Hvor lenge skal man tillate seg å vente med barn?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på ved hvilken alder dere synes det "går an" å vente til før man aktivt prøver å få barn? Dersom en er sikker på at en vil ha barn, og ikke er villig til å risikere å ikke få ønsket antall barn pga alder.

For å ta noen eksempel: Dersom en vet at en ønsker seg tre barn, når bør man da senest starte mener dere? En skal jo rekke å jobbe seg opp foreldrepenger mellom hvert barn, det kan ta tid å bli gravid osv.

Dersom en vet at en ønsker seg familie, men er singel. Når bør man gå seriøst inn for å prøve å få et stabilt forhold med en som også ønsker barn?

Vår situasjon: Vi er et par på 29 og 31, som har alt på plass i forhold til å få barn. Begge har utdanning, jobb, stasjonsvogn og nybygget enebolig. Vi er enige om at vi ønsker enten to eller tre barn. Jeg er ikke villig til å enten ikke få barn fordi jeg ventet for lenge, eller å kun få ett barn f.eks. Han ønsker å vente en stund. Jeg tenker at dersom vi skal ha 3 barn, med f.eks 2-3 år i mellom, ja, da må vi nesten starte snart.

Det sies jo at det blir flere og flere enebarn i norge, pga at folk venter lengre enn før.

Hva tenker dere?

Anonymous poster hash: 72547...957

[Ramona]

dere må starte nå, for sikkerhets skyld. an selvsagt få barn når du er 35-40, men det anbefales jo ike å begynne så sent. så du må starte nå.

[AnonymBruker]

Jeg er 32 og har ikke begynt ennå, men begynner å føle veldig på at jeg bør! Men har bare så lyst til å ha livet mitt sånn som det er nå litt til!

Kunne ønske jeg var 29 igjen. *sukk*

Anonymous poster hash: 581f9...b00

[AnonymBruker]

Jeg ønsker meg også to barn, kanskje tre, men to vil også være helt OK. Desverre har vi ikke alt på stell helt enda og har heller ikke vært sammen med den potensielle barnefaren lenge nok. Jeg ønsker ikke å starte prøvingen senere enn 30 år, men i din situasjon hadde jeg nok ønsket å starte prøvingen nå. Jeg er 27 år og føler at klokka har begynt å tikke og jeg kan jo ikke vite om jeg i det hele tatt kan bli gravid eller om det kommer til å ta svært lang tid før det klaffer. Hva om jeg trenger IVF? Hva om jeg har nedsatt fruktbarhet og at jeg kunne blitt gravid tidlig i 20-årene, mens når jeg er nærmere 30 så er muligheten sterkt redusert? (vet ikke om det går ann? har ikke PCOS) Har ikke noen spesiell grunn til å tro at jeg ikke kan bli gravid, men man kan jo aldri vite om man aldri har vært gravid før.

uff, jeg er rett og slett litt verpesyk

Anonymous poster hash: 66e8b...587

[AnonymBruker]

Jeg ventet til 35, og venter fortsatt etter 1,5 år, en ivf og en inseminasjon...

Anonymous poster hash: 665e5...61d

[AnonymBruker]

Start nå!

Anonymous poster hash: 66757...6f7

[AnonymBruker]

Jeg ventet til 35, og venter fortsatt etter 1,5 år, en ivf og en inseminasjon...

Anonymous poster hash: 665e5...61d

Ts her..Kan jeg spørre om grunnen til at du ventet? Ville du begynt før dersom du da visste det du nå vet?

Anonymous poster hash: 72547...957

[AnonymBruker]

Jeg er 32 og har ikke begynt ennå, men begynner å føle veldig på at jeg bør! Men har bare så lyst til å ha livet mitt sånn som det er nå litt til!

Kunne ønske jeg var 29 igjen. *sukk*

Anonymous poster hash: 581f9...b00

Sånn hadde vi det også. Men så fant jeg ut at vi vel bare fikk kaste oss ut i det da da jeg var 32, og vi begynte å prøve. Først da jeg var 34 fikk vi den første.

Anonymous poster hash: 9019f...f86

[AnonymBruker]

Jeg mener at dersom begge er enige, og ønsker barn, da er det på tide.

Men det at en ønsker det, og en ikke ønsker det, da er det ikke tiden for det

uavhengig av alder. Man skal aldri tvinge fram det å få barn med en som ikke

føler seg klar for det.

Når det er sagt, for min egen del, så følte jeg at jeg var klar når jeg var i midten

av 20 årene, fikk to barn med noen års mellomrom, og er glad jeg ikke ventet

til jeg var i 30-årene med å få barn.

Anonymous poster hash: d362a...ea0

[AnonymBruker]

Her fikk vi førstemann når jeg var 29 og mannen 35. Nr 2 kom når jeg var 31 og mannen 37. Kunne godt ha tenkt oss enda et barn men det er tøft å ha to så små barn (de er nå 1 og 3 år). Men om to små år så er mannen førti.. Og jeg er nå 33 år og bare 4,5 år unna gratis fostervannsprøve ved graviditet... Dere får ikke akkurat mer energi jo lengre dere venter, hva er det mannen din ønsker å vente med?? Er så typisk mannfolk, de skal vente og vente og så blir de pottesure når de da står der 45 år og barnløse.... Ei venninne av meg fant sin kjæreste allerede når hun var 14 og han 17, hun er 9 år yngre enn meg men har barn som er nøyaktig like gamle. Jeg syns hun er heldig som får så mange flere år sammen med barna sine, og som har mulighet til både ett eller to barn mer etter hvert. Hadde argumentert hardt for å starte NÅ. Har også et vennepar som startet prøvingen 6 mnd før oss og de har nå vært inni IVF-mølla i over to år, noe som altså tar sinnssykt mye TID...

Anonymous poster hash: 93f79...897

[Mor til en]

Jeg ville ikke ha startet senere enn 30 før jeg fikk det første barnet. Man vet jo aldri hvor lang tid det tar før man blir gravid, om man skal ha tre barn ikke altfor tett er det jo greit å ha noen år på seg også. Etter 35 år faller jo fertiliteten kraftig, så da bør man i hvert fall ha fått ett eller to barn om man vil ha tre, tenker nå jeg. Dessuten er faren støre for komlikasjoner i graviditeten når man har bikket 35, og sjansen er større for at barnet skal ha Down syndrom, og lignende sykdommer.

Synes at mange venter altfor lenge. For min del vil jeg heller ha barn når jeg er ung, også kan jeg få litt alderdom når jeg blir eldre, der jeg og mannen kan reise, osv. Om man er 40 når man får barn er jo ikke barna ute før du er nesten 60 selv:)

Kjør på dere, det er aldri "rett" tid for å få barn. Hva oppnår dere med å vente? Høres jo ut som alt er på stell. Og det å få barn er virkelig det største i verden. Ingenting kan sammenlignes med det:)

Jeg var 27 da jeg ble mor forresten.

[AnonymBruker]

Her fikk vi førstemann når jeg var 29 og mannen 35. Nr 2 kom når jeg var 31 og mannen 37. Kunne godt ha tenkt oss enda et barn men det er tøft å ha to så små barn (de er nå 1 og 3 år). Men om to små år så er mannen førti.. Og jeg er nå 33 år og bare 4,5 år unna gratis fostervannsprøve ved graviditet... Dere får ikke akkurat mer energi jo lengre dere venter, hva er det mannen din ønsker å vente med?? Er så typisk mannfolk, de skal vente og vente og så blir de pottesure når de da står der 45 år og barnløse.... Ei venninne av meg fant sin kjæreste allerede når hun var 14 og han 17, hun er 9 år yngre enn meg men har barn som er nøyaktig like gamle. Jeg syns hun er heldig som får så mange flere år sammen med barna sine, og som har mulighet til både ett eller to barn mer etter hvert. Hadde argumentert hardt for å starte NÅ. Har også et vennepar som startet prøvingen 6 mnd før oss og de har nå vært inni IVF-mølla i over to år, noe som altså tar sinnssykt mye TID...

Anonymous poster hash: 93f79...897

Tja, jeg vet ikke? Han er helt klar på at han vil ha barn. Det er han som vil ha tre, pga at de var tre søsken selv, bare ikke nå. Han vil bare reise litt mer, drive mer med hobbyer først osv.. Det virker som om han tror at dersom vi bestemmer oss for barn nå, så blir ungen levert på døren i morgen, og at livet deretter er over. Frustrerende ja...

Anonymous poster hash: 72547...957

[Gjest Siyha]

Jobbe opp foreldrepenger mellom barna er ikke en så viktig faktor, da. Du tjener opp nye foreldrepenger når du er i permisjon

Endret 30. oktober 2014 av Siyha

[AnonymBruker]

Tja, jeg vet ikke? Han er helt klar på at han vil ha barn. Det er han som vil ha tre, pga at de var tre søsken selv, bare ikke nå. Han vil bare reise litt mer, drive mer med hobbyer først osv.. Det virker som om han tror at dersom vi bestemmer oss for barn nå, så blir ungen levert på døren i morgen, og at livet deretter er over. Frustrerende ja...

Anonymous poster hash: 72547...957

Akkurat sånn er kjæresten min også. Vi er 27 og 29, har alt det praktiske på stell og har vært sammen i fem år. Jeg vil gjerne ha barn nå, føler at det er "neste steg" på en måte. Han er klar på at han vil ha barn, bare ikke nå. Klarer ikke gi noe tidsperspektiv en gang. Virker ikke som han forstår at ting kan ta tid, og jeg har tenkt nøyaktig det samme som deg ang. "unge på døra i morgen" :PRimelig frustrerende!

Anonymous poster hash: 5603f...08e

[AnonymBruker]

Ts her..Kan jeg spørre om grunnen til at du ventet? Ville du begynt før dersom du da visste det du nå vet?

Anonymous poster hash: 72547...957

Det var fordi jeg møtte mannen sent, og vi bodde langt fra hverandre slik at forholdet modnet senere enn vanlig. Vi trengte noen år på å skape det vi har nå.

Anonymous poster hash: 665e5...61d

[AnonymBruker]

Jeg er i akkurat din situasjon TS. Jeg er 28 og han er 30. Alt ligger egentlig til rette, men så greier vi alltid å finne på noe... Burde vi ikke strengt tatt betalt ned topplånet på huset først? Burde vi ikke vente til han har fått den neste forfremmelsen på jobb? Burde vi ikke vente til jeg har fått fast stilling (jeg jobber i et yrke med lav arbeidsledighet)... Men nå har vi bare satt en deadline. Om ett år begynner vi uansett, det er ingen selvfølge at jeg rekker tre om jeg utsetter mer nå...

Anonymous poster hash: f9cf4...7dc

[MissStiles]

Når jeg var yngre, sa jeg at jeg ville ha minst 1 barn innen jeg var 25 år. Etter jeg ble 25 år, så forlenget jeg det til 30 år. Dessverre vært mye singel og ikke funnet den rette mannen som jeg vil ha barn med før det året jeg fylte 30 år. Av og til skulle jeg ønske at vi begynte å prøve med en gang men ville liksom ikke være helt ufornuftig heller. Og nå har det snart gått 3 år og vi venter vårt første barn i begynnelsen av neste år.

Jeg ville ikke ventet så mye lengre hvis man har alt på plass..

[AnonymBruker]

Sikkert ikke det du ville høre, men jeg brøt som 27 åring forholdet jeg hadde vært i i nesten 10 år, fordi han alltid "skulle bare" før han var klar for å få barn.

Jeg innså at han ikke ville sette noen dato på det, samtidig som min klokke ikke hadde uendelig med tid.

For meg var dette utløsende årsak til bruddet. (Det var selvfølgelig en masse andre årsaker også.)

Nå var jeg en av de heldige da... Ca ett år etter bruddet begynte jeg og min nye mann å forsøke å få barn. Det tok oss ett år. (Så jeg, som skulle være ferdig med 2 barn innen jeg var 30, rakk så vidt det første.)

Nå har jeg og mannen to barn, og ett år etter at jeg fikk mitt 2. barn, altså 6 år etter bruddet, fikk han sitt første.

For meg er det å ikke engang ville sette ett tidsperspektiv eller noe konkret plan for når man ønsker barn, en dealbreaker.

Anonymous poster hash: 7a5db...bd2

[AnonymBruker]

Drar opp igjen denne tråden da jeg er litt overrasket over svarene som er gitt her. Hadde inntrykk av at "alle" mente at man hadde allverdens med tid til å få barn, og at en nærmest er for ung hvis man er i tyveårene.

F.eks i denne tråden:

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=879108&page=7&#entry15299833

Her virker det som at majoriteten mener at en i hvert fall kan drøye det til nærmere 40.

Selv er jeg gravid nå, og er 29 år. Jeg er den første i vennegjengen som venter barn. Har endel single venninner på samme alder som tenker at de skal realisere seg selv først, ta enda mer utdanning, reise etc. Burde de egentlig begynne å tenke på å aktivt skaffe seg en familie dersom det er det de ønsker? Føler meg nesten unormal her jeg sitter som gravid, og føler at jeg er tidlig ute..

Anonymous poster hash: 6fbdc...8fa

[Gjest Ciegus]

Skal man ha tre barn bør man begynne når man er 30 mener jeg, for å være på den litt sikrere siden. Men jeg kjenner ei som fikk sitt første barn da hun var 40, og så fikk hun tvillinger etterpå, så man vet jo aldri.

Men hvis du ts kan nøye deg med to barn kan du jo vente ett år eller to. Men gjør det klart for fyren din at å utsette barn og samtidig forvente tre barn er fullstendig urealistisk, med mindre han kan bære de frem. Det er tungt å gå gravid, og ikke lurt å planlegge å gå gravid nærmest i ett strekk over noen år fordi man vil vente...