Til dere som studerer på profesjonsstudiet i psykologi

[AnonymBruker]

Jeg studerer medisin selv, så nei.

Jeg trodde dette var ganske kjent. Dersom du ser på selvmordsrater innenfor hvert yrke kan du gjerne se at psykologer/psykiatere ligger usedvanlig høyt oppe. Ja, hva forventer du at de skal si da? En viss prosentdel av alle psykologer/psykiatere (altså å henvende seg til dere) kommer til å ta livet av seg?

Anonymous poster hash: bae6b...bd1

Har du konkret forskning å vise til? Jeg har googlet litt og finner ikke sammenhengen du snakker om. Selvmordsforskningen finner sammenheng mellom utdanningsnivå, psykiske lidelser, sosioøkonomisk status, kjønn, alder, følelse av håpløshet, tidligere traumer osv., men når det kommer til yrker finner jeg ingen konkret sammenheng mellom yrke og selvmordsrate, med unntak av yrker som innebærer høy grad av stress.

Prøvde å poengtere at man må regne med store endringer hos de som velger å studere psykologi nå enn tidligere. Fordi folk flest (men kanskje ikke du?) vet at psykologer jobber med alt fra motivasjon innenfor toppidrett til organisasjons- og lederutvikling, i tillegg til terapi, tiltrekker faget seg alle slags mennesker. Hvis du skulle lykkes med å finne en sammenheng bør du undersøke om den sammenhengen gjelder de som utdanner seg til psykologer i dag. Forskningen bør også være gjort på nordmenn, fordi det er forskjeller i hvordan psykologer defineres på tvers av landegrenser, og også forskjeller i opptaksgrunnlag.

Det blir litt som om man skulle sagt at "leger har høyere historie med sykdom innenfor nær slekt, og derfor et sterkt ønske om å hjelpe andre som befinner seg i samme situasjon. Derfor blir de leger. Eller "de som blir advokater er de som har opplevd mye urettferdighet. De ønsker å kjempe for rettferdighet".

Anonymous poster hash: abf31...aa4

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener, men de dyptgående henger sammen med det jeg nevnte...

Er du psykologistudent selv? På mitt kull, samt det over og under, er det ikke mange som sliter (heldigvis), men jeg vet de finnes. Dette gjelder da UiO, skal ikke snakke for andre studiesteder. Vet det er mange på medisinsk fakultet som har stor psykiske problemer

De som sliter sier det vel ikke nødvendigvis til andre på studiet. Folk kan skjule sånne ting ganske godt.

Anonymous poster hash: f92f5...aae

[AnonymBruker]

Psykolog er som målsydd for deg.

*Skreddersydd. Gjør leksene dine!

Anonymous poster hash: 0191a...92f

[AnonymBruker]

Jeg studerer medisin selv, så nei.

Jeg trodde dette var ganske kjent. Dersom du ser på selvmordsrater innenfor hvert yrke kan du gjerne se at psykologer/psykiatere ligger usedvanlig høyt oppe. Ja, hva forventer du at de skal si da? En viss prosentdel av alle psykologer/psykiatere (altså å henvende seg til dere) kommer til å ta livet av seg?

Anonymous poster hash: bae6b...bd1

Herregud du er virkelig helt på jordet! Er det noe som er allment kjent så er det at leger evt psykiatere (spesialiserte leger) ligger på selvmordstoppen, ikke psykologer. Og vet du hvorfor? Fordi leger har et stort medisinsk ansvar, jobber ofte ugunstige arbeidstider med lange vakter, mye stress på jobb og et enormt ansvarsområde. Ja det er nok slitsomt å være psykolog også, men du har et mye mer begrenset ansvarsområde og det er ikke mange psykologer (om noen) som jobber turnus. I tillegg er det innenfor legestanden stor konkurranse og prestige legene imellom, noe som øker stressnivået. Helt utrolig at du som studerer medisin ikke har satt deg inn i dette, du må i beste fall være svært ung og naiv!

Anonymous poster hash: 120aa...a26

[veraa94]

De som sliter sier det vel ikke nødvendigvis til andre på studiet. Folk kan skjule sånne ting ganske godt.

Anonymous poster hash: f92f5...aae

Skrev da det, "jeg vet de finnes". Men som sagt, vi bruker hverandre og går i dybden, så større problemer blir vanskelig å skjule. Vi er veldig åpne om det.

[Lillemø]

TS! Bare spør om det er noe du lurer på

[AnonymBruker]

TS! Bare spør om det er noe du lurer på

Takk! Er du psykolog/psykologstudent? Har du lyst å si litt om hvordan studiet er? Er det veldig tungt å komme gjennom eller greier de fleste seg helt fint om man leser en del hver dag?

Kan jeg med 4 i p-matte klare statistikken?

Og kan jeg spørre hvor du studerer/studerte?

Anonymous poster hash: 2ed9f...ff6

[AnonymBruker]

Takk! Er du psykolog/psykologstudent? Har du lyst å si litt om hvordan studiet er? Er det veldig tungt å komme gjennom eller greier de fleste seg helt fint om man leser en del hver dag?

Kan jeg med 4 i p-matte klare statistikken?

Og kan jeg spørre hvor du studerer/studerte?

Anonymous poster hash: 2ed9f...ff6

Du vil fint klare metoden (statistikken) . Jeg har 3 i matte og har ikke slitt med metoden. Det handler om å forstå delene i et forskningsdesign, ikke regne. Det gjør statistikkprogrammet for deg. Jeg går på UiO som er der universitetet med mest fokus på metode på profesjonsstudiet.

Anonymous poster hash: ee1de...aed

[AnonymBruker]

Du vil fint klare metoden (statistikken) . Jeg har 3 i matte og har ikke slitt med metoden. Det handler om å forstå delene i et forskningsdesign, ikke regne. Det gjør statistikkprogrammet for deg. Jeg går på UiO som er der universitetet med mest fokus på metode på profesjonsstudiet.

Anonymous poster hash: ee1de...aed

Tror ikke UiO er universitetet med mest metodefokus, UiT har for eksempel 55 studiepoeng i metode på sitt femårige løp, i tillegg til at man kan ha opp til 10 studiepoeng i metode fra introduksjonsstudiet... UiB har egne statistikurs under andre fag. Jeg er nå på siste året av profesjonsstudiet og har forstått det som at studieplanene i bunn og grunn er likere enn de ser ut til, bare at de har ulike navn. Man kan gå inn på timeplan/pensumliste for å se grad av metode ved de ulike universitetene.

Til trådstarter: Metode går greit Det handler i liten grad om utregning og i større grad om forståelse for forskning. Studiet er krevende, men med normale arbeidsuker går det bra

Anonymous poster hash: abf31...aa4

[Lillemø]

Takk! Er du psykolog/psykologstudent? Har du lyst å si litt om hvordan studiet er? Er det veldig tungt å komme gjennom eller greier de fleste seg helt fint om man leser en del hver dag?

Kan jeg med 4 i p-matte klare statistikken?

Og kan jeg spørre hvor du studerer/studerte?

Anonymous poster hash: 2ed9f...ff6

Jeg er psykologstudent på UiT og går nå 2.året på profesjon. Det er mye jobb, både for å komme inn på studiet (her på UiT søker du på grunnlag av årsstudium karakterer), men spesielt førsteåret på prof. var mye lesing og pugging. Jeg jobbet strukturert og fulgte undervisningen, men det var fremdeles mye lesing. UiT kjører "blokk undervisning" på profesjon, der du har et fag om gangen, tar eksamen og starter på neste fag. Helt greit opplegg og du blir veldig vant til å ha eksamensperiode hver 2.mnd.

Om statisitkk: Du greier deg helt fint med 4. UiT er nok det prof.studiet i Norge som har mest fokus på statistikk, studiet er foreløpig under revidering og vi har hørt at de skal kutte ned litt på statistikken. Ellers er fagoppbyggingen på profesjonsstudiene veldig lik, som andre har nevnt her. Fagene bare heter forskjellige ting.

Endret 29. november 2014 av Lillemø

[AnonymBruker]

Du vil fint klare metoden (statistikken) . Jeg har 3 i matte og har ikke slitt med metoden. Det handler om å forstå delene i et forskningsdesign, ikke regne. Det gjør statistikkprogrammet for deg. Jeg går på UiO som er der universitetet med mest fokus på metode på profesjonsstudiet.

Anonymous poster hash: ee1de...aed

Med tanke på at snittet er over 6, hvordan kom du inn med 3 i matte?

Anonymous poster hash: 88e59...c4e

[veraa94]

Med tanke på at snittet er over 6, hvordan kom du inn med 3 i matte?

Anonymous poster hash: 88e59...c4e

På UiT søker man seg inn på profesjonsstudiet på grunnlag av karakterene fra årsstudiet. Ergo har ikke mattekarakteren fra vgs noe å si

[AnonymBruker]

Mest sannsynlig kommer jeg inn på profesjonsstudiet i psykologi med de karakterene jeg har fra videregående. Dette er noe jeg har ønsket er stund og et studie jeg synes virker veldig interessant. Jobben som psykolog er noe som frister veldig.

Jeg har fra før av en treårig bachelorgrad fra høyskolen (helserelatert). Har fast 100%-stilling i dag.

Selv om jeg har poengsummen til å komme inn får jeg stadig tanker om at jeg er redd jeg ikke skal klare å gjennomføre studiet. Jeg er bekymret for at studiet blir for vanskelig for meg, og at jeg dermed må droppe ut. Dette er selvsagt noe som jeg ville opplevd som et stort nederlag, og det er i tillegg flaut å droppe ut.

Jeg håper jeg klarer å drite litt i disse tankene, følge drømmen min, og om jeg eventuelt må droppe ut så får jeg ta det når situasjonen oppstår.

Dere som går på profesjonsstudiet: Er dette et veldig hardt studiet der mange dropper ut fordi det blir for vanskelig, eller kommer de fleste seg gjennom når de først har kommet inn? Jeg er innstilt på å jobbe mye med studiet om jeg kommer inn, og ønsker virkelig å gi det en sjanse.

Anonymous poster hash: 2ed9f...ff6

Selv om det er vanskelig å komme inn, betyr ikke det at det er vanskelig å komme seg gjennom studiet når du først er inne. Tror ingen på mitt kull har droppet ut pga. at det er for vanskelig, men en del har droppet ut fordi de ville gjøre noe annet i stedet. Generelt er vel folk på kullet litt overrasket over hvor enkle mange emner er, og hvor lite som kreves for å stå. Dette gjelder spesielt semesteroppgaver og andre ting som skal leveres inn. Det er nesten sånn at jeg har begynte å tvile på om sensor leser oppgavene vi skriver...

Det har nettopp vært en endring på 2. året på profesjon i Oslo, og det nye systemet virker mye mer krevende enn det jeg måtte gjennom, men det kan vel ikke være umulig.

Når der gjelder eksamen, så er de fleste greie, men noen ganger får vi spørsmål som ingen hadde trodd vi skulle få; professorene er ikke så gode til å stille spørsmål fra de mest relevante temaene i pensum, og det er det mange som er fustrert over. Det har også hendt at vi har fått spørsmål fra ting som ikke er på pensum. Da kan man klage på eksamen og det blir veldig mye styr.

På UiO er studiet lagt opp slik at vi ikke begynner på praksis før 7. semester, så de tre første årene er egentlig som en vanlig bachelorgrad i psykologi bortsett fra at vi ikke får velge noen emner selv. Mange av emnene høres interessante ut, men helt ærlig så synes jeg mye av stoffet er kjedelig og klarer ikke helt å se relevansen. Gode forelesere er i mindretall så langt i studieløpet.

Hadde jeg skulle valgt studiested på nytt, hadde jeg valgt Trondheim. Studiet i Oslo har virkelig ikke levd opp til forventingene. Jeg er halvveis nå, og håper det blir bedre når vi begynner med de kliniske emnene.

Still gjerne flere spørsmål om det er noen mer du lurer på.

Anonymous poster hash: 11477...41b

[AnonymBruker]

Med tanke på at snittet er over 6, hvordan kom du inn med 3 i matte?

Anonymous poster hash: 88e59...c4e

Fordi matten min er realfagsmatte, og fordi jeg har vanvittig mange 6ere i andre fag. Snittet mitt lå vel på 5,4.

Anonymous poster hash: ee1de...aed

[AnonymBruker]

Tror ikke UiO er universitetet med mest metodefokus, UiT har for eksempel 55 studiepoeng i metode på sitt femårige løp, i tillegg til at man kan ha opp til 10 studiepoeng i metode fra introduksjonsstudiet... UiB har egne statistikurs under andre fag. Jeg er nå på siste året av profesjonsstudiet og har forstått det som at studieplanene i bunn og grunn er likere enn de ser ut til, bare at de har ulike navn. Man kan gå inn på timeplan/pensumliste for å se grad av metode ved de ulike universitetene.

Til trådstarter: Metode går greit Det handler i liten grad om utregning og i større grad om forståelse for forskning. Studiet er krevende, men med normale arbeidsuker går det bra

Anonymous poster hash: abf31...aa4

Ok. Jeg regnet bare med at UiO hadde mest av det, siden det ble påpekt i den nasjonale uavhengige komiteen i 2011 der de påpekte at eksperimentell metode, nevropsykologi og kognitiv psykologi tar veldig stor plass i studiet. Vi har dog bare 40 sto metode + hovedoppgave.

Men jeg er litt enig med andre her, som student ved UiO vil jeg heller anbefale Bergen. Fagene her er dårlig klinisk integrert. Det er mye nevro og myyye schizofreni. Og Bergen har internklinikk før hovedpraksis. Noe jeg tror er bra.

Anonymous poster hash: ee1de...aed

[AnonymBruker]

Fordi matten min er realfagsmatte, og fordi jeg har vanvittig mange 6ere i andre fag. Snittet mitt lå vel på 5,4.

Anonymous poster hash: ee1de...aed

Hvordan klarte du å få 3 i S-matte? 5,4 med eller uten realfagspoeng? Hvor mange alderspoeng får du nå? Har du andre tilleggspoeng?

Anonymous poster hash: 2b510...aaf

[AnonymBruker]

Hvordan klarte du å få 3 i S-matte? 5,4 med eller uten realfagspoeng? Hvor mange alderspoeng får du nå? Har du andre tilleggspoeng?

Anonymous poster hash: 2b510...aaf

Jeg håper ikke du tror karaktersnittet ligger på over 6? Det er matematisk umulig. Karaktersnittet er alltid fagene uten noe tilleggspoeng.

Mitt så vel slik ut:

54 karakterpoeng

8 alderspoeng

2 poeng for høyere utdanning

2,5 realfagsproeng.

Totalt 66,5 poeng og god margin det året jeg kom inn.

Men poengsummen min er da virkelig irrelevant! Poenget mitt var at man kan klare metode uten å ha 6ere i matte, siden ts var bekymret for sin 4er.

Anonymous poster hash: ee1de...aed

[AnonymBruker]

Takk for svar! Har bestemt meg for å søke :-)

Men dere, er det tungt hovedsakelig fordi arbeidsmengden er så stor, eller er det mest fordi stoffet i ser selv er krevende/vanskelig?

Anonymous poster hash: 2ed9f...ff6

[veraa94]

Takk for svar! Har bestemt meg for å søke :-)

Men dere, er det tungt hovedsakelig fordi arbeidsmengden er så stor, eller er det mest fordi stoffet i ser selv er krevende/vanskelig?

Anonymous poster hash: 2ed9f...ff6

Begge deler vil jeg si. Det er mye stoff, men ikke håpløst. Det kommer også litt an på hvilke arbeidsmengder du er vandt med fra før av. Jeg begynte studiene rett etter vgs. Overgangen fra vgs til universitet var, ikke overraskende, veldig stor. Jeg hadde "heldigvis" valgt et tøft løp med kun realfag gjennom videregående, så jeg var vandt med å arbeide en god del. Det var tøffere for de som hadde hatt det lettere tidligere.

Det jeg syns var tøffest da jeg begynte, var å lese fagstoffet på engelsk. Har bestandig vært ganske god i engelsk, men å lese komplisert fagstoff på et engelsk blir noe helt annet! Men, det er som alt annet, en vanesak. Det går litt lettere for hver gang

Endret 29. november 2014 av veraa94

[AnonymBruker]

Takk for svar! Har bestemt meg for å søke :-)

Men dere, er det tungt hovedsakelig fordi arbeidsmengden er så stor, eller er det mest fordi stoffet i ser selv er krevende/vanskelig?

Anonymous poster hash: 2ed9f...ff6

Pensummengden er stor og stoffet er til tider ganske krevende. Det som er vanskeligst er det som har med biologi å gjøre. Studiet er mye mer naturvitenskapelig rettet enn man skulle tro. Andre ganger er stoffet litt abstrakt og/eller innviklet. Men hvis du er motivert og jobber mye, kommer du deg gjennom. Det verste som kan skje er at karakterene blir mindre gode, men personlige egenskaper teller minst like mye når man skal bli psykolog :-)

Anonymous poster hash: abf31...aa4