Lege eller sivilingeniør?

[AnonymBruker]

Går tredje året allmen med realfag, og vurderer nå å velge bort faget fysikk, slik at jeg får mer tid til resten av fagene. (Resulterer mest sannsynlig i et høyere snitt.) Jeg jobber utenom skolen, så har ikke så mye tid til overs. Problemet med å velge vekk fysikk, er at jeg mister muligheten til å bli sivilingeniør, og hva gjør jeg da hvis jeg IKKE kommer inn på medisin?

Er glad i omgang med andre mennesker, og flink til å kommunisere, så lege tror jeg har passet meg godt. Likevel er jeg redd for å velge "feil", samt at legestudiet er langt og krevende (og lønna er jo egentlig ikke god i forhold til ansvar og arbeidsmengde?).

Erfaringer? Hva ville du valgt?

Anonymous poster hash: 6d2ef...fb0

[Gjest nysgjerrigp]

SNOBB :pp

[AnonymBruker]

Du må jo ha fysikk for å kunne bli lege også.. Så da velger du bort begge yrkene dersom du slutter med fysikk.

Anonymous poster hash: ed741...e1e

[AnonymBruker]

Du må jo ha fysikk for å kunne bli lege også.. Så da velger du bort begge yrkene dersom du slutter med fysikk.

Anonymous poster hash: ed741...e1e

Nei, det må man ikke.

Anonymous poster hash: 6d2ef...fb0

[AnonymBruker]

Nei, det må man ikke.

Anonymous poster hash: 6d2ef...fb0

Man må ha fysikk 1. Men så nå at denne personen gikk i tredje klasse, og da sikkert har fysikk 2.

Anonymous poster hash: ed741...e1e

[Alayne]

Fysikk 2 trenger man vel ikke på noen av utdanningene? Fysikk 1 trenger man derimot på begge!

[Cata]

Gå for det du har mest lyst til. Om du velger vekk fysikk så kan du alltids ta faget opp igjen senere om du ombestemmer deg. Du vil miste litt tid på det, selvsagt, men den risikoen må du bare ta med i beregningen.

Og for å svare på spørsmålet så ville jeg definitivt blitt sivilingeniør. Det er ikke slik at man sitter bare med tall og beregninger i det yrket heller. Som regel får man en god del med mennesker å gjøre der også, nesten uansett hviken retning man velger.

[123run]

Ingen studier i Norge krever fysikk 2.

[AnonymBruker]

Går tredje året allmen med realfag, og vurderer nå å velge bort faget fysikk, slik at jeg får mer tid til resten av fagene. (Resulterer mest sannsynlig i et høyere snitt.) Jeg jobber utenom skolen, så har ikke så mye tid til overs. Problemet med å velge vekk fysikk, er at jeg mister muligheten til å bli sivilingeniør, og hva gjør jeg da hvis jeg IKKE kommer inn på medisin?

Er glad i omgang med andre mennesker, og flink til å kommunisere, så lege tror jeg har passet meg godt. Likevel er jeg redd for å velge "feil", samt at legestudiet er langt og krevende (og lønna er jo egentlig ikke god i forhold til ansvar og arbeidsmengde?).

Erfaringer? Hva ville du valgt?

Anonymous poster hash: 6d2ef...fb0

Selv om du ikke kommer inn på medisin finnes det jo feks farmasøyt som andrevalg som er en svært sikker, interessant og godt lønnet jobb. Forøvrig blir det utdannet for få farmasøyter og for mange leger så lønnsmessig kommer du nok til å ligge svært tett opp i mot legelønn uansett. Med mindre stress og overtid.

Anonymous poster hash: 2c870...7f0

[AnonymBruker]

Jeg ville valgt lege. Men det er jo ut fra mine interesser. Men trenger du fysikk2 for ingeniør?? Tror ikke det.. Man begynner vel ikke rett på siving uansett eller? Er ikke det en master?

Anonymous poster hash: 03252...219

[jabx]

Og for å svare på spørsmålet så ville jeg definitivt blitt sivilingeniør. Det er ikke slik at man sitter bare med tall og beregninger i det yrket heller. Som regel får man en god del med mennesker å gjøre der også, nesten uansett hviken retning man velger.

Eh... Å jobbe sammen med mennesker er ikke det samme som å jobbe med mennesker.

[noisy]

Du trenger ikke Fysikk 2 for å komme inn på siv.ing.

http://www.samordnaopptak.no/info/opptak/spesielle-opptakskrav/liste-over-kravkoder/index.html

[AnonymBruker]

Du trenger bare FY1. Jeg ville valgt sivilingeniør. Lege virker stress, men så syntes jeg ikke mennesker er så intersanne heller da.

Anonymous poster hash: 0aae5...dab

[AnonymBruker]

Jeg jobber i helsevesenet (ikke lege) og hadde helt klart valgt sivilingeniør. Helsevesenet er bare slit å jobbe i, nedskjæringer, færre ansatte og mer å gjøre/flere pasienter - HELE TIDEN.

Du tjener nok bedre som sivilingeniør med tanke på hvor mye du jobber. Også slipper du røde dager

Anonymous poster hash: 780a3...9fd

[Cata]

Eh... Å jobbe sammen med mennesker er ikke det samme som å jobbe med mennesker.

Nei vel? Hva er forskjellen? For øvrig, som sivilingeniør kan man ende med å både jobbe sammen med, og med mennesker hvis jeg gjetter rett på hva du mener er forskjellen. Man kan f.eks. ganske ofte havne i undervisningssituasjoner som ingeniør, - ikke fordi man går inn i skoleverket, men fordi jobben man har i blant krever at man trener medarbeidere i noe de ikke kan fra før.

Får man en lederstilling så krever også det mye jobb med mennesker, for det er ganske mange problemstillinger som kan dukke opp der. F.eks må man ta hensyn til at Kåre som har dårlige nerver kanskje trenger spesiell tilrettelegging av deler av jobben en periode, mens Kari, som har fått en kink i ryggen må ha fysisk lettere arbeidsoppgaver en stund. Og man vet man må trå litt varsomt rundt Kristian som står midt oppe i en tøff skilsmisse.

[Cata]

Helsevesenet er bare slit å jobbe i, nedskjæringer, færre ansatte og mer å gjøre/flere pasienter - HELE TIDEN.

Du tjener nok bedre som sivilingeniør med tanke på hvor mye du jobber. Også slipper du røde dager

Anonymous poster hash: 780a3...9fd

Det er ikke automatisk noen stor forskjell. Som sivilingeniør lever man også i "effektiviseringssamfunnet" med stadige nedskjæringer. Siden jeg begynte i min jobb for over 10 år siden har jeg "arvet" ganske mange oppgaver fra folk som er sluttet (les: har pensjonert seg) og som ikke er blitt erstattet. Det er heller ingen automatikk i at man slipper røde dager. F.eks. må jeg møte på jobb kl. 9 første nyttårsdag dersom ingen andre i min gruppe kan stille for å gjøre den oppgaven. (Men uansett må en av oss være der, så en av oss får redusert den røde dagen.)

[AnonymBruker]

Ville definitivt valgt sivilingeniør!

Angrer iblant på at jeg ikke valgte det selv, fordi det virker som man kan få en variert og utfordrende hverdag, samtidig som man kan ha nokså normale arbeidstider og god lønn, noe som er veldig forenelig med familieliv og fritidsinteresser

Er selv tannlegestudent, noe jeg har hatt lyst til siden jeg var liten, men jeg vurderte selvfølgelig også medisin siden jeg hadde gode nok karakterer til å komme inn på det også. Vi hadde felles undervisning med medisinstudentene i godt over et år. Må si at jo lenger ut i studiet jeg kommer, jo mer fornøyd er jeg med at jeg valgte tannlegestudiet i stedet for medisin! Det går selvfølgelig mye på interesser, men kanskje minst like mye på det som venter mine gamle medisin-klassekamerater når de er ferdigutdannet! Det er vannvittig mye tull og usikkerhet rundt det å få seg turnusjobb, og stadig flere må vente stadig lengre tid før de får seg turnusplass. Når de endelig har kommet seg gjennom den bøygen, så er det på tide å bli ass.lege - og da må man ofte jobbe mer enn 50 timer i uka og ofte på midlertidige kontrakter i mange år før man kan være heldig nok til å få fast overlegestilling. Lønnen er ikke bra når man tar ansvaret, arbeidstidene osv med i betraktningen. De siste årene har det også vært en eksplosjon i antall utenlandsstudenter, så det vil neppe bli noe lettere å få seg verken turnusjobb eller asslegejobb i årene fremover, siden det blir stadig flere om beinet.

Hvis du er glad i å bruke hodet, ikke hater realfag (men derimot er ganske flink i det) og i det hele tatt kunne tenke deg å bli sivilingeniør, så anbefaler jeg heller å bli det. Husk at de fleste sivilingeniører også jobber i team, det er veldig få som råtner bort bak en bortgjemt PC-skjerm hele karrieren, og du vil antageligvis få minst like mye "menneskekontakt" som om du er lege (leger bruker stadig mer tid på dokumentasjon, skjemaer o.l.). Som sivilingeniør må man vel ofte jobbe noe overtid, men det er forskjell på det og å måtte jobbe "fast overtid" både dag, kveld, natt og helg. Økonomisk klarer man seg bra med begge yrkene, men jeg tipper du får mer fritid som sivilingeniør.

Anonymous poster hash: bd619...b04

[AnonymBruker]

Ville definitivt valgt sivilingeniør!

Angrer iblant på at jeg ikke valgte det selv, fordi det virker som man kan få en variert og utfordrende hverdag, samtidig som man kan ha nokså normale arbeidstider og god lønn, noe som er veldig forenelig med familieliv og fritidsinteresser

Er selv tannlegestudent, noe jeg har hatt lyst til siden jeg var liten, men jeg vurderte selvfølgelig også medisin siden jeg hadde gode nok karakterer til å komme inn på det også. Vi hadde felles undervisning med medisinstudentene i godt over et år. Må si at jo lenger ut i studiet jeg kommer, jo mer fornøyd er jeg med at jeg valgte tannlegestudiet i stedet for medisin! Det går selvfølgelig mye på interesser, men kanskje minst like mye på det som venter mine gamle medisin-klassekamerater når de er ferdigutdannet! Det er vannvittig mye tull og usikkerhet rundt det å få seg turnusjobb, og stadig flere må vente stadig lengre tid før de får seg turnusplass. Når de endelig har kommet seg gjennom den bøygen, så er det på tide å bli ass.lege - og da må man ofte jobbe mer enn 50 timer i uka og ofte på midlertidige kontrakter i mange år før man kan være heldig nok til å få fast overlegestilling. Lønnen er ikke bra når man tar ansvaret, arbeidstidene osv med i betraktningen. De siste årene har det også vært en eksplosjon i antall utenlandsstudenter, så det vil neppe bli noe lettere å få seg verken turnusjobb eller asslegejobb i årene fremover, siden det blir stadig flere om beinet.

Hvis du er glad i å bruke hodet, ikke hater realfag (men derimot er ganske flink i det) og i det hele tatt kunne tenke deg å bli sivilingeniør, så anbefaler jeg heller å bli det. Husk at de fleste sivilingeniører også jobber i team, det er veldig få som råtner bort bak en bortgjemt PC-skjerm hele karrieren, og du vil antageligvis få minst like mye "menneskekontakt" som om du er lege (leger bruker stadig mer tid på dokumentasjon, skjemaer o.l.). Som sivilingeniør må man vel ofte jobbe noe overtid, men det er forskjell på det og å måtte jobbe "fast overtid" både dag, kveld, natt og helg. Økonomisk klarer man seg bra med begge yrkene, men jeg tipper du får mer fritid som sivilingeniør.

Anonymous poster hash: bd619...b04

Tusen takk for godt svar! Heller mer og mer mot sivilingeniør...

Anonymous poster hash: 6d2ef...fb0

[AnonymBruker]

Jeg jobber i helsevesenet (ikke lege) og hadde helt klart valgt sivilingeniør. Helsevesenet er bare slit å jobbe i, nedskjæringer, færre ansatte og mer å gjøre/flere pasienter - HELE TIDEN.

Du tjener nok bedre som sivilingeniør med tanke på hvor mye du jobber. Også slipper du røde dager

Anonymous poster hash: 780a3...9fd

Jeg vil bare legge inn noen godord på lege. Ja jobber du på sykehus etc som lege er det kanskje nedskjæringer osv. Men selv er jeg privatpraktiserende og da er lønnen god, og man slipper røde dager (evt vakter i kommunen får man alltid byttet bort). Spennende og sosial jobb til tusen (uten at jeg gar testet siv.ing. da så klart)

Anonymous poster hash: beb61...247

[zen]

Husk at som siv.ing kan du også jobbe med mennesker. Som underviser, i omorganiseringsprosesser hos bedrifter osv.

Du kan alltids gi deg selv tid til å tenke på det, og sette av et halvår til å ta fysikken etter vgs.