rettigheter som aleneforsørger

[AnonymBruker]

Jeg vet...men skal vi bo sammen i hvor lenge da? Begge er så ulykkelig sammen, allerede i svangerskapet..men vi ville prøve, og det er alt vi har gjort siden jeg ble gravid.skulle gå fra han da jeg en uke etter testet positivt.. jeg har tenkt at det er jo mYe lettere å bli, men også mye mer ulykkelig. Jeg kommer ikke til å gå før jeg har økonomien i orden, som er viktig for at jeg og babyen skal fungere i hverdagen. Det er et spørsmål om tid.

Anonymous poster hash: 83020...76c

[AnonymBruker]

Dette er sikkert ikke det du vil høre, men jeg må si at det er ganske tåpelig å gå fra hverandre om man har et barn på 6 mnder(med mindre det er alvorlige grunner). Dette er en unntakstilstand og ikke en tid hvor man tar slike drastiske beslutninger. Ikke er det bra for barnet å forlate mor for så å være med far en helg, for så å forlate ham igjen. Og hvordan skal du ha råd til å betale på lånet samtidig som du betaler en plass og bo for deg og baby? Nei, dette var ikke mye gjennomtenkt.

Anonymous poster hash: 8da1f...bdc

Jeg er faktisk enig.

Samboeren din satset flyttet fra hjemstedet og satset alt på å bygge opp en bedrift og en framtid med dere, og før ungen har blitt et år er dere enige om at dette ikke går? Til tross for vaklende økonomi (forbrukslån? Forbrukslån?? Og så ikke noe bidrag på toppen av det hele, og du skal dekke både gamlehuset og et nytt hus, og vil ikke jobbe med eks-samboeren som sjef?).

Sorry, men om dere ikke vil være kjærester lenger så tror jeg den eneste fornufitge løsningen er at dere fortsetter som venner og deler hus i alle fall til bedriften er på beina, eller du har fått deg en ny inntekt, og barnet er stort nok til å tåle samvær. Kjipt hvis kjærestefølelsene er borte, men dere har ikke noe særlig valg her noen av dere. Å skulle splitte opp til to husholdninger når dere knapt har råd til en sammen, høres ut som et helt håpløst prosjekt.

Bit tenna sammen, funger i hverdagen som arbeidskamerater, spar penger så dere har noe å starte med begge to. Dere klarer det hvis dere vil!

Anonymous poster hash: 03f81...cbf

[AnonymBruker]

Er du alvorlig? Du må tenke gjennom dette et par ganger. Staten skal ikke støtte deg fordi du vil være snill med eksen. Du er mor, ta ansvar for livet til deg og ditt barn. Selg huset, selg bil. Søk jobb, få tak i dagmamma. IKKE ta opp forbrukslån for å finansiere daglig forbruk. Husk at alt skal betales tilbake.

Mannen din kan leie i nærheten, han behøver ikke et hus til seg selv som du betaler. Flott å ta hensyn til eks, men på bekostning av barnet? Dårlig ide!

Anonymous poster hash: bc752...b75

[Alice123]

Beklager at jeg sier det TS, men du fremstår jo som helt virkelighetsfjern! Du er aleneforsørger for et lite barn og står uten jobb eller annen inntekt og må basere deg på trygd, samtidig som du skal betale på en bolig du ikke bor i, og nekter å ta i mot barnebidrag (penger til BARNET, ikke deg!). Samtidig som du planlegger å ta opp FORBRUKSLÅN for å få hjula til å gå rundt!

[AnonymBruker]

Åh søren..glemte posten med klær. Babyen vokser utro, ig flrt. Selv o jeg kjøper brukte klær, koster det jo også. Må legge til 1000kr til klær.Anonymous poster hash: 83020...76c

1000 kr pr mnd for klær til baby?

Anonymous poster hash: 3a7ab...8cd

[Grønt blad]

Ok, så da tar jeg barnebidraget og gir det tilbake til han. Han har flyttet ned hit for meg og startet bedrift så vi kan ha en fremtid sammen. Jeg kan ikke gjøre dette mot han.Anonymous poster hash: 83020...76c

Pengene skal gå til barnet, ikke til deg, og han plikter å forsørge barnet, akkurat som du.

Dere har gjort noen dårlige valg, og kombinasjonen av å pusse opp på forbukslån(!), få barn og samtidig starte opp en bedrift (som i tillegg går dårlig) er svært uheldig. Det kan i tillegg mange år før han tjener noe på bedriften.

Samlivsbrudd er fælt for alle, og det følger med store

endringer i alles liv. Dere må snakke sammen om dette (selv om deler vondt og vanskelig). Dersom hverken han eller du har råd til å beholde huset (hver for dere, ikke sammen), må dere selge det og finne nye boliger. Da vil du også få inn penger til ny bolig. Dersom bedriften ikke gir nok inntekt til å dekke utgifter til bolig og barn, må dere begge finne nye jobber som gir mer i inntekt. Det er de harde realitetene.

På meg virker det som dere ikke har økonomi og økonomisk vilje til å takle konsekvensene av et samlivsbrudd, og dere bør (må) derfor fortsette å leve sammen fram til dere finner en løsning som dere kan leve med.

[Harlekin]

Jeg er enig med de andre, TS - slutt å ta hensyn til eksen din på bekostning av barnet. Blås i at han har flyttet pga. av deg, det var hans valg, og han får stå for det. Du skylder babyen din å la faren være med å forsørge henne.

Nå må du tenke med hodet, ikke med hjertet. Sitt ned, pust rolig og prøv å komme frem til en løsning er du ikke ender som bankerott med en liten baby. Jeg hadde fortsatt å bo sammen i huset til dere kommer frem til en varig løsning - ikke gjør noe forhastet nå. Hvis det er uutholdelig å bo sammen, del rommene mellom dere og avtal tider der dere får være alene om å bruke fellesområdene. Det blir ikke behagelig, men dere må.

Og slutt å baser deg på forbrukslån!! Ikke meningen å være krass, men du bare roter deg inn i en spiral av gjeld, og det kan du ikke når du har barn.

Endret 31. mars 2015 av Harlekin