Valpetråden - gleder og frustrasjon

[Tabris]

Hvor mange måltider får han til dagen?  Kanskje det er et tegn på at dere kan redusere antall måltider? Jeg reduserte fra tre til to måltider da min hund viste mindre interesse for måltidet midt på dagen.

[Kragebein]

Hvor mange måltider får han til dagen?  Kanskje det er et tegn på at dere kan redusere antall måltider? Jeg reduserte fra tre til to måltider da min hund viste mindre interesse for måltidet midt på dagen.

Han har fått to måltider tidligere, morgen og kveld. Men så mistet han interessen for morgenmåltidet... De siste dagene har vi bare fylt skålen med all maten han skal ha i løpet av en dag, og latt han spise det når han vil. I dag, for eksempel, så spiste han ikke før i 17-tiden. Da spiste han nesten alt, så spiste han resten nå for ca to timer siden.

[Tabris]

Det er vel greit hvis dere ønsker å ha mat stående fremme hele dagen for ham?

[Kragebein]

Ja, så lenge det funker for ham og han ikke tar noe skade av det så er det helt greit

 

Synes bare det er merkelig, alle hunder jeg har hatt og hatt tilknytning til har vært matvrak av store dimensjoner, så det er uvant å ha en som bare lukter på maten og går bort. Har jeg noe av akkurat samme mat i hånden som belønning, derimot... Da er det kjempespennende

[Tabris]

Det er ikke uvanlig at hunder som har mat stående fremme hele dagen blir mindre interessert.

[Kragebein]

Han er i hvert fall ikke redd for vann, lille gutten min

 

I går ble han med da jeg skulle dusje. Han gikk og satt seg inne i dusjkabinettet samtidig som jeg gikk inn. Jeg lot dørene stå åpne og var helt sikker på at han kom til å løpe ut med en gang jeg skrudde på vannet, men neida. Han ble sittende, han. Tok ikke lange tiden før han var gjennomvåt på potene, og jeg dusjet ham litt på kroppen også. Han satt helt i ro til jeg gikk ut selv. Regn liker han ikke, men varmt vann er tydeligvis deilig

 

Når jeg har fri så liker jeg å ta ham ut på en lang tur med en gang vi står opp. Han blir mer sliten av turer om morgenen enn resten av dagen, så da pleier han å sove et par timer til når vi kommer hjem. I dag, derimot, er han en energibombe uten like! Han har knapt satt seg ned siden vi kom inn for over to og en halv time siden. Nå har han lekt med favorittbamsen i en halvtime. Jeg har prøvd å få inn litt lydighetstrening for å slite ham ut litt, men det er begrenset hvor god konsentrasjon han har når han er sånn som dette.

 

Tror det blir en kort tur til og en fylt Kong, så får vi se om det hjelper noe. Jeg begynner i hvert fall å bli sliten

[Gjest Unknown]

Drar opp denne igjen, synes det er en koselig tråd!

[Kragebein]

Nå har valpen vår vært husrein i et par måneder, men kjenner jeg fortsatt blir kjempestolt når han sier ifra at han må på do   Nå nettopp sto han og pep ved siden av sofaen, men siden det er under en time siden han kom inn fra tur så tenkte jeg at han bare ville ha oppmerksomhet. Han fortsatte, så jeg gikk ut i bakgården med ham, og så mye tror jeg han aldri har tisset før! Så flink som er tålmodig og sier ifra

Har begynt å ta med en liten håndfull med godteri eller vanlig tørrfôr når vi er ute på tur, så kaster jeg det rundt i gresset mens han ikke ser på. Han jobber så hardt med å finne alt sammen, og det er så godt å se på. Merker også at han får mer ut av turen på den måten. Prøver å trene ham til å snuse opp gjenstander også, har startet med blant annet en tepose siden det lukter en del. Har ikke kommet så veldig langt enda, men det nærmer seg Gleder meg til vi kan gjøre litt mer krevende øvelser, det er så deilig når han er ordentlig sliten i hodet.

[PaperFlower]

Åh, denne tråden kommer jeg nok til å titte igjennom/skrive i nå og da. Har skaffet meg en søt* liten tass på snart 11 uker. Er såååå glad jeg ikke er alene om å passe på ham, for da hadde jeg ikke gjort annet enn å løpe etter han, sove og spise.

 

*Ordet søt kan erstattes med forferdelig, morsom, slukhals, bæsje- og/eller tyggemaskin. Og av og til: Prompemaskin Xtreme 3000. 

[Kragebein]

Åh, denne tråden kommer jeg nok til å titte igjennom/skrive i nå og da. Har skaffet meg en søt* liten tass på snart 11 uker. Er såååå glad jeg ikke er alene om å passe på ham, for da hadde jeg ikke gjort annet enn å løpe etter han, sove og spise.

 

*Ordet søt kan erstattes med forferdelig, morsom, slukhals, bæsje- og/eller tyggemaskin. Og av og til: Prompemaskin Xtreme 3000. 

Så koselig :D Hvilken rase har du?

Jeg er også kjempeglad for at jeg ikke er alene med ham Valpetiden er så mye jobb! Kjenner det er deilig at han begynner å bli litt stor og mindre valpete. 

[PaperFlower]

Så koselig :D Hvilken rase har du?

Jeg er også kjempeglad for at jeg ikke er alene med ham Valpetiden er så mye jobb! Kjenner det er deilig at han begynner å bli litt stor og mindre valpete. 

 

Han er en blanding mellom Border Collie og Petit Basset Griffon Vendéen. Både jeger og gjeter med andre ord. Blir interessant å se hvilken av foreldrene han blir mest lik. (Selv håper jeg på Border Collie, da jeg har vokst opp med en og kjenner rasen relativt godt.)

 

Jeg tar meg selv hele tiden i å glede meg til han blir voksen/gammel, og en rolig liten gubbe som jeg kan ligge å slappe av med på sofaen. Men samtidig vet jeg at jeg en dag kommer til å savne den tiden han var et lite, uskyldig, friskt og raskt barn med verdens mest positive perspektiv på verden.

[PaperFlower]

Valpen min bet meg i dag - til blods.  Vet ikke om jeg skal være redd for at han har blitt/kommer til å bli aggresiv eller om det bare var et engangs-tilfelle eller hva... Nå er det ikke snakk om litersvis med blod, men likevel.

 

Som en vanlig valp skal han absolutt gå rundt stua og prøve å finne noe å bite i. Jeg har en pappeske stående på gulvet med noen ting oppi, og på eksen er det en papirlapp. (Det er en sånn post-eske, så papiret sitter fast i esken.) Han har funnet ut at det er kjempemorsomt å rive av biter av dette papiret å kose seg med. Problemet er jo at for det første, å spise papir er aldri bra og jeg vil ikke at han skal få en vane av å spise papir. Og for det andre så vil jeg heller ikke at han skal tro det er ok å gå rundt på stua og rive av ting her og der for å tygge på. Hva om han finner en sokk og spiser den? Hva om han finner et støpsel og tygger på det? Eller begynner å rive ned og spise gardinene? Dere skjønner sikkert poenget.

 

Jeg satt meg ned ved siden av han og holdt et grep om halsbåndet hans, mens jeg prøvde å få handa inn i munnen hans for å ta ut papiret. (Å dra papiret ut fra utenfra fungerer ikke, som dere sikkert skjønner når vi snakker om vått papir.) Han pleier alltid å slippe opp grepet når fingrene mine er i munnen hans, og jeg har ikke hatt problemer med dette tidligere. Men denne gangen klikket han helt, begynte å knurre og glefset etter meg. Han prøvde febrilsk å dra seg ut av grepet mitt om halsbåndet hans... Han roet seg ned i et par sekunder - lenge nok til at jeg fikk ut papiret - uten mer biting eller knurring. Jeg ga ham masse ros, og distraherte han med en leke.

 

Jeg satt med ned i sofaen igjen og følte meg allerede rævva pga. knurringen og glefsingen. Men så begynte jeg å lure på hvorfor tommelen min gjorde så vondt. BLOD. Den lille gutten min har fått meg til å blø! Føler for å gråte. Føler at jeg har feilet i oppdragelsen, og at jeg er en forferdelig matmor.  :cry: Hva gjorde jeg feil? Han må jo lære seg til at av og til må fingrene inn i munnen hans - som når han må til veterinær for å bli sjekket, eller om han spiser noe farlig eller giftig.

 

Å holde en godbit foran munnen/snuten hans og si SLIPP hjelper ikke heller, ikke når det er snakk om noe mykt som allerede er i munnen hans. Da driter han i godbiter og tygger og koser seg med det som allerede er i munnen. Men det fungerer (etter en stund) med ting som sokker, leker, pinner o.l. Men ikke spisbare ting jeg ikke kan holde igjen.

[Tabris]

Å holde en hund i halsbåndet og rote rundt inni munnen med fingrene med tvang slik du gjorde er akkurat like ubehagelig og frekt i hundeverden som det ville vært hvis jeg gjorde det med deg. Da hadde du også reagert og kjempet fysisk i mot - og klappet til meg om du trengte. Det er akkurat det samme hunden gjør, og det er like forståelig for dem.

 

Jeg ville ikke brydd meg om han spiste det papiret, det gjør ingenting. Å fysisk tvinge noe ut av munnen på hunden bør kun gjøres hvis det er fare for liv og helse. Ta heller å riv bort papiret slik at det ikke henger der og frister.

 

Bytteleken er lur å trene med ellers, samt også bytte tilbake det han har mest lyst på. 

[PaperFlower]

Å holde en hund i halsbåndet og rote rundt inni munnen med fingrene med tvang slik du gjorde er akkurat like ubehagelig og frekt i hundeverden som det ville vært hvis jeg gjorde det med deg. Da hadde du også reagert og kjempet fysisk i mot - og klappet til meg om du trengte. Det er akkurat det samme hunden gjør, og det er like forståelig for dem.

 

Jeg ville ikke brydd meg om han spiste det papiret, det gjør ingenting. Å fysisk tvinge noe ut av munnen på hunden bør kun gjøres hvis det er fare for liv og helse. Ta heller å riv bort papiret slik at det ikke henger der og frister.

 

Bytteleken er lur å trene med ellers, samt også bytte tilbake det han har mest lyst på. 

Takk for svar, men jeg er så redd for at han skal bli en hund som på død og liv skal spise alt papir han kommer over? Om det er vanlig valpeoppførsel eller ikke vet jeg ikke; men allerede nå plukker han ut papir fra søpla, og eventuelt papir som han finner på bakken eller gulvet. Han må ha det, og legger seg alltid ned for å spise det som om det er en kjempefin godbit.

 

Å spise mye papir kan jo være farlig for hunder, ved å tette igjen tarmer. Stemmer ikke det? Så jeg vil bare ikke at han skal få den dårlige vanen med å spise papir.

 

Forøvrig så er jeg enig i at det sikkert er uhyggelig å bli holdt igjen for så å få noe fjernet fra munnen din, men når jeg holder igjen halsbåndet, er ikke det det samme som å ha på seg et bånd? Han vet jo at han ikke kan vri seg ut av båndet når vi er ute på tur. Trodde dette bare ble noe av det samme? Ei arm, et bånd...?

[Rainbow]

Som Tabris sier, det gjør ingenting at de spiser litt papir. Det betyr ikke at de automatisk vil gå løs på støpselet og generalisere det til "alt er lov". Dessuten er det å ødelegge papiret som er morsomst for de fleset hunder, og de bare spytter ut igjen. 

 

Viktig at ikke hunden føler du truer dem og kommer og tvinger noe ut av kjeften deres uten advarsel. De må lære en kommando som forbereder dem hvis du må ta noe de ikke vil eller kan slippe (vått papir er jo litt vanskelig å slippe, og du vil helst ikke bruke tid på å se om de slipper en sigarettsneip). Mer om det med å forberede etterpå.

 

Bytteleken er gull verdt. Vi lærte inn slippkommando med den, og den er nå så sterk at da han (grusomt nok) tok et lemen på fjellet slapp ham da vi ropte slipp!

Vi brukte Victoria Stilwell sin læringsmetode, som går ut på at du leker masse med noe annet som virker mer gøy og roper slipp når hunden slipper det den holder på med. Hunden vet jo ikke hva slipp er, så den må lære å assosiere ordet med noe bra, helt til det går automatisk.

 

 

Vi har også en kommando for å få se på det han har tatt/har i munnen eller generelt åpne munnen, altså når du er nødt til å få åpnet munnen. Det lærte vi inn ved å si "få se", åpne munnen forsiktig, lukke igjen og gi godbit. Det skjedde ingenting, og han holdt ingenting da. Så kan man si "få se", ta litt forsiktig på tunga og tennene for eksempel, og gi godbit etterpå. Så kan man øke med å la dem få noe, si "få se" ta det ut og gi det tilbake, eller gi en erstatning.

Det begynte vi etter at slipp-kommandoen satt. Nå funker det på alt som har med munnen å gjøre, og vi bruker det som oftest på utstilling før dommeren skal se på tennene. "Få se" betyr altså da at munnen blir åpnet og han får noe godt etterpå. Men han har ikke snev av ressursforsvar, så det var ikke så vanskelig å få lov av ham å se. 

 

En annen ting som kan være lurt er å lære valpen å la ting være. Når de er i ferd med å ta noe du ikke vil de skal ta. Da sier vi "la være" og han dropper å ta det. Vi har vært litt inkonsekvente her og også brukt det når han skal øve på å ikke ta godbiter, men man skal egentlig alltid gi dem noe annet enn det de får beskjed om å la være. Også her brukte vi Stilwell:

 

[PaperFlower]

Som Tabris sier, det gjør ingenting at de spiser litt papir. Det betyr ikke at de automatisk vil gå løs på støpselet og generalisere det til "alt er lov". Dessuten er det å ødelegge papiret som er morsomst for de fleset hunder, og de bare spytter ut igjen. 

 

Viktig at ikke hunden føler du truer dem og kommer og tvinger noe ut av kjeften deres uten advarsel. De må lære en kommando som forbereder dem hvis du må ta noe de ikke vil eller kan slippe (vått papir er jo litt vanskelig å slippe, og du vil helst ikke bruke tid på å se om de slipper en sigarettsneip). Mer om det med å forberede etterpå.

 

Bytteleken er gull verdt. Vi lærte inn slippkommando med den, og den er nå så sterk at da han (grusomt nok) tok et lemen på fjellet slapp ham da vi ropte slipp!

Vi brukte Victoria Stilwell sin læringsmetode, som går ut på at du leker masse med noe annet som virker mer gøy og roper slipp når hunden slipper det den holder på med. Hunden vet jo ikke hva slipp er, så den må lære å assosiere ordet med noe bra, helt til det går automatisk.

 

https://www.youtube.com/watch?v=JO2cxHgIzX0

 

Vi har også en kommando for å få se på det han har tatt/har i munnen eller generelt åpne munnen, altså når du er nødt til å få åpnet munnen. Det lærte vi inn ved å si "få se", åpne munnen forsiktig, lukke igjen og gi godbit. Det skjedde ingenting, og han holdt ingenting da. Så kan man si "få se", ta litt forsiktig på tunga og tennene for eksempel, og gi godbit etterpå. Så kan man øke med å la dem få noe, si "få se" ta det ut og gi det tilbake, eller gi en erstatning.

Det begynte vi etter at slipp-kommandoen satt. Nå funker det på alt som har med munnen å gjøre, og vi bruker det som oftest på utstilling før dommeren skal se på tennene. "Få se" betyr altså da at munnen blir åpnet og han får noe godt etterpå. Men han har ikke snev av ressursforsvar, så det var ikke så vanskelig å få lov av ham å se. 

 

En annen ting som kan være lurt er å lære valpen å la ting være. Når de er i ferd med å ta noe du ikke vil de skal ta. Da sier vi "la være" og han dropper å ta det. Vi har vært litt inkonsekvente her og også brukt det når han skal øve på å ikke ta godbiter, men man skal egentlig alltid gi dem noe annet enn det de får beskjed om å la være. Også her brukte vi Stilwell:

 

https://www.youtube.com/watch?v=EVJiwa9LHiw

Tusen takk for masse informasjon. Samboeren min er stor fan av hun dama der, så skal sende linkene videre til han så får han også se.

 

Hunden kunne ingen kommandoer da vi fikk han, annet enn at han har lært seg å komme når vi plystrer. (Noe som er kjempefint bare i seg selv.) Så vi har brukt disse ukene på å lære han sitt og ligg, og slipp - selv om vi fortsatt sliter med slipp-delen, som dere sikkert skjønner.

 

Skal snakke med samboeren om disse kommandoene, og se om vi kan få det til. Problemet er bare at han får så mange godbiter pga trening nå at vi må begynne å kutte ned på maten, for han begynner å bli litt rund.

[Jeane]

Er dette din første valp? Jeg husker da vi fikk vår første valp så var jeg så stresset hele tiden for alt han skulle smake på. Inne var det stort sett greit, men ute var det dødsskummelt. Han skulle ned i alle grøfter, smake på planter, gress, grus, stein, søppel, sneiper, you name it. Jeg var nervevrak etter en tur på 100 meter. Nå tar jeg det mer med ro.

 

Du må prøve å slappe av. Alle valper har spist papir. Noen har spist en hel dorull! Det finnes verre ting. Valper putter ting i munnen, det er sånn de lærer. Det er viktig at du forhindrer dette til en viss grad, men ikke få panikk hver gang valpen finer en liten lodott den plukker opp.

 

Og når det gjelder at valpen protesterte på behandlingen din, så er det naturlig. Glem det der. Nå vet du bedre, og du skal trene videre. At du begynte å blø når du stakk fingrene inn mellom sylskarpe valpetenner har de fleste opplevd. Du gjorde en feil, men du har ikke feilet, og du har ikke lært valpen å bite dersom det er det du frykter.

[PaperFlower]

Er dette din første valp? Jeg husker da vi fikk vår første valp så var jeg så stresset hele tiden for alt han skulle smake på. Inne var det stort sett greit, men ute var det dødsskummelt. Han skulle ned i alle grøfter, smake på planter, gress, grus, stein, søppel, sneiper, you name it. Jeg var nervevrak etter en tur på 100 meter. Nå tar jeg det mer med ro.

 

Du må prøve å slappe av. Alle valper har spist papir. Noen har spist en hel dorull! Det finnes verre ting. Valper putter ting i munnen, det er sånn de lærer. Det er viktig at du forhindrer dette til en viss grad, men ikke få panikk hver gang valpen finer en liten lodott den plukker opp.

 

Og når det gjelder at valpen protesterte på behandlingen din, så er det naturlig. Glem det der. Nå vet du bedre, og du skal trene videre. At du begynte å blø når du stakk fingrene inn mellom sylskarpe valpetenner har de fleste opplevd. Du gjorde en feil, men du har ikke feilet, og du har ikke lært valpen å bite dersom det er det du frykter.

Takk for fine og støttende ord.

 

Det er ikke min første valp, men min andre. Den forrige valpen min fikk i seg noe giftig (dyrlegen visste ikke hva som var i veien - og ga meg en medisin som han ble for syk til å få i seg, men med masse googling i ettertid virker det som det var en slags forgiftning) og å ha han dø på en så forferdelig måte var helt grusomt. Det er noe jeg aldri, aldri vil gå gjennom igjen og er kanskje grunnen til at jeg er så redd for at han skal spise alt han kommer over. (Min forrige måtte jo ha spist noe uten at jeg så det, så det er jo mulig.)

 

Det er noen år siden nå, og den verste sorgen og traumene har begynt å gå over, men det er alltid noe jeg har i bakhodet... Spesielt da denne valpen og min forrige er så veldig like i utseendet, og jeg fortsatt bruker det samme halsbåndet fra forrige valp + et par leker. Det er nok derfor jeg er så nervøs og direkte panisk for at han skal få i seg noe "uspiselig".

[Jeane]

Huff. Da skjønner jeg veldig godt din reaksjon. Det fungerer ikke like godt å tenke "det går stortsett bra" når du selv har opplevd en situasjon hvor det verste som kunne skje faktisk skjedde.

 

Jeg anbefaler deg likevel å jobbe mye med deg selv, og PRØV å ha det i bakhodet at det går bra. Hvis du stresser mye og prøver å ta ut av munnen alt som hunden plukker opp, så er det mye større sannsynlighet for valpen svelger i full fart for å unngå at du tar det.

 

Siden dette faktisk er et stort problem for deg på grunn av din erfaring, så anbefaler jeg å trene byttelek hver eneste dag. Du vil klare å slappe mye bedre av når du føler at du har en relativt god slipp/byttekommando. Dette får dere til, det er jeg sikker på!

 

Lykke til!

[Kragebein]

Jeg har en niese som er livredd for hunder, så jeg prøver å trene vår til å kunne lære henne å ikke være redd mer.

For eksempel så vil jeg at hun skal kunne gi ham godbiter uten å bli redd. Han tar godbiter utrolig forsiktig, man kjenner nesten ikke at han tar de engang, men jeg vil at han ikke skal gjøre det uten kommando. Nå kan jeg holde en godbit rett foran nesen hans, og han tar den ikke før jeg sier vær så god. Neste steg blir å balansere godbiter på snuten hans!

Merker at han lærer fort hvis vi bruker litt tid på å trene, og det er så gøy