Kjønnsnøytral oppdragelse

[LindaM]

Du vil nok snart oppdage at gutter faktisk er mest interesserte i gutteleker, og at jenter faktisk er mest interessert i jenteleker.

La ting gå sin naturlige gang, og ikke vær en gal feminist som prøver å endre på dette.

Anonymous poster hash: e3fad...bb1

Denne traff spikeren på hodet! 100% hva jeg tenker om saken.

[Gorgonzola]

Har tenkt mye på å gi barna mine en forholdsvis kjønnsnøytral oppdragelse, .... Og om min sønn hadde hatt lyst til å gå ut i kjole ville jeg ikke nektet ham det. Men jeg ville gjort han bevisst på at mennesker er opplært til hva som er greit og ikke greit, etter hva slags kjønn man er. Og at noen vil reagere, men at han ikke må bry seg. Osvosv, dere skjønner vel greia.

Hva tenker dere om det?

Lykke til.

Han kommer til å konfrontere deg med denne, uavhengig av om han er homofil eller heterofil.

[Trimsi]

Ja, derfor sa jeg forholdsvis. Hvis man oppdrar som at en jente skal like rosa og prinsesser osv blir de jo lært opp til at sånn er det. Så det skader ikke hvis folk kan bli lott mer nøytrale, det finnes jo selvfølgelig grenser for alt.

Synes man går for langt når man kaller barna for hen, og nøytraliserer dem fullstendig. Det ER jo en forskjell stort sett, om ikke på annen måte så er ihvertfall anatomien forskjellig.

Problemet er at selv om man har gode intensjoner om kjønnsnøytral oppdragelse, har verden rundt oss enormt mye å si når det gjelder sisse tingene.

Du vil sannsynligvis få leker og klær til gutten eller jenta fra famile og venner, du vil sikkert arve både blå og rosa leker og klær og du vil (forhåpentligvis) ikke nekte folk å kjøpe det de selv ønsker til bursdager, julepresang og besøksgaver.

Barna dine vil leke med andre barn fra tidlig alder, de vil bli påvirket men også selv finne ut av hva de vil leke med og hvordan de vil gå kledd. Alt fra bøker man leser for barna til barnehagen vil ha stor innflytelse.

Etterhvert vil venner TV filmer og reklame kunne påvirke, og det kan fort bli en håpløs og lite konstruktiv kamp hvis man skal legge seg opp i alt og prøve å skjerme barna for ditt

og datt.

Det er liksom sjeldent vi som oppdrar barna til å like prinsesser eller brannbiler. Dette finner de veldig fort ut av helt på egenhånd. Normalen er, uansett hva du som forelder gjør, at gutter ofte liker biler og duppeditter og jenter dukker og kosedyr.

Det utrolige er jo at disse små menneskene er sine egne personeligheter fra de blir født. Som 4-5 åringer vil de fleste få en ekstra dose hormoner "fra sitt kjønn", dette er ofte grunnen til at jenter blir veldig jentete og gutter blir veldig guttete i denne alderen. Men som mamma til flere barn av begge kjønn, ser jeg også at forskjellen mellom barn med samme kjønn på mange måter kan være større enn de med ulikt kjønn.

Noe av det viktigste man som forelder kan gjøre er å samtale med barnet. La de selv reflektere rundt det med identitet og kjønn og fortell gjerne hva du synes og føler. Gi de muligheten til å ha nøytrale leker og klær rundt seg, men aldri dytt på de ting de ikke føler seg komfortable med.

Du har en sunn innstilling og gode tanker rundt dette, men av erfaring kan jeg si at virkeligheten ofte ikke blir helt som forventet

Endret 24. mars 2015 av Trimsi

[Strawberry Fields]

Dette er min plan også. Jeg planlegger kle barna mine i klær av alle forskjellige farger uansett hvilket kjønn de er, samt kjøpe både dukker, biler, tog, lego, barbie osv til både gutter og jenter. Jeg tester ut litt forskjellig og ser hva som faller i smak. Det viktigste tror jeg er å gjøre det klar for dem at uansett hvilke interesser de har eller hva de foretrekker, så er det greit. Og at det ikke er noen "gutteting" eller "jenteting", men bare ting.

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært bevisst på dette, men har heller ikke pushet på sønnen min typiske gutteleker. Før han fikk sin egen interesse kjøpte jeg babyleker som er ment for begge kjønn og etter det har vi fulgt hans interesse. Han er en typisk "gutte-gutt" og er interessert i kjøretøy, motorer og tekniske ting. Det hadde nok ikke vært noe forskjell om jeg hadde prøvd å "lære han" å like barbiedukker fra han var liten, han ville fortsatt blitt interessert i disse "guttetingene".

Mamma kjøpte dukker og andre "jenteleker" til meg da jeg var liten, men jeg klippet bare håret av dukkene og tegnet på de. Jeg likte bedre å leke med biler og lego.

Anonymous poster hash: cb39b...a84

[AnonymBruker]

Hvis du får jente vil hun nok like rosa hvis hun går i barnehage. Niesen min brydde seg ikke om det helt til hun skiftet avdeling til en med eldre barn. Da var plutselig rosa favoritt fargen og blå guttefarge.

Jeg syns i alle fall at det virker som om dette er en slags "hjernevasking" fra barnehagen... ikke de voksne da, men ja, det kommer der ifra.

Anonymous poster hash: 3cdf8...97b

[Puny]

Hvis du får jente vil hun nok like rosa hvis hun går i barnehage. Niesen min brydde seg ikke om det helt til hun skiftet avdeling til en med eldre barn. Da var plutselig rosa favoritt fargen og blå guttefarge.

Jeg syns i alle fall at det virker som om dette er en slags "hjernevasking" fra barnehagen... ikke de voksne da, men ja, det kommer der ifra.

Anonymous poster hash: 3cdf8...97b

Det er jeg helt enig i, men det er jo lov til å prøve å være et motstykke til denne påvirkningen da. Man MÅ ikke bare rulle seg over på ryggen å gi etter for det, selv om presset finnes der...

Farger er uansett ikke min fanesak. Jeg ønsker å folusere på å lære mine mine fremtidige sønner 'kvinnelige egenskaper' som empati og samarbeid og mine døtre 'maskuline egenskaper' som å stå opp for seg selv, og være selvstendige.

Endret 25. mars 2015 av Zereta

[Schadenfreude]

Hvis du får jente vil hun nok like rosa hvis hun går i barnehage. Niesen min brydde seg ikke om det helt til hun skiftet avdeling til en med eldre barn. Da var plutselig rosa favoritt fargen og blå guttefarge.

Jeg syns i alle fall at det virker som om dette er en slags "hjernevasking" fra barnehagen... ikke de voksne da, men ja, det kommer der ifra.

Anonymous poster hash: 3cdf8...97b

De plukker jo opp mye fra hverandre etterhvert, men det er også de siste årene blitt et stadig tydeligere kjønnet msrked for barneklær og -utstyr. Det aller meste lages i enten blått eller rosa, i motsetning til før hvor det var større variasjon i fargebruk og mer nøytrale varianter.

Jeg syns mangelen på variasjon er frustrerende. Det sender også et signal om at man enten er det ene eller det andre, og forsterker dermed forestillingen om gutte-og jentefarger.

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å oppdra gutten min til å bli en selvstendig person som klarer å tenke og resonnere seg fram til riktig og galt. Gidder ikke styre med at han må ha kjønnsnøytrale klær og leker, jeg vil ikke presse ham inn i en form, liker han traktorer så liker han traktorer.

Det viktigste er at han er fornøyd, ikke at jeg har fått utløp for mitt politiske "prosjekt"

Anonymous poster hash: 8fbfe...530

[Viktualia]

Jeg er et ekte barn av 70-tallet da alt var brunt og det var in å oppdra barna uten å prøve å presse de inn i en stereotyp kjønnsform. Jeg lekte masse med biler i sandkassa, og vi hadde masse rolleleker som politi og tyv, cowboy og indianer og mamma-pappa-barn. Jeg har aldri vært interessert i dukker og bamser, selv om jeg eide både dukker, dukkevogn og det meste av tilbehør så var det aldri noe press om at jeg måtte leke med dem og slutte med de guttete bilbanene! Men jeg ville bare kle meg i rosa da.

Deilig å være barn og kunne utforske verden uten noen pålegg fra mine foreldre om hva som passet mitt kjønn. Jeg sier ikke at biologien ikke spiller inn, men hva er egentlig biologisk guttete med å like å leke med en fjernstyrt bil?

Endret 25. mars 2015 av Viktualia

[FantasDick]

Synes det TS skriver i hovedinnlegget høres sunt og normalt ut. Å la barnet bestemme om det vil ha kjole eller leke med biler ser jeg ikke på som noen spesiell oppdragelse/filosofi, men en selvfølge.

Slskenflokken min fikk alltid bestemme slikt selv i oppveksten og vi har mange fine minner hvor vi (to gutter og to jenter) alle har lekt med dukker, barbie og My Little Pony - og klatret i trærne, lekt med radiostyrte biler og lekt krig.

Har en i magen nå som skal få relativt fritt spillerom når det gjelder leker, klær og utseende. Jenta vi har fra før av gleder seg til å få et søsken å leke med biler med - og å sminke seg sammen med.

[AnonymBruker]

Jeg synes faktisk tilbakemeldingene vi gir våre barn er viktigere enn fargene på klærne og lekene. Det at jentene er snill, hjelpsom og søt, mens guttene er tøffe og sterke.

F.eks. når vi synger Bæ, bæ lille lam så er ikke jenta snill og gutten tøff, men begge er store. Prøver å være bevisst dette, at jenta får høre hun er smart, at hun er flink å bygge o.l., mens gutten er flink å gi kos&klem, hjelpe til o.l. Det betyr ikke at vi ikke benytter de kjønnssteriotype tilbakemeldingene, men forsøker likevel å balansere dette.

Anonymous poster hash: 63983...573

[LilleSnupp]

Jeg synes faktisk tilbakemeldingene vi gir våre barn er viktigere enn fargene på klærne og lekene. Det at jentene er snill, hjelpsom og søt, mens guttene er tøffe og sterke.

F.eks. når vi synger Bæ, bæ lille lam så er ikke jenta snill og gutten tøff, men begge er store. Prøver å være bevisst dette, at jenta får høre hun er smart, at hun er flink å bygge o.l., mens gutten er flink å gi kos&klem, hjelpe til o.l. Det betyr ikke at vi ikke benytter de kjønnssteriotype tilbakemeldingene, men forsøker likevel å balansere dette.

Anonymous poster hash: 63983...573

Signeres, da oppdragelse for meg handler om helt andre ting enn hvilke farge det er på lekene eller klærne.

[AnonymBruker]

Jeg jobber i butikk, og synes det virker som det er blitt mer frihet rundt dette de siste par årene. Det er enda noen, særlig besteforeldre av en eller annen grunn, som er maniske på å kjøpe blått/traktorer etc til gutter og rosa/prinsesser etc til jenter. Men foreldrene selv er mer åpne for å la barna bestemme. Traktorbok til jenta og rosa koffert til gutten? Null problem.

Det er viktig å være bevisst på hvordan vi behandler barna, men vi må likevel være klar over at de trolig vil påvirkes av kjønnsstereotypiene i barnehage og skole. Vi kan ikke presse jenta til å gå i blått når alle venninnene er rosa, men vi kan prøve å gi henne selvtillit til å velge selv.

Anonymous poster hash: 70c23...66b

[AnonymBruker]

Synes du har en god innstilling. Gutter kommer i all hovedsak til å velge gutteleker, og jenter velger jenteleker.

De testet dette med apekatter, og gutteapene tok bilene og jenteapene tok babydukkene. I all hovedsak. Det å la unntakene få lov til å gjøre som dem vil er bare bra, så lenge du ikke lar det gå så langt at det går ut over dem på lang sikt.

Anonymous poster hash: 29398...a15

Enig i dette! Jeg har også lagt opp kjønnsnøytralt. Men sønnen min leker utelukkende med typiske gutteleker selv om han har tilbud om andre leker. Synes det er viktig å respektere dette på samme måte som andre gutter som vil gå i kjole.

Anonymous poster hash: af37c...d53

[AnonymBruker]

Jeg tror det kan stemme at dette i stor grad kommer i barnehagen. For min del blir det veldig bekreftet i hvordan min egen barndom var. Jeg og nabogutten gikk ikke i barnehage, og lekte derfor mye sammen. Jeg hadde kun søstre og han hadde kun en bror, derfor var lekene hjemme hos oss veldig påvirket av det. Men jeg husker at når han ville leke med barbie hos meg, ville jeg heller grave etter mark og bygge lego hos han. verken han eller jeg tenkte over det at det "skulle egentlig" være omvendt.

Anonymous poster hash: dc9ef...124

[Puny]

Jeg synes faktisk tilbakemeldingene vi gir våre barn er viktigere enn fargene på klærne og lekene. Det at jentene er snill, hjelpsom og søt, mens guttene er tøffe og sterke.

F.eks. når vi synger Bæ, bæ lille lam så er ikke jenta snill og gutten tøff, men begge er store. Prøver å være bevisst dette, at jenta får høre hun er smart, at hun er flink å bygge o.l., mens gutten er flink å gi kos&klem, hjelpe til o.l. Det betyr ikke at vi ikke benytter de kjønnssteriotype tilbakemeldingene, men forsøker likevel å balansere dette.

Anonymous poster hash: 63983...573

Dette! Farger er nå en ting, men å prøve å være et motstykke til det enorme tidlige presset om at jenter er søte og gutter er tøffe, jenter forventes å hjelpe til i familien, mens gutter ikke lærer å snakke om følelsene sine. Den formen der ønsker jeg å motarbeide.

Husker jeg så en gutt på rundt 5 år som gråt i butikken hvorpå far sier, 'det er ikke noe å gråte for det der, du får ta det som en mann', blir så irritert når jeg ser sånn, og så tenker jeg at han sikkert ikke ville sagt sette til datteren sin...

[palamina]

Det er viktig å være bevisst på hvordan vi behandler barna, men vi må likevel være klar over at de trolig vil påvirkes av kjønnsstereotypiene i barnehage og skole. Vi kan ikke presse jenta til å gå i blått når alle venninnene er rosa, men vi kan prøve å gi henne selvtillit til å velge selv.

Anonymous poster hash: 70c23...66b

Godt poeng! Det handler om å kjenne seg selv, og i tillegg til det ha mot å være seg selv. Det er ikke selvsagt, når miljøet rundt barna våre påvirker så enormt mye.

Jeg snakker ofte med barna mine om sånt. Datteren min på 11 syns det er teit at gutter skal oppleve så mange begrensninger på hva som er greit, mens jenter faktisk kan gjøre akkurat hva de vil uten å bli stemplet. Jeg syns ikke verden har kommet så langt sånn sett, man er fortsatt redd for at gutter skal oppfattes som "femi". Så som forelder kan man ha de beste intensjoner, men når mobbing og sneversynte omgivelser legger føringer stopper mye opp.

[Puny]

Godt poeng! Det handler om å kjenne seg selv, og i tillegg til det ha mot å være seg selv. Det er ikke selvsagt, når miljøet rundt barna våre påvirker så enormt mye.

Jeg snakker ofte med barna mine om sånt. Datteren min på 11 syns det er teit at gutter skal oppleve så mange begrensninger på hva som er greit, mens jenter faktisk kan gjøre akkurat hva de vil uten å bli stemplet. Jeg syns ikke verden har kommet så langt sånn sett, man er fortsatt redd for at gutter skal oppfattes som "femi". Så som forelder kan man ha de beste intensjoner, men når mobbing og sneversynte omgivelser legger føringer stopper mye opp.

Enig i at 'mannsrollen/gutterollen' er begrenset ( Gud forby at en gutt liker 'jenteleker). Bare det faktum at det er noe som heter 'guttejente' og det er liksom OK å være, men det er ingenting som heter 'jentegutt' da har man de fine alternativene 'femi eller homo'.

Samtidig er ikke jenterollen så fri heller. Jeg vet ikke hva du mente med 'jenter kan gjøre akkurat som de vil uten å bli stemplet' men Hore er jo for eksempel et vanlig 'jentestempel'...

[palamina]

Samtidig er ikke jenterollen så fri heller. Jeg vet ikke hva du mente med 'jenter kan gjøre akkurat som de vil uten å bli stemplet' men Hore er jo for eksempel et vanlig 'jentestempel'...

Ja ikke sant! Enig i at jenterollen heller ikke er like fri lenger ettersom man blir eldre, så det går vel opp i opp. Gutta får status i stedet for å bli stempla hore. (Men jeg skrev det jeg skrev basert på litt yngre jenter og ikke voksne kvinner, så du stusset på det).

Jeg tror det eneste man kan gjøre er å lære sine egne barn sunne og ekte verdier, alle er forskjellige og at vi er mennesker fremfor kjønn. Mer kan vi ikke gjøre.

Endret 25. mars 2015 av palamina