Til dere som har født

[AnonymBruker]

Når jeg leser noen av svarene her, begynner jeg å huske fødselen igjen. Spesielt det med tunnelsyn (hele rommet og menneskene i det var lagt i en blurry smertetåke). Det er bare 6 mnd siden fødselen, og jeg har virkelig glemt at det var vondt.. Husket det bare som en veldig arbeidsøkt. Merkelige greier..

Anonymous poster hash: 793be...0c1

[Timseh]

Forberedte meg på det jævligste av det jævligste som noen sinne kunne skje meg i livet. Fødselen var ingen problem. Lo så jeg grei da jeg forstod at det var dette jeg skulle igjennom.

Men så har jeg rimelig høy smerteterskel også. Har dratt på trening med knekt arm og bristet albue. Har gått i flere dager med knekte tær. Brukket lår, skadet bekken, knekt nese og skadet rygg i forrige svangerskap er nok det verste jeg har vært med på. Spesielt når man ikke tar noen form for smertestillende.

Pleide å presse på det knekte låret mitt for å forestille meg hvordan fødsel-smertene kunne se ut

[AnonymBruker]

Tenkte ikke noe særlig på fødselen på forhånd. Jeg visste jo ikke hva jeg gikk til, og så derfor ikke noen grunn til å grue meg. i og med jeg har hatt helt syke menssmerter når jeg var noe yngre, så ville jeg klare meg uten noen form for smertestillende.

Det gjorde jeg også det var helt jævlig vondt, og jeg ville helst dø der og da. Åpningsriene var verst, men jeg måtte også sitte og holde igjen pressrier i godt over to timer. Merkelig hvordan hele kroppen presser, og man kjenner det som en bølge som slår over kroppen.

Kunne fint gått gjennom det enda en gang uten smertestillende. Har sikkert lyst til å dø da også. Premien er utrolig fin da

Anonymous poster hash: 8b0c3...140

[*Joyce*]

Jeg trodde jeg var ganske godt forberedt før første fødsel, men jeg hadde knapt tenkt tanken på at det kunne ende med keisersnitt - noe det gjorde. Jeg kom inn med rier, og først da ble det oppdaget at ungen lå i seteleie. Innen babyen ble hentet ut hadde jeg hatt rier i godt og vel 12 timer, og var kommet nokså langt i den naturlige prosessen. Hastekeisersnitt var ingen god opplevelse, og jeg skulle ønske jeg hadde lest litt mer om hvordan det foregår på forhånd.

Andre gang forberedte jeg meg mye mer, særlig fordi det da var snakk om en "VBAC". Jeg skrev et fødebrev som virkelig ble lest og tatt hensyn til av alt jeg var borti av personale, der jeg ba om at det ble tatt hensyn til en del av de tingene som var vanskeligst for meg første gang. Samtidig prøvde jeg å være åpen for at en fødsel er uforutsigbar, og at ting ikke alltid kan bli som man ønsker. Denne fødselen var en flott opplevelse, jeg kom meg gjennom uten medisinsk smertelindring og opplevde særlig timene etter fødsel som enormt mye bedre enn etter KS. Jeg hadde stor nytte av å lese boken "Föda utan redsla" i forkant av fødselen, så den anbefaler jeg på det varmeste.

Nå har jeg tvillinger i magen, og for tredje gang går jeg til fødsel uten helt å vite hva jeg vil møte. Det skremmer meg, men jeg har enda noen uker igjen, og jeg håper at jeg klarer å finne en slags ro i tiden frem mot fødsel. Det blir som det blir, og jeg må prøve å møte det på best mulig måte utfra situasjonen. Lettere sagt enn gjort, men et allright utgangspunkt for fødselen, synes jeg.

[AnonymBruker]

Hadde ingen forventning og tenkte ikke så mye på fødselen annet enn å ta det som det kom..

Det var helt klar vondt, men på en veldig overkommelig måte!

Å kjenne hva kroppen virkelig er i stand til, var helt sykt. Brukte litt lystgass, men fant mer trøst i selve maska enn at jeg følte gassen hjalp på noe vis.

Gikk skikkelig inn i meg selv og lot kroppen gjøre jobben. Den vet virkelig hva som må til. Veldig fascinerende!

Fikk aldri følelsen av at jeg skulle dø, så epidural var ikke i mine tanker i det hele tatt.

Fokuserte på å komme meg gjennom riene og pressingen og at det ikke var lenge igjen til det skulle bli overstått

Kunne født igjen dagen etterpå, opplevelsen var fantastisk - til tross for at det var vondt på et ubeskrivelig plan. Kan ikke sammenlignes med noe, men igjen, smerten var utholdelig

Anonymous poster hash: 717c6...b15

[AnonymBruker]

ser mange sier kjør på med lystgass..skal føde på Haukeland og der har de ikke det engang..

Anonymous poster hash: 28b6d...e01

[AnonymBruker]

Hvordan var fødselen i forhold til forventningene?

Er det noe du ville ha gjort annerledes i forkant mtp. forbredelser?

Skrev dere et fødebrev/ønskebrev til jordmor? Var det nyttig i tilfelle?

Har fortsatt 18 uker igjen til fødselen. Jeg og mannen snakker mye om fødselen og ser på Jordmødrene osv. Han er mer nervøs enn meg. Jeg er forberedt på at det skal gjøre utrolig vondt og være en av de største utfordringene jeg går gjennom, men med den fineste premien i verden <3

Jeg trodde det skulle være over raskere. Det tok 29 timer. Jeg hadde, tross at jeg hadde hørt at det var smertefullt, ikke i min villeste fantasi forestillt meg det helvete det faktisk var.

Ville ikke gjort noe annerledes. Jeg vokste, jobbet og levde

Ikke fødebrev/ikke noe kurs.

Fikk jeg den fineste premien i verden Ja, det gjorde jeg

Anonymous poster hash: c0c70...2ea

[AnonymBruker]

ser mange sier kjør på med lystgass..skal føde på Haukeland og der har de ikke det engang..

Anonymous poster hash: 28b6d...e01

Lystgass <3

Anonymous poster hash: b497b...2a3

[sjøhest]

Fødselen var grei frem til pressingen, den tok 2 timer og jeg ville helst dø for det var så vondt. Lystgass fungerte ingenting på meg. Skulle jeg født igjen hadde jeg krevd epidural.

[AnonymBruker]

Gledet meg til fødsel og skulle føde på jordmorstyrt avdeling. Så for meg badekar og levende lys. Det ble dessverre ikke sånn (heller motsatt), og til neste fødsel har jeg lært at jeg ikke skal detaljeplanlegge og bestemme meg for noe som helst på forhånd. Jeg skal la det flyte litt mer og ta en ri av gangen. Fødsel er en uansett en stor opplevelse, og smerten er bare midlertidig. Det er noe jeg virkelig skal minne meg på i neste runde

Anonymous poster hash: fdabc...a01

[AnonymBruker]

Hadde tenkt meg badekar, levende lys, aromaterapi, inspirerende musikk på spilleliste... ;-)

Første ri kom pang, mega-intenst, og jeg husker jeg tenkte at hvis dette er begynnelsen og det skal bli hundre ganger verre, så går det ikke.

Men det ble aldri verre, jeg begynte med intensiteten rett på max, riene tett som hagl og sønnen min ble født 4 timer etter første ri.

Det var intenst, og det er ikke til å stikke under en stol at det er jævlig vondt. Men jeg var aldri redd, ville aldri dø, tvilte aldri på at det skulle gå bra. Det svei noe inni helvete da hodet stod i åpningen mellom to rier, men jeg pressa bare i 20 minutt.

I det store og det hele gikk det helt strålende, jeg hadde to sting etterpå og var i super form.

Lykke til, det går helt sikkert fint!

Anonymous poster hash: 10599...e32

[AnonymBruker]

Lystgass <3

Anonymous poster hash: b497b...2a3

Hva er effekten av lystgass egentlig?

Anonymous poster hash: 8a1a7...a32

[AnonymBruker]

Tenkte ikke noe særlig på fødselen på forhånd. Jeg visste jo ikke hva jeg gikk til, og så derfor ikke noen grunn til å grue meg. i og med jeg har hatt helt syke menssmerter når jeg var noe yngre, så ville jeg klare meg uten noen form for smertestillende.

Det gjorde jeg også det var helt jævlig vondt, og jeg ville helst dø der og da. Åpningsriene var verst, men jeg måtte også sitte og holde igjen pressrier i godt over to timer. Merkelig hvordan hele kroppen presser, og man kjenner det som en bølge som slår over kroppen.

Kunne fint gått gjennom det enda en gang uten smertestillende. Har sikkert lyst til å dø da også. Premien er utrolig fin da

Anonymous poster hash: 8b0c3...140

Hvorfor måtte du gjøre det?

(Om jeg,som ikke har peiling,kan få spørre

Anonymous poster hash: b1752...b0b

[AnonymBruker]

Jeg gledet meg hele graviditeten. Lurte sånn på hvordan denne smerten alle snakket om skulle kjennes ut, og hvordan ting foregikk.

Jeg jublet (bokstavelig talt) når vannet gikk, ringte blid og fornøyd til føden og bare ventet på riene.

Men steike, når de satt i gang var jeg ikke høy i hatten. Spøy og dreit om hverandre, skalv og hadde rier som var skikkelig vonde.

Jeg synes de første fem cm var værst, rett og slett pga hvordan kroppen reagerte.

Fikk lystgass fra fem cm, og den hjalp meg veldig. Etter jeg fikk den vil jeg si fødselen var en "drømmefødsel". Fort og greit

Anonymous poster hash: efb85...adc

[AnonymBruker]

Hva er effekten av lystgass egentlig?

Anonymous poster hash: 8a1a7...a32

Man blir på en måte brisen i noen sekunder tar smertetoppene på riene og så hjalp det veldig og ha noe og fokusere på (jeg vet effekten kan variere fra person til person)

Anonymous poster hash: b497b...2a3

[AnonymBruker]

For meg hjalp ikke lystgass i det hele tatt. Ble brisen, ja, men det gjorde like forbaska vondt.

Anonymous poster hash: 29e56...3ca

[AnonymBruker]

Jeg leste ALT jeg kom over jeg. Fra de verste skrekkscenarioene med skader og dødsfall til de enkleste fødselshistoriene. Jeg blir lite redd av sånt, men syns derimot det er greit å vite om "alt" som kan skje. Så selv om jeg ikke følte meg særlig forberedt, siden jeg ikke kunne vite hva akkurat jeg ville oppleve, så følte jeg meg trygg på at det var lite som kunne komme helt ut av det blå.

Etter 2 dager med rier av og på dro jeg til føden for en sjekk (overtid), var da allerede 4 cm og fikk fødestue. Etter 2,5 time tok de vannet og etter 4 timer til var ungen ute. Fikk et par sting og slet litt med å få ut morkaken, men ingen drama.

Følte meg heldig som slapp unna alt det jeg hadde lest om, og sa faktisk "dette gjør jeg glatt igjen" med en gang hun var ute. I ettertid er jeg ikke like sikker, for med så fin førstefødsel skjer det sikkert noe fælt en evt neste gang.

Anonymous poster hash: cbb53...e68

[AnonymBruker]

Tja, var forberedt på at det skulle bli vondt og det ble det jo, men det var helt overkommelig selv kun med lystgass. Det som skjedde som jeg kanskje ikke hadde tenkt så mye på var at jeg gikk inn i min egen verden/boble, husker liksom ikke så mye. Jeg hadde skrevet fødebrev men dette ble aldri levert noe jeg er litt sur for. Jeg er også litt bitter over at det var studenter med under hele forløpet uten at jeg følte at jeg fikk samtykket til dette da de plutselig bare "var" der uten å

Spør, det ble bare informert om at dette var en student. I den tilstanden jeg var i var jeg ikke i stand til å si noe på

Det, men sett i ettertid var det ikke noe jeg ønsket.

Anonymous poster hash: 44035...fcb

[AnonymBruker]

Tja, var forberedt på at det skulle bli vondt og det ble det jo, men det var helt overkommelig selv kun med lystgass. Det som skjedde som jeg kanskje ikke hadde tenkt så mye på var at jeg gikk inn i min egen verden/boble, husker liksom ikke så mye. Jeg hadde skrevet fødebrev men dette ble aldri levert noe jeg er litt sur for. Jeg er også litt bitter over at det var studenter med under hele forløpet uten at jeg følte at jeg fikk samtykket til dette da de plutselig bare "var" der uten å

Spør, det ble bare informert om at dette var en student. I den tilstanden jeg var i var jeg ikke i stand til å si noe på

Det, men sett i ettertid var det ikke noe jeg ønsket.

Anonymous poster hash: 44035...fcb

Dette er ikke lovlig.Alle pasienter som er i stand til det skal samtykke i slike tilfeller.

Anonymous poster hash: b1752...b0b

[AnonymBruker]

Dette er ikke lovlig.Alle pasienter som er i stand til det skal samtykke i slike tilfeller.

Anonymous poster hash: b1752...b0b

På et universitetssykehus kan man ikke reservere seg mot studenter.

Anonymous poster hash: daa42...8fe