Gå til innhold

Du angrer ikke på de barna du har fått, men på de du ikke fikk?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Er det noe i det?

Er gravid, og de barna vi allerede har er 1 og 3 år. Tanken på 3 barn under 4 år tar egentlig pusten fra meg.

Samtidig synes jeg det er fælt å skulle ta abort. Jeg er da for selvbestemt abort, likevel er det noe som sier nei inni meg.

Om jeg skulle satt opp en for/mot liste for dette...

For:

- det er herlig med en liten baby

- de blir en fin søskenflokk

- vi har nok av plass

- grei nok økonomi, og bilen kan vi bytte ut

Mot:

- barna vi har er så små enda

- jeg har allerede vært hjemme i 3 år sammenlagt, og gleder meg litt til å begynne å jobbe/evt ta mer utdanning

Okei, det høres kanskje rart ut å sette opp slike lister. Vet ikke engang hvor jeg vil med dette innlegget. Startet på p-piller i januar. Håper kanskje noen som har vært i samme situasjon gjorde? Beholdt/ ikke beholdt, anger osv.

Anonymous poster hash: fefab...a79

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Synes det er merkelig å tenke på slike ting og enda merkeligere med slike lister om du ikke er gravid.



Anonymous poster hash: 31eda...cf5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ashanti

Synes det er merkelig å tenke på slike ting og enda merkeligere med slike lister om du ikke er gravid.

Anonymous poster hash: 31eda...cf5

Står det ikke i innlegget at hun er gravid da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er merkelig å tenke på slike ting og enda merkeligere med slike lister om du ikke er gravid.

Anonymous poster hash: 31eda...cf5

Jeg har skrevet dette innlegget fordi jeg ER gravid.

Anonymous poster hash: fefab...a79

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk om du en dag vil ha barn igjen, men ikke kan av biologiske grunner. Da tror du kommer til å angre. Vet ikke, har ikke barn selv..

Men siden du er såpass usikker, så hadde jeg helt ærlig ikke tatt abort - spesielt siden dere er i den situasjonen der dere fint kan ha et barn til



Anonymous poster hash: d51a8...063
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at du er utrolig heldig som kan få barn, som ER gravid. Det er en liten spire der. Nattevåk, ja. Slitsomme dager og år, ja. Men også uendelig mye glede, kjærlighet og ..ja, et helt liv!

Anonymous poster hash: 9eb19...33c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Står det ikke i innlegget at hun er gravid da?

Ooops, min feil. :)

Anonymous poster hash: 31eda...cf5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde beholdt. Jeg holdt på ta abort med mitt barn, jeg var på sykehuset og var bare sekunder unna å svelge den første pillen, men så ombestemte jeg meg i siste sekund. Dét er jeg sjeleglad for idag. Blir helt uvel av å tenke på at jeg faktisk vurderte abort.

Tenker også at når dere har to barn fra før, så blir ikke overgangen sååå stor med 3 barn - det er i hvertfall det jeg har fått høre at to familier jeg kjenner med 3 barn hver.

Og når dere i tillegg har økonomien, plassen osv til det, så tenker jeg at dette kan dere klare! :) Kanskje pappaen evnt kan ta ut mer permisjon denne gangen, slik at du får kommet deg ut i jobb? (Hvis det er et alternativ?).



Anonymous poster hash: 7513f...679
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare legge til at når jeg skrev at overgangen fra 2 til 3 ikke nødvendigvis blir så voldsom, så tar jeg utgangspunkt i at man får et friskt barn og ikke et funksjonshemmet barn f eks - dette må man jo også ha i tankene selvsagt.



Anonymous poster hash: 7513f...679
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok abort, har aldri angret et lite sekund engang, barnet var uønsket da og når jeg tenker på det nå så står jeg ved det samme som da; det var uønsket. Beste valget jeg har gjort i livet når det først ble som det ble.

Men jeg var 100% sikker i min sak. Hos meg var det ingenting som sa nei til å ta abort, det er det hos deg derfor blir også situasjonen fullstendig annerledes.

Jeg ønsker ikke å råde deg til noe, for dette må være helt og holden din/deres bestemmelse som du må føle deg sikker på selv. Uansett hva en velger kan en komme til å angre eller å være ubeskrivelig glad og lykkelig for at en valgte som en gjorde.

Endret av skreppamedleppa
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare legge til at når jeg skrev at overgangen fra 2 til 3 ikke nødvendigvis blir så voldsom, så tar jeg utgangspunkt i at man får et friskt barn og ikke et funksjonshemmet barn f eks - dette må man jo også ha i tankene selvsagt.

Anonymous poster hash: 7513f...679

Dette er sant. Vi har vært heldige, og har fått to friske barn. Kan jo aldri vite om de har sykdommer/tilstander som blir oppdaget senere. Å få barn er på en måte litt risikosport; skummelt, og veldig verdt det.

Det er derfor tankene kverner rundt. Vi har det jo så fint nå også.

Anonymous poster hash: fefab...a79

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville beholdt, men tatt tidlig UL i uke 11-13, helst i danmark (om det er kromosomfeil og misdannelser som er den største bekymringen). Da kan man eventuelt ta senabort om det påvises noe. Antakelig er jo barnet friskt. Kjenn på magefølelsen.

Anonymous poster hash: 882d2...b14

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du tenkt på at det kan være tvillinger du bærer på? Vil saken stille seg annerledes da?

Anonymous poster hash: ec56b...3b7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tror tittelen på emnet ditt sier alt. Men jeg lurer på; kunne du ha tenkt deg nr 3 på sikt? I så fall hadde jeg aldri i verden tatt abort. Jeg tror tre ganske tette kan være tøft i starten når alle tre er såpass små, men en 4-åring er virkelig MYE mer selvstendig enn en tre-åring. Har en av dere mulighet til å jobbe deltid de neste 10-15 årene for å slippe tidsklemme og dårlig samvittighet?

Har selv drømt om tredjemann i et års tid, men her er det plassen (125 kvadrat) og mannens alder (40 neste år) som har vært de tyngste punktene imot. Våre barn ble nettopp 2 og 4 år og jeg ville hatt dem så tett som mulig slik at de fikk masse glede av hverandre gjennom oppveksten. Og er de på noenlunde samme nivå så er det jo mye lettere å glede alle. Har du en 5-åring, en 14-åring og en 16-åring så får de overhodet ikke samme glede av disneyland og legoland liksom.

Anonymous poster hash: be130...d24

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var i situasjonen hvor jeg ventet barn nr 3 og eldste ville ikke være fylt 3 år ved termin.

Vi snakket mye gjennom det og valget falt på abort. Det var tungt akkurat der og da, men jeg har aldri angret.

Og med det jeg vet nå er jeg faktisk glad for valget jeg tok. Eldste barnet har adhd, As og Allergilista er lang som et vondt år. Yngstemann har adhd og har vært sterkt plaget med astma med mange stkehusinnleggelser. Allergilista hans er enda lenger enn brorens.

Oppi alt dette ble mannen min utsatt for en arbeidsulykke.

Ville ikke klart et tredje barn oppi alt dette.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener mannen din da? Sånne ting bør dere jo snakke sammen om. For én ting er jo hva du tenker, men det er jo viktig at dere er enige om en eventuelt 3.mann. I det jeg skriver dette, så føler jeg meg dum som stiller spørsmålet, men synes det er greit med alle fakta på bordet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Ville beholdt. Nå er du allerede inne i småbarnsstyret, en ekstra vil ikke merkes så veldig mye, er min erfaring.



Anonymous poster hash: 9b365...7cb
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener mannen din da? Sånne ting bør dere jo snakke sammen om. For én ting er jo hva du tenker, men det er jo viktig at dere er enige om en eventuelt 3.mann. I det jeg skriver dette, så føler jeg meg dum som stiller spørsmålet, men synes det er greit med alle fakta på bordet.

Joda, så klart har vi diskutert det :)

Han er glad, men sier det er jeg som får ta den endelige avgjørelsen. Det gjør det jo ikke noe enklere..

Anonymous poster hash: fefab...a79

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, så klart har vi diskutert det :)

Han er glad, men sier det er jeg som får ta den endelige avgjørelsen. Det gjør det jo ikke noe enklere..

Anonymous poster hash: fefab...a79

Det er bra. Skjønner at det gjør saken helt annerledes, når han ikke har en bastant mening :P Utdanning kan du jo eventuelt gjør noe hjemme? Dersom barna er i barnehagen noen timer om dagen, så har du jo en mulighet der?

For å være helt ærlig, så ville jeg stolt på magefølelsen. Dersom noe i det sier nei, er kanskje ikke abort det riktige valget?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke tatt abort på dette grunnlaget, men det er naturligvis en personlig mening som ikle behøver å ha relevans for deg. Men dersom det eneste reelle motargumentet er at det blir slitsomt en periode hadde jeg gjennomført. Du får nok av tid til å jobbe senere :)

Noe annet ville det vært for meg om dere hadde dårlig økonomi, mannen din ikke ville ha eller noen i familien hadde problemer med helsa.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...