikke mye å beholde. barn kan gjøre ting mye værre også, barn er nattevåk, ingen alenestunder uten rissikoen for at barnet skal våkne, det blir mange tunge tak å et forhold som allerede skranter vil ikke ha nytte av et barn.

Anonymous poster hash: d4e07...0d0

[cassio]

Et barn fikser ikke problemene i et forhold. Et forhold som allerede føles trøblete vil sannsynligvis føles enda mer trøblete når du får barn, og det er enda en (uskyldig)person som rammes av bruddet.

Du har god tid til å få barn når du er ferdig med studiene dine, du har også god tid til å finne den mannen som du føler det er riktig å få barn med.

[Kontormus]

Det der høres ut som en klassisk alenemor-oppskrift. Styr unna!

[Timza]

Du får forhandle og si at du kan si ja hvis det er 2 til 4 år istedet. ^^

Grunnen er studier og jobb, ting må på plass først og forstår han ikke det så får du jo ikke gjøre annet enn å si ok, da blir det ingenting og du får friheten av å gå.

[Gjest daisydaisy]

Du må gjøre det som er rett for deg, men ut i fra det du skriver her så virker det ikke som om du har det bra med mannen din. Du gir også klart uttrykk for at du ikke ønsker barn, og hva godt kommer ut av det om du lar han tvinge på deg et barn du ikke vil ha enda?

[Kvinne87Rogaland]

Stakkars barn! Er det ingen som tenker på barnet i det hele? En barn skal være ønsket av begge, bli født i trygge og gode omgivelser, og skal ikke bli født til "en jobb" (altså lappe sammen et skrantende forhold).

Man skal ha et veldig solid forhold for å takle den harde småbarnstiden, og slik du fremlegger det, kommer dere til å knekke under byrden. Nok en ung alenemor, og nok et barn som vokser opp i et ødelagt hjem.

Du er ung, har hele livet foran deg, og skal studere. Jeg tror du allerede vet hva du bør gjøre...

[Betasuppe]

Ikke få barn hvis du er ikke er 100% klar. Eller så vil du bli bitter på det du glipp av og det vil gjøre deg gal. Og det vil selvfølgelig indirekte eller direkte gå utover ungen.

[Gjest brutal_mann]

Du er 22, i et forhold som ikke fungerer. Stikk, det er det beste for både deg og de ungene som ikke er unfanget ennå.

[Prestekragen]

Jeg skjønner godt at han vil ha barn og føler seg klar iogmed at han er såpass mye eldre. Men du skal uansett ikke gjøre det om du ikke vil. Dere bør gå hver deres vei, høres ikke ut som om det er gode forutsetninger liggende

[sarah111]

Hvor lenge varer studiet ditt?

Du kan jo gi han en kontramelding. "Om ikke du slutter å gi meg ultimatumer, så kan du like så godt dra nå."

Eller "om du ikke er villig til å prøve og fikse forholdet vårt før vi får barn, så er ikke jeg interessert lenger."

Eksempler, altså, men sett nå ned foten på dette her. Det virker som at han overkjører deg litt. Begge må jo ønske barn! Du kan fortelle han at du vil komme til et stadie i livet hvor du er mer klar. I mellomtiden kan dere prøve og fikse ekteskapet!

Studiet mitt varer i 5 år og jeg kan egentlig bare dra nå til våren. Jeg skulle egentlig begynne på studiet mitt i sommer, og han hadde lovet å komme, men så gjorde han det ikke. Fordi han skulle bli ferdig med bacholer.

Jeg fikk permisjon for å utsette studiene min for å ikke miste plassen. Jeg hadde i utganspunktet tenkt å søke om permisjon igjen til våren men tenker at jeg kanskje burde dra.

[Gjest Mythic]

Reparasjonsbabyer reparerer aldri noen ting. Ikke få barn når du er så i tvil!

[AnonymBruker]

Jeg har kommet borti mitt livs største dillemma. Mannen min ønsker seg barn, men jeg føler meg ikke klar. vi har nå vært gift i 3 1/2 år og han vil ha barn innen 1-2 år. Mannen min er 30 år og 7 år eldre.

Situasjonen jeg er i akkuratt nå er mer vanskelig og komplisert for meg til å si ja.

Ekteskapet mitt har ikke vært perfekt. Vi har hatt mange problemer med tillitt, ærlighet, kommunikasjon. Jeg føler at vi bringer det verste i oss og ikke det beste. Jeg kan ikke snakke for han men jeg har veldig tidlig i ekteskapet merket at kanskje dette forholdet ikke varer. Jeg har hatt mine tvil men samtidig håp.

Det var ikke så lenge siden at jeg dro fra han, på grunn av så mye problemer. Men jeg kom tilbake og håpet at dette skulle funke. Nå har det gått noen måneder siden det skjedde og han tok opp samtalen om barn. Han snakket om hvordan barn fikser forholdet, både meg og han. Med barn får vi en felles fokus og mål. Jeg er enig i at man får felles mål og fokus når man har et barn til felles men jeg er veldig usikker på om det kan "fikse" problemene. Jeg ønsker å "fikse" forholdet utenom barn, og når vi er klare så kan vi få barn.

Til sommer skal jeg egentlig til trondheim for studiet mitt som jeg har lenge planlagt. Og mannen min sier at dersom jeg ikke sier ja til å ha barn innen 1-2 år, så vil han ikke bli med meg. Dersom jeg sier ja så kommer han med meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg føler at presset til å "velge" er så mye. Og jeg klarer ikke komme til en enighet. Håper jeg kan få noen svar som kan hjelpe meg på dette. Kanskje noen som har hatt erfaring med dette?

Håper å få seriøse svar.

Hilsen jente 22 år

Er du og mannen din etnisk norske? Hvis ikke så tror jeg kultur og religion også har sitt å si her for hvordan dette kan bli og hvordan dette kan løses.

I noen tilfeller føler menn at de har kontroll over damen når de får barn. Da må hun ta seg av barnet, og får mindre tid og ønsker til å gjøre andre ting. Hvis du tror at det er tilfellet med din mann, så kanskje han egentlig ikke vil at du skal ta videre utdannelse, og at han føler at et barn vil begrense deg. Det er ikke den rette grunnen til å få barn.

Anonymous poster hash: 6d8ca...b97

[sarah111]

Jeg synes du høres ut som den modne, et barn fungerer ikke nødvendigvis som et reparerende lim. I verste fall ødelegges forholdet totalt, i beste fall utsettes problemene deres i noen år. Uansett kommer dere ikke utenom å jobbe med problemer i forholdet deres.

det er akkuratt slik jeg føler. Har undersøkt dette mye på nettet. Og det beste jeg fant var dette fra dr phil. men det er så vanskelig at han setter meg i den situasjonen. VELG OSS ELLER UTDANNINGEN som han sier det

• A child should be wanted, not needed. Don't give a child a job before they're even here — the job of saving your marriage, of making your spouse settle down, of living out your unfulfilled dreams, etc.
• In order to have a baby, it takes a yes from two people. But it only takes a no from one person to stop it. Both of you need to be comfortable with having a child. Don't force your partner into parenthood. It could lead to resentment, threaten your relationship and be bad for the child.
• If you're in disagreement, ask yourself whether the problem is not that you're not getting an answer, but that you're not getting the answer you want. Could you not be hearing your partner's differing opinion? Or could you not be hearing that your partner is not committed to you?
• Don't feel guilty if the desire to have a baby isn't there. A lot of women think there's something wrong with them if they don't want to have a family. There isn't.
• This is a big commitment. If the decision to have a child is a close call, don't do it. No matter how much you estimate what the sacrifices and demands will be, you're not even close.

• Life is about choices. You choose your behavior, and therefore you choose your consequences. Don't choose the behavior if you can't deal with the consequences. Babies are a lot easier to make than they are to raise.

[Blåklokke]

Jeg har kommet borti mitt livs største dillemma. Mannen min ønsker seg barn, men jeg føler meg ikke klar. vi har nå vært gift i 3 1/2 år og han vil ha barn innen 1-2 år. Mannen min er 30 år og 7 år eldre.

Situasjonen jeg er i akkuratt nå er mer vanskelig og komplisert for meg til å si ja.

Ekteskapet mitt har ikke vært perfekt. Vi har hatt mange problemer med tillitt, ærlighet, kommunikasjon. Jeg føler at vi bringer det verste i oss og ikke det beste. Jeg kan ikke snakke for han men jeg har veldig tidlig i ekteskapet merket at kanskje dette forholdet ikke varer. Jeg har hatt mine tvil men samtidig håp.

Det var ikke så lenge siden at jeg dro fra han, på grunn av så mye problemer. Men jeg kom tilbake og håpet at dette skulle funke. Nå har det gått noen måneder siden det skjedde og han tok opp samtalen om barn. Han snakket om hvordan barn fikser forholdet, både meg og han. Med barn får vi en felles fokus og mål. Jeg er enig i at man får felles mål og fokus når man har et barn til felles men jeg er veldig usikker på om det kan "fikse" problemene. Jeg ønsker å "fikse" forholdet utenom barn, og når vi er klare så kan vi få barn.

Til sommer skal jeg egentlig til trondheim for studiet mitt som jeg har lenge planlagt. Og mannen min sier at dersom jeg ikke sier ja til å ha barn innen 1-2 år, så vil han ikke bli med meg. Dersom jeg sier ja så kommer han med meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg føler at presset til å "velge" er så mye. Og jeg klarer ikke komme til en enighet. Håper jeg kan få noen svar som kan hjelpe meg på dette. Kanskje noen som har hatt erfaring med dette?

Håper å få seriøse svar.

Hilsen jente 22 år

Hjelpe og trøste, du er jo så ung! (Det er forsåvidt han også) Å sette et ultimatum som dette er IKKE ok, hadde jeg vært deg hadde jeg prioritert utdannelsen og droppet mannen.

[AnonymBruker]

Nr 1 - Du har helt rett! Barn fikser ikke, det forverrer.

Nr 2 - du sier at om 3 år kan dere tenke på muligheten, men kun hvis forholdet deres blir bedre.

Hvis han ikke ser seg enig ville jeg gått i tenkeboksen... Da tenker han ikke rasjonelt.

Anonymous poster hash: 686bc...91e