Hva hadde du gjort om du fikke denne diagnosen?

[WubWub]

 

Desverre er det slik at sykdommen ER realiteten til vedkommende. Derfor er behandling av slike lidelser vanskelig, fordi de selv ikke tror de har et problem. Det er realiteten og derfor "ingenting galt med meg". 

Anonymous poster hash: a02d4...45d

 

Det er vanskelig men like fullt ut mulig med psykodynamisk terapi ifølge Otto Kernberg som er ekspert på alvorlig narsissistisk lidelse. Viser til : http://psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=276186&a=3

[AnonymBruker]

Og her har vi en glimrende eksempel hvorfor jeg sluttet i psykiatri etter mange år. Når du har hatt opptil tre Jesus , to giga narcisister , et par scizhoer ++ samlet . Også vet du at de her blir du aaaaldri kvitt

Anonymous poster hash: 024c8...ff0

[WubWub]

Og her har vi en glimrende eksempel hvorfor jeg sluttet i psykiatri etter mange år. Når du har hatt opptil tre Jesus , to giga narcisister , et par scizhoer ++ samlet . Også vet du at de her blir du aaaaldri kvitt

Anonymous poster hash: 024c8...ff0

 

Man kan bli "kvitt" opptil flere av de med riktig behandling og medisinering - men skjønner at det er tøft arbeid som ikke passer for alle.

[AnonymBruker]

Man kan bli "kvitt" opptil flere av de med riktig behandling og medisinering - men skjønner at det er tøft arbeid som ikke passer for alle.

Hadde vel ikke vært noen sak for deg og steppe inn til det andre siden av bordet ?

Anonymous poster hash: 024c8...ff0

[AnonymBruker]

Hvis signifikante rundt meg ikke hadde reagert negtivt og diagnosen ikke ble et problem for å fungere ville jeg nok ikke ha gjort så mye. 

Anonymous poster hash: 9e3a5...be4

[WubWub]

Hadde vel ikke vært noen sak for deg og steppe inn til det andre siden av bordet ?

Anonymous poster hash: 024c8...ff0

 

Da måtte jeg selvfølgelig tatt meg en utdannelse innen psykiatri først, noe jeg faktisk hadde planer om en gang i tiden. Men etter at jeg, som deg kom i kontakt med alvorlige syke mennesker så slo jeg raskt fra meg den tanken. 

 

Som sagt så er det ikke alle som passer til et slikt yrke. Men kudos til de som står på å gjør en innsats for å hjelpe andre mennesker som ikke har det så greit - for meg er mennesker som jobber i psykiatrien ekte helter.

[QueenOfTheSidewalk]

Hadde tatt meg kraftig sammen og oppført meg. Hvis jeg hadde nevnt halvparten av det jeg tenker, hadde jeg blitt kalt en psykopat (av hobbypsykologer) , men jeg er jo selvfølgelig ikke det. 

Jeg klarer det nå, å ikke si det jeg tenker og har lyst til å si, så jeg skulle sikkert funnet en vei om jeg var sånn. Det skal finnes en løsning på det meste 

Endret 22. juni 2015 av Evilposelos

[WubWub]

Hadde tatt meg kraftig sammen og oppført meg. Hvis jeg hadde nevnt halvparten av det jeg tenker, hadde jeg blitt kalt en psykopat (av hobbypsykologer) , men jeg er jo selvfølgelig ikke det. 

 

I teorien høres det jo fornuftig ut å ta seg sammen ved alvorlig sinnslidelse/forstyrrelse. Men i praksis vet jeg ikke om det lar seg gjøre uten omfattende hjelp , behandling og medisiner.

[QueenOfTheSidewalk]

I teorien høres det jo fornuftig ut å ta seg sammen ved alvorlig sinnslidelse/forstyrrelse. Men i praksis vet jeg ikke om det lar seg gjøre uten omfattende hjelp , behandling og medisiner.

Hadde ikke orka hjelp i noen annen form enn medisiner. Har ikke noe tro på hjelpen man får ellers

[AnonymBruker]

I teorien høres det jo fornuftig ut å ta seg sammen ved alvorlig sinnslidelse/forstyrrelse. Men i praksis vet jeg ikke om det lar seg gjøre uten omfattende hjelp , behandling og medisiner.

Ønsker du å bli en bedre person? Du vil ikke kunne endre deg uten å ville det, uansett hvor mye behandling du får.

Jeg kjenner en med din diagnose som virkelig gjør en innsats. Han jobber hardt med å med å endre reaksjonsmønsteret sitt, men det krever svært mye. Noen av de viktigste tingene han har lært seg er å si unnskyld, og å bruke kognitiv adferdsterapi for å roe seg ned når han føler seg "krenket", altså kritisert, av andre.

Det virker som du er stolt av å ha ødelagt de menneskene du har hatt nære relasjoner til. Stemmer det?

Anonymous poster hash: fbd8c...3f1

[AnonymBruker]

psykopater og narsissister har en ekstrem evne til å lese andre mennesker nå det kommer til svakheter, iq, styrker, mangler og følelsesmessige punkter. du kan prøve tulle bort dette faktumet, men det forandrer ikke det faktumet at det jeg sier er korrekt.

det går ann å se hvor oppgående et menneske er uten mensa tester.

Du har veldig store tanker om deg selv. Iallefall her inne.

Tror friske folk med livserfaring er gode på å lese andre mennesker også. Jeg er blitt fortalt at jeg er god på å lese andre mennesker. Du trenger bare å se på holdning, kroppsbevegelser, øyne og svar de gir deg i en samtale.Blir du kjent med folk, så vet du hva som er deres ømme punkt. Da rører du ikke det temaet.om de ikke tar det opp selv.Og iallefall ikke bruke det mot de, så de får problemer.Hvilke IQ de har? Det vet jeg ikke. Tipper de ligger på normalen mine bekjentskaper. Min IQ vet jeg ikke hva ligger på. Har ikke behov for å vite det, og aldri vært i en situasjon hvor det har vært stilt spørsmål om den, og at noen vil vite det.

Du skriver også at du leker deg her inne. Tror du virkelig selv på at du klarer å provosere folk her inne, og få de svarene du ønsker. Tvilsomt.At dine bekjentskaper har fått psykiske problemer, ser ut som skryt fra deg. Mulig du har hatt bekjentskaper som du har truffet i beh eller innleggelse.Er de av samme kaliber som deg selv, så er det.

vel sannsynlig at deres problemer hadde kommet uansett .Psykiatri er ikke noe kvikkfiks, som du vet. Tilbakefallprosenten er høy.

Så til spørsmålet ditt, hva jeg har villet gjort om jeg fikk en slik diagnose.Tror når den endelig kom så er vel familien utslitt, mange brutte relasjoner, ingen venner. Livet ville vært ensomhet på nett.

Jeg har villet bedt om behandling. Bedt familie om tilgivelse. Gjerne fått de med til behandler så de fikk vite hva diagnosen går ut på. Bedt de påpeke hva jeg gjør galt osv. Prøve å komme videre i livet.

Kjenner en sånn fyr med en slik diagnose. Han har 0 venner.Han er heller ikke i jobb. For ingen jobber er godt nok. Han prater om sin høye iq. Har søkt jobber som krever utdannelse. Han selv har ikke gått skole.Forteller da slekten hva bedriften går glipp av, når de ikke ansatte han.Han har vært periodevis i beh i 20 år. Selvfølgelig er leger og psykologer idioter.Familien har huset han i div leiligheter. Han ser heller ikke nytten av å betale for seg der.Han har sugd alle kraft ut av familien.

Skjønner han det? Nei.

Anonymous poster hash: 53d4e...05c

[AnonymBruker]

tja

Anonymous poster hash: 62e93...1b8

[Alja]

Mye av dette er som å lese om meg selv....

Ugg

[AnonymBruker]

Mye av dette er som å lese om meg selv....

Ugg

 

Har du barn?

Anonymous poster hash: d8a74...2e2

[Alja]

Har du barn?

Anonymous poster hash: d8a74...2e2

Både barn og samboer :-)

[Alja]

Og før folk stiger frem i mørkets frembrudd vil jeg bare si at: jeg skrev at mye av det var som å lese om meg selv. Man vil alltid kunne kjenne seg igjen i beskrivelser av diagnoser uten å være i nærheten av å ha den.

Kan nevne det jeg kjente meg igjen i: sinneutbrudd, lav selvtillit, trekker meg unna sentrum av oppmerksomhet men blir godt likt fordi jeg tilpasser meg de fleste mennesker, blir ekstremt hevngjerrig om noen gjør meg vondt, skam over å ikke klare å oppfylle planer og drømmer, legger mye skyld på andre og innrømmer ikke ofte at jeg tar feil, tar mye kritikk som personlig angrep og takler svært dårlig konfrontasjoner.

Bare så folk ikke tror jeg er gal, som det så ut som at ab over her prøvde å få frem.

[WubWub]

Og før folk stiger frem i mørkets frembrudd vil jeg bare si at: jeg skrev at mye av det var som å lese om meg selv. Man vil alltid kunne kjenne seg igjen i beskrivelser av diagnoser uten å være i nærheten av å ha den.

Kan nevne det jeg kjente meg igjen i: sinneutbrudd, lav selvtillit, trekker meg unna sentrum av oppmerksomhet men blir godt likt fordi jeg tilpasser meg de fleste mennesker, blir ekstremt hevngjerrig om noen gjør meg vondt, skam over å ikke klare å oppfylle planer og drømmer, legger mye skyld på andre og innrømmer ikke ofte at jeg tar feil, tar mye kritikk som personlig angrep og takler svært dårlig konfrontasjoner.

Bare så folk ikke tror jeg er gal, som det så ut som at ab over her prøvde å få frem.

 

Det er ikke noe å skamme seg over. Tvert imot er det kjempe positivt at du er bevisst på deg selv og trekk som du selv ikke setter pris på. 

 

Det finnes de mennesker som tror de er perfekte og avfeier all kritikk og råd fordi de tror de vet best selv. Slike mennesker er det ikke håp for.

 

Men det er håp for deg, for du er klar på at det finnes negative ting du bør jobbe med.

 

Og jeg har det mye likt som deg. Men siden vi er klar over det så kan vi gjøre noe med det.

 

Som alltid : Så lenge det er liv er det håp Uansett hvilken diagnose ett menneske har så har vi fri vilje til å ta valg. Vi kan velge hvilken vei vi vil at livet vårt skal følge. Vi kan velge hvordan vi behandler andre. Livet blir til det vi ønsker at det skal bli. 

 

Uansett, stor kudos til deg som tør våre så åpen om personlige svakheter. Det er svært få av ditt kaliber, i tillegg til at du tør svare med ekte nick. De fleste gjemmer seg bak AB når ting blir for vanskelig.

 

Dette sier meg at du er et sterk menneske med store ambisjoner om å bli den beste versjonen av deg som mulig.

[WubWub]

Tror du virkelig selv på at du klarer å provosere folk her inne, og få de svarene du ønske

Anonymous poster hash: 53d4e...05c

 

Du vet tydeligvis ikke hvem jeg er, ei heller har du neppe lest noen av mine tråder når du kommer med den påstanden der.